PTG

Jeg synes denne har mye bra info, selv om den ikke vurderer de enkelte brennere. http://zenstoves.net/COHazard.htm

Hmm, i den første testen de kjørte sammen med Sintef så var det Coleman som hadde høye verdier, men det spesielle var at Coleman hadde høye verdier også ved lav effekt og ble spesielt ikke anbefalt. Typiske tall med forskjellige typer kjeler og varmevekslere: uten kjele-> lav CO, 10x mer med flatbunnet kjele, 100x mer med varmeveksler Type drivstoff: Bensin- lav effekt : Coleman, Primus høy co Bensin-høy effekt: Coleman, Optimus, Primus høy co. Ved parafin 5-10x økt Co fremfor bensin. I tabellene kommer begge MSR bra eller godt ut. Har du tall som bekrefter at Whisperlite har kommet dårlig ut, da jeg konkluderte med det motsatte, at whisperlite med rett drivstoff og kjele kommer bra ut i testene!?

Enig, at whisperlite har stått bak flere ulykker er nok like mye at den er svært populær til ekspedisjonsbruk m.m. Forsvarets rapport bekrefter det samme. Whisperlite gir ikke dårligere testresultat enn andre, men bruk til snøsmelting, type kjele, type drivstoff, type vindbeskyttelse og varmevekslere er key Components, sammen med lufting.

Bra at det gikk bra med deg. Har dette alltid i bakhodet, men man skulle tro at du med å ha alle åpninger oppe i teltet var sikret !? Hvordan stod kjelen din ift friskluft, størrelse på kjelen og hadde du stor effekt på brenneren...? Mener vi hadde en tråd om dette tidligere, men det jeg husker fra den er følgende: 0. Hydrokarboner = parafin, diesel, bensin - alt som soter lett. Gass mindre berørt. 1. Fullstendig forbrenning av hydrokarboner -> danning av vann og CO2 som er ufarlig, CO2 tyngre enn luft og snøgrop kan avhjelpe "tung" luft. 2. Ufullstendig brenning av hydrokarboner -> vann, CO2, CO (monoksid=kullos) ++ andre syrer som gir irritasjon. CO har svært høy affinitet til hemoglobinet og utkonkurrerer oksygenet når vi puster det inn. CO blander seg godt med luft, er luktfri, merkes ikke direkte, men kvalme, uvel, oppkast, mulig bevisstløshet f.eks ved søvn.. 3. Behandling - frisk luft. Halveringstid i blod ca 5 timer, puste 100% oksygen halveringstid under timen og i trykkammer er halveringstid ned mot 20 minutt. 4. Avbøtende tiltak - nok lufttilførsel (ved brenner) og høy brenntemperatur (blå flamme). I telt bør all snøsmelting med kalde kokekar skje med mest mulig åpent telt. Ser man soting på brenner/kjeler, mye gul flamme e.l. må man anta en andel ufullstendig forbrenning. Store kjeler, liten flamme, varmevekslere (med for dårlig friskluftgjennomstrømming) vil gi ufullstendig forbrenning og man må være ekstra obs.

