PTG

Ting er jo fint, men som oftest er jeg kjapt ute med å handle dersom jeg trenger noe. Og vi er såpass etablert at det blir mest gjenkjøp/mindre oppgraderinger. Fruen er ikke kvial for å bli med tur, men som oftest er det jeg som planlegger og klekker ut, i hvert fall de litt større turene. Derfor setter jeg alltid ekstra pris på de gangen hun drar frem kart og har lyst på tur, da innbiller jeg meg at dette er hun også gira på . Så de siste åra har jeg fått bursdagsgaver i form av turer/tur bøker. I år en tre-fire dagers til Tafjordfjella. Eller hva med å gi "tid". Nå har jeg satt av 10 dager til tur med deg, hva har du lyst på"? Men i etableringsfasen er jo ting også fint, og tusjmann nevner jo noe, og jeg kan tilføye at det er alltid er stas å få noen innenfor sitt interessefelt. Det var jo gromt når fruen kom tilbake med masse klatreutstyr fra statene, selv om jeg i forkant hadde antydet med en liten ønskeliste . Eller felles kurs på noe som begge har lyst på å prøve/starte med, blir heller ikke feil.

Kjør på, Sondre har skrevet meget utførlige rapporter, så det som står der kan du lite på. Jeg regner med at du også er kjent med at Sondre har fått mye erfaring med bratt lende, så du får vurdere det utfra egen erfaring og risiko når du leser teksten. F.eks solo klatret /gikk Sondre for en tid siden alle toppene i Hurrungene på ett døgn. Er treg snøsmelting i år, så vurder en backup plan for mulige problematiske elvekrysninger. Ellers har jo mange av ryggene bratt kliving og innslag av kortere klatrepassasjer og da går tida for, så planen din virker "optimistisk", men det er jo lov Lykke til og send rapport!

fin blogg . Og lykke til med langturen.

Som nybgynner vil jeg anbefale all-round, så kan du etter hvert spesialisere deg på type ski som står ift det føre du vil kjøre mest på. Randonee eller Telemark, relativt lette og moderate data på bredde, rocher, innsving og stivhet osv. Sjøl sverger jeg til Dynafit, ala type Mustagh Ata som er bra på det meste. http://skiogsurf.no/products/dynafit-mustagh-ata-superlight Og såpass lette at oppturen går raskt og greit. Skal du hoppe, kjøre isete, skarete og hardt eller i dyp løssnø kreves spesialiserte ski. Disse skiene bruke jeg f.eks til kiting også på mye slag føre, og de vil funke i bakken når det ikke er isete. Skiene er snille dersom teknikken ikke sitter å det er lett å gå fra carv til sladd. Samtidig er de såpass myke at med litt fart så flyer de bra. Kjørt en del på Vestlandet etter store snøfall (80cm ) og de cruiser utrolig bra. Med disse tåler du litt mer flatt terreng også uten at tunge henger helt ute. Totalt oppsett med sko er 6,5 kg.

Julie_G Glem kurs for topptur, det viktigste er skiferdigheter. Mye på ski før topptur. Har du ikke teknikk vil du slite. Ta kurs for å få det grunnleggende på plass, men viktigst er mye kjøring på ymse underlag, helst utafor de preppa bakkene etter hvert. Fikser du grønne bakker, klarer du kun de aller slakeste toppene og kun superføre. Så min vurdering er at du i hvert fall bør mestre de rød løypene greit. Skal du kjøre litt brattere bør du beherske svart greit. Skal du kjøre renner, spesielt smale må du ha god form og "hopp" teknikk. Utglidning kan være svært uheldig. Men som nybegynner vil jo svært mange turer åpne seg, så snart det grunnleggende sitter, du kan kjøre de røde, og har prøvd litt mer krevende underlag https://www.dropbox.com/sh/m7kywe859yftjz9/AABGE_t7kpbhSy9uLrhXEp1_a/Leirvassbu-DNT%20Fjellsport.mp4?dl=0 På Lillehammers Fjellsporttur i mai, var vi i år 20+ stk, hvorav 2 nybegynnere (selv om turene egentlig krever at du skal kunne ta vare på deg sjøl). I det som må sies å være cruise forhold kom de jo ned på ett vis, men de virket svært motiverte for kursing/ mer kjøring i bakker før neste tur . Toppturer på våren er jo noe av det flotteste man kan gjøre, og ingenting slår å pushe ned litt bratt før man storgliser hele veien videre på store flater med cruising i god fart, kanskje 600-800 hm i ett jafs om låra takler det, og teknikken sitter inne. Det er jo ikke noe stas å vite at man innen to svinger ligger å super snø igjen, og at man må starte med plogsving, eller gå sidelengs fordi det er for "bratt"... Eksempel: fra Storebjørn og ned til Leirdalen vil typisk kjøring innebære 5-10 minutter (bratt fra toppen, så mye cruising og på slutten litt flattbrød forhold der hvor sola tok mindre). Jeg vil tippe at de brukte 1-2 timer, og de gliste ikke kan du si... Som medlem i DNT er alle turene til Fjellsportgruppene åpne for alle medlemmer, så det er bare å velge fritt etter ambisjon og ferdigheter, og jeg vil si at det er en fin måte å bli introdusert til "sporten". Lykke til.

