PTG

Gratulerer, ikke værst med så tidlig start på årets 2k turer Dere gjorde det helt rette, var sjøl på vinterferie på Vestlandet, nærmere bestemt Tresfjord og værmessig var det lite inspirasjon å hente for topptur

Siste nytt sakset fra GD (Gudbrandsdal Dagningen) denne uken er at veien skal holdes åpen til 2010.

Ikke så sikkert at dobbel fiskeknute er best på tape ! Det er heller ikke sikkert at smal tape (<25 mm) har nok margin ifm rappell. Det har også vært en lengre diskusjon rundt dette i Danmark med hva som skal anbefales av knuter på tape. http://www.bealplanet.com/portail-2006/index.php?page=sangles〈=us http://www.bealplanet.com/notices/sangles/index-us.html http://www.bwrs.org.au/bwr/research/documents/1%20main%20paper.pdf http://www.vejlederkreds.dk/startside.html

Nei, ikke iår , men fra vinter'n starta i November. Men det er ikke mye, en bekjent i Skiklubben ligger foran skjema sitt på utgått distanse lik "Norge på langs", hvis snøen holder til påske

Da er SuperMunter testet : Konfigurasjon : Fritthengende rapell på 6 og 10 mm tau. Testet på D- og pære karabiner. Uten hansker. Resultat : Fungerte best på pærekarabin - tauet løp litt jevnere, ble ikke så sammenklemt. +SuperMunter gir betydelig mer friksjon enn vanlig Munter (spesielt på 6 mm) +Det kreves lite holdekraft og bremsekraften føltes uavhengig av om tauene var parallelle eller ikke, dette er en fordel da man kan ha bremsehånda ned på siden som ved vanlig 8-rappell . -Knuten viste tendens til å være litt av og på (fra lite friksjon til "låsing") , rapellen ble derfor litt ujevn (kan også skyldes våte og nye tau) og at jeg kun testet med kontrollert mating. Hurtigrappell ble ikke testet - 6 mm ikke er mye å ta tak i uten hansker hvis farten må stoppes. +SuperMunter tvister ikke tauet ,noe vanlig Munter og vanlig Munter med ekstra tauvikling rundt karabinstammen gjør. +SuperMunter holder seg også der den skal - hvis den legges riktig - den krabber ikke ned på karabinsidene mot låsen e.l. +Knuten er ganske enkel å lage og sjekkes. - Hvis knuten ikke sluttføres korrekt ved å legge tauet gjennom "karabiner'n" til bremsehånda, vil knuten kunne vrenge rundt karabiner eller tauet vil kunne vandre "ukontrollert" ned langs karabinersidene og potensielt åpne karabinerlåsen. Noen tester lavt over bakken indikerte at feillegging endte opp i en vanlig Munter, men da med tauet mot bremsehånda vridd en ekstra gang rundt karabiner og det var ikke bra. -Mye bevegelse tau mot tau -> stor slitasje (?) -> ikke standard rappellknute. Konklusjon: SuperMunter fungerer bra på tynne tau, ved sporadisk rapellering og den krever lite utstyr. Kjekk knute å ha i "verktøy-kassa". Som ved all klatring, gitt info brukes på eget ansvar.

Ingen tvil ihvertfall om at været er svært varierende. Korte mildværsperiode i fleng, og kun noen få dager ned mot -15. Men heldigvis bor vi akkurat iår på rett sted i Norge - Lillehammer, hvis man er snøglad. Her har vi opplevd snørekord ift de 9 årene vi har bodd her. Dette har resultert i nesten 50 turer på ski; dagsturer, kveldsturer med lykt og i måneskinn, med og uten barn + slalomturer, trugeturer, isklatring osv. Helt fantastisk! Men bare ett par mil sørover er det barmark i de lavere strøk.

Vel, i gymsalen gikk vi også armgang opp og ned på tauet uten hansker Noen har sikkert dratt seg opp og ned vha tenna også . Alt er jo mulig, men spørsmålstiller er ikke-klatrer (lite erfaring) og spør etter en metode som er trygg. Da vil ihvertfall ikke jeg anbefale en metode som idag betraktes som risikofylt, krevende og ikke passer ift medbrakt utstyr. For dere med "svart-belte-i-rappellering" er sikkert kroppsrappell enkelt, men kan dere anbefale den ?

