PTG

Dag1: Etter tidligere å ha vært på en strabasiøs tur til Holåtindene i null sikt, var det klart at neste tur til området måtte bli i solskinn og lekende vind. Med meldt høytrykk over "hele" Østlandet de neste dagene, stod derfor en tur til Hestbrepiggane høyt i kurs. Toppene ligger som perler på en snor når først anmarsjen inn er unnagjort, og de er ypperlige på ski; stort sett lange slake stigninger og flere breer som kan krysses raskt og sikkert. For oss var det 7 topper som var aktuelle (pf30m), i tillegg 3 bonustopper hvis tid og lyst. Planen utlagt på kart anga ca 31 km og 2200 hm. Hestbrepiggane er lite besøkt og vi ventet å se lite folk i fjellet, men allerede ved telting ved Netosætre var det to karer som kom forbi etter å ha vært på flere av "piggane". De kunne melde om harde og isete forhold på noen av toppene og at de hadde snudd før Vestre og Vestraste. Pokker'n, bilen full av saker, t.o.m. klatreutstyr etter litt vorspiel på Tronoberget i Lom, men kun ett par stegjern og øks på deling. Imidlertid dro karene frem sitt beste og mest detaljerte kart, en lefsete printutskrift av toposkissa over Breheimen fra etojm.com (sic !?, helt i Fredrik Arentz ånd, som 100 år tidligere hadde romstert i området), hvor de anga visse alternative muligheter. I tillegg tryllet vi frem boka "Fjelltopper over 2000 meter i Norge" fra bilen, hvorpå nitidige studier av bilder ga oss en ny revidert plan, såsant breene ikke overrasket oss med noen flere sprekker enn det vi kunne ane. Planen holdt nesten mål, det eneste som kom i tillegg var en liten omvei, da snøfonna langs ryggen ut mot Nørdre Sør var for hard med det utstyr som vi hadde. Turen for øvrig kan lett oppsummeres slik : snattrende ryper, vår under 1000 meter, skareføre, periodevis skyfri himmel, lange fine transport etapper hvor tankene får suse fritt, lekende vind, noen vindkast, breene var snøfylte og trygge, vår variant ga en koselig skitur uten de store himlende stup og kvasse egger, solkrem, mer solkrem, enda mere solkremmmm, meditativ lyd fra raspende feller og lange deilige raster med fantastisk utsikt, avslutning med telesvinger i myk snø. En tur til Hestbrepiggane kan anbefales, men husk finvær, det fortjener området ! For teknofreakene : turlengde ca 39 km, hm ca 2300 meter, tid med lange pauser ca 14 timer. Dag2: Ett lite forsøk på Geite fra Leirdalen, av respekt for fjellets Pan, snudde vi 60 meter under toppen for bare å nyte deilig utforkjøring.

Kjempebra, takk for info

God bedring ønskes deg, ny nyre er vel heller ikke å forakte, og fjella, de er nok der mot sommer'n også

Takker og bukker. var ikke helt sikker på om veien inn fra Bøverdalen var oppe. 1 km skal vi klare

Vi har planlagt en tur til Hestbrepiggane 1.mai helga. Noen som kjenner til om veien inn til Netosetrene er åpen ? Bom ?

Jeg kjøpte også på Netshop (USA modell). I de fleste menyer hvor tekst kan skrives inn finnes æøåÆØÅ + flere. Basekartet er for USA, men det kan i en meny (Setup maps) 'hides'. Den norske varianten har vel Europeisk basekart. Fint med ekstra minne, mener opptil 1Gb skal gå ifølge spec. 199 kr for 512 mb.

