PTG

La meg gjette, du er født 2.juledag 1979 og bananer er det beste du vet ? For de med mye hår på kroppen stemmer det sikkert.

Kan anbefale en kjempefin "nærområdetur", Gjøvik-Oslo. Gjøvik-Grua: http://www.skiforeningen.no/markadb/showtour.cgi?id=46 Grua-Oslo: http://www.skiforeningen.no/markadb/showtour.cgi?id=84

se http://www.senorge.no/mapPage.aspx under snø/skiføre. I høyere strøk nord for Hamar er det skiføre. I Lillehammer - Sjusjøen - Nordseter - Skeimkampen er det nå trikkeskinner overalt hvor underlaget er jevnt. På myrer og utenfor preppa spor kan det være bløtt. Mange steder i høyden har det ikke vært skikkelig mildvær, så snøen kan bære litt dårlig.

Tja, en fin tur med litt villmark, kultur (tømmerrenner, ødemarksgårder m.m.) og noen artige småstryk er Synnervika - Røros (50km). 1. Synnervika-Nordvika-Langtja- Rundtja-Langtjønna-F.håen-Feragsdammen 18,5 km. Overnattingtips : Røstneset -følelsen av å sitte ved ett storhav, sandstrand, Rundtjønn, Skaftholmen -Robinson og Fredag øy. Ellers finnes det flere kvilebuer. 2. Feragsdammen-Håsjøen-Rambergssjøen- Tørresdalsdammen 18km Overnattingstips : etter første stryk på 250 meter , bålplass, utedo m.m. De første km er det 3(4?) lette og morsomme småstryk (se opp for steiner ) med stilleflytende loner imellom, se også opp for bever. 3. Tørresdalsdammen-Gjøsvika 13.5km Først rolig, deretter artige stryk ned til Rismosjøen (se opp for steiner ), rolig til 1 km etter Rybrua hvor det er stryk + noen grunne parti . Opptak ved sagbruk i Gjøsvika og avslutt med å invitere fruen til en bedre middag i Røros Første del er klart mest villmark, ingen veier, siste 3-4 km inn til Røros er det litt bebyggelse. En alternativ slutt kan være i Håsjøen (noen padler den "rundturen" på en dag), men med kortere etapper, mye fisking og kos er det ikke noe problem å bruke 4 dager dit (det gjorde vi) Obs : tømmerrenner og kano (de fleste er for trange og kan ha fall på slutten, alternative veier finnes og bør vurderes.

Ehh, du må vel ha fått nok info fra de andre innleggene over til at du kan se bort fra det siste tulleinnlegget. Hvorfor ikke teste det : legg deg ute i en pose som nå har marginal komfort temp. og sjekk om det blir varmest med eller uten klær. De som melder her at de ligger nakne i posen, kan heller ikke ha testet dette under forhold nær komfort grensen (den personlige komfortgrense, ikke soveposens). Jeg har noen vinterdøgn i Forsvarets sovepose som i de fleste tilfeller da er en kald jævel hvor frost/islag også dannes innvendig, og kan aldri huske at noen sa: "Oi, nå ble det kaldt, jeg tror jeg tar av meg klærne.." . Nei det jeg husker var at alle sprellet som gale i noen minutter, fikk litt kroppsvarme og sov til man våknet av skjelving igjen.

Ett lite tips : Ser at noen anbefaler pustende og vanntett ytterstoff, det blir som gore-tex i kulde, kropp/pustedamp vil bli til is på innsiden av posen. Vurder heller en pose som "lufter" bedre, kondensslag vil da vises mot underlag eller grevlingtrekk, og vil være lettere å skrape/børste/tørke bort.

