PTG

flott rapport. for Brurefølje er nok tau lurt, en kort grad 3 litt lengre frem enn der du var, og fra siste "troll" er det bortimot 50 meters rapell.

Enig, minste saga blir mye filing dersom du skal kappe litt mer. Jeg har hatt en MS 250C i mange år, og nærmest i tilbudet blir vel MS 241 mht spec/ytelse. Saga har vært brukt ganske mye av type felling og vedkapp (årlig privat vedforbruk for feriested(småbruk) og hjemme , trasee/utvidelse til 2 lysløyper, tilrettelegging av lokal liten slalombakke, årlige dugnader sportsplasser, uttynning/vedhogst rundt Barnas Turlags hytta, tatt ned busker for naboer m.m.) Aldri problem med start, lett å etterstramme kjede, lett å regjøre sverd/filter, og med stihl filsett slipes saga opp igjen ila 2.min. Responsiv aksellerasjon ved kvisting, bra trekkraft ved kapp av tykkere stammer og rolig gange uten stopp på tomgang. Før denne saga hadde jeg kjøpt ei billigsag på partisalg, og den var noe helvetes greier. Fikk igjen penga tvert.

Du nevner vindblåst snø og sannsynligvis også solutsatt, dvs nedslipte krystaller og avblåste områder. Sannsynligvis er beste alt. klister med voks dekning, da fungerer det bra på de avblåste områdene og brukbart på de løsere områdene (kanskje litt tråere, men du vil ha feste og redusere faren for ising). Som første tiltak ville jeg forsøkt enda mildere voks, f.eks vr 60-75, det kan redde dagen, men vil slites fort. Som grunnprepp for sånne dager er nok grunnklister/isklister ett bra utgangspunkt. Dersom høyere temp eller fare for ising, universal. Uansett er dekning med f.eks blå extra en klassiker, for å hindre ising og dermed takle varierte forhold. NB! tynne lag med klister , hvis ikke blir voksdekninga umulig og for mye klister vil tyte frem.

Kan anbefale å lage to separate tauløkker som tres inn på hoftebeltet på sekken og som pulkdraget klipses på. Alternativt på reima for sidestrammingen av hoftebeltet, dersom du har det. Da får du draget gjennom hoftebeltet, har en solid forankring og kan lett fjerne løkkene. Bruker 6 mm klatretau, og har ikke opplevd slitasje. Hvis slitasje blir ett problem, ved lengre turer, bruk karabin imellom eller sett på nytt tau. Da har du en velfungernde løsning til 10 kr Bruker du kun taudrag blir håndteringa i nedoverbakke som før. Bruker du stivt drag, så justerer du tauløkkene så det blir mindre slakk eller holder på draget til bakken er unnagjort - no problem.

Med ditt angitte bruk kan Madshus Glittertind være bra. sjekk testen i Ute :http://www.utemagasinet.no/Tester/TEST-Ski-for-fjellet Når det gjelder spenn, lengde, smørelomme m.m. beskrives det også veldig bra. I stedet for å fokusere for mye på spennet iom at de fleste går med moderat fart på turski, med varierende vekt og i varierende forhold, er det bedre å sikre at den voksen man legger på sitter best mulig, eller bruke kortfell. Standard grunnprepping: Puss opp festesonen med #80-100 sandpapir (skal se hårete ut) varm inn ett lag med hard voks (grunnvoks eller grønn), kork ut. bruker du grunnvoks må den dekkes godt, da den er "trå". legg på noen tynne lag med dagsaktuell voks. Ved skare/hardt underlag -> bruk veldig tynt lag grønn eller blått klister i bunn.

Oioi det var en tøff tur med skremmende opplevelse, heldigvis med heldig utgang. Vedlagt noen stikkord om knuter -> kanskje finner dere svar hendelsen her ? Fint om dere gir tilbakemelding for eventuell læring, slik at vi andre kan bli mer obs ved rapeller

På fjellski til generell bruk er det vanlig å la "pinnene" være på balansepunktet. se mal http://www.voile-usa.com/3HOLEPAPER082UP_c.pdf instruksjon http://www.voile-usa.com/3PINCABLE08IN.pdf Ellers viktig å være nøyaktig, ikke bore for dypt, prøv med skoa i, benytte lim (epoxy-helst sakte herdende eller spesiallim). snu gjerne skia opp ned mens limet tørker så sitter skruene bedre.

Selv om jeg idag sverger til luftunderlag pga komfort, så husker jeg fortsatt "Josten på langs" med ett luftunderlag som det var hull i -småkaldt Etter det har jeg på vinterturer alltid med ett vanlig liggeunderlag. Som i tillegg brukes ved pauser eller ved bålet.

Hvis du primært skal ha jakke for å være streetsmart er jo dunjakker med mange ribber coole. Skal du derimot ha noe for en fjelltur ville jeg satset på en varmejakke som er litt tykkere, færre ribber (ikke gjennomsticha) og som går utenpå skalljakka, men som allikvel kan komprimeres mye. +Da slipper du å kle av deg for å kle på deg ved rast +Da slipper du jakke som blir vår av svette og taper isolasjon. +Da kan du variere mer med påkledning under avhengig av temperatur, da dunjakke som mellomplagg blir tett og klamt. - Må akseptere litt mer vekt (min Ajungilak Goose Bay "usexy" jakke veier 450 gram). - i vått vær er dun ytterst ett aber, men til nød kan den da brukes innenfor skalljakka. Jeg fusker litt med isklatring og blir stort sett veldig varm og svett på taulengda. På standplass tas dunjakka utepå alt stæsjet og man overlever fint en 45-60 min i ro før neste taulengde. Og på fjellturen er det megadeilig å raskt slenge på dunjakka ytterst.

Hvis den er 10 år har du sikkert fjær (i venstre) og olje (i høyre) -> enkelt å gjøre det selv. Det du trenger er nytt smørefett og dempegaffel olje. Plukk det ifra hverandre, fjern møkk og vann, smør deler, ha i riktig mengde olje (viktig -så prøv å søk etter servicemanual på web for din demper). Sett isammen i motsatt rekkefølge. Har gjort dette to ganger på min sykkel - og demperen blir merkbart mer med igjen

Fantastisk, imponerende tur - gratulerer. Kjempefin beskrivelse for oss som fortsatt ikke har vært i de trakter.

Jeg tror de som driver aktivt friluftsliv ikke har problemer med å informere seg og oppgradere utstyr ved behov. Hva med å heller spørre de som har sluttet eller ønsker å starte, men ikke kommer igang (stort marked)? For disse tror jeg "gapet" fra det de har av utstyr til å komplettere kan være krevende. Her er det mulig å tematisere "pakker" ut fra typisk bruk, for å lette kjøpsprosessen og utnytte kjøpekraften som de i alderssegmentet har, og da med produkter som dekker behovene angitt i de forskjellige pakkene. Hvis du får definert ønsker, behov, segment, kan f.eks mulige basis pakker være: Over-Besseggen-i-sommer-serien: ... Hytte-til-hytte-serien (sommer): - komplett utstyrsvalg for helg/ukestur mellom betjent/ubetjente hytter. - komponenter angitt i listevalg for å dekke forskjellige behov. - forskjellig kvalitetsnivå (dyrt, billig) - forskjellige profil (high-tech, