PTG

Bildet viser Store Trolltind og Nordøsteggen (grad 4+ ca 300 meter). Adelsbreen sees til høyre. Ralph Høibakk og Arne Randers Heen var ikke først opp der, men førstebesteg Østpilaren opp mot Trollryggen (navn på topp som er utenfor bildet - til venstre), med start nesten rett under Stabben, (grad 6, lang rute). Den ble gått i 1958, med bare 10 kiler og 6 karabinere, og var kanskje med på å "åpne" opp ruter i Trollvegen 8 år seinere .

Alert 2 er sikkert en fin turbåt, ser veldig stabil ut (65 cm ) og kan laste mye. Fordelen med litt smalere båter er mer effektiv åreføring, samt litt bedre fartpotensial. Min Najad - 57 cm bred - oppfattes også som veldig stabil (særlig med last) og gir avslappet padling. Har du vurdert Thule/2 eller Nomad/2 ? Du må sikkert regne med å bruke noe mer tid siden en 2'er krever ekstra cockpit og har litt mer lengde. Kanskje 30-40 timer. Hvis du ser på thomassen's side om sjøsettinger så varierer tiden sjølbyggere bruker kollossalt, dette beror seg på valg av løsninger, erfaring, tilgang til utstyr m.m. Jeg brukte ca 250 timer, men da lagde jeg lister og alt fra grunnen av, i tillegg at jeg kun jobba aftensøkter og i en kald garasje. Jeg la ikke opp til alt for mye dekor (som krever mye tilpasning). Lykke til

Har for mange år siden gått finse-krækkja-tuva-ustaoset (2 1/2 dag) . Kan anbefales, mest sørgående retning som gir mye sol, og du får fin nedoverbakke ned til Ustaoset (transportetappe). Siden flest går fra Finse skal du ikke se bort ifra at du får oppgåtte spor.

Ref GD : "Det var på Lesjaskog, ved Svarthøhogget at raset gikk (muligens for 2 uker siden). Det er funnet 144 dyr sålangt, men siste ukes tellinger av reinsdyr som inngår i Snøhetta Vest, så mangler de 500 dyr av totalt 700. Mange av de som er funnet var drektige simler. Jeg regner med at villreinnemda for en tung oppgave fremover. Forrige gang "stammen" ble kraftig redusert ifm nedbeiting tok det mange 10 år før stammen hadde størrelse og sammensetning som tillot vanlig jakt. Det vil bli foretatt nye flytellinger for å finne ut mer om størrelsen på tapet".

Antar de bruker varmemaske i neporen e.l. uten varmeveksler (for innlufta).

Enig, der er styrken ift densitet som favoriserer gran. Skal du ha noe som er lett og sterkt er gran å foretrekke.

denne fungerer og er lett å få tak i. http://www.astmainfo.no/article/502733.aspx Berger bruker denne (svensk modell): http://www.lungplus.se/ En mye brukt type : http://www.airtrim.se/

Hei Per_Kele Jeg har bygd en kajakk i gran med tegninger fra http://www.thomassondesign.com/index.php Det som han angir i sine byggmanualer er at furu ikke har samme styrke som gran i lengderetning. Furu er heller ikke godkjent som materiale i reisverk eller limtrebærere, da den har todelt fiberstruktur (bortsett fra grovt malmet kjerneved som er overdimensjonert og brukes til laft m.m.). Jeg tror også at furu pga sin feithet krever mer for å få god vedheft til epoxy/duk. Som dekor og mindre detaljer er den sikkert fin. I tillegg veier furu mye mer enn raskvokst gran fra lavereliggende strøk i norge (som er den idelle), med mye lys ved (sterk vårvokst). Velg da primært ytved. (red/white) cedar har samme kvaliteter som norsk gran. Du har følgende treslag (men som kan veie mer) som har omtrent samme eller bedre styrkeegenskaper enn gran : or (kan gi fin rødfarge), osp, ask, bjørk, eik. Sjekk ut trelasthandlere som importerer de har sikkert noe.

Prøv Gudbrandsdal Uldvarefabrik as sitt salgssted i Storgata i Lillehammer

Enig i at 2*25 km løypa er en klassiker. I mine yngre dager deltok jeg i noe som het Garderennet, 30 km m/børse. Rennet gikk i 25 km traseen + en ekstra sløyfe lengst inne. En fantastisk løypeprofil, og den følelsen av å komme over gratishaugen og inn på stadion var stort for en juniorløper.