Veldig interessant spørsmål ? En seiglivet påstand er det ihvertfall : kaldere med klær Sånne teser er det alltid greit å teste mot MIN og MAKS utsagn -> MIN: hvis jeg ikke har noe rundt meg, blir det kaldere ? JA MAKS:Hvis jeg har 10 lag rundt meg, blir det varmere ? Ja Siden tesen innebærer å legge til ett lag med isolasjon, dvs bevege seg mot MAKS kan umulig påstanden stemme. Kan ikke forstå annet enn at vanlige termiske lover gjelder, dvs til flere isolasjonslag til mindre varmetap. (ser bort fra økt svette og dermed økt avkjøling). Hvis påstanden hadde stemt, måtte det samme gjelde når man legger til ekstra isolasjon utenfor soveposen, dvs grevling yttertrekk eller jervenduk i tillegg. Kan en grunn til påstanden være at soveposen føles kaldere inni, fordi mye av varmen allerede er lagret i klærne ? Andre viktige momenter for å holde varmen er sokker på beina, lue på toppen, knyt posen godt igjen, unngå store lutflommer, varmt måltid, legge seg varm..

Folk sykler jo i Jotunheimen, men jeg tror de bærer en del, mange stier har jo mye stein eller har tråkk som er særdeles smale. Med trekkvogn ville jeg heller ha vurdert grusveiene inn til mange av hyttene som mest aktuelt. Hva med veien inn til Glitterheim ? Flat, hyggelige omgivelser, kort retrett i tilfelle grisevær.

Du trenger en brenner som guffer litt. Rødsprit blir noget slapt. Besin og parafin er bra saker. Det som mest avgjør om du kan bruke den i telt er mulighet til å raskt regulere flamme under bruk og flamme ved forhåndsvarming. F.eks XKG er litt skummel i telt ved oppfyring og regulering, mens wispher lighten går fint. XKG fyres derfor helst opp ute. Om du trenger ekstra brenner avhenger vel mer på hva slags seriøs tur du er på, hva med ett rep.set ? Du må i tillegg sikre at drivstoffet er rent, f.eks miljøbesin fra Felleskjøpet, istedet for billig parafin/lampeolje fra en bensinstasjon, noe ihvertfall jeg har erfart har veldig forskjellig kvalitet, og dermed mye artig soting, sjokking m.m. av primusen.

Har du vurdert 60csx ? Dette blir spekulasjon fra min side, men det kan se ut til at Garmin m.fl satser mye på bil-gps, hvor volumet er mye større. De er også inne på trenings-GPS/pulsmålere, hvor markedet også er ganske stort. Dette kan bety at det vil ta litt tid før ny GPS kommer. Spørsmålet blir heller hva mer de kan putte inn i en tur-GPS som du trenger, eller om det bare blit kjekt å ha ting. Har du kartmulighet, bra mottaker (sirf), mulighet for minnebrikke, bra display (dagslys,farge,oppløsning), rutingsstøtte, POI og greie funksjoner/menyer, samt okei batterikapasitet har du mye. Det som jeg kan tenkte meg vil endre seg kan være : størrelse, integrasjon med annet utstyr, f.eks mulighet for mobil/enheter for flåtestyring, bedre oppslag til tema/interessante POI i nærområdet, bedre bilkart/kartnavigering og enda mer følsom GPS mottaker for innendørs signaler , Europerisk GPS satelitter (?) osv.

Ett tips er 1) 2 stk spade, en i plastikkbelagt aluminium og krummet blad, og en større for utkasting av snø. 2) Skredsøkestang (3meter) Da kan du raskt sjekke mange potensielle steder og unngå mislykket graving. 3) Vanntette klær eller ekstra skift. 4) god tid Sjølbyggerkurs : Den store romslige snøhulen: Finn en skavl (ikke før høy ift der du graver), 3 meter dyp, ca 1 meter til tak, mindre hvis fast snø. Grav inn i mannshøyde to åpninger ca 3 meter fra hverandre. Grav så inn mot hverandre, slik at du får en seng på ene siden (2 meter lang) og ståhøyde på den andre siden. I sluttfasen av utmåking, tettes den ene åpningen. Krum taket (unngår vanndrypp) Det siste er å tette inngangen øverst slik at den "varme" lufta holdes inne, f.eks med snø eller med vindsekk/ski som lett kan justeres opp eller ned. Husk ett lite hull (stavtrinse) i taket for utlufting.

Takk for tips om bok. Den er bestilt . Vi ferierer i Tresfjord noen ganger i året, så det blir fint å få litt mer stoff om fjella.

