Gå til innhold
  • Bli medlem

PTG

+Støttemedlem
  • Innlegg

    1 125
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    8

Alt skrevet av PTG

  1. oppe til venstre var det ja. begynner å bli noen år siden jeg var aktiv med baneskyting 😊
  2. Tror ikke noe på skjevt skudd etter puss, men marginal endring av vinkler i skytestilling kan gi "skjeve" serier, men langt unna "bom". Anekdote: Regnvåt Kragh ga skjeve serier, oppe til høyre om jeg husker rett. Før skyting : Tørrpuss. Unngå generelt olje i magasin og kammer, og om det er noe må det fjernes nøye. Tror mest på dårlig avtrekk, patron med feilladning, strå eller kvist i kulebane, dyret flyttet seg.
  3. Kunne vært artig å ha sett en video av teknikk, og om man må operere menisken om noen år eller om det kun er mindre justeringer i motbakke ?
  4. Jeg villle gått for den lille snøskredboka, mest brukt ved kurs og er oppdatert med flere revideringer. Når du har lest så laster du ned denne : http://www.varsom.no/media/1335/nve-skredkort-2014-side-1-4-v8.pdf eller bestiller den i plastikk utgave. Da har du en fin oppsummering for planlegging før og under tur
  5. Har tilsvarende helsport tunnel telt, den gang de het superlight, men fortsatt veide mer enn dette. Tunnel form gir utmerket plass ift vekt. Helsport velkjente kvalitet og løsninger, samt bra service og lagerførte rep.deler for mange år, gjør det til et bra valg. Det finnes haugevis med forskjellige løsninger og teltprodusenter og mange her inne vil sikkert gi deg andre tips, men for litt over 3 lapper bommer du ikke. PS: Jeg har brukt mitt i over 15 år, og det er fortsatt helt topp.
  6. Jeg går en god del på ski og før preppa jeg mye. Siste åra har jeg endret dette helt, uten at gliden har tapt seg mye. Sommerlagring: Glider Swix LF6/LF7. Vinter: Fjerne glider, børste og så varme inn grønt + legge på dagsaktuelt i festesone, eventuelt fornyer dette ved behov. Når sålen begynner å bli hvit (ofte bak hælen) pusser jeg bare skia med nylonbørste igjen (det hvite forsvinner). Avhengig av snøforhold, men 50-100 km mellom hver gang. Så går det nye 50-100 km. Det blir nesten som å benytte sikling. Det samme gjøres på både klassisk og skøyt, ingen regliding ila sesongen. Om jeg gidder ruller jeg på rill om føret krever det. I år har klassisk skia rundt 100 mil, og skøyt rundt 60 mil. Går ofte i sammen med andre og gliden er mer enn bra nok til treningsøkter og langturer. Så på 160 mil i år har jeg brukt under 2 timer på skimekk av glider. PS1: mange med dårlig glid kjenner ikke skia sine og legger for mye festevoks. PS2: Felleski er bra til sitt føre. Hadde en del kompiser som liker å følge med i tiden :-). De kjøpte felleski, men på godt tørrføre på ikke omdanna snø blir gliden ofte merkbart dårligere. Og på helt nysnø, myke løyper og ved drevsnø er festet vesentlig dårligere enn riktig voks. På omdanna snø og vekslende føre er de knall Så mine to cent er at felle hypen bør tas ned noe.
  7. Herlig, artig å følge deg . Fra Høgkorset og sørover er du nå inne i mitt barndoms løypenett.
  8. Etter at felleski markedet tok av er det lurt å sjekke siste "best i test" . Google : "treningsski med feller" .. i farten kommer jeg på Rossignol R-skin og Madshus Ultrasonic Classic.
  9. Er ikke kabintrykket +/- 2000 moh, litt avhengig av flytype. Så kanskje toppturer hadde vært bra?
