PTG

PS: Det ryktes at tauklysa nå er erstattet med kjetting.

Det er nok fordi folk sikrer forskjellig ut fra hva man har med seg og hvor tett man vil ha det. Ta med kilesett + 1-2 kammer rundt angitt størrelse så er du dekket. Det er sikkert mange slynger på toppen etter årets sesong, men noen kan jo ha kappet bort alle også, og av sikkerhetsmessige grunner bør du legge egen slynge.

Er du sikker på at de har løsnet og ikke konstruert sånn? Jeg har hatt flere fjellsko hvor ringene kan snurres rundt, år etter år uten at det betyr at læret rundt har gitt etter. I starten sitter de selvsagt godt. Har selve læret gitt etter?

Jeg bruker 5 liters og har en MSR Whisperlight hvor FK, Statoil og Biltema sine har fungert bra, lite sot og rentbrennende. Vil tro 1-literne inneholder det samme. Europris har j ikke erfaring med.

Dette er jo interessant tema og enig med deg også @Lompa. For de med ror / senkekjøl/nøytral trim så vil standard pakking være bra nok. For de som søker dypere ned i materien vil man se at det er mulig å gjøre dette mer optimalt for sin båt eller for visse forhold, men endringer gjøres som oftest på bekostning av noe annet. Mye vekt bak vil f.eks endre trimmingen på båten og man får redusert fart eller balanse etc. Kort om logerrighet (vind presser på fra siden og båten søker opp mot vinden). For mange oppfattes dette som at nesen vender opp mot vind, men det er akter som gir etter for vindpresset (båten sladder). 1) Hvis vi vi ser bort fra forskjellige skrogformer og lengde foran og bak, men antar en nøytral trimmet båt med en padler midt på så vil den laminære vannstrømmen langs skroget bli mer og mer turbulent fra stevn til akter. Til mer turbulent vann til mindre holdekraft mot vindpresset og den gir etter. 2) Tar vi utgangspunkt i det som er over vann versus det som er under vann, kan vi tenke oss at disse sideprofil arealene danner hvert sitt midtpunkt. På det som er over utøver vinden ett press og det som er under utøver vannet ett press (tenk seilbrett og seilbåter hvor dette er veldig viktig del av forståelsen). Faller punktene vertikalt over hverandre vil båten være nøytral og "upåvirket" med tanke på lo/legjerrighet (men ikke avdrift), er punktet over foran punktet under vil båten være legjerrig, og er det bak vil den være logjerrig. Med bakgrunn i dette kan man altså trimme på mange måter: Man kan endre vektfordeling som igjen påvirker "arealer over og under vann, man kan øke arealet bak under (f.eks med skeg) eller man kan lene seg framover eller bakover for å endre vektfordeling og areal under/over. Er båten veldig logjerrig så vil mer vekt bak + skeg/ror nede og noe med vindfang foran kunne gi mer nøytral båt osv. Jeg har selv trimmet en båt mtp fart, fra fabrikant var den tenkt med last, men jeg ville ha den lettest mulig uten ekstra vekt. Ved fart på 9-10 km/t satte den seg i vannet. Så jeg saget ut setet og flyttet det 3 cm fremover og fikk +1/2 km/t økt snittfart.

Imponerende antall områder du har vært i og ser at vi er veldig enige om pakking og hvor i kajakken .

Pakkinga med tunge gjenstander nær midten er fornuftig. Men kjøper ikke argumentet med at kajakk er konstruert for å være tyngst foran, de er vanligvis konstruert for å være i balanse gitt den CP verdi de har foran og bak. For mye vekt foran kan gi mange artige utfordringer. I motsjø vil den stampe mye og gå vått. På surf vil den sitte for godt nedi bølgene og vil være vanskeligere å håndtere på surf (det er en grunn til av man på surf legger seg bakover og legger padleåra inn mor bølgen. I vind vil alle kajakker gire og kanting/ror/skeg og årebruk kombinert med fart vil hjelpe mest. Om jeg skal pakke en kajakk med tanke på grov sjø vil jeg foretrekke mest vekt rett bak cockpit, det letter surf, bedrer balansen og gir mindre stamping motsjø. Uansett vil en tung pakket kajakk være mindre utsatt for vind, da den ligger dypere.