Akkurat ja. Er ingen språkguru, men hadde en liten mistanke siden vi fra mine trakter sier "hue" om hodet.

For kortere rolige treningsturer kan Jonas pustemaske (nettinggitter som oppvarmes av utluft og varmer opp innluft) anbefales. Det hever temperaturen med 15-20 grader. En blir riktignok litt mer tungpustet, men sammen med slalombriller og hood er det testet ned mot -28/-29 blå. Det fungerer fint, selv om det ser komisk ut. For mildere vær, -15 vil en hood som en puster igjennom være ett okei alternativ selv om den blir noe fuktig etterhvert.

Lite spørsmål : I Iver Gjelstenlis bok " fra topp til topp" brukes navnet Næremstinden Øst, mens dere bruker Næremstinden Nord. Siden hele ryggen ligger fra Sør-Vest til Nord-Øst vet dere hva "the locals" bruker ? Mer om navn : Toppen øst for Lauparen kaller dere Militærlua, mens i Iver G's bok kalles den for Militærhuå. Hva er rett/vanligst ? Nedkjøringa fra Næremstinden ser veldig fin ut, og er sålangt jeg har registert lite rasutsatt. Inne i Storhola og videre mot vest ser jeg derimot nesten alltid spor etter ras når vi er på besøk i Tresfjord vinterstid.

Klart du kan blåse av fjellet, det kan man jo gjøre uten å være i telt. Ligger du på utsatt sted i hardt vær, vil jo "selvbardunering" til noe solid være en løsning Har du mulighet til å legge på stein/snø/bygge levegg slik at vinden ikke får tak under teltet, vil det sikkert bare legge seg flatt. Som Lars Monsen sier, "uten skikkelig grunnmur (stommatter) er du tapt i storm".

Ja, hvem husker ikke grytelapper fra ungdomsskolen, stolt overlevert til mor . Det er jo mulig å ødelegge det meste, men siden dette er nederst på teltet vil en feilsøm kun være kosmetisk. Hulla blir såpass små at det uansett ikke vil renne inn vann, og i tillegg legges jo sømmen til stormmattene over renningssømmen som allerede er der, mao liten skade. Jeg var nok mer på tynn is da jeg klippet hull i teltet for å lage lufteluke. Skulle det gå helt galt, har du endelig fått mulighet til å nyinvestere i teltet du har sett lenge på i glansede kataloger . Du må egentlig vurdere om du vil ha noe som er sjøllaget, like solid men med halvproft utseende versus kjøpt helproff søm.

Jeg sydde på matter selv med en gammel symaskin, og det var ikke vanskelig, selv for meg uten noe relevant symaksintrening. Kona tredde tråden og så var det bare å kjøre på. Stoff 200 kr (ripstop nylon) 2-3 stk tykke synåler til maskin nåler til å feste stoffet, bruk dobbeltbrett. Velg sterk tråd som er syntetisk med spunnet bomull rundt (det blir mer vanntett). Sømmene ble sterke og ser ut til å tåle mye juling. Også trenger du selvsagt noen arbeidstimer (jeg brukte 7-8 timer), men da sydde jeg også inn ekstra lufteluke med "tak" og myggnetting etter kopi fra et Helsport telt for å redusere kondensen.

Til g-arnt : Da blir det skitur på Ørskogsfjellet i vinterferien. Til gi Nordryggen på Kvitnykjen har jeg gått ned mot Gauknykjen, med fiskestang (sic !). Hadde egentlig tenkt å fiske i Sørvatnet, men så lå det fortsatt is der (i juni). Følte turen som ganske utsatt, først delvis svaaktig så på sleipt grass, men myke gummistøvler er jo heller ikke særlig å skryte av. Har også gått rett ned i Inste Hola (først nordover langs ryggen deretter østover), men det var også "steike bratt" - not to be repeated by me. Har vært oppe å tittet på ryggen opp mot Litlskorkja fra Storskorkja, men det så veldig bratt og rufset ut, så jeg mygga ut. Brukte du tau og var det mulig å få inn noe sikring oppi der ? Hvilken klatregrad vil du anta at det er ?