Vil ikke si at det er lite fous på sikkerhet, men folk snakker vel ikke om kart og kompass de bruker på en fjelltur eller om hjelmen i alpinbakken heller . Friluftsloven gir deg muligheter under eget ansvar og akkurat is kunnskap er noe av det lettere å lære seg, samtidig som sikkerhetsutstyret er latterlig billig ift den sikkerhet det gir. En skredsøker + søkestang + spade blir fort 5-6 lapper før toppturer. Her fikser du grunnutrustning for under en lappr. Når du ser mange fjellklatrere så tenker du vel ikke på at dette bør jeg gjøre fordi så mange andre gjør det, du bør vel ha noen ide om at det kan ligger kunnskap bak. Samme blir det når du skal bevege deg på is. I dag ser du flere og flere på isen som har skaffet seg kunnskap da snøfrie vintre har åpnet opp for turskøyter. Jeg hadde i fjor min første tur midtvinters på skøyter hele veien fra Lillehammer til Gjøvik (42km en vei) hvor det var slutt på isen. Har ikke sett tilsvarende forhold tidligere. Les de utmerkede linkene det er henvist til over så vil du og familien kunne få mange fine opplevelser på naturis. Ingenting er som å gå på gjennomsiktig stålis. I Lillehammer området er vi en gjeng turskøyte entusiaster med noen nederlendere som primus motorer og vi har noen regler så du får litt innsikt: 1. "Offisiell bane" - Vingensvika skøytebane: Ingen bruker området før det er trygt, yttergrense og stor bane merkes med kvist og informeres på FB.. Dvs ingen skal bli forledet til å tro at det er trygt fordi de ser oss ute på isen. Hele området kontrollmåles og fra 10 cm med stålis eller 15 cm blandet is blir banen åpnet. (400 m , 8 km bane og ishockey bane.). Løpende førerrapporter utover vinteren. 2. Øvrig turskøyting nær Lillehammer på Mjøsa gjøres ikke da istykkelse varierer hele året. Lengre turer sørover på eget ansvar og helst i grupper. 3. Andre vann - fra 5-7 cm, men med tilstrekkelig utstyr og innsikt, og hvor det er mindre sjanse for å bli sett av unger m.m. Ved svært usikker is - alltid langs land. Basisutstyr: skift i pakkpose (som også gir oppdrift), ispigger rundt halsen, kasteline, en isskrue/karabin til å forankre kasteline og teste tykkelse. Eventuelt is teste stav. Jeg har ispigger rundt halsen hele vinteren uansett istykkelse, fordi strøm kan endre forhold, det kan være at man må bistå andre som har fått problem og det gir en god vane (som med sikkerhetssele i bil). Eventuelt tørrdrakt om man vil ha det moro. WEB Sider som "isforhold i Norge" gir også noen indikasjoner på tilstand, men elveos, strøm over grunner, regulerte vann m.m. vil alltid gi områder som ikke er trygge uansett. Blir du litt dedikert vil jeg si at man bør hoppe uti og teste egenredning. Det er like lett som kajakk entring, etter å ha øvd på det!

En god del tips finner du her:

Om du går til www.UT.no og søker Gausdal vil du finne mye info om området. Det er aldri langt til f.eks Espedalsveien. Dette er fint startområde så lenge du har bra fjellutstyr, kan takle en overnatting ute og er normalt vant til tur. Lykke til. Anbefaler ikke Finse eller Hallingskeid, dette er høyfjellsområder med mye mere vær og vind. Det er en grunn til at vi kiter mye der. Gå for noe som ligger sør-øst. Mer stabilt, mindre våt nedbør, mindre vind, men allikevel mye snaufjell. Lett å ta tog e.l. fra Oslo, ca 3 timer kjøring.

Vurder mindre områder f.eks Gausdal Vestfjell eller Øyer/Tretten fjellet hvor man også kan bruke Fjellstyrets hytter. Disse er ganske små og lettere å varme opp. Og har ganske kort distanse imellom. http://www.gausdal-fjellstyre.org/index.php?option=com_content&view=category&id=41&Itemid=150 https://www.inatur.no/sok#?q=&f=[{"felt"%3A"type"%2C"sokeord"%3A"hyttetilbud"}%2C{"felt"%3A"fylker"%2C"sokeord"%3A"Oppland"}%2C{"felt"%3A"kommuner"%2C"sokeord"%3A"Øyer"}%2C{"felt"%3A"fraPris"%2C"fra"%3A"400"%2C"til"%3A"599"}] https://www.inatur.no/sok#?q=&f=[{"felt"%3A"type"%2C"sokeord"%3A"hyttetilbud"}%2C{"felt"%3A"fylker"%2C"sokeord"%3A"Oppland"}%2C{"felt"%3A"kommuner"%2C"sokeord"%3A"Gausdal"}] Dette er hytter som ligger i moderat fjellterreng med innslag av snaufjell og skog.