Hvis du liker å knotte er dette saker. Tung, bruker ganske mye batteri, knottete menyer. Kom i 1997/98. Turkompiser brukte denne de første åra, alle har byttet til noe bedre nå. Hvis jeg ikke husker feil så var dette gjennomslags GPS, militær standard - robust. Alternativ garmin etrex euro, ca 1100-1200 kr. Lett, bedre batteritid, enkle menyer, samme basisfunksjoner. Har sjøl brukt Etrex Summit i mange år, som jeg har vært veldig fornøyd med, ca 2 lapper. Har nå anskaffet en med kart, 60csx, og det begynner å smake fugl. Mye, mye enklere.

Tror dette kan være tilsvarende fenomen som på Tunsbergdalsbreen - Brimkjelen (40 mill kubikk med vatn når den er full), eller på Hardangerjøkulen- Demmevatn. Disse har forårsaker store ødeleggende flommer. Issørpe/slush fryser til i kjelen og tetter utløp, vannet stiger og nærliggende bre kalver ned i kjelen, isblokker raser ut osv. På et eller annet tidspunkt brister demingen når trykket er blitt for stort, og kjelen tømmes. Igjen på bunn ligger isblokker som tårner seg opp som vakre smaragdsmykker. Fenomener kalles "bredemd sjø"

Har ett slikt montert på en sjølbygd båt. Det funker bra, lett å ta opp, bra størrelse på blad for effekt. Mitt stikker godt under båten. Eneste minus er rorbladet ikke kan låses på plass, slik at det har tendens til å slepe, men det kan sikkert fikses med en strikk som presser det ned.

De har vel som hyttebetjening mer eller mindre stressede perioder. Jeg har vært der noen ganger og bare hatt positive opplevelser: 1) Leirskole i 8 klasse. Min første fjellopplevelse og varig vekker for fjell som turmål. 2) Seinhøstes besøk hvor verten mente, når vi nevnte at vi skulle til G.piggen, at vi burde hatt med økser, tau og stegjern pga hardt føre, alt dette fikk vi låne gratis. 3) Ankomst etter lang tur, få gjester var på besøk, vi ble invitert inn i sofakroken bak ved kjøkkenet hvor vi ble servert vin og masse gode fjellhistorier. 4) + mange mer vanlige turer.

Rundt Lunkefjell, ca 200 meter sør-vest for toppen (mellom Nordseter-Sjusjøen) gravde vi kjempehule for 4 stk i påsken, det var fonner som var 3 til 4 meter høye og 3-5 meter dype. Ellers er det gravd ut 7-8 huler, men plass til flere i ett heng som er ca 200 meter nord-øst for toppen. PS Kun 3 km med lett oppoverbakke fra Nordseter. PS Hard snø-> skikkelige spader. Vi brukte 3.5 timer med 2 voksne som grov.

Glemte ett moment, hvis du er i ett område med dårlig (tett skog) eller ingen satelitt dekning, kan kompasset på GPS'en være ett alterntiv (som for vanlig kart og kompass navigering), vær da nøye på at GPS holdes i vater.

Kompass brukes kun når du står stille eller skal ha økt nøyaktighet inn mot ett punkt, eks siste 30 meter. For navigering ellers henter GPS data fra satelitter, så kompass kan du trygt slå av. Hvis du står stille og ikke rører på GPS'en og ikke har aktivert kompasset er det eneste som skjer at GPSvil "vandre" litt innefor ett område (se på track recorden). Med kompass på og GPS fortsatt i ro, vil den "forstå" at du står stille og vandre mindre.

Ha, endelig en mulighet til å sette rekord, siden alle som går toppturer er antatt tynne "å bli den tyngste som har vært på samtlige 2000 metre". Hvis jeg bruker 10 år til og med årlig vektøkning på 10 kg, vil jeg veie rundt 180 kg på siste toppen. Som kan være Storen, da skal jeg leie en guide, he he som må slepe meg opp- valua for penga. Muligens må jeg ha to guider med heisesystem, men det kan ordnes. En Mac'er meny med cola og burger gir 50 gram vektøkning (SuperSizeMe)-> dvs. 200 middager der i året. 200 * 50 kr = 10 000 kr/år. Investering i rekord ca 100 000 kr. Det skal koste litt å bli kjendis og rekordsetter. Sannsynligvis mye billigerere enn alle disse rekordstrebende pol-turene. For å være ærlig tror jeg det er like stor spredning innad i hver gruppe som ellers i samfunnet (blant de som er litt aktive). Noen toppturer eller litt jakt i ny og ne gir vel ikke det største utslaget. Det er vel mer snakk om livsstil over året.