Jeg har gått noen mil på treski : grønne Bonna treski med hickory kanter som barn, i forsvaret på NATO plank (bl.a. militært ski-NM, Divisjonsmesterskap i patruljeløp, Garderennet, på øvelser, 3-mil m.m.), og idag en sjelden gang til skogs turer. Basis er tjære, som først pensles på, tynn den gjerne ut, dette brennes så inn med skibrenner i konstant bevegelse. Deretter, mens tjæra (som nå er blitt seigere/tykkere) avkjøles tørker du av mest mulig. Dette gir god holdbarhet, og brukbart feste på kaldere føre, MEN skia kommer til å gli elendig. Så det vi jobba mest med, var å få slitt bort mest mulig tjære (mest mulig trehvit plank), og heller mette skia med parafinglider, denne gnikkes på og korkes, og deretter vanlig festesmurning. Dette gir selvfølgelig noe dårligere bevaring, men bedre glid på alt føre. Ved veldig kalde forhold, dvs under 12-15 grader var grønn festevoks under hele skia en anbefalt løsning. På føre over 0 blir det hipp som happ - sjelden mulig å bli kvitt suget mellom såle og vannmettet snø + den berømmelige kladde opplevelsen. Men også her var det ofte parafinglider som kom best ut, dvs den ga like mye sug, men ofte noe mindre kladding enn helt ubehandla eller tjærebredde ski.

Har akkurat mekket 2 parispulker + overtrekk til eget bruk. Her er mine vurderinger. parispulk : litt mindre volum enn Veteran fjellpulk, slitesterk, tåler grus bedre, smal-> går brukbart i skisporet, litt lav foran-> brøyter/flyter noe dårligere og kant kan ta tak i humper, ikke helt enkelt å lage 100% tett overgang mellom trekk og pulk. Den er lett, lett, lett ->8kg med stuff i pulken før det matcher barnepulken i vekt, stil/design-> dårligere enn fjellpulken, styggere ?? tja. Mindre vridningsstiv. Fjellpulken pulkdrag gir mer kontroll enn taudrag. Parispulken har mye dårligere styring sideveis i skråninger når hardt underlag. Krever litt ruteplanlegging. Ikke for barn-> mangler rygglene, mangler festestropper osv.-> er transportpulk. Dødvekt: Fjellpulken for barn = ca 10-11 kg. Fjellpulken Veteran = ca 4 kg (3500-4000 kr). Parispulk = ca 2 kg (7-800 kr). Med drag blir Fjellpulken enda tyngre. Parispulk + litt stoff (beaver nylon)+ pop-nagler + drag = 1000 kr (arbeidsinnsats 3-4 timer). mao du kan mose 4 Parispulker til prisen av 1 fjellpulk. Drag = tau, brems = tau med knuter på som slenges under pulken når mye nedover bakke, eller man kan holde i pulken ned de bratteste bakkene.

Titten tei dere..halloi..noen hadde etterlyst noen klatrere her. Jeg gjør ,kremt ,kremt litt av begge deler nå og da... Sjelden samtidig, og er nok mest å regne som en normal mosjonist .., så mine uttalelser vil sikkert være litt annerledes enn en elite utøver/proff innen de nevnte områder. Det er blitt sagt om klatring og damer at det blir mer spennende til høyere opp man kommer, det utsagnet er jo ikke så dårlig, og etter å ha praktisert både det ene og det andre har kanskje følelsen i kroppen en liknende salighet over seg, i klatringa avslapninga, kicket over å ha utført noen spenstige bevegelser eller oppnådd "flyt", i det andre nevnte område snakkes det fra eksperthold ofte om den lille "hjernedød". Begge områder har jo også det felles at de innebærer risiko hvis det utøves på feil måte eller på feil sted, og kan gi både kortvarige og langvarige mën. Dessuten er jo begge deler er ett must, uten at de er verken gjensidig avhengige eller ekskluderende. Begge innebærer også ganske smal fokuseringen og ting som skjer utenfor for handlingens sentrum registreres for en periode i mindre grad. I det hele tatt er det mange likhetstrekk. Allikevel vil jeg for min del oppsummere omtrent som følger : Noen ganger er klatring kjempedeilig, men når en roter i grumsete renner eller dingler langt over siste sikring .., så ønsker man seg noen ganger til ett helt annet sted, og akkurat det har enda ikke skjedd at jeg har tenkt under utøvelsen av det andre

