PTG

til info : Garmin har kommet med ny oppdatering 18.feb , ver 3.6 https://buy.garmin.com/shop/store/downloadsUpdates.jsp?product=010-00422-00&cID=145&pID=310 Inneholder også fixer for bedre "ytelse", dvs kompass, shutdown, baklys o.l. Fikk kjørt GarPatch for norsk språk selv om det kun garanterer til versjon 3.3.

Det var bra . Ikke dumt å fikle litt med GPS hjemme, bedre enn på vidda i whiteout

Helt enig, det var for å pointe på ett viktig sikkerhetsaspekt som kan være alvorlig dersom man oppdager det først etter en velt (og velt skjer før eller siden). Uten oppdriftsposer/pakksekk vil båten samle mye vann (her opptil 300-400 liter) og den vil ligge dypt, dvs helt i kant med vannskorpa. Den vil mao være umulig å snu rundt eller tømmes slik at kameratredning eller egenredning kan skje. Den vil også være umulig å taue, dvs svømme med på slep (300-400 kg dødmasse). Man har da ett valg: forlate båten og svømme til lands Motsatt vil en båt med god oppdrift kunne snus, reentres og tømmes for så å padles videre , eventuelt være som en redningsbøye man kan henge på inntil hjelp kommer Jeg synes derfor at slik annonnsering er villedende og farlig, spesielt fordi båttypen peker mot uerfarne brukere og fokuserer kun på lav pris. To oppdriftsposer til okei kvalitet ca 500 kr bør ihvertfall inkluderes.

Dette skjønner jeg ikke. Regner med at du ved overføring til GPS har krysset av for at både spor og rute skal overføres ? Har du prøvd eventuelt å overføre i to omganger, først spor og så bare veipunkt ? Hvis du finner veipunktene under 'Veipunkter' på GPS men ikke kan se dem på kartet, så må du velge under 'oppsett kart' at veipunkt skal vises f.eks når Zoom er 2 km eller mindre, deretter må du på kartet Zoome inn til 2km eller mer. da skal de vises. Ellers kan det være ett minneproblem eller at du har for mange veipunkt inne på GPS (maks 500)..?

Kjenner ikke til denne båten, så kommentarer er kun ut fra beskrivelse/spec og ditt bruk for flattvann. 1. NB ! det ser ikke ut til å være eget lukket rom, det betyr at du må kjøpe med en oppdriftspose som legges baki for sikkerhet ved velt. Erfaring fra tilsvarende båter i kajakklubben er at de synker som stein. 2. Ingen luke betyr pakking bak setet , klundrete men mulig, det må da pakkes i vanntette poser. 3. Ingen strikker foran cockpit betyr at kart/flaske/fiskestenger m.m. må legges bak, men der er det ikke lett å få tak i. 4. Korte båter går ikke godt i bølger, de stamper og vanner padleren. 5. Korte båter med høy primærstabilitet har dårligere retningsstabilitet, betyr mye styretak med åre. 6. Korte båter har mye dårligere fart (standard lengde flattvann er 5.2m) 7. En båt som er lengre kan være smalere og gi samme stabilitet, som en som er kort og bred. 8. Erfaring fra kurs m.m. i kajakklubben er at 60 cm gir nødvendig stabilitetsbredde, også for nybegynnere. Samtlige båter som er bredere, er det aldri noen som låner etter endt kurs. 9. reklamen sier "som en sportsbil" -> tull. Dette blir mer som å kjøre lastedumper. Ved bittelitt fart vil båten "grave seg ned" og du vil ligne en "gakk-gakk" på tur. 10. Ingen knestøtter 11. vanskelig å se om det i det hele tatt er brukbare fotstøtter 12. Ser ut til å være liten/ingen justering av seterygg. Positivt 12. lav pris 13. bærehåndtak 14. plast tåler juling og bruk. -> en slags hybrid mellom flattvann og elv, ikke lett å si hva denne båten kan brukes til, muligens til å padle litt utpå, lene seg bakover, stikke tærne i vann og slikke sol . -> anbefaler heller en skjærsgådskajakk, turkajakk e.l.