Klart det er ett generelt forfall, men at bildet selvfølgelig er nyansert. Støtter Håvard og de andre på det. kjiver : Hva er det SSB måler når du sier at hjerte/karsykdommer går ned, jo de måler de som var i "knallform" i 20 års alderen. Når dagens 20 åringer blir 50-60 kommer dette til å eksplodere igjen. Å ekstrapolere statistikk kan fort bli ball. Det som kanskje er like interessant er at ungdommen bare er ett speilbilde på samfunnet ellers, og at vi som er 40 åringer nå har økt med 6-7 kg i snitt. Vi begynner å bli en hel nasjon med feitinger, og skillet begynner å bli stort med de som "frislepper" godis inntaket og de som kjører mer moderat linje. Jeg veit ikke svaret, men vi har det komfortabelt og "unner" oss stadig noe ekstra "fordi vi fortjener det"...osv. Det er ikke småtteri som den enkelte av oss må kjempe imot når en ser på de store matidustriene rundt sukker, fett osv, samtidig som info på hva som bra skifter hele tiden. Men kanskje det aller vanskeligste er at mye at det som suger smaker veldig godt, og at vi fra naturens side har smakssanser som idagens samfunn er helt rævkjørt mht hva som er det beste for oss (sukker hmm, fett hmmm).

Har noe av det samme, stort sett for mye guffe og for lange turer i starten. Høres ut som en betennelse-> rolig oppvarming, korte belastningsperioder. Bygg opp belastning gradvis. 5 minutter, 10 minutter ...->flere timer. Å starte i kaldt vær, uten spesifikk padletrening er juling for kroppen og "gamle" skader blir "nye" skader. Noen momenter til riktig teknikk 1) Albuen skal ha samme vinkel under HELE drataket (ikke under 90 grader). 2) Løft åra opp av vannet med skulder (chicken wing) ikke ved å bøye albue. 3) Mindre åreblad, mykt skaft-> høyere frekvens, mindre belastning. 4) Håndleddet skal være rett hele tiden, ikke bøyes for å løfte opp åra. 5) Test om du drar med armene eller bruker kropprotasjon ved å padle med helt stive rette armer. Får du lite eller ingen effekt, betyr det at du er en "armpadler", tenk da heller på at armene er "overføringsstag" som skal være statiske (vinkel i albue skal ikke endres i draperiode)) og at det er kroppsrotasjon som skal gi fremdrift.

Standard butikkski kommer med fabrikkslip, den kan ofte være grov/hårete. Butikken slenger ofte på litt voks (så ser de blanke ut inntil hårene dukker frem igjen). Vil du satse litt bør du minst ha følgende: 1. planslip med aktuell struktur (standard slip=all round eller for spesifikk slip for ett bestemt temp./snøtype). Uten noe struktur vil skia suge på de fleste føre. 2. eventuell kantslip. 3. legge på kaldvoks, kjøl ned skia, sikle (igjenværende hår har "reist" seg i voksen, disse blir nå siklet bort). 4. Puss med fin fibvertex (tar bort mer hår, kommer bedre til i struktur og fjerner oksidert belegg) -> nå er sålen din plan og glatt. 5. Metting av ski med myk voks 3-4 ganger før første tur. Du trenger ikke fjerne voksen mellom hver gang, kun revarme den (for at sålen skal ta opp mer) (eventuelt metting i varmeskap i butikk) 6. Dagsaktuell voks før hver tur. 7. Eventuell rensing (myk voks fjernes mens den er varm-> tar bort skitt) etter hver tur eller nå og da. Hyppig gjentagelse av 6 og 7 vil etter en tid gi god glid, i tillegg til rett valg av slip. (Tipper at pkt 1.-5. kan kjøpes i sportbutikk for 3-400 kr)

Cred til dere for spenstig tur og fin rapport .