Jeg koser meg om kveldene med boka "Norge - den nordlige arena" av W.C Slingsby. Foruten at boka gir ett historisk innblikk, har mange artige historier, så er det spesielt - tidlig start og stor vandrelyst jeg legger merke til - Disse gutta gikk og de gikk ofte lengre enn langt. Hør bare - 1989 - Etter noen uker på tur med Slingsby, fortsetter Mr. Hastings med bestigninger og fotvandringer i 4 uker til. Den 25.sept gikk han følgende etappe: Start Røisheim kl 03.18 Ankommer Spiterstulen kl 0730 Ankommer Gjendbu kl 14.05 Ankommer Eidsbugarden kl 17.43 Ankommer Tvindehaugen kl 19.18, videre fremferd langs Tyin stranden med lygt.. Ankommer Jotunstølen kl 00.15. Jeg er ikke helt sikker på hvor Jotunstølen ligger, men turen sålangt som frem til sørenden av Tyin bikker 70 km ! Noen andre med langtur historier ?

Med det volumet der, har du helt sikkert æren i behold + litt til overs . Birken: Fullføre: 0-2 dager trening pr uke, turen blir som en lang påsketur, forvent å bli støl. Æren i behold : Med skibakgrunn vil 2-3 ganger pr.uke være nok. Merketid : Med skibakgrunn holder det med 3-5 ganger pr.uke for de fleste, MEN du må ha en 1-2 treningsøkter med fart. Langturen(e) holdes rolig. Rulleski - for de som satser mer.

Ja, er vi ikke det da . Nødvendigheten av program kommer vel mest an på hvilke mål man har da. . 500Fjell er nok en spreking som deltar jevnlig i konkurranser. Jeg derimot er en noget avdanket løper, med eneste ambisjon om "merke i Birken" for å legge treningsambisjonene passe høyt. Den aller beste motivasjonen er treningskompisene som pusher deg i all slags vær og de mange naturopplevelsene som treninga gir, som egentlig er selve målet

Yepp, mest i preppa løyper. Før jul (på fjellet), ukeprogram : 1-2 stk langturer i helgene, 1 gang intervall på beina (elghufs/stavgang) Når snøen har kommet (Jan til Birken) er ukeprogrammet omtrent slik : 1 gang intervall (4-6)stk*(4-12)min. 1 gang 12-15 km distanseløp (med vekt på staking). 1 rolig langtur (25-35 km), med innlagte motbakkedrag. + familieturer Utpå våren : Skiturer i og utenfor løypa - koseperiode - ingen spesifikk plan - mest familieturer. Styrketrening i vinterhalvåret : Klatring 1-3 inneøkter/uke med buldring. Vet ikke om det hjelper på skiformen, men det er veldig gøy.

Den turen må du få tatt Bjarne. Alpene i miniatyr og en perle for brattklivere som deg !

Ai ai, for en tur og for noen supre bilder Skikkelig bonus må det ha vært etter sommerens :evil:værturer !

Mitt svar var minimumsrigging basert på trådstarters krav om at vekt var helt avgjørende og for sånn i tilfelle tilfeller.. dvs at tauet mest sannsynlig blir liggende i sekken. Skal man ta en tur hvor man vet det er mye sprekker og høyere risiko så får man rigge deretter. Lillehammer : Intersport på Lilletorget. Gir rabatt for bl.a. DNT medlemmer. De selger f.eks ProMountain med tykkere strømpe.