  10. Lagring er ikke ukjent og tenker at homo sapiens mange år som sanker/samler har innpoda genomet vårt til at alt som er kjekt å ha som regel blir tatt vare på. På vegne av mine eventuelle etterkommere har jeg stilt meg følgende spørsmål, etter selv har hatt gleden av å rydde etter slekt: Er det blitt brukt siste åra? Er det noen sjanse for at mine etterkommere vil ha det? Vil jeg belemre mine etterkommere med å kvitte seg med det? Om nei på alle 3 så har du svaret . Jeg har nå ryddet en større eiendom etter mine foreldre når de flyttet til leilighet. Bistått mine svigerforeldre i to flytteprosser, vært med i flere venners flyttedugnader og tatt over ett overfylt småbruk. Kan trygt si at 80% av "kjekt å ha" kan kjøres kjørt bort til gjenbruk, leveres som søppel eller legges ut på finn.no, dersom enn ikke unner sine arvtakere slike inspirerende runder da ..
  11. Husker godt tiden i mindre leilighet i borettslag og man måtte spre seg litt utover i fellesarealene, og håpe på litt goodwill. Opplevde det aldri som noe problem, og så ble det ofte litt snakkis om hva man hadde vært på også.. Nå i enebolig er det kun om vinteren at det kan bli litt omfattende og en kjellergang må tas i bruk i tillegg til vaskerommet. Da er det viktig å vise at man blir superhappy av turene så kona veier ulempene opp mot fordelene . Så langt har det gått fint, men jeg skjønner jo at det kan bli litt mye når telt, soveposer + flere kiter skal henges opp samtidig, så prøver å ta det kjappest mulig opp og ned . Drømmen hadde vørt ett eget varmt mekkerom i garasjen...
  12. Dalsland. 1-2 timer fra Oslo, starte f.eks i Bengtfors. Med tralle kan man linke i sammen store rundturer, og man kommer inn i vannsystem med mindre trafikk. Ikke helt ulikt Telemarkskanalen, med sluser, men bedre på teltplasser og litt villmarksfølelse her og der.
  13. Langsua er snilt terreng. Tilsvarende vil dere finne på begge sider av Espedalsvannet og over mot Skåbu og Valdresfløya. På andre siden av Gudbrandsdalen vil Ringebu (Venabygdsfjellet) tilby det samme. Ønsker dere ett nivå opp (litt mer høyfjell og steinete) så vurdere Rondane. Alle steder kan "rundturer" lages. Se turtips på www.ut.no
  14. Ikke noe problem. Dette er de vanlige dagsetappene. Gikk sjøl for 3 år siden, men da med tyngre pulk og telt (brukte ikke hyttene), fra Hjerkinn til Lillehammer og hadde omtrent samme etapper, bortsett fra Vetåbu som vi droppet, da avstanden mellom Jammerdalsbu og Djupslia var passende. Fra Spidsbergseter vil du dessuten kunne følge preppa spor og da kan du i realiteten gå fra Venabygdsfjellet og ned på en dag som mange gjør ifm Troll ski Maraton. Men ville i hvert fall mellom Jammerdalsbu og Vetåbu ha gått over fjellet, som er mye finere (og kvistet) om godværet slår inn.
  15. +1 Wisperlite. Jeg har International, og bruker kun bensin nå. Andre drivstoff har jeg hatt mer blanda erfaring med. +1 XKG Som backup og når det skal smeltes mye. Aldri hatt problem. Begge har vært lette å rense, og du kan bruke rep.sett, pumpe og flaske om hverandre. Begge har vært i bruk i 15+ år. Det finnes mange og mere fancy apparat, men det er traktorbrennere som gjelder for min del når turen avhenger av snøsmelt og varme, mer enn gourmet tilberedt mat.
  16. Fantastisk god rapport. Jeg og en kompis har dels samme tur på lista, så her var det bare å suge til seg tips. Vi tenker å bruke kiter da