Jeg hadde tidligere ett innlegg som 'gjest' angående tråden 'innbinding i sele og praksis', det er forsåvidt dekkende også for dette tema 'rapellering' og jeg gjentar det i helhet, da jeg mener at innfallsvinklene til å lære klatring ikke fremkommer tydelig og at trådstarter søker "sannheter" for hvordan noe skal gjøres på ett "åpent" forum, som i og for seg er greit, men trådstarter må da også være klar over at svarene farges av dette : Mye interessant her og mange sterke meninger, som selvfølgelig kommer av egen erfaring, tilgang til info og selvfølgelig at det ikke finnes ett felles metodesett som gjelder for klatring. Det blir derfor opp til den enkelte å søke og erfare hva han vil benytte, men man bør være åpen for ny kunnskap og revidere sine holdninger. Sikring handler om å eliminere risiko, som igjen kan vurderes fra både teoretiske (påstander/sannheter) og praktiske resultater av metode (erfaringsbase, både egen og andres). Ref. Gangdals bok om klatring, benytter den åttetallsknuten for sammenbinding av tau ved rapellering. Den har seinere blitt kalt "Euroepan Death Knot", da den både gjennom forsøk og tragiske utfall har "rullet seg opp"og idag anbefaler nyere litteratur både overhandsknute (som ser svært spinkel ut, men som gjennom tester har vist seg å være pålitelig) og dobbelt fiskeknute (som er enkel å sjekke og svært pålitelig). Det interessant er at svært mange i Norge fortsatt skjøter med åtte-talls knute (!?). Når det gjelder om karabinere skal tres gjennom lår og livløkke, gjennom kun "rapelleringløkka" eller gjennom en sentralløkke laget av tauet, så har UIIA kommet med flere teser som ikke nødvendigvis er noen sannhet, men som utdyper problemer som kan oppstå. Inntil erfaringbase er entydig, vil det derfor være opp til den enkelte hvilke risikokomponenter som en kan akseptere versus egen etablert praksis og meninger. Fakta i dette tilfelle er at karabiner på tvers har 1/3 bruddstyrke, så får den enkelte ut fra sin sikringspraksis vurdere hvilke sannsynlighet det er for at belastning kommer på tvers, eller ta inn over seg seleleverandørenes eller UIIA anbefalinger angående praksis. Jeg ser at det nevnes av tauet skal brukes som sentralløkke som om det er etablert praksis ved sikring. Ja det er fint når man er to og vekselvis leder. Men er man kun en som leder eller har med seg flere, er det svært uheldig og gir en mye mer rotete "take over" fra sikring til leding, enn om man heller benytter separat føringsstandplass og "kuhale" for de som klatrer som nr 2,3. For de som er i tvil om sine egne ferdigheter, kan dette fora være veldig fint som innspill og for å synliggjøre hvor forskjellige vi alle vurdere de "samme ting", sannsynligvis like forskjellige som politisk ståsted, men vær klar over at det også kan være like villedende som veiledende. Ta derfor kurs (erfaring) og back up med nyere litteratur (teori) som gir vesentlig større infodatabase enn enkeltmeninger her (uansett hvor gode de måtte være). I den anledning kan anbefales en ny bok som har sin bakgrunn fra Norsk klatreforbund, Den Norske Turistforening og støtter ett metodesett gitt av Norsk Fjellsportsforums standard for klatreinstruktører : Innføring i Klatring v/ Stein Tronstad. For å sette det hele på spissen :"Det kan være kødd alt som står her fra ende til annen. Hvorfor skal du stole på det jeg skriver" Helt riktig der er du eller makkeren din som faller ned, hvis dere ikke har søkt korrekt kunnskap. For å gi trådstarter noen hint for videre kunnskapssøken angående rapell: Følgende momenter kan være aktuelle: Etablering av rapellfeste, utligning, skurkarabiner eller ikke osv. en eller flere på taulag, rutiner for rapell en eller flere rapeller, rutine for overgang fra standplass til rapell osv. hvordan rigge hvis du må bistå i kameratredning eller fire kameraten sammen med deg. enkelt/dobbelttau, forskjellig friksjon. skjøting for dobbelttau hvis forskjellig tykkelse. innlegging i åtteren hvis isete eller glatt tau for å øke friksjonen tynne tau/tykke tau hvor lang må prusiktauet være og skal det være over eller under åttern og hvorfor hvor tykt prusiktau hvorfor prusiktau alternativ for klatring på tau alternativ hvis rapellen ikke går helt ned hvordan unngå å miste åtteren når du binder deg inn alternativ bremseknute/metode hvis åttern er mistet rapell og overheng hvordan holde i tauet hvordan unngå drag i tauet ved rapellefeste, mulige metoder for forlenging, risiko hvis det ikke er bruktkarabin, men slynge mot tau. alternative knuter for å skjøte tau som minimaliserer risiko for at tauet fester seg når tauet skal taes ned. hvordan rapellere forbi en knute hvis skjøtt tau, og hvordan hvis du utfører kameratnedfiring.. rapelle med tung sekk->brystsele ? avsmelting av tau, fart, gods i åttern slitasje på åttern langt hår, anorakktråd i åtter'n tauknute på enden av tau for ikke å rapellere ut. unngå å kaste hele rapelltauet. tvinn på tau, slitasje hva hvis prusiken fester seg i åttern osv. Lista er selvfølgelig ikke utfyllende, men gir deg noen hint om "dybden" på temaet, og du finner her momenter som det kan være fatalt ikke å ha eliminert eller å ha kunnskap/forståelse om. Så søk kunnskap og skaff deg progressiv erfaring (kurs/kompiser,bøker,video, praktiser først i kontrollerbare miljø),