I lokalavisen GD stod det for en uke siden at det var råk utenfor Memurubu, den strakk seg over hele fjorden og var 3-400 meter bred. Men hvis du har info om at noen gikk der igår, så er det vel begynt å fryse igjen. Ring til bestyreren for Gjendesheim, de har oppdatert info da de frakter over isen ifm vinterferien.

Jeg var kanskje litt for absolutt her, det er mange å siden jeg prøvde metoden, og husken kan være skrøpelig. Har derfor søkt litt: I veldig gamle dager : De firte hverandre ned, sistemann stod så på på øksene eller skuldrene til de som var nede. De klatret ned på tauet eller de brukte kroppsrappell på sva (mindre vertikalt). inntil 1960 : flere former for kroppsrappel (Dulfer, Geneva), finner mye om at metoden ble brukt på sva til vertikalt, men lite på fritthengende. Jon Gangdal sin bok : "..en effektiv, men ubehagelig og usikker metode. Det hendte at folk rett og slett falt ut av rapellen. Noen berget seg med en sikringslsynge festet rundt begge tau. Andre opplevde rett og slett å bli hengt i sitt eget klatretau..." Fra Svenske Forsvaret sin utdanningmal for bergsoldater : "..kroppsrappel skal kun brukes når man kan ha fotkontakt med fjell.." Idag : Dülfersits kan sikkert (i nødsfall) også brukes til kortere fritthengende kroppsrappell, men med dagens utstyr kan ikke metoden anbefales. Spørsmålstiller ønsket svar på en metode for å trygt kunne rapellere ned 20 meter og hva slags minimum av utstyr som kreves for dette. Skal du gjennomføre en sikker Dulfersitz, må det være backup som kopler deg til tauet, f.eks tauklemme + karabin og slynge til kropp (hvis man eliminerer sittesele), da blir utstyrsbehovet snart det samme som for metoder ihvertfall jeg betrakter som tryggere. Siden mange idag har liten erfaring med kropprappell, hadde det vært artig Ods om du kunne beskrive litt mer i detalj om hvordan du tenker gjennomført Dulfersitz fra en "fritthengende standplass" , utstyr, innkopling og hva man må passe på ?

Støtter alle innspill her om generell trening. Dette er basistrening som gir ett vist nivå, det er variert, det er mer gøy og det kan nesten være hva som helst av treningsformer man kan klare å bedrive i sitt nærområder under årets rådende forhold. Med dette unngås lettere slitasjeskader som skyldes ensidig belastning. Å gå med 30 kg ryggsekk er ikke basistrening, men spesifikk trening som praktiseres i alle idretter : skal man bli god i noe, må man trene på nettopp det! For de aller fleste vil god basistrening være nok til å gjennomføre kortere turer, som ikke krever spesiell tilpasning, med stil . Men skal man på tur som stiller spesielle "arbeidskrav" må man "spisse formen" ved å forberede kroppen på de forventede påkjenninger. Dvs spesifikk trening på de øvelser, bevegelser og varighet som man kan forvente. Eksempel : Toppturhelg, vår : 3-10 stk 2K topper Arbeidskrav : lange motbakker, lange nedkjøring på ski i tung vårsnø hvor man vil holde svingen, sekk 10+ kg, 10-14 timer. Dette vil kreve spesifikk beinstyrke og grei kondisjon. Basistrening : Generell kondisjon, skiturer, telemark/slalom, gå med (lett) sekk, være ute på tur. Spesifikk trening : Fra 3-4 uker før turen så legges det inn noen økter med f.eks motbakker med tung sekk, trappegang, stavgang, knebøy, bruke aktuelt utstyr, trugetur i løssnø, kjøre litt kontinuerlig hardt i alpinbakken. Jo mer spesifikk trening som ligner på forventet belastning, til "lettere" blir turen.