  17. Ja har begge deler, men bruker kun syntet om det er is/hardt føre i lavlandet. Ellers mohair, også på ettervintern i høyfjellet, med litt impregnering er det svært få ganger at de ikke har fungert under blaute forhold på slutten av dagen heller. Er kun under pulketurer at jeg har med ekstra feller, men da ett par kortfell og ett par langfell.
  18. For snille toppturer og hytte-til-hytte helt klart mohair. Bedre glid.
  19. Keep it simple: vanlig parafin voks, gjerne for aktuell temperatur, er det sliteføre vil revoksing nå og da være bra. Men det er først ved høyere temp at det har en betydning og da mer som "impregnering" enn bedre glid.
  20. Pris - kvalitet - vekt henger som kjent i sammen. Om du vil ha det billig, så har Bergans noe av de bedre. Går du bort fra pris, vil jeg si at Mammut, Arcteryx, Rab, Mountain Hardware som har mye bra mot "klatrejakker" hvor design snitt, vekt og løsninger er på topp. For Kilimanjaro trenger du vanlig norsk vinterutstyr. Dvs ei jakke til pauser, kvelder og toppstøtet som bør være såpass romslig at du kan ta den utenpå skalljakka.
  21. Mine er fra 2010/2011 og har inserts, men ser etter litt googling at nyere årganger faktisk er uten. Tipper du vil bli fornøyd, 1,5 cm er marginalt
  22. Jeg heller mot slitt sverd. Har du rett stramming på kjede så sjekk etter slark sideveis. Om du ikke har snudd sverdet ila levetiden på sverdet så vil som regel slarken være mindre oppe, og da kan du eventuelt sage nedenfra og opp. I tillegg vil mykt (raskt voksende) trevirke som oftest medføre at saga velger letteste vei om du ikke styrer veldig presist. Så har du sagsverd uten slark vil god teknikk hjelpe mye. Ut fra kuttet ditt ser det ut til at du har "friholdt" saga, så kanskje bruke anlegget på saga for bedre stabilitet og saga med vifteform kan hjelpe?
  23. @lompa Lett å flytte på disse skia, da du bruker fabrikk insertene og kan flytte kort, da de er i plastikk for ekstra styrke ift kjernemateriale.
  24. Mistenker hindring i rør/wire.. Vil foreslå feilsøk for å eliminere, jeg pleier å starte fra kun pumpe/flaske. 0. Fyll flaske 3/4 full. 1. Ligger pumpe/flaske rett vei, så luftinnsug er på toppen i flaska (slange med filter på enden skal ned) 2. Pump. Øker trykket når du pumper? Om ikke, sjekke pumpepakning, bytt eller smør med fett. Spesielt viktig i kulde. 3. Etter å ha pumpa det som er antatt bra trykk. Skru opp, kommer bensin jevnt økende når du skrur opp? Om ikke, prøv uten bensinfilter. 4. Prøv å tett åpningen med tommelen, trykket skal være såpass godt at du sliter med å tette og det skal ikke være lekkasjer i skrukoplingen. Om det er lett å tette så skapes det for lite trykk. 5. Sett på rører/slangen, men ta ut wiren og dysa, tett med tommelen. Er rør og overgang til kobberslange tett? 6. Fjern tommel, flyter bensin lett igjennom (det bør den for det skal nå ikke være noe hindring). 7. sett i wiren, flyter bensin lett igjennom? Ofte kan marginal endring av wirens posisjon bedre flyten. 8. Sett i dyse, men uten rensenåla. 9. Kommer det lett bensin opp? 10. Sett i rensenåla, kommer bensin fortsatt lett opp? 11. Forvarm med "full" skål. På slutten skal det begynne å komme besindamp som antennes og putrer, da er forvarminga bra nok. 12. Skru opp litt og brenneren bør virke som forventet. 13. Fortsatt problemer, bytt bensin.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.