PTG

Helt korrekt. Egentlig en litt blass og disig dag som ble mye friskere med litt oppspriting.

Alle besvart ? Hvor er dette ?

Pumaspor før Hestdalshøgdi ? 5 tær, men avsmalner ikke i bakkant

Kjelhøi, 15 minutter fra heisen.

Hva med Hjerkinn-Rondane-Lillehammer, nok snø, sørvendt (men kanskje for snille fjell).

Da er vi jo enige da, selv om jeg ikke kan se at du har gjentatt det tidligere

Bruker du det som argument ser du bort fra at de fleste av oss konser mer i vanskelig terreng, og slapper av i litt lettere terreng, ref relativ risiko. Og det er ett faktum at mange ulykker skjer på retur og i lettere partier. Skal en følge ditt argument for at eksponeringstid kun gjelder for "farlige" deler av en tur, så har du også eliminert 90% av samtlige toppturer, da de ikke har noen farlige momenter i det hele tatt. Og da er vi jo faktisk enige-> Toppturer er slettes ikke så farlig. I motsatt fall har du endret begrepet topptur til å kun gjelde noen veldig få topper, eller spesielt risikofylte momenter, men da må du også endre dødsfallraten ihht til det. Skal en føre ditt argument videre, vil jo underlag for å beregne trafikkrisiko måtte endres tilsvarende, dvs av 12 000 km/år i snitt så er 80% under "farlige" hastigheter og dødsrisiko er tilnærmet 0, dermed har du økt dødsrisikoen med en faktor på 5 for gjenværende km. Du har tydeligvis bestemt deg, men noe statistisk belegg for å hevde at toppturer, slik de utøves i Norge, er ekstremsport (høyrisiko) er per idag ikke tilfelle. Jeg blir litt nysgjerrig på hva slags toppturer og rutevalg du har gjennomført, siden du tydeligvis har helt andre referanserammer på dette Har du opplevd farlige toppturer Regner du deg selv som erfaren, kompentent utfra dine rutevalg eller har du pushet for hardt

Helt klart, neopren er i en helt annen divisjon, da du har isolasjonstykkelse, samtidig som de beskytter knokene.

Helt enig i at dette kan en regne på mange måter, og jeg henviste som sagt til en oversikt som ligger ute på Scottish Safety Board for Mountaineering, så sånn sett tror jeg nok at det er et visst hold i tallene. Jeg har forsøkt å følge ditt resonnement, og det ser ganske riktig ut bortsett fra at du ikke har samme fellesnevner for "eksponeringstid" for to ulike hendelser, men bruker kjørte km/tur (eks 500km/biltur) for å sammenlikne med dagstur til fjells. Hvis du inkluderer km/t vil du få lik fellesnevner for eksponeringstid målt i timer. Samme tall som dine, men med snittfart på 60 km/t gir 1.5 mill timer pr dødsulykke i trafikken. Med 8 timer pr topptur (dagstur), samme dødsrate (1,5/år) må 288 000 toppturer/år gjennomføres for at dødsraten skal være like lav. 288 000 toppturer høres mye ut, og vi kan sikkert diskutere i det vie og breie over hva som er topptur, men at det gåes mange toppturer i Norge pr år det er sikkert (det kan jo ikke bare være toppene i Jotunheimen som skal innberegnes - dødsulykker skjer jo både på små og store topper). Tar vi utgangspunkt i de mest ivrige og at de går 20 toppturer/år trenger en 14 400 sjeler, som igjen kun er 0,3% av Norges befolkning. Virker ihvertfall ikke helt usannsynlig, eller hva ? Det kan ihvertfall ikke være riktig å si at toppturer er uendelig mye farligere enn å kjøre bil. Skal det være gyldig må en ha mer detaljer på adferd og risikotagning for enkeltgrupper. Eks du kjører alltid med lav hastighet natterstid på fine veier, men på toppturer så velger du vanskeligste rute og alltid uten sikring, da vil sikkert postulatet være gyldig. Må jeg velge mellom toppturer eller røyking, så er ihvertfall ikke jeg i tvil

De er kanskje røffere i utseende, og det er sikkert så at type ulykkeshendelser kan være forskjellig. Men det er flere faktorer som også gjør de Skotske fjellene røffe : Mye hard vind (værfronter) Omskiftelig vær (snø,regn) Temperaturer rundt 0. Mye løs stein ofte vått (glatt/isete/grass) tåke, lavt skydekke (orienteringsevne) Mange undervurderer derfor fjellene og er dårlig utstyrt. Med den bakgrunn og ift antall brukere er antall ulykker i Skotske fjell ikke veldig forskjellig fra norske forhold. PS. Har studert der i tre år, med mange fjellturer.

Stornubben, Kvitingskjølen Store og Vestre

Skjønner hvor du vil, men jeg har jo allerede presisert at dette er de store talls lover, og da er de reelle for å sammenlikne svært forskjellige hendelser. Å beregne faktisk risiko for en enkelt person er umulig, men det har jeg heller ikke sagt. Skal du spisse inn må "varians" benyttes og det kompliserer bildet betraktelig eller du må bryte ned i flere risiko komponenter (mot uendelig) for hver eneste hendelse du utsetter deg for for å finne faktisk risiko, som allikevel ikke blir nøyaktig fordi underlagsmateralet blir statistisk insignifikant. Når det gjelder risiko ved topptur er den faktisk ikke høyere enn en tur på Hardangervidda, hvis tallene fra underlagsmaterialet stemmer, men det er veldig forskjellig hvilke grupper som utsettes for hvilke hendelser. her kommer svært mange faktorer inn : Kategorisering : Alder Kjønn Erfaring osv. Usatt hendelse : -utglidning -fall -nedkjøling -orienteringsfeil osv. Kan jo kort nevne at flere damer har ulykke i flatt terreng, mens flere menn har ulykke ved snø/is forhold. Du sier at all statistikkk viser at toppturer er uendelig mye mer farlig en bilkjøring. Har du referanse som bekrefter det, eller er det basert på antakelse