Enig - kroppsrapell kan ikke brukes ved fritthengende rapell, kun når man har noe som beina kan stå plantet imot (mener å huske fra førstegangstjenesten, at det ene benet lett ville rotere ut) Ellers blir det nevnt Dyneema tau lenger oppe i tråden. Dyneema/Spectra skal håndteres som statisk tau. Spesielt vil jeg tro at det ved omkopling fra skjerm til rapell er risiko for fall, og da vil ett statisk tau lettere ryke. For å smidigst komme deg over i rapell fra hengende "standplass" vil jeg tro klemknute på rapelltauet og avlastning av kroppsvekt på ett bein vil kunne lette overgangen. NB! Klemknute på så tynt tau, vil kreve mange viklinger. Hvis ikke dette går får du gjøre som Tarzan, bruke lianer .

Jeg ville ikke vært redd for det. Hardangervidda er mye brukt og har helt sikkert oppdaterte kart slik at posisjoner til hytter m.m. er nøyaktig nok. Som backup er jo vinterrutene kvistet. Skisse over det finner du på turisforeningen sine sider.

http://www.animatedknots.com/muntermule/index.php?LogoImage=LogoGrog.jpg&Website=www.animatedknots.com litt nede på siden vises munter hitch for ekstra friksjon på tynne tau. http://climbing.about.com/od/howtoclimb/ss/supermunter.htm er en annen mulighet (har ikke selv testet denne).

Enig, kombinasjon sittesele og brystsele går fint, men husk på at mestparten av vekta skal være på sitteselen. Skulle du bli hengende der f.eks på rappel og du har mest vekt i brystselen så har du ikke lang tid på deg.

SPØRSMÅL: Kjønn: Mann Alder: 42 Er du noen gang ute i dyp snø? Hvis ja, i hvilken sammenheng? ja, spesielt ifm isklatring, anmarsj. Senest i dag. Opplever du det som problematisk å komme seg fram i dyp snø, og eventuelt, hva er årsaken? Nei, men det tar tid. Hvis det ikke er hensiktsmessig å bruke ski eller motoriserte kjøretøy, hva ville du brukt da? Bruker truger Hvilke kriterier legger du til grunn for å velge dette? Ofte mye løst bratt, kronglete terreng/skog. Er det en god løsning? Ja, lette å gå med, slipper å skifte sko når man går over til klatring. Hvis det fantes et annet alternativ, hva måtte det tilby for at du skulle valgt det i stedet? Som regel er truger beste alternativ. Har du tenkt på noen andre løsninger? Ved litt lengre anmarsj og lettere terreng er ski alternativet, NATO plank e.l.

Megabra innlegg, kjempegod læring og påminnelse om å ta med seg sikringsutstyr helt til topps. Hvis du hadde tatt med vindsekken, ville du da ha vurdert toppen som ett mer blivende sted ?