Hvis du må reise fra Danmark vil du sikkert synes Lillehammer er bra, kort vei, mange boalternativ og ikke minst flere danske frender i løypa . På Nordseter drives Ski/Hytteutleie/Kafe av dansk familie fra 1975, sjekk link http://www.nordseter.no/, hvor du kan finne løyper både i skog og høyfjellsterreng. Vi har ca 350 km dobbeltspor, hvorav 200 km med skøyting + flere singeltracks som slynger seg igjennom de mer "uberørte" deler av området. Av konkurranseløyper vil jeg trekke frem OL-løypene i Lillehammer og Natrudstilen (Sjusjøen) som eliten innen skiskyting, langrenn bruker ofte, spesielt på forsesongen. http://www.lillehammerturist.no/norsk/vinter/ for mer detaljer. http://www.sjusjoen-skisenter.no/page.php?id=12

Skal du bare på lavlandstur og nært heimen kan du vel gjøre som Lars Monsen ref. "Med fiskestang og svartkjele" - bruke presenning og fyre med ved. Billigere blir det ikke og nærmere villmarka kommer man knapt . Enig med du i at det er mulig å finne kvalitetstelt solgt under andre markedsnavn enn orginalt. Kjøpte selv ett til 2000 kr via Bokklubben Villmarksliv for 3 år siden, det var umerket, men helt likt Hilleberg Keron 3 som idag koster 6700 på Sportsnett. Hvis du tar sjansen kan du på bokklubben.no /villmarksliv finne ett SiRRUS telt til 698 (villmarkstorget), aner ikke hvordan det er, men verver du en venn får du teltet til 198,- + andre godsaker når du verver deg selv..og det jo billig, selv om du må kjøpe noen bøker ila medlemskapet. PS Har ikke selv noen tilknytning til bokklubben, annet enn som tidligere medlem..

Jepp kjenner problemet. Har ikke funnet noen enkel løsning på dette, men har to løsninger som fungerer. Problemet er at når man bruker knappen "ruteverktøy" lages punkter dels automatisk, dvs hvis du klikker nær kartgeoobjekt (sti, veg, kote, bygning m.m.) så velges dette, klikker du langt unna så lages ett brukerdefinert veipunkt. Ved overføring av rute til GPS så overføres rute + brukerdefinerte veipunkt(er), men ikke punkter i rute som er kartgeoobjekt. Disse kan man tilsyndelatende endre navn på i MapSource, men ved overføring til GPS får de atter navn som Sti, veg, 240m osv. Ved kort rute kan følgende gjøres : 1. Bruke veipunktverktøy og lage aktuelle punkter som skal inngå i rute, for hvert punkt redigeres navn. F.eks start-1-2-3-4-5-mål. man kan på denne måten lage egne punkter med egne navn uansett hvor man klikker på kartet. 2. Bruk så ruteverktøy og sett punktene i sammen. 3. Overfør til GSP både veipunkt og ruter, disse vil nå vises med det navn du selv satte i pkt 1. Ved lengre ruter (mange punkter og for å unngå navnsetting på alle punkter, tror det er maks 500 pkt), denne bruker jeg mest fordi den er enkel og rask,samtidig som at man unngår en haug med uinteressante veipunkter på GPS: 1. Bruk Verktøyet tegne spor, klikk aktuelle punkter som skal med i "ruta". 2. Redigert spornavn. 3. Overfør spor til GPS. 4. Vil vises i Sportlogg under 'lagrede spor', klikk på sporet og kryss av for "vis spor på kart" og velg ønsket farge. 5. Nå ser du sporet på kartet (linje markert med Begin og End, og kan følge det på turen (via kartet)eller bruke Trackback.

Kjøpte ett søvfarget Igloo telt (Open Air) på Jysk til unga (4-500 kr), så veldig fint ut, bra spenn i duken og okei ytterduk kvalitet. Har vært tett i rolig regnvær hjemme i hagen. På en sommertur i lavlandet (kanotur Fjorda) med litt kastevind (bris?) lå det for det meste flatt, og ved sol ble det steike varmt inni. Vårt Helsport tunneltelt stod hele tiden like bra og luftet godt. Inntrykk Jysk Igloo telt : Presenning aktig bunn (holder nok ikke tett lenge), mjuke glassfiber stenger (lite styrke) med holker som sklir av og er slarkete, trange stangkanaler, for tett mellom ytter og innerduk (gjennomslag/kondens), dårlige pluggfester (svake og ikke egnet for ski), svake plugger. Tapede sømmer som ikke er trippelsydd og drøy vekt. Kort sagt et morotelt for unga på fine dager.

sjekk denne for detaljer om mulig trase og turlengde for Hestbrepiggane og Holåtindane. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8503&start=0&postdays=0&postorder=asc&highlight=hestbrepiggane

Litt av en opplevelse, kjempeinteressant ! Det bekrefter de brukstestene som SINTEF har utført for Jervenduken, og de mange positive innspill fra andre her. Hvordan gjør dere det med utlufting, glidelåsen helt igjen eller har dere noen åpning ?