Støtter Knutis og vertikal. Å bolte er å regne som en permanent installasjon, og etikk, faglig kvalitet på jobben må ikke undervurderes. Er mange eksempler på bolting hvor bedre forarbeide ville gjort susen. Vil anbefale at du kontakter noen lokalt som har boltet en del for innspill, da det handler litt om erfaring. Som starttips vil jeg henvise til: Feltutvikling: Rensking, naturlig linjer som ikke bør boltes? Standard for området, type bolt. Steinkvalitet, lim eller ekspansjonsbolt. Lim krever "spesial"kompetanse! Sikkerhet, spesielt de første boltene, eller "bold" bolting. Lettere grader bør legge vekt på sikkerhet.. for barn? Rekkevide til bolt.. Unngå at tauet blir "løftet" høyt for å klippes inn dersom man naturlig vil velge ett godt grep lavere, da det øker fall lengden betydelig, og må beregnes så man unngår bakkefall. Fra 3 bolt skal det ideelt legges til grunn at første bolt som skal ta opp fallet kan ryke, og at neste holder, og samtidig skal bakkefall unngås. I motfall vil "overbolting" også kunne ødelegge flyten på ruta..og klatreopplevelsen. Boltenes plassering ift klatrer og naturlige holdepunkt. Klatre ruten på topptau og marker med kritt ulike plasseringer, se så om de blir "pent/naturlig" (tauføring)/ unaturlig kryssing), unngå tau bak beina og om det følger formelen for bakke/hyllefall mht innbyrdes avstand. Kvaliteten på boringen er viktig, man må unngå "lommer" så ikke bolten over tid kan bevege seg og løsne, avstand til sprekker, løse partier, homogent fjell osv... Det viktigste er at man borer rett og med samme vinkler hele veien. Dette krever litt håndlag, men like viktig er en god hammerbor og gode bor. Bor 1-2 cm dypere, så kan boltes slår inn og skjules dersom noe går feil. F.eks ikke vil feste seg eller det skal reboltes. Når bolten er slått inn skal den ha en fin klang (god kontakt), bruk så momentnøkkel ved tilskruing for aktuell nm for boltetypen. Anbefaler 12 mm bolt, f.eks fixe er mye bruk. Norges klatreforbund vurderer ansvaret for klatrefelt og tenker seg en modell hvor lokale klatreklubber har felt ansvarlige, Dvs som ettergår feltet regelmessig og sjekker at det er tipp/topp osv..

Støtter RulleRolf. Har padla mye i området. Daftø og utafor, f.eks rundt Saltö (naturreservat pg badeplasser) er det mange beskytta områder og i finvær er Koster like i nærheten. Hvis du synes Daftø er litt kommers, så ligger det en enkel campingplass på Tjärnö, forbi Daftø, over noen bruer... med hytter og litt mer "åpent" ut mot havet og Koster. http://www.boforscamping.com/ Marinbiologisk for barn rett i nærheten, med mikroskopprøver og kar med sjødyr for å kjenne og klemme.. vært mye der når barna var små. Bra krabbefiske også..