Velkommen til forumet. Jeg har vært kursinstruktør gjennom 4 år for nybegynnere (flattvann), ca 120 stk. Her er noen stikkord for ferskinger: 1. kajakk - stor åpning og uten spruttrekk de første gangene) -> mindre redsel for å sitte fast opp- ned ved velt. 2. kajakk - passe stor, dvs store personer bør ha litt bredere båter. 3. kajakk - god primærstabilitet 4. kajakk - ett godt ror og retningsstabil 5. bekledning ift vanntemp 6. mange nok instruktører i nærheten til å følge opp -> trygghet 7. turer etter evne (lite bølger, lite vind) -> lett håndterlige forhold 8. Alle må prøve litt velting og kameratredning -> gir økt trygghet 9. Mye om sikkerhet, handling ved forskjellige uhell o.l. Av velt som vi har hatt på kursene så skjer 80% ved brygga/land. Klassikern er når de skal opp og tar en hånd på brygga og en på sargkanten av kajakken og prøver å løfte seg opp. Derfor kurser vi en god del i inn og ut av kajakken. Det var kurs, den viktigste barrieren videre er å komme seg ut, og det har vi forsøkt med felles turdag i uka hvor noen erfarne er med. Ellers kjører vi en trimdag i uka hvor nybegynnere anbefales å være med da vi padler i alle slags forhold, dvs alltid noen i nærheten til å hjelpe. Ellers er den sosiale faktoren i klubben ikke helt uten betydning, og vi forsøker med grilling, kaffe, vafler, koseturer m.m. For den som har kommet litt videre : I min klubb fører vi loggbok, og det som er mest typisk for 90% av padlerne som er kommet forbi nybegynnerkurs nivå er at de kun padler når det er finvær hvis de drar ut på egenhånd - på de dagene er loggboka full av navn. Dvs de utvikler seg lite. For å bøte litt på det gjør vi bl.a. følgende i klubben: 1. Mulighet til å prøve samtlige klubbens forskjellige kajakktyper (lange,korte, brede, smale) for å utvikle ferdiheter (ca 30 stk). 2. Innetrening ukentlig på vinteren (støttetak, ruller, vannpolo, lek i vann) for familie og andre. 3. Delta på samlinger, gruppeturer til andre steder. 4. padleturer mer på forskjellige årstider og under forskjellige forhold.-> øke kompetansen 5. Lære mer ferdigheter angående sikkerhet. Det er ikke til å komme bort ifra at av mange som tar nybegynnerkurs er det kun en liten %-andel som fortsetter med å padle regelmessig, men de er til gjengjeld veldig aktive. Vi mener klubbtilbudet skal være ganske bra, men ser at det er mange konkurrerende aktiviteter som frister. Har dere tips eller kommer opp med noe i deres oppgave som får flere til å fortsette med å palder videre fra nybegynner stadiet hadde det vært fint å få noen hint om det . PS. det finnes en god del padlelitteratur om fiske, jakt osv. Lykke til.

Jeg har Nepal EVO Gtx som brukes primært til isklatring. Den har litt mer isolasjon og stivere fleks, men ellers er de vel like. Hva kan sies : Ypperlig håndverk, førsteklasses lær og materialer, vanntette, varme (testet ned til ca -12 en dag), veldig god passform, fin mulighet for å låse lissene på nederste del, brukbar fleks i ankel. Stive - lite sålefleks, på sti blir de for ekstreme, men i snø og på mykt underlag er de fine. Bra og sikre for step-in stegjern. Jeg bruker bl.a. Besseggen på vanlige fjellturer, EVO er nok bittelitt smalere enn disse, men har omtrent samme høyde foran. Jeg ville valgt de samme igjen, men jeg har ikke testet hvordan de er på langtur mht gnagsår.

Poenget var at den merkefokus som var i innleggene over betyr lite hvis det funksjonelle og praktiske på båtene ikke stemmer for den enkelte. Trådstarter skulle ha kajakk til ferie, mao litt last og noen turdager. Med tung kajakk og skarpe steiner ser man fort at de med glassfiber jevnt over er mer forsiktige ved land (skvulper mot stein og ved landing). Glassfiber tåler mindre slag, men like godt riper, men riper gjennom coatingen betyr vedlikehold, noe man slipper på en plastkajakk. Derfor kan dette være ett praktisk moment som vil bety noe for mange. Er man derimot kun finværspadler som alltid kan velge fine landinger, har feit lommebok eller er forsiktig og synes litt vedlikehold er greitt betyr dette poeng intet

Denne tråden har mye om det samme : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4014 Det snakkes mye om forskjellige merker her og det er klart at man får preferanser, men det kan være verdt å tenke på hvilke egenskaper man ønsker av båten og hva som er viktig funksjonelt : F.eks : Har du bred rompe er konkurransesits veldig dårlig valg, selv om båten er av superduper carbon og den raskeste og dyreste som er produsert. Benytter du wing-åre og har god kroppsrotasjon, er ett superdupert 3-D sete med høy EKORNES rygg tilsvarende helt ræva. Har du en stor kropp eller dårlige knær kan en utstigning fra trang cockpit være nesten helt umulig etter 2 timer. Er du liten og lett vil en volumstor kajakk i litt vilter sjø være nesten umulig å kontrollere. Er du nybegynner kan en båt med dårlig primærstabiliet (mye støttetak og skjelving), bety både bading og besøk hos kiropraktor. Er du redd for å henge fast kan en bred båt med stor åpning være det som gir en positiv kajakk opplevelse. Vil du bære eller dra kajakken opp på land..glassfiber eller plast ? Mange er overfokusert på smal bredde, men i turhastighet betyr det minimalt. osv.. Det er veldig få som starter en slalom karriere med fabrikk ski og støvler, de fleste begynner med noe snillere, skaffer seg erfaring og utfra ambisjoner velger det som måtte passe best videre. Sånn vil det for de fleste også være med kajakk.

