PTG

Jeg monterte 10 mm Rottefella oppbygningsplater og hælløftere før årets vårskitur. Løsning fungerte bra. Ingen boring nødvendig foran, samme skruehull. Det fulgte med skruer. Siden dette skal sitte maks brukte jeg Araldit. Fordelene med plater er allerede nevnt, i tillegg blir kanting i skrått terreng på isete/hardt underlag tryggere. Men det viktigste for meg var at jeg da kunne sette på hælløftere bak (rottefella) som bygger like mye (her måtte det bores nye hull). Det gamle hullet ble fylt med araldit og plastplugg (og disse får du i sportsbutikken i alle regnbuens farger).

Kanskje denne gir deg noen svar, den viser ihvertfall bredden : http://www.naturliv.no/andre/Friluftslivsdef.pdf Eller denne : http://www.naturliv.no/nalle/risikotakeren.mht

Som Alf B. Bryn sa: "Tidebestigere deler stort sett fjell i 3 klasser. I den høyeste klasse, som forøvrig er meget sjelden, finnes det tinder som er vanskelig å komme opp på i det hele tatt. Den annen klasse, som i grunnen er den alminneligste, omfatter tinder og fjell som det i hvert fall er vanskelig å komme opp på fra en eller annen kant. Den tredje og laveste klasse dannes av de fjell som det overhodet ikke er vanskelig å komme opp på - uansett hvor man går. Den tredje klasse har ingen interesse, og det er i grunnen ikke lett å finne noen fornuftig forklaring på hvorfor slike fjell er laget i det hele tatt"

Vesttoppen på Snøhetta? ->Kun luftig på slutten Storstygge Svånåtind? -> Småbratt, men enkel klyving som løser seg opp. Alternativt gå rundt fra vest(stor omvei) Nordre Svånåtind? -> fra Storstygge Svånåtind er det grei gåing. Bruri? -> bratt og løst Hvis du velger N.Svånåtind ville jeg også tatt med Langvasstindene. Rett etter Vestre mot Østre er det en hammer, ta med 10 m taustump så er du sikret (i 2005 hang det tau der). Jeg gikk selv Storstyggesvånåtind-N.Svånåtind-Vestre og Østre langvasstind aleine og det føltes helt ok, og jeg har kun gult belte i klyving . Skumlere var sykkelturen tilbake da jeg dundret rett igjennom en moskusflokk .

Etter tips fra Morten på denne tråden gikk vi lørdag 13. Sept varianten Bessheim-Bessvatn-Besseggen-Veslefjell-Bessheim, ca 19 km. Ingen veivalgproblemer, det er tydelig og fin sti, og merking mye av veien. Kontrasten mellom folketomt, og køgåing var stor. Mens vi inntok nista på enden av Bessvatnet, telte eldstejenta på 12, 250 to-beinte på eggen samtidig , kanskje ikke så rart med knall vær og den ruta som alle bare må gå. Turen er litt lengre enn Memurubu-Besseggen-Gjendesheim (13,5 km) alternativet, men variasjonen, utsikten, en god del å titte på (blomster, ryper, en ørn, insekter i små pytter, rare skyer og høye fjell) så gikk turen lett, og når minstejenta på 8 hinket små nynnende ned den siste kilometern mot bilen, var vi ganske sikre på, at tross uvant distanse, så hadde turen gitt dem en fin fjellopplevelse Turen kan anbefales som ett fullgodt alternativ. Ett annet enda mer direkte alternativ kan kanskje være Jo stigen ?

Dette er typisk ved at girvaierene slakker seg som nye, men det kan også skje at girene ujusterer seg når du er på tur. Dette fikser du enkelt på 1minutt. Hvis du ikke gidder å lese linken under, så prøv med følgende. 1) gir til midt på kransen bak, 2) ta 1-2 klikk på skruen (der hvor girvaieren går inn på bakgiret) en vei, blir dette verre, prøver du med 2-4 klikk den andre veien, og vips så burde det fungere igjen. http://www.syklistene.no/Pa_sykkel/2006/Pa_Sykkel_nr._2_2006/30340 Forøvrig bør du ha samsvar med valgt gir foran og bak, f.eks største drev foran og største krans bak er dårlig kombinasjon.