Kjenner godt igjen spørsmålet fra min egen start som mosjonsklatrer, var ivrig og ville skynde meg fremover mest mulig . Her på forumet er vi nok mange som deg, ut på fjelltur, gå langs utsatte passasjer eller på egger som krever lite klatring, men sikring. Kort sagt er det to håndtverk som bør lære deg, ..klatring og ..sikring. Det finnes idag mange supergode klatrer (buldrere, inneklatrere) som ikke kan sikre på egne kiler ute , samtidig som det finnes mindre gode klatrere som kan ganske mye om sikring , da de har vært mest ute på kileruter og i fjelltrerreng. For å bli god må man som oftest praktisere, og det beste er da sammen med andre klatrere som man stoler på eller gjennom grunnkurs hvor man lærer fort, får kritisk oppfølging og etablerer gode rutiner. Personlig vil jeg først anbefale kurs, slik at du får vært innom de viktigste teknikkene i riktig progresjon, men også fordi godkjente kurs holder ett visst nivå. Lærer du av klatrekompisene dine risikerer du i større grad å lære knep, teknikker m.m som ikke passer for en nybegynner. Om man er på litt eller veldig utsatte turer spiller ingen rolle, basisteknikkene for sikring er stort sett det samme. I dette ligger det at man må kunne vurdere hva som er sikringsbehovet , etablere sikring og konsekvens av dette. Lykke til, du er iferd med å entre en kjempefin hobby som kan være risikabel, men fryktelig spennende og givende .

Det var mest for å gi en intro på en metode for å kalkulere en sikkerthetsmargin ifm rapell/ekspresslynge, og at det båndet som det ble spurt om + noen av innspillene her (bl.a. 6mm strømpetau) kan være LIVSfarlige til det foreslåtte bruk. Mao litt mer rasjonale om hva man må tenke på når man vil mekke noe selv. Safety Factor er ikke noe absolutt begrep, men vurderes forskjellig avhengig av hvilken konfigurasjon og bruk det er snakk om. Ifm redning vil ofte SF på enkeltkomponenter minst være >15 osv. Dette fordi man vil ha god margin for redningspersonell, men også fordi man da tar høyde for noe slitasje og at "lasten" man skal redde har "ukjent" vekt. Bruddstyrke = Minimumsstyrke, oppgitt av fabrikant. Hvis den finnes ved tester, er en metode å beregne gj.snitt og std.avvik. Minimumsstyrke = Gj.snitt - 2*Std.avvik, dette hvis resultatene i test er homogene. Hvis derimot noen tester feiler på ekstremt avvikende verdier vil hele testen feile og underkjennes osv. Viktig : Når man så lager ett rappellfeste vil bruddstyrken være = bruddstyrke på slynge/tau*(1-%svekkelse pga knute som benyttes). Arbeids Last i sikringskjeden. I dette tilfelle snakker vi om rapell, som kan bli brukt til redning (2 personer) eller ekstra belastning ved ujevn/hakkete gange. Her har jeg brukt 1,9kN som tilsvarer 2 personers vekt (også fordi en del litteratur bruker dette som forventer Working Load ved rapell). SF= Bruddstyrke/Arbeidslast.

Off topic, men jeg har noen konklusjoner angående rubb/Zero, som jeg tror kan være av interesse. Hvis så, send en PM til meg.

For mest lik belastning på pulkfeste : A eller C. Det som jeg har erfart for å unngå "napp og rykk" er strikk. Strikken må være såpass sterk at den takler 20-30kg uten å strekkes maks. Jeg bruker strikk med diameter 1cm (den hvite på bildet). Det røde 5mm tauet er koplet til sele via karabiner. På det røde tauet kan jeg tre på to plastrør hvis turen skal være veldig kupert. For å feste inn strikken kan det være lurt å bruke to hull på hver side av pulken slik at ikke bare de to fremste hullene blir belastet.