Kjøpte truger på Felleskjøpet til kr 599 ,-. Har prøvd de i 1 meter snø, 50 cm veldig løst med 15 kg sekk i ujevnt terreng, også plumpet i bekk (ising) og de funka greit. Ser også ut til å ha brukbare skarejern. Ingen slitasjemerker sålangt. Ett alternativ for sporadisk bruk og for de som ikke er "merkeslaver" !? http://www.felleskjopet.no/trade/productview/735810

Imponerende, imponerende

Mener du gode gamle Dülfersits ?

Klart vi ikke driver med sånt, her er det kun lange harde turer, posemat, finstudering av ruter på kart som teller, kanskje til nød en night-cap før nattesøvnen setter inn.

Obs obs - campus board er vannvittig bra treningsapparat for maks styrke, fra "sterk til grisesterk", men kun for de som har drevet jevnlig med klatring i flere år !!!! Det finnes få andre treningsapparat som gjør en så utsatt for skader. Bare de aller mest fingersterke og de med opptrente sener vil ha nytte av dette. Grunnen er at holdene kun tillater ytterste to fingerledd innpå, bevegelsene er veldig "eksplosive". Det aller beste er å trene med mer variasjon. Mye av klatringa dreier seg om teknikk og bevegelseslære, spesielt fotplassering, det lærer du best ved å klatre mange forskjellige ruter. Må du ha ett spesifikt treningsapparat så velg ett med større holds og variasjon, eks http://www.metoliusclimbing.com/holds_boards_rockring.htm. Dette trener de store musklene i overkroppen, gir større variasjon og er snillere med fingrene.

Gratulerer med "omstillingen". Du har mye å glede deg til fremover - mange fine turer/opplevelser ligger å venter på deg. Siden din virker helproff. God tur !