Super rapport om et nydelig område

Meg bekjent så har jorda atmosfære og lys har bølgenatur, dette gir atmosfærisk refraksjon, forenklet så bryter lys mer mot materie med større tetthet. Atmosfæren har normalt større tetthet nær overflaten og lyset vil da følge overflaten. Ods siktelinje formel er riktig for geometrisk horisont d (km)=3,57* roten av høyden (m) som er direkte siktelinje. Tar man med atomsfærisk refraksjon øker denne ved normal situasjon med 8% (kaldere til høyere opp) som gir d (km)= 3,86*roten av høyden (m) som mulig synlig distanse. Typiske unntak er på våren når en varmlufts front ligger over kaldt vann, da refraksjonsindeksen er svært avhengig av temperatur og selve skillet mellom stoffer. I dette tilfelle kan man se hundrevis av km lengre. Andre normalsituasjoner er varm overflate (f.eks asfalt eller ørken) med kaldt luft over, lyset vil da brytes oppover og gi illusjon av ting som svever over overflaten (mirage). For andre bølgelengder, f.eks radar så ser man lengre, typisk +15% d (km)= 4,15*roten av høyden (m) som mulig "synlig" distanse og for de av oss som har tunet litt på gamle radioer i barndommen var det ikke uvanlig å høre sendinger fra Luxembourg eller lengre unna.

Støttes, for oppover bruk er nylon å foretrekke, nylon tåler alt av føre, har noe stivere hår og fester dermed bedre og er mye mer slitesterkt.

+1 for innlagt guiding i Oslos mer eller mindre kjente strøk . For å unngå lukt er ullundertøy et fint bidrag. Vask er for meg ikke primært pga lukt, men for hygiene og redusere klamhet når man dukker ned i soveposen dag 4 (hater det) og unngå gnagsår innafor Ring1 da.

Skal du dra tungt og kun ha lett sekk vil en sele som fordeler trykket være best. Fjellpulken har en egen ekspedisjonssele med brede skulderstropper som fordeler trykke bra. Har samme erfaring som @tberg4. Når man løsner magebeltet noe, er det veldig behagelig med godt polstrede skulderstroppen. For Acapulka må man enten velge kombinasjonsmodellen eller kombinere Eksped Dragbelte + bytte ut skulderstroppene med de kraftigere som man kan få bestilt separat.

Type gate er bare en av flere parameter du bør se på. Her har du en bra oversiktsside og litt om hva som vektlegges: http://www.outdoorgearlab.com/Quickdraw-Reviews Sjøl bruker jeg Black Diamond Positron og Quicksilver (eldre) som ikke scorer høyt her, men som er bra allround. Litt mere gods (å slite på), litt mere vekt, men fin pris, greie med hansker (form/størrelse), har tydelig D-shape, bra fjær i snapper og god design på koplingen mellom snapper og selve karabineren. Disse bruker jeg overalt i fjell, på is og klippe. Har til gode å oppleve ising. På disse bytter jeg slynger avhengig av bruk: i fjell 30-60 cm slynger som jeg halverer på selen, på is en miks av lengre og kortere, og på klippe Spirit Express slynger (tykke og korte). På klippe kan litt mere gods i karabineren være fordelaktig da bolter "spiser" aluminium. Minstekravet på 7kn ved åpen gate og på tvers synes jeg også er litt marginalt. I tillegg ville jeg selv ha valgt de som har best D-shape for å sikre at tau og eventuelt knuter legger seg nærmest mulig stammen på karabineren. Skulle jeg valgt i dag ville Petzl Spirit Express vært langt oppe på lista, og de vil være fine å ha som basis i ett nybegynner rack, når man enda kanskje ikke helt vet hva slags klatring man vil bruke mest tid på. Skal du ha stort rack for fjell så vil vekt ha en del å si, og da er de med wire gate aktuelle.

Har to Z-rest som har vært med på alle slags turer i sikkert 10 år. De henger fortsatt sammen.

Ja, ved kiting når overkroppen vris det meste av tiden er ett litt lengre drag bedre. Det tar også bort en del sladding når kiting trekker "ujevnt".

Støttes. Har hatt ett slikt par i mange år, og har kun kjørt bort ei trinse i ett hekt (som var lett å bytte). Lærtrinser med fin størrelse er i alle fall mye bedre enn det meste av plasttrinser. Flick Lock låsen er bra når den låses med litt fast hånd. Til sommer ville jeg valgt ett annet par med veldig små utbyttbare trinser.