1. Alpine topper og det kan komme snø på sommeren også, så alltid lurt med stegjern/øks (i hvert fall i bilen). Jeg mener du kan se over mot fortoppen fra veien så da kan du sjekke om snøen i flanken opp mot fortoppen er der (vil tippe at den fortsatt er der såpass tidlig på året) 2. Ja mener at det var flere partier der, også med mose.

Ikke tenk for mye på vekt fordeling, det meste har volum og du klarer ikke å pakke optimalt uansett. En kajakk har 250-300 kg oppdrift og om du sprer alt utover i kajakken uten å tenke vekt vil du i liten grad klare å gjøre det helt feil. Dersom du har enkelt gjenstander med stor vekt plasseres det nærmest midten, f.eks vanndunk, pils , komprimert telt/kokeutstyr, sovepose. Det viktigste er det du vil bruke ila dagen ligger nærmest lukeåpningene (mat, badeutstyr, fiskesaker, joggesko, håndkle...)

For å si det sånn, er en grunn til at jeg bruker jakke til under 1000 lappen på nesten alt av klatring, både fjell og is + gammel Bergans Dermidax bukse. De super dupre Gore-Tex jakkene finnes ikke slitesterke, så de bruker jeg kun når det er turer med behov for lette plagg som er vind og vanntette.

Jeg har limt lette klassiske skisko hvor såleplasten er helt glatt og hvor hele fronten hadde løsnet (tupp binding). Skoa har nå gjort 150+ mil uten antydning til å løsne. Brukte treplater og tvinger for å legge press, så tørke 24 timer. Limet heter Casco LiquiSole. Bruker det også for å tette hull i gamasjer, bukser, hansker etter isklatring. Det holder seg bevegelig, også i kulde. Sterkeste og beste limet jeg har brukt. Vanlige to-komponent av type epoxy blir for stivt og vil krakkelere og sprekke opp etter en tid.

Helt greit å gå via Høgdebrotet til Steinflytind i hvert fall.. Ferdig tråkka i helga 😎. PS: ikke alt for mye snø i området nå, noen litt steinete parti.

+superlim (lime mindre kutt)

Da ville jeg gått for syntetisk, den tåler bedre fukt, mer slitesterk, lavere pris og enklere å vaske. Alle soveposer taper noe spents, så komfort for dame på -20 eller -25 kan være et greit valg. Det dekker det meste av årets vintertemperaturer og velger du en modell med glidelås er det ikke så vanskelig å regulere tempen. Velg en som ikke er for stor (mer luft å varme opp), og som har god tetning rundt skulder (for deg). Sjekk også at glidelåser går lett og ikke setter seg fast lett og at snøringer rundt skulder og hode løper lett (dette er typisk små irritasjonsmomenter). Støtter bruk av to liggeunderlag, et med luft og et i skum, da har du komfort, bra isolasjon og sikkerhet ved punktering.

@elgen har svaret :-). Dette med å koke havregraut gir som oftest lim, om man ikke har veldig mye vann i. Jeg koker vannet og heller det så over kornet, lar det kun svelle en kort stund, tilsetter så ønskede ingredienser (ofte litt syltetøy eller viking tørrmelk) og slenger på mer vann. Da blir det ganske tyntflytende og lett å få i seg. Alternativt bytter jeg ut havre med firkorn varianter. Dette har jo stort sett samme næringsinnhold. Opplever da aldri denne limfølelsen eller tjukk betong og det blir mye lettere å få iseg

😒

Alternativ var dersom rappell ikke var mulig pga mye snø Men opp til dere..