Det skal jeg gjøre Håvard, har allerede prata Stig og han var klar for fjelltur mellom bleieskifta. Tar en økt lokalt for å refreshe ham i litt tau/sikringsarbeid, så er vi igang. Vi snakkes

Hvorfor ikke Risiko = sannsynlighet for hendelse * eksponeringstid. (i "sannsynlighet for hendelse" ligger underlagstall basert på rapportering for den gitte type hendelse mht dager eksponert og antall ulykker). Toppturer er inkludert i dette (gåing, scrambling/klatring). (varighet = eksponeringstid) Hvis du ønsker å finne antatt risiko for en dagstur til fjellet blir det eks. Risiko (dagstur) = Risiko(Bil tur/retur 6 timer)+Risiko (topptur 8 timer). Kan du forklare meg hvorfor det ikke kan benyttes ?

Kjempefine sider Fant allerede interessant info : "føreren" for Snøhettatraversen. Stå på !

I Norge har vi ikke mye statistikk på det, men i Scotland (ref andre diskusjonstråder her på forumet) er det gjort en National Survey som viser noe annet, her ett utdrag. Som fellesnevner er brukt antall dager ift antall ulykker,dødsfall. Fjell, Ulykke -> 1:13 000 (13 000 dager i/på fjellet gir en ulykke) Fjell, Død -> 1:110 000 (110 000 dager gir en dødsulykke (300 år)) (inkluderer gåing, scrambling, klatring) => 230 stk 2000 metre på 230 dager med forsiktighet gir 1,8% sannsynlighet for ulykke, 2%% dødsrisiko. Hjemmeaktivitet, død -> 1: 12 200 (9 ganger større dødssannsynlighet enn død på fjellet) Bil, død -> 1: 16 600 (6.6. ganger større dødssannsynlighet enn død på fjellet) Grotting, død -> 1: 248 (248 dager i grotteutforskning gir ett dødsfall) Ake,ulykke -> 1: 343 (hold dere unna slalombakkene, det er ekstremsport) Røyking -> 1: 5 500 Dette er de store talls lov spredt utover alle "utøverene". Som ett apropos : Gjelsten uttalte i GD at han var like redd for å kjøre på E6 opp til hytta i Hafjell, som å kjøre offshore. Så hvis du kjører mye bil, røyker, er ofte i slalombakken, grotter og mekker mye hjemme -> 1:137 !!

For høyfjellet bruker jeg kun membranklær (Berghaus/Mammut), da en slipper eksta yttertøy. Men for andre turer har jeg stort sett med regntøy. Blir det mye gåing bruker jeg tynt gummiert regntøy som tåler einer og bjørkekratt (eks Gaupa - bukse ca 500 kr). For kortere turer, eks fisking eller kano/båtturer hvor vekt betyr mindre bruker jeg tykkere gummiert regntøy med flossa innerfor og sveisede sømmer (Skogstad sett til ca 1000 lappen).

Kan det være at noen produsenter tar bort stormmattene for å "levere" lettere telt, da de vet mange kunder idag er "light" søkere ? Kan det også være at teltene blir billigere å produsere, mindre stoff, færre lufteventiler ? Jeg har telt både med og uten stormmatter og har heller ikke opplevd vesntlig forskjell, bortsett fra følgende test : Når teltet skal tas ned, da sitter det med stormmatter som limt til terrenget (ved snø). Om det har noen praktisk betydning ved uvær, kanskje ?

Jeg skal ikke blande meg inn i diskusjonen, men dere snakker om å være "på fjellet", og at det igjen gir forskjellig form for fjellfølelse avhengig av hva en legger i bregrepet "på fjellet". Noen har mest fjellfølelse av å være "på fjellet" gitt alpine forhold. For å forklare hva som er "på fjellet" har den ene part brukt botaniske soner og beskrivelser, i tillegg til hva dere kan se (hav eller ikke osv ). Hva med : - "på fjellet/til fjells" har har for mange vært ett uttykk brukt i setring både i øst og vest. - mange forbinder klar luft med fjell, dvs komme opp i høyden. Å være på fjellet. - mange fra lavlandet bruker "til fjells" om tur til hytta på Beitostølen osv. - mange skal ha det øde for at de føler at de er "på fjellet". Å kun forklare "på fjellet" gitt botaniske soner gjelder kun dersom dere snakker om planter. Hva som er på "på fjellet" og hva som gir mest fjellfølelse vil derfor være alltid være subjektivt, heldigvis

Okei, vi kan mailes når sommeren nærmer seg. Kanskje det blir tur ut av dette..?! Da har følgende notert interesse hvis tid osv passer : gi Svein Nils og meg.

Oi, den eggen er helt rå, kommer helt klart lengre opp på "ønskelista".

På en Svalbard tur hadde vi en brenner (SIGG) hvor en bunnpakning ble lekk, selvfølgelig den eneste som ikke fantes i rep.settet. Løsningen ble NAVLE-LO; det funka bra, såsant du bruker ullundertøy.

Kanskje denne tråden gir svar : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4418&highlight=falketind

Ett bilde til.. Nordøstryggen på Trolltind frister, men det samme gjør ruta Drømmediedret på Vengjetind

Ops, her må jeg korrigere meg sjøl. Forrige innlegg ble kommentert ut fra bare siste bilde. Selvfølgelig sees Trollryggen med Østpilaren midt i, på første bilde.