Se link under for samme tema tidligere : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4591&highlight=stormmatter+hilleberg Telterfaring: Fungerer bra når det regner, vannet legger seg på mattene eller renner av og minimalt med vann kommer igjennom sømmene. Tåler pålegging av stein og snø veldig bra. Stopper snødrev meget effektivt og er mye mer stabilt i vindvær. Ved lite vind og når det er kaldt er utluftingen dårligere, så det kan bli litt kondens/rim på innsiden av ytterteltet. Teltet må stappes noe mer i teltposen.

til mor10 He he, trådstarter ønsket jo en liten meningsutveksling... og saker med soverposer involvert skal man ikke ta for lett på. Fridtjof Nansen til Hjalmar Johansen på nyttårsaften etter at de hadde delt sovepose i et halvt år: "Nu tror jeg De kan si du til meg, Johansen ..." God jul a'.

Ref mor 10's analogi med isolering av kjeller, ett ekstra kleslag skulle dermed kunne kalles "etter-/tilleggsisolering". Stemmer mor10's resonnement bør Glava vurdere andre inntektsområder : http://www.glava.no/etterisolasjonsberegning/index.htm

Interessant, har egentlig ikke tenkt veldig mye over det, men på mange av transportetappene velges ofte den ruta som krysser færrest høydekoter opp og ned, så kanskje ligger det en eller annen formel å jobber i bakhodet ?! Energi : Hvis din reise hadde vært friksjonsløs, ville det kun ha vært gravitasjonen som jobbet "over fjellet", mens turen rundt ville vært nesten gratis og kun krevd energi for å oppnå en fart (gåfart). Da kan du mekke litt på Ep=m*g*h (over fjellet) og Ek=1/2m*v*v. Ep= potensiell energi, Ek= kinetisk energi,m=masse,g=gravitasjonen,h=høyden,v=fart. Da er valget enkelt, men så var det dette med friksjon da... F.eks med ski opp en liten bakke, deretter raskt skareføre, fremfor å vandre rundt nedi en dal med løssø-> da vil både-> distanse, friksjon og høyde være bestemmende. I tillegg vil jo terrengts fremkommelighet, løype/sti, evne til energiutnyttelse (teknisk adapsjon), sekk eller pulk, mulig valg av stigningsgrad, vær/vind, rasfare, feste på ski, utsikt osv osv ha en betydning. Å kalkulere ett rutevalg basert på en energiomsetning virker , da er det kanskje lettere å vurdere distanse/tid - hvis det er avgjørende. I praksis kan da Π/2 være en tommelfingerregel, dvs en omvei som følger en halvsirkel er 1.6 ganger lengre enn direkte vei. I orientering betyr dette ofte valget mellom sti rundt i jevn høyde eller ujevnt/kollete terreng direkte. For en som er mer løpssterk enn orienteringssterk vil sti rundt være ett bedre alternativ. Med dette som bakgrunn, sammen med det virvar av andre momenter man måtte ønske å vurdere finner man som regel alltid en vei man til slutt blir fornøyd med Sjøl så går jeg ofte utenom små koller/hauger (føles raskere og lettere), for så å bestige ett absolutt energiuøkonomisk mål

sjekk her-> tørr snø, skiføre : http://www.senorge.no Overgangen til Gausdal Vestfjell fra sør, løyper er oppkjørt. http://www.vingrom.no/loype.php PS Sjekk om DNT hytter er åpne, ellers har du disse som kan benyttes : http://www.gausdal-fjellstyre.org/index.php?option=com_content&task=section&id=3&Itemid=17