Det er ikke stor forskjell, men det er fordeler og ulemper. Ofte skal det sparkes mer presist enn hardt for ikke å rive ned, derpå er riktig vinkel på hæl kanskje det viktigste. Ett spark er som oftest nok i fast is. Derimot for øksene føler jeg for å gi minst to slag, da å miste festet der er mer dramatisk. Jeg heller mot at som nybegynner vil den stabiliet duo-point gir være viktig ved tynnere forhold. I fast is som fremkommer ved sig (over sva) er det sikkert mindre viktig. For mix ruter og drytooling derimot er vel monoint førstevalget. Du ønsker å ha med deg minst mulig, med medium lange skruer har du fleksibilitet, du kan avknyte dem hvis isen er tynn, eller du får 16 cm i tykk, men kanskje dårlig is, noe som jeg vil betrakte som vesentlig mer trygt enn bare 10 cm. Spesielt der hvor isen ikke er homogen eller på myk våris (pjolter is) hvor skruene "skrangler" rundt etter at de er skrudd inn. På sva er ofte isen homogen (vannsig), men kanskje tynn, men på vertikal is er det mer piper, huller m.m. hvor du trenger skruer som kommer litt inn. Når jeg selv gjorde dette valget var det etter å ha pratet med to stk. som har klatret mye is i 10 år +. Hvis du sjekker litt på nettet vil du også finne tester som konkluderer med at du kan bruke hengeren såsant ikke mer enn 5cm stikker ut, skruen vil i dette tilfelle (ref tester) bøyes, men ikke knekkes. PS. vurder selv ift istykkelse, soliditet m.m. Minimum 2 stk, ofte betryggende med 3 stk. Kommer veldig an på iskvalitet/forhold. Mange som klatrer lange fosser ser på hastighet som meget viktig og bruker sikkert så få som mulig både på standplass og til mellomforankringer. Standplass bør velges slik at skruene kan settes i "ulike" isformasjoner hvis mulig eller på "sikker" is, dvs homogen massiv is. Ved f.eks på issøyler velges innsetting diagonalt/vertikalt for å redusere stressspenninger i isen som kan medføre brekkasje, minimum 0.5 m fra hverandre, samt at du ved utligning fordelt belastning mest mulig. I praksis har du ofte ikke noe valg mht plasseringer, men må sette de der hvor det ser best ut (konkave, unngå konveks) og som du rekker fra din posisjon. PS Ofte finnes issøyler (30cm+) som det kan legges slynge rundt. Tibloc virker på 8-11 mm tau, sjekk eventuelt ising på tauet. Tibloc er kjekt å ha dings, veier lite og tar ingen plass. Bruker muffer selv til padling, problemet er vel når ting skal skruer og metall/is berøres, har også prøvd padle neoprenhansker, men det ble også kaldt. Vel får bare forske videre, det som jeg har funnet ut sålangt er at hanskene ihvertfall må være faste mellom øks og hånd, for å unngå skliing - spesielt på vertikal is. . Om det blir dogg kommer veldig an på temperatur, intensitet og vind. Salombriller kan funke fint. Har til nå brukt briller og det fungerer greit, men før denne sesongen har jeg anskaffet petzl antidogg visir - økt harry faktor - men erfaringen fra snøskjerm til langrenn tilsier at dette dogger mindre under fuktige forhold. Til støvler brukte jeg først tykke halvstive fjellstøvler, men disse ble for myke og kalde, kjøpte derfor La Sportiva Nepal EVO - førsteklasses italiensk håndverk - prøvd ned til -12 grader uten overtrekk og det ble ingen kalde tær. De er samtidig bra stive for step-in jern. På tampen må nevnes hodelykt, meget nyttig på kveldsøktene i nærområder og til retur på korte dager.