Gikk ikke Hanche-Olsen opp der kun iført slåbrok og tøfler. Eller hva med frisoloeringa til Arne Næss med dattera på ryggen ? Hvis dere har mulighet til å bruke Kolsåsområdet har dere fantastiske muligheter til å lære klatring med riktig progresjon, mange ruter med historisk sus og gode sikringsmuligheter. Det er skrevet en "Progresjonsføreren" av Magnussen og Wollan som er tilpasset de som har nybegynnerkurs i bunn og som jeg selv hadde stor glede og nytte av å følge "da jeg selv var ung, lovende og motivert" he he.. Gjengir her noen av første rutene, så har dere litt å titte etter når dere er der: Sydstupet (også mulig med topptau) Birkelands renne 3+ Juristen 3+ Hollywood 4+ Sydstupet litt mer krevende : Eilert Sundts gt 5- Tørrgrana 4 Østveggen + Dalbokollen (meget bra mht "fjellfølelse") Onsager 3+ Kongen 4- Østveggen + Dalbokollen litt mer krevende: Kjempesvaet 4+ Skyggesvaet 4- Skyggegjelet 4- Hanche-Olsen spesial 4- ellers kan Vardåsen (sva/riss) og Hauktjern anbefales.

Klart disse gjør en forskjell. De ser veldig proffe (og dyre) ut. Over -30 grader og i laverelliggende strøk vil jeg tro andre løsninger er like bra og like billig. se forøvrig denne linken : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6921 PS Håvard liker ikke tåladder pga snø inni dem. Min løsning på å minimalisere snø i dem er å først ta på tåladden, deretter træ østerdalssokken over og ha snorene til østerdalssokken en gang rundt. Ellers har du jo Yeti gamasjer..

Hvis det er til noen trøst eller motivasjon, så er vi mange som setter stor pris på dine rapporter og innlegg, dine evner til å observere og skildre er ikke mange forunt

Takker og bukker oddis, supert referat på en krevende tur. En av de "store" turene som fortsatt ligger på "drømmelista" mi.

I grunnen kan man si at all trening er bedre en ingen trening . Valgt intensistet på toppturene avhenger helt av hva du vil oppnå (trene langtur, hard gjennomkjøringsøkt, nyte utsikten, kombinere osv.), din grunntrening, og ikke minst hvordan din totale treningsbelastning er. I treningslære legges ofte maks 20% av treningstiden i sone 3-4. Med 85% belastning nærmer du deg I3. Det er i hvertfall en brukbar hardøkt - hvis det er målet. Hvis effekten er rolig langtur/restitusjonsøkt ligger du alt for høyt. For egen del synes jeg toppturer er lite egnet for å trene "riktig", da en tur ofte varierer veldig i intensitet, fra slake bakker, til dritbratt og konse terreng til pumpende utforkjøringer osv. Toppturer dekker derfor ofte alle soner og er mest å betrakte som gode gjennomkjøringer for å komme i generelt bedre form, og det er jo ikke så dumt det heller. Går du derimot veldig mye på topptur, og trener mye i tillegg, kan det være lurt å legge en plan for va du vil oppnå. Klippet fra Sykkelmagasinet, som gir en grei beskrivelse av de forskjellige sonene: Sone 1, 60-75% av makspuls. Arbeid i denne sonen betegnes som rolig. Treningen har lav intensitet og er svært bra for hjertet. Trening i denne sonen legger basis for å tåle mer og hardere trening i de andre sonene. Når du trener i denne sonen vil du hovedsakelig forbrenne energi fra fettlagrene i kroppen. Du trener også opp kroppens evne til å utnytte fett som energikilde, noe som er svært viktig for deg som har planer om å delta i lange ritt til sommeren. Denne sonen er den som blir mest oversett av både aktive og mosjonister. Profesjonelle syklister har derimot lært viktigheten av trening i denne sonen. Først legger du en skikkelig stødig grunnmur, så bygger du resten av huset. Skjønner? • Sone 2, 75-85& av makspuls. Dette er moderat til middels hard trening, i det man kaller den aerobe** sonen. Trening i denne sonen kan føles effektiv fordi man tar i litt hele tiden, men man unngår å bli særlig sliten. Sone 2 karakteriseres som en mellomsone. Årsaken er at belastningen er såpass hard at den krever restitusjon, men den er ikke så stor at hjerte- og lungekapasitet utvikles optimalt. Derfor mener man at trening i denne sonen bør begrenses i forhold til Sone 1 og 3. Det er en kjensgjerning at mange mennesker trener alt for mye i denne sonen. Med andre ord mange timer trening som kunne vært utnyttet mye bedre. • Sone 3, 85-90% av makspuls. Dette er trening på grensen mellom aerob og anaerob** belastning. Denne sonen er bra for å øke den aerobe kapasiteten. Hjertets pumpekapasitet øker, musklenes evne til å ta opp oksygen øker og man bedrer musklenes evne til å kvitte seg med melkesyre. I konkurranser kan man si at de som presterer best er de som har klart å skyve den anaerobe grensen så langt opp mot makspuls som mulig. Dette setter dem nemlig i stand til å holde et høyt tempo over lang tid. Når du trener hardt over tid vil du før eller siden (helst før, kanskje!), møte den berømte veggen. Da er mengden melkesyre i musklene så stor at det hindrer for effektivt oksygenopptak. Resultatet er svært nedsatt hastighet, enten du er på sykkel eller ikke. Trening med slik belastning vi prater om her er svært effektiv når grunnmuren er på plass. Husk også på at det er noe som heter restitusjon. Energi som er forbrukt må erstattes slik at kroppen har noe å bygge videre på. • Sone 4, eller rød sone, 90-100% av makspuls. Dette er ren anaerob trening som ikke skal brukes hvis du ikke er i god form. Denne form for trening krever lang restitusjonstid og faren for overtrening er stor. Våre landslagssyklister trener kun 10 % av tiden i denne intensiteten.*