Som bruker av vindsekk (Ajungilak - gul vanntett bak, grønn pustende foran) på fjellturer i mange år har jeg hatt stor glede og nytte av den ved rast o.l. Med to stykker inni, blir det betydelig varmere enn utenfor, og den tar ganske bra av for litt vind. Men jeg har aldri testet den i skikkelig grisevær - før vinterferien iår. Testen var ikke som følge av noen akutt behov, men ble gjort på en kortere tur for å sml med en tykkere Jervenduk som jeg har, testen er allikevel realistisk mht forhold som kan kreve behov for vindsekk. Testdata : Oppstigning fra 30 moh (regn, liten kuling), til 700 moh (hagl/sludd, stiv kuling, men med liten storm i kastene over fjellrygg - hvor vindsekk ble testet). Periodevis snødriv med 0 sikt, samt innslag av is/hagl som gjorde det umulig å se. Terreng : Åpent, 30 cm snø/skavlete. Ikke mulig å finne le, ikke mulig å benytte ski på vindsekk Temperatur :rundt 0. Testobjekt : Gjennomsvett etter oppstigning, 1 lag super, 1 tynt lag ull + goretex. Test : Åpnet sekken for å ta ut vindsekk (ryggsekk fylt med snø), men ganske lett å få vindsekken over seg og knyte igjen i bunnen (å sette opp telt ville vært meget vanskelig). Å skifte på seg ekstra ullgenser går etter mye strev, da duken vrenger seg rundt meg og omfavner meg helt. Sitter så på ryggsekken. Duken slår kraftig, må holde hendene rundt ansiket og sitte med bøyd nakke, i tillegg stramme duken ned og under meg. En liten restglippe nederst fyller raskt flere liter snø inni duken, jeg klarer å trekke den ned under meg og tette igjen. Sitter i fosterstilling.. Det er overdøvende lyd inni. Pga vind kaster duken så mye på seg at det forplanter seg til luften inni og forsterker nedkjølingen. Det føles kun marginal temp. økning inni i duken, det er for mye bevegelse og kommer for mye frisk luft via den grønne pustende delen på duken. Samtidig kastes den snøen som kom inn rundt omkring og gjør det hele mer vått/fuktig Skjelving starter etter 10-15 minutter, vanskelig å drikke fra termos da jeg blir "dyttet" hit og dit. Avbryter test etter 30 minutter, har da kraftig skjelving. Uten tørre klær og sovepose er jeg svært usikker på om man ville overlevd natta. Men nå var jo dette heldigvis bare en test, innenfør mobildekning og med kort vei ned igjen, puh Konklusjon Under seriøse forhold er enkel vindsekk kun marginal bedre enn ingenting, som noen sier lengre opp - det blir som en ekstra treningsjakke. Bedre overlevelse kan sikres hvis man i tilegg finner ly slik at vindpåvirkning kan redusere og dermed øke den indre "sekke" temperaturen. I tillegg tørre klær og mer isolasjon. Noen som har gjort seg noen erfaringer med Jervenduk under vanskelige forhold, hvor mye bedre er den ?

Seriøs Det der kaller jeg kalkulert risk , 6mm til prussik er en ting (med backup pluss at dynamikk i klatretauet vil redusere stressfaktor), men 6 mm som rapellslynge rundt steiner, blokker m.m. er lite margin. Statisk strømpetau.......................................Slynge med dbl fisk.(SF)......med overhand (SF) 6mm -> 7,5 kN, 22 gram/meter, 12 kr/meter......-> 4.5 kN (SF=2,3).......-> 2.6 kN (SF=1,3) 7mm-> 13 kN, 31 gram/meter, 14 kr/meter........-> 7.8 kN (SF=4,1)........-> 4.55 kN (SF=2.4) 8mm-> 17 kN, 40 gram/meter, 16 kr/meter........-> 10.2 kN (SF=5,3)......-> 5.95 kN (SF=3,1) knute svekkelse Dbl fiskeknute : 40% -> reststyrke 60% (antatt lik for dbl fisk med endene i samme retning) Overhand : 65% -> reststyrke 35% SF = Safety Factor > 5 ved tausikring, rapell. Med strømpetau og de gitte bruddstyrker er det kun 8mm med dbl fiskeknute som gir anbefalt sikkerhetsmargin, og det for kun 4 kr mer pr meter og 20 gram mer pr meter, og det er jo en ganske billig livsforsikring

Vedlagt noe jeg egentlig laget for eget bruk da jeg sjekket ut Butterfly knuten. Det finnes en god del litteratur som antyder betydelig mindre svekkelse ved forskjellige knuter, men jeg har ikke klart å finne noe "bevis" på dette. Jeg har derfor valgt å kun notere ned info fra tester som ser ut til å være seriøse mht kvalitet og beskrivelse, selv om det ikke er uttømmende tester, så gir de allikevel indikasjoner på noe vesentlig : Kombinasjonen knutetype, materialtype og alder på material er avgjørende når man dimensjonerer ønsket sikkerhetsmargin. Advarsel Da dette er sakset fra diverse web sider og bøker kan det som står her være FEIL og da dette er info om vitale elementer i en tausikringskjede, bruk det kritisk og med vett