Bra oppgave Lars. Jeg har lest boka til Grimeland, men her setter du risiko i ett bredere perspektiv, spesielt hva som er kulturelt akseptabelt gitt det samfunn vi lever i. Det at jeg mosjonerer litt med klatring og ofte synes at en liten travers på en fjellrygg er spennende, er det mange som ikke skjønner, samtidig som de selv kanskje lever med større lavrisiko som over tid kan være langt mer farlig. Derfor mener jeg også at det å gå alene i fjellet kan gi en ekstra dimensjon fordi en selv er ansvarlig for sine handlinger og må gjøre vurderinger deretter. Ref Landmarks bok om skredvurdering : I mange tilfeller kan det å være flere medføre at en utsetter seg for større risiko, spesielt hvis man mangler en "sikkerhetsleder". Ingen ønsker å innrømme at de ikke tør (å løssnøkjøre), og hvor den som er mest dristig kan bli den som "tar beslutningen".

Ett gammelt smøretips er at man ikke skal vurdere klister før snøen på buskene har tint. Har sjøl prøvd klister som desperat forsøk på Birken, det var glasserte sport, men nysnø utafor, og det gikk jo fint helt til første fiskebeinsbakke... De som fiksa føret på artigst måte den dagen gikk med tørrvoks i bunn, deretter sportsteip som de hadde lagt klister på. Når snøen ble tørrere i høgda rev de av teipen.

Et lite spørsmål : Er det skiføre fra Ørsksogsfjellet og inn mot Jutevatn ? Eller må man opp i høgda ? På bilde nr 21 skal Sandfjellet erstattes med Storbua. Jeg har kun vært i Tresfjord området (bortsett fra Slogen), men etter å ha sett de fantastiske panoramaene dine så skal ihvertfall Trolltind legges inn i turplanene. Av spennende turer i Tresfjord som en østlenning kan anbefale så står traversen Lauparen-Militærhuå-Brudefølget og traversen Høgsvora-Neremstindane høyt.

Erik Arentz skrev i 1950 følgende : "Gå aldri alene i fjellet, heter det i fjellvanderens abc. Det er riktig nok så lenge en holder på med abc'en, men regelen bør legges til side med den."

Gausdal Vestfjell fra Lillehammersiden-> Supre snøforhold, litt mildt i høgda.

Siden du liker Vasaloppet og litt lange løp, kan kanskje en tur til Rondane være tingen. Utfordringen kalles "Upper Ten", starter som oftest fra Rondvassbu, og går ut på å ta samtlige 2000 metre (10stk) innen 24 timer. Rekorden tror jeg ligger rundt 12-13 timer, med løping. Jevn gåing gir ca 24 timer. Lang tur som absolutt kan anbefales.

I Lillehammer Ro og kajakk klubb har vi 8-10 Hasle kajakker, som er 8-10 år gamle, blir brukt nesten daglig om sommeren og ofte av nybegynnere som sleper de opp og ned, dunker borti ting osv. De ser ut til å holde. Mest utsatte punkt er roret når båtene trekkes opp, og at det selvfølgelig blir riper under. De lagres mørkt. For egen del har jeg bygd meg en turkajakk, som krever vesentlig mer forsiktig håndtering, se bilde

Jeg kjenner ikke til Åsnes Rago. På lange turer anbefales lengre spenn som er myke i sluttspennet fordi en da trenger lite kraft for å trykke skia ned, det er nok å gå normalt. Dvs vektoverføring fra en ski til den andre, uten å måtte huske hardt. For å teste eks Åsnes skia dine ville jeg ha lagt på en myk festesmøring, gått uten sekk og sjekket om du kan gå normalt. Etter turen kan du se hvor mye av smørningen som er slitt bort -> da har du smørelommen og en følelse av hvor tykt du må smøre. En annen tommelfingerregel som mange bruker i butikk er å holde skiene med såle mot såle og forsøke å klemme skiene sammen med en hånd - klarer du dette er skiene myke. Må du bruke to hender er skiene stive og har du problemer med å klemme isammen de siste 10-15 cm så er det ski med stivt sluttspenn. I fjellterreng, med skavler og ujevnt underlag foretrekker jeg ski som heller mot myke fordi det er mye enklere å få kontakt. I tillegg så er de lettere å styre/svinge da du bedre kan utnytte skienes innsving.