Dette er ingen problem å fikse. Hvis det er en eldre masseprodusert kano er det mest sannsynlig at to-komponent polyester lim går -> kan kjøpes i de fleste malebutikker, da får du også med en stripe med glassfiberduk til armering (en liten boks koster rundt 100-150 kr). Hvis ikke kan det også være epoxy, f.eks west systemsm, men da må du stort sett kjøpe større kvanta. Denne benyttes ofte til selvbyggerprosjekt m.m. Uansett fjern alt løst i området, puss ned med papir nr 60. Legge på litt plastikk/tape bak lag til en glassfiberbit som dekker området eller overlapper litt. Bland ut epoxy og legg på. Forsøk å lim område flatt ellers vil det sige litt. La det tørke, helst i +20 grader (herder bedre) Puss så ned med finere papir (nr 100+). Vil du male over kan billakk på små flasker med innebygd pensel for å reparere småsår være bra. Gidder du ikke dette, kan du forsøke med vanlig Araldit eller tape siden hullet er lite. Samme reparasjon kan foretas på åra (hvis den er av glassfiber eller tre). Bruk også her en glassfiberlapp over for å forsterke området. Til slutt bør du vurdere en lakk med UV filter da limet ikke er UV bestandig.

De hvite fjella du så Mayhassen var nok Spåtind. Jeg hadde også en sykkeltur igår via Snertingdal, bare motsatt veg i 2-4 tida. Kanskje vi møttes..?

Det er vel ikke alderen det står på, det er vel mer om helsa og fjellhuget fortsatt er der. Jeg trener sammen med noen utøvere i god alder, som må sies å være spreke, og som også turer en god del i fjellet. På sykkel : 61 år , tid Birkebeinerrittet 2007 3.27 2.plass i klassen. Han syntes selv tiden ikke var så bra, fordi han har trent litt mindre de siste åra, he he. Når han drar på i motbakkene og syra er stinn i låra mine, er det bare å rope "møtes på toppen" . Han lærte seg også snowboard for ett par år siden, og på carving trøkkes det ned fra topp til bunn i ett drag. På ski : 2 stk som går i 65-69, tid Birkebeinerrennet i år 3.18 og 3.27. Dette er gutter som holder en langtur for å si det slik. De to siste gjennomfører også Trollski maraton (95km) hvert år på gode tider. Og jeg veit da at disse ikke akkurat slakker av på fjellturene heller, men du ser dem ikke på høyfjellet, heller i Gausdal Vestfjell eller Fåberg Østfjell, gjerne på jakt etter multer i timesvis ... Lillehammer skiklubb: fellestreninger, ganske mange 60+ folk der som kjører joggerturer på 2timer+, og som også er mye i fjellet. Og ikke minst naboen, som inntil han var 70, i mange år tok ansvar for å passe hester i Sikkilsdalen gjennom sommeren - sprekt synes nå jeg. Måtte man bare ha en liten flik av dette når den tid kommer...

Strømpe og kjerne er alltid "løse" ift hverandre, ved vanlig bruk av tauet vil strømpa "klemme" til rundt kjernen og følge denne ved strekk, dvs ha samme elastisitet, slik at slippage blir minst mulig. Men som nevnt over vil noen typer bruk medføre at strømpa strekker seg mer enn kjernen, spesielt på "myke" tau hvor strømpa er vevd løsere.