Bruker begge deler, avhengig av tur, pulk eller sekk, varighet og vær. Syntetisk - Lengre varighet uten tørkemulighet underveis, Vinter, Pulk Dun - Korte turer eller tørkemulighet, Styggkaldt og tørt, Sekk

Spart vekt og plass i sekk er kjempelurt, den blir alltid full nok med alt det andre . Det er nok mange flere ekstremtelt i Norge enn det er folk på ekstremtur

Det der blir litt utstyrshysteri . Biltema åra er bra nok, man trenger ikke en karbonåre til flere tusen for å starte. Man trenger ikke full Gore-Tex sett heller for en helgetur i friluft. Start med den, og blir det mer padling så er det bare å oppgradere etter behov. Sjøl padler jeg mest kajakk, både trening og tur. Og fortsatt tar jeg frem tre åra på noen turer (en eskimoåre som jeg høvla fra en 2"X4" for mange år siden), det er noe med følelsen som treåra og den avslappa padlestilen gir. På trening bruker jeg en relativt billig karbon/glassfiberåre som tåler mye juling og er lett nok. På lengre turer til havs, en med relativt mykt skaft for timesvis med padling og oransjefarga åreblad for synlighet. Og til trimløp korte som lange (som Dalsland Kanotmaraton+) en fullkarbon åre type ultrasuperduper til mange tusen. Lett og fantastisk tak i vannet, men fliser seg bare den ser en stein, og vil sikkert ryke ved åreposeredning. Jeg vil tvert imot anbefale å starte med en litt billig åre, så koser man seg glugg ved oppgraderingene. Jada det blir noen årer, men de blir brukt mye også, padler 3-5 ganger i uken Det er litt verre å forsvare utvalget i kajakker etter hvert

Enkleste er overhåndsknute på bardundelen som er festet til teltet, så glideringen havner i løkka. Juster så drag retning med pluggplassering.

Rute nr 3

April har bydd på mye bra vind og med lengre dager er det fint å oppleve fjellet på ettermiddagene. Etter en lengre ski- og isklatresesong er det herlig å bare cruise innover. https://www.youtube.com/watch?v=4OqZ6hzkFe0

Rondane fra sør, Veslesmeden og Ljosåbelgen, mer info her: https://ut.no/tur/?Omr%C3%A5de=4.1236&Omr%C3%A5de=4.1254&Type=2&Gradering=Krevende

Var fornøyd med min også, inntil den døde. Primær bruk "alt ok, jeg er nå her", men også til SOS om ulykke skjer. Prøv å søk på spot satellite gps messenger + dead, unreliable, faulty, unstable etc og det dukker opp mange hendelser. Også svært mange som ikke får meldinger igjennom.. usikker håndtering ved redningsoperasjoner osv.. lista er lang.. http://www.outdoorgearlab.com/Personal-Locator-Beacon-Reviews http://www.amazon.com/SPOT-Inc-SPOT-1-Personal-Tracker/product-reviews/B000YTZV74/ref=cm_cr_pr_hist_1?sortBy=helpful&reviewerType=all_reviews&filterByStar=one_star&pageNumber=1

2 år gammel, lite brukt, ikke vært utsatt for slag, skade eller vann. Den er nå komplett død. Også med ferske battterier. Info på web tilsier at dette skjer svært ofte. For denne type produkt er det mildt sagt uheldig. Dere er nå advart! Jeg skroter ihvertfall Spot som merke og fremtidig valg.

Min Spot 2 skulle brukes i påsken, for OK meldinger. Den var helt død, prøvde nye batterier, men umulig å starte opp igjen. Over 2 år har det blitt sendt 10 meldinger, aldri vært utsatt for slag, fall eller vann. Sjekk på web indikerer svært mange lignende tilfeller. KAN IKKE ANBEFALES og er nå skrotet.

Siden det ser ut som du har prøvd alle triks, regner jeg med at du har testet følgende, men dersom ikke, er det lurt å gjøre det: 1. Minnebrikke Dersom det er ei billigbrikke, så kopier alt over til en class6 brikke fra anerkjent leverandør, f.eks Kingston. GPS leser mye fra brikka i oppstarten, og problemer der gir fort heng. 2. Master reset bør uansett gjøres før eller etter pkt 1. 3. Etter pkt 2 last ned siste fimware fra Garmin.