Siden du bare har klatret ett år skal du få mer utfyllende svar på dine innledningsspørsmål : 1. Bånd Det båndet du henviser til fra Oslo Sportslager holder kun 5.5 kN, dvs ca 550 kg. Med tapeknute eller dobbelfiskeknute reduseres styrken på helt nytt bånd med ca 40-50%, på eldre bånd kan dette være betydelig mer. Det betyr at du har fått deg en slynge som vil holde maks 275 kg som ny !!!!!!! På en gyngete rappell er din margin redusert til 0..dvs stor fare for at slynga ryker og du faller Sydde ekspresslynger = ofte 22kN, dvs 2.2 tonn. Sydde slynger på kams kan være noe mindre. Ser du forskjellen 2. Safety Factor Når du kjøper sydde slynger som er UIAA godkjent har fabrikant ivaretatt styrkekrav m.m. Når du selv skal legge inn noe i din egen sikringskjede må du selv beregne dette. Ofte snakker man om en Safety Factor og ifm rappell anbefaler noen minst 5-8. Eksempel : Slynge 22kN (=fremkommet som snitt bruddstyrke-2*standard avvik) * tapeknute 50% reduksjon = 11kN/1.9 kN=> SF=5.8. Mye litteratur anbefaler SF>5 for rappell. Veldig enkelt bør derfor slynge ha en minste bruddstyrke > 10 kN. En del litteratur vinkler dette tilsvarende med å si at rapell bånd bør minst være 50mm flatt eller 25mm tubular (gjelder vanlig bånd, for Dyneema noe annet osv.) Til bruk i ekspressslynger hvor du må tenke fallfactor vil dette være enda mer kritisk -> det betyr at båndet du henviser til fra Oslo Sportslager er LIVSFARLIG og UEGNET for ekspresslynger 3.Knute Ref mye litteratur Flatt bånd -> tapeknute, IKKE dobbelt fiskenute, den gir lavere bruddstyrke. Tubular bånd -> hvis bredt og tynt-> vurder tapeknute (glir lettere opp, men litt mindre styrketap) ellers dobbelt fiskeknute (lett å sjekke) eller Beer knute (bra styrke, men verre å sjekke om er på plass). Brukes andre materialer enn vanlig nylon -> følg produsentens anbefalinger, da flere typer kan være svært glatte og dermed kreve spesielle knuter, f.eks trippe fiskeknute. Ikke meningen å skremme deg, men håper du nå har fått litt mer underlag for dine valg .

Sålenge det er sporløs og umotorisert ferdesel er det vel opp til den enkelte Mange her på forumet veksler jo også mellom mellom koseturer og rå dagsetapper. Jeg synes (nesten) alle turrapporter er spennende. At noen velger litt mer media fokusert stil kan jo bidra til at flere kommer seg ut av godstolen og opp i fjellet .

med rute

Kan anbefale fra Krossbu inn på Smørstabbsbrean (kvisterute mot Leirvasssbu) start på Sør-Austre Smørstabbtind (lettest opp fra skar sørfra), avhengig av snøforhold følg ryggen sørover eller gå litt vest for ryggen og ta opp i ett av flere mulige skar for å nå Øst for Søre Smørstabbtind, så litt snøbasking/kliving rett før Søre Smørstabbtind. Deretter Vesle Gravdalstind og Gravdalstind. Samme vei tilbake, så opp fra skar mot Sørvestre Snørstabbtind. Skli så ned fra skaret mot Smørstabbreen og til Krossbu igjen.

Helt enig, har selv Garmin 60csx USA modell (kjøpt via Netshop). Men du finner ingen "sprekk" på USA modellen hvor du kan stappe inn de norske kartene du måtte ha he he.. med GPS følger det selvfølglig med kartprogram (MapSource) + kabel til PC, som du kan laste ned kart med Garmin format f.eks topkart .http://www.belanor.no/dllvis5.asp?id=1961.

"Hardbarka fjellfant" med kun lyng under og bjørkeris over er ikke helt meg (må vel innrømme at det aldri har vært det heller ). I telt : stort sett 20mm luftliggeunderlag + Z-rest på toppen -> Brukbart mykt, varmt og rimelig sklisikkert. Det er 5 grunner til at det ble slik: 1) litt kranglete rygg på hardt underlag 2) opplevde at ett luftliggeunderlag punga på en vintertur, hadde ikke backup eller bøtesaker, brr... 3) Z-rest er veldig lett å ta frem ved pauser og tåler hardthendt behandling (glør, barnåler, kvist...) 4) Z-rest kan skjæres til og brukes til gnagsårforbinding og spjelk ved brudd. 5) Ved toppturer fra etablert basecamp er Z-rest lett og praktisk å ha med.

Gratulerer begge to, dere står på. Dere må lære mye på dissse turene om dere sjøl og utstyr med alt det drittværet dere har opplevd ?!