God ide, dette skal jeg jammen tenke på som gave til fruen :-). Sjøl har jeg jo testet "anda" fra forsvaret, som riktignok går litt lengre nedover, men det er uten tvil ett nytteplagg. Eller denne http://www.dntbutikken.no/main.aspx?page=article&artno=1587160

Støttes. Jeg har hatt billig truger fra felleskjøpet (500 kr) og ett par billige fra Åsnes (5-600 kr), og med dem har jeg i rundt 7-8 år båret tung sekk til å fra isklatring, ofte i bratt lende. Og de har fikset den jobben greit. Så med Tubbs har du nok noen som vil holde lenge. Gode gripeklør er viktigst, men det er sikkert kjekt med hælløftere, men ikke noe krav vil jeg si. På truger har man som oftest mykere sko og da er ankelen mer bevegelig og litt trim for legga er heller ikke å forakte

Klart du kan bruke tau fra klatring, men du skal se etter statisk hjelpetau / accessory cord (det som brukes for å lage pussik m.m.). Dette strekker seg minimalt. Disse holder fasong, fliser ikke og er svært slitesterke. Under ett eksempel som kan bestilles på web eller så er oftest det raskeste å stikke innom nærmeste klatrebutikk eller som fører klatreutstyr og som kapper ønsket lengde. 5mm holder 600kg. https://www.oslosportslager.no/produkt/metervare-4-mm-statisk-hjelpetau-metervare-28854.aspx

crush wasker = pakning / skive laget i mykt materiale, kobber eller aluminium. Biltema, Clas Ohlsson, Wurth, Jula.. Ville prøvd Wurth først, da de kan bestille skiver i nær sagt alle ønskede størrelser og tykkelser.

Jeg har ikke helt svaret her Danie l, men du bør sjekke om det er noe med forskjellige tørketid. Tenk deg at du har to plagg, like volumiøse og like isolerende, f.eks ull og fleece. Den ene tørker langsom, den andre tørker raskt. Tørking krever energi (f.eks varme fra kroppen), hva betyr dette for den som har på seg plagget. Mye av ullens kvaliteter ligger nok her.

Vanlig gamasjer dekker IKKE fronten på skoen, men det gjør Berghaus Yeti Extreme eller tåladder. Det er jo der man lettest fryser. Yeti Extrem har i tillegg isolert padding over store deler.. Innspill: kjøp ett par Yeti extrem som du helst limer til skoene langs kanten (ja de fleste gjør det ), da behøver de ikke være så trange at de risikerer å klemme inn skoen. Så kan du selve legge til litt tynt sitteunderlag isolasjon akkurat rundt og over tåpartiet under gamasjen dersom gamasjen ikke varmer nok. Da har du radiator løsning. Og for leisko bruker jeg Forsvarets fotposer med nedre del i gummi, liggeunderlag til tykke såler og tykke dyn/syntetiske sokker. Da har føttene det godt å varmt.

Om vinteren er størrelse og isolasjon alfa og omega. Alternativt 1: Store skisko muligjør billigste form for isolasjon : sokker og tykkere såler, lett å bytte eller tørke og eventuelt dampsperresokk for å unngå våte og etter hvert stive sko. I tillegg kan du sprelle med tærne for å holde varmen. Alternativ 2: Sko med god isolasjon (dyre, "smalt" bruk, men ofte tilpasset ekstrem bruk, kulde og pulktrekking). Kan bruke tynnere sokker (bedre passform) og dampsokk. Her ville jeg sett etter modeller med innersko (for lettere tørk). Alternativt 3: Isolasjon utenfor skoen (samme sko kan brukes til mye og man legger til isolasjon etter type tur og kulde): gode vintergamasjer som også varmer leggene bra (type berghus Yeti Exteme Pro kr 1400,-) eller tåladder/østerdalssokk. https://www.forsvarsbrukt.no/p-983-tladder.aspx for 120 kr og litt tilpasning kan du fint tåle 10-15 grader mer. Har selv brukt de på kalde Svalbard turer, og så er de kjempekule . Alternativ4: Såler med varme (kjemisk eller med batteri). Siden du allerede har ett par sko som du liker ville jeg tenkt Alternativ 3 med en eller annen gamasjeløsning. Dersom du alltid fryser, kan du lime på Yeti'ene så har du en robust og komplett løsning.

nei, du sletter bare den aktive sporloggen. Tidligere lagrede spor vil ligge der med egne navn (dato e.l.).