Masse tips her: http://www.fjellforum.no/topic/32644-fikse-en-gammel-glassfiberkajakk/?hl=epoksy#entry297890 For pulk vil to-komponent polyester epoksy og eventuelt litt glassfiberduk som forsterkning gi styrke for slag og trykk. La det herde i god rom temperatur. Puss til jevn overflate. Så ett strøk med maling eller top-coating til slutt. (biltema produkter duger).

Garmin og Suunto jobber så klart med å melke markedet, og det å "merge" funksjoner fra ulike segment fungerer jo ofte.. folk kjøper, de som digger trenings-GPS vil helt sikkert se behov for denne og prisen er jo satt for "early adopters", hvor gadget, kulhetsfaktor og "bare må ha det siste" teller kanskje like mye som økt praktisk nytte. De som vurderer ut fra tursegmentet og som aktivt bruker GPS for navigering vil nok mene størrelsen på displayet blir smått, mens de som bruker GPS kun for støtte i tillegg til kart, så holder jo størrelsen i massevis. Min vurdering er at dette overhode ikke er noe jeg trenger. Jeg har trenings-GPS fra Garmin, men ikke kart og touch. 99% av treninga foregår allikevel uten behov for kart. Og dersom jeg er i nytt område og trenger en rute, er den rask å legge inn fra PC. På tur siden faller jeg tilbake på robust, driftsikkert og gjennomtesta, ikke touch, god nok skjerm også i sollys osv... og Garmin 60 CSx er fortsatt av de aller beste funksjonlet. Nyere varianter har sålangt ikke levd opp til mine ønsker om batteritid, skjerm robusthet, vottebruk i kulde..etc.. men vi vurderer jo alle litt ulikt..

Siste melding er at den ikke kommer i 2014 og er/blir en god del forsinket, Fjella har endret jo ikke endret seg mye siden 2005 og det nok ikke er kommet til veldig mange nye ruter, så du bommer ikke helt på å kjøpe 05 føreren heller. Den nye vil sikkert være oppdatert om eksisterende ruter, ha bedre bilder, layout m.m. På den annen side tar det bort noe av moroa å vite alt før man klatrer, en del av sjarmen med alpine ruter/ryggtraverser er å ikke vite alt, men ha ett utvalg av sikringsmidler så man takler noen overraskelser og føreforhold underveis. Det er nå min mening..

Dersom du skal ha kortere enn inn til Rasletind, samtidig som det skal være populært har jeg følgende forslag: Da utgår Rondane. I randsonene til Jotunheimen står du igjen med: Nautgardstind - jevn, slak, ikke en typisk kjøretopp (for slak?), men i godvær en "trygg" topp. Loftet - populær, cruisetopp, men har ett pari opp som må vurderes eller omgås. Steindalsnosi - kortest?, ikke så populær som nabo Fanaråken. Lauvnostind - populær, lang jevn kjøring, store svinger. Kanskje den beste av de mer alpine toppene. Fra Leirungsdalden - flere topper med kort anmarsj, men snøforhold/rasfare må vurderes bedre, flere går på bre. Fra Spiterstulen - Keilhaus (fortopp til Galdhøpiggen) ett "trygt" valg etter Tinderennet, følg trasee. Fra Krossbu - Smørstabbsbreen og de snilleste toppene rundt. Valdresflya - lavere topper, bare å titte rundt seg og velge den man synes er fin og ser slak ut. Har vært mye vind i år, så jeg vil tro både loside (skare/is/avblåst) og leheng (mye snø) bør vurderes spesielt ved valg av tur. Lykke til

Har modda ett telt med stormklaffer og ekstra luke. Kjøpte ripstop stoff i en vanlig "sybutikk", så litt symaskin jobb. Har holdt i sikkert 10 år nå. For ventilen sydde jeg inn en bit av liggeunderlag for å få en form som gjør at regnklaffen holder seg oppe.

Det varierer nok mer over året, men utvalget er stort og blir lite annonsert av de lokale, bortsett fra Sunndal og Oppdal. For Romsdal er det nesten helt stille på nett, men fossene ligger der.

Hva med Tromsø eller Nordvestlandet (Molde, Ålesund, ..)?