Jeg har nå mekket litt i to år, utelukkende på fosseis, så du får ta mine vurderinger som hint eller tips som kan være verdt å sjekke, samt høre med andre. Det er ofte mange med sterke meninger ute å går om hva som er best. I tillegg synes jeg denne butikken gir okei utstyrstips på sine sider: http://www.needlesports.com/acatalog/Mail_Order_Winter_Climbing_Equipment__25.html 1. øks : kun reine klatreøkser duger : DMM Rebel er sikkert ett bra valg, 'B' rated blad = tynt blad beregnet på fosseis (god penetrasjon), men ikke til drytooling. Har sjøl Petzl Quark med 'B' rated blad som er bra. 2. stegjern : Rambo 4 ser bra ut. stive. mono-point føles kanskje mer ustabilt, stivere plaststøvler ?. Sjøl har jeg Charlet Moser M10, veldig presise og de kan settes opp med både mono og duopoint. Jeg bruker duo-point, og da med "myke" lærstøvler med stiv såle. Gir mer følelse, men er også mye tyngre å stå lenge med da overlæret flekser. 3. anti-kladde plater til stegjern - det må du ha. (sikkerhet.) 4. skruer : kommer an på hva slags ruter du klatrer, men for led/allround ville jeg valgt 16 cm + 2-3 22cm for standplass (og til å lage abalakov). 10 cm er ikke mye, men ryktene sier at de i enkelte tilfeller har holdt 1.manns fall. Det er jo også mulig å knyte av lange skruer. BD express er jeg fornøyd med. 5. ett fornuftig oppheng til skruer, ice-flute fungerer bra, i tillegg til at de beskytter klær og annet stæsj for rifter/opphenging. 6. multi-hook for å træ abalakov 7.kniv -f.eks Petzl Spatha 8. NB! Quickdraws/slynger (60-120cm)/karabiner - må du ha, ofte plasseres skruene inni formasjoner ("diedre"), under gallerier m.m. eller det kan bli noe sikk-sakk selv om du bruker to tau, ett fall langt oppe kan ihvertfall teoretisk trekke ut skruene lenger nede hvis løpebanen ikke er rett, i tillegg vil tauet løpe mer fritt og dermed være mer dynamisk med slynger- noe som er spesielt viktig på is - slik at fallkreftene fordeles på hele taulengden for at belastningen skal bli minst mulig på mellomforankringene/siste forankring. Det vil også være mindre risk (tror jeg) for at tauet snapper ut fra en karabiner som henger friere i slynge, enn en som henger direkte til isskrue. Slynger benyttes også til flere ting f.eks redning. 9. Vurder Petzl Screamers e.l.- f.eks to stk, en på første mellomforankring og en til dårlige plasseringer. 10. vurder 8mm vanlig nylon eller 6 mmm spektra tau for utligning av standplass, da er klatretauene frigjort til andre operasjoner f.eks redning. 11. vurder taljer f-eks 2 stk. Petzl Fixe til rigging ved redning o.l. Ofte foregår isklatring lang unna folk og det kan være avgjørende at medklatrer kan noen triks her for nedfiring/heising/stabilisering av skadd m.m. for at denne ikke skal fryse eller "forgå" hengende i veggen, mens dere venter på hjelp. 12. førstehjelpsutstyr for blødninger m.m. 13. noen meter 6 mm tau for prusikklemmer eventuelt petzl tibloc, til abalakov m.m. 14. annet : frysing - tykke hansker blir svette ved aktiv klatring, man mister følsomhet og ved ro blir man ofte kald igjen. Det beste er kanskje tynne hansker til klatring som suppleres med gode votter på standplass (+ reservepar hvis det ene blir for vått). Har du tips til perfekt kombinasjon gi ett hint. 15. vurder en dunjakke til den på standplass. 16. Knebeskyttere - bruker BD sine - varmer og beskytter utsatte saker. 17. vurder tykk balaklava under hjelm, jeg liker ikke sjøl å bruker hette, begrenser synsfelt og gjør at brilller dugger for lett. 18. briller/visir. PS. kanskje du synes det ble litt mye stæsj for redning her, det kommer sikkert av at den jeg klatrer ofteste med jobber off-shore med sikring, og har sine meninger om dette. Som jeg finner velfundert. Vi har derfor trent en del på forskjellige rednings teknikker. Det har vært svært lærerikt, ser rimelig enkelt ut på papiret, men er ganske vanskelig når du henger der ..! 19. vurder Geir Grimelands bok om kameratredning. Da er det bare å vente på isen

Kjøp 60 meter som du kapper i to. Da har du 30 meter når dere er 2-3 personer. Er dere flere skjøt sammen til 60 meter. Bør ha 30 meter når dere er kun to. Dvs 15 meter i mellom med knuter + 15 meter kveil som sistemann kan rigge talje og heisesystem ved redning. Når tre i tauet etablerer 2.mann standplass som 3.mann kopler seg innpå med slynger og dermed frigjør 15 meter tau som benyttes til redning av 1.mann. Når dere bare går to eller tre i tauet bør det benytte sele (lavere trekkpunkt) skal dere ha en sjanse til å stoppe ett fall fra 1.mann. Ved brystsele er det stor sannsynlighet for at dere blir dratt fremover og følger med hodet først etter ned i sprekken