Har vært noen spørsmål her om vannmotstand mot legeme. Alt dette er utenfor mitt område, men i kajakkverden som jeg har bittelitt kjennskap til snakkes det om teoretisk fart "hull speed" som kan oppnås uten planing (seilbåter, kajakker m.m.). Denne er vistnok ikke helt korrekt, men for lavere hastigheter kan den kanskje være interessant. For mer avanserte beregninger snakker man om to krefter : vannfriksjon mot overflate og motstand skapt av den bølgestruktur som dannes rundt objektet, dvs front og hekkbølge og som er langt fra lineære i ved økende vannhastighet. http://en.wikipedia.org/wiki/Hull_speed http://www.kayakforum.com/cgi-sys/cgiwrap/guille/wiki.pl?Hull_Speed

Løsnet strømpe har en sikkerhetsmessig konsekvens, spesielt ved sikring hvor friksjon mellom kjerne og strømpe kan skape stor varme, og ved clogging hvor avklemming skjer mot strømpe. Ved mye tvinn, topp-tauing og ved bruk under våre forhold kan dette skje. Noen anbefaler at tau må skrotes, men Beal (se link under og nederst på denne) mener at så lenge tauet ellers er lite slitt så kan man fra midten av tauet dra ut slakken til endene, og kutte bort denne, og så låse kjerne og strømpe på endene med varme. http://www.bealplanet.com/portail-2006/index.php?page=entretenir_corde〈=us#

For å holde ett vist selvplagernivå er det bare stein som duger he he , neida bruker stort sett som de fleste, kompresjonstrekket til soveposen, helst med dunjakka inni, da blir det nesten som en vanlig pute. På en tur med telting nær bilen prøvde jeg den vanlige dunputa -> det føltes som å være på telttur ute i hagen - ikke så røft og litt softman liksom, he he, men du verden som jeg sov ..nå er det ikke så røft å sove helt inntil bilen heller da, men av en eller annen grunn har basecampene i det siste blitt sånn , men fortsatt mye tøffere enn å sove inne på DNT hyttene såklart , har da ikke blitt helt puselanke heller.. med myke madrasser, ferdigpreppa mat og middagsklokkelsett å forholde seg til..men er der vel snart.

Hvis man bruker GPS i "save battery" modus vil den også virre noe mer. Ellers er det relativt enkelt å redigere spor i Mapsource, filtrere for å få færre punkter og derpå manuelt fjerne punkter som er utenfor faktisk rute (pussegummi knappen), dette "glatter" ut sporet. På den måten får man også mer korrekt angivelse av lengde på tur m.m.

Regjeringa mener ihvertfall at Gråhøe ligger i Reinheimen: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/md/prm/2006/0223/ddd/pdfv/298961-reinheimen_oversikt.pdf

Dette ble sikkert gjort for å muntre opp folk i barteland så de kommer seg ut på 17.mai og ikke blir sittende inne å supe karsk . he he. For Lillehammertraktene har Yr.no vært bra. Det var kun i en lengre godværsperiode i vinter at de bommet grovt på temperaturen, da meldte mildt i fjellet og kaldt i dalen, mens det faktisk var motsatt. Imidlertid ble det på Yr.no lagt ut beskjed om dette "problemet".

Kan anbefale Ortlieb, i tillegg til fjellturer så ligger den 10-15 dager hvert år under strikker på forskipet på kajakken og blir dynket i vann, uten at kartene noen gang har vært våte. Også ett pluss at plasten er såpass myk at mappa lett kan brettes sammen og stappes i jakkelomme. Men hold godt på den , den første mappa mi tok en kastevind på Storgrovtind og bort vekk over stupet var den .

Smørstabbsområdet skuffer sjelden, og i maks vær som dere hadde er den en fantastisk "kompakt" opplevelse med spennende partier og godbiter som man kan besøke på kryss og tvers. Å doble antall topper i "samlinga" gjør vel heller ikke gleden mindre

Kjempebra - veldig mange av turrapportene fra Gråhøe har vært nettopp "gråe", tåkete eller med snø i lufta og gitt inntrykk av endeløse seige motbakker i intetheten av ett konturløst landskap. Dette var til det bedre, og velger man rett føre og vær kan det jo faktisk bli en rent hyggelig opplevelse, som den du hadde .

Takker for svar. en Konge opplevelse rikere