Ja Skagsnebb ryggen er helt grei klyving videre. Rappell fra Storbreatind så mener jeg vi la slynger og det lå nå ihvertfall en god del stein der så det kan ha vært det vi brukte. Husker ikke feste som noe issue. Sjelden man må sette igjen kiler. Om vinteren kan det være at det ligger mer snø der så dere får ta en sjekk, men dere kan da stå på ski rundt f.eks via Storbrean også klive bratt opp i flanken på Storbreahøe. Mange muligheter 😊

Er lite snø så vil tippe vegen er oppe. Om den ikke er det kan dere ta inn Leirdalen og benytte Hurrbreen som utgangspunkt for toppene. Ryggene er sannsynligvis bare, men ville tatt med øks og stegjern. Ryggen fra Hurrbreatind østover mot Bakarste Skagsnebb er grei klyving forbi noen nabber, alternativt litt ut i sørsiden. Eventuelt opp fra Hurrbreen til laveste punkt og vestover på ryggen, en markert hammer må da klyves rundt på sørsiden. Ryggen fra Storbreatind mot Storbreahøe krever kort rappell eller nedklaring i løst fjell, grad 3. Ville heller tatt Storbreahøe mest mulig direkte fra Leirdalen eller litt fra sør, på gode snøforhold gir det fin, bratt nedkjøring. Alle toppene rundt i området er fine, så bare å velge, f.eks Store Smørstabbstind, Sauen, Stetind, etc..

Samma her. Dunpose som lakk, Helsport Børgefjell telt og Bergans rammesekk kjøpt for konfirmasjonspenger ble brukt på mange opplevelsesrike turer. Det var tider, mimre mimre..

I år med såpass lite snø østafjells er nok ultimo mai optimistisk. Om det blir klare netter og litt nattefrost ville jeg søkt breer for dagsturer med tidlig start, men allikevel valgt traseer med lite sprekker.

Jeg har nå i hvert fall sett 4 varianter av måter å feste stanga på, og da både på dyre og billige telt, så jeg tviler på at det har så mye å si så lenge teltet står. Det viktigste er om materialene og sømmer e.l. er gode nok så de tåler belastning og ikke gir etter. 1. I mitt dyre, lette 5 sesongers telt: Stengene presses i kryss inne i teltet og hviler kun på forsterket bunnduk (gummimateriale) - det har fungert fint. 2. På ytterteltet, som kan zippes på, så presses stangenden ned i hull ) dog er det 2-3 hull for ulik stramming, det har også fungert fint. 3. På Helsport er det stangkopper + stramming: det fungerer bra. 4. På ett Hilleberg telt er det noen tynne pinner som settes inn i stangenden + stramming : det fungerer bra. McKinley er jo lavere priset, men om festene er presset bra på skulle det holde fint. Jeg har også ett McKinley telt, med samme løsning, men har brukt det såpass lite at jeg ikke kan si om det holder over tid eller under mer vindfulle forhold.

Ja en veldig fin øvelse, selv om jeg nok ikke er helt langflat :-).

Dropp endring på bindingen, å bende den ut vil lett "åpne" hele kanten og da blir det mer sideveis slark.. Sjekk heller om poppinga på naglen er bra nok, om ikke, fil bort "ujevnheter" eller klem den litt mere sammen. Om naglinga er bra, så tar du enkelt å fjerner ørlite av gummien på skoen som går innpå. For å unngå "kneppet" er det sikkert nok å skråfile litt så overgangen mellom såle under og på siden blir litt mere rund og ikke tar tak i naglen. Eller du kan vente til gummien slites seg bort av seg sjøl. Dette er ganske vanlig friksjonspunkt og ingen feil.

Som halvgammel krok som sitter for mye stille ila dagen, har en økt med styrke og tøying av kjernemuskulatur i uka virket å være veldig positivt. Fra en noe øm/stiv korsrygg og irriterte piri formiser, spesielt om morgenen, virker det nå som skjelett og muskler samspiller bedre. Vil tro flere er i den båten. Jeg trener også jevnt og variert, men det var først når jeg la inn økt som fokuserte på dette spesielt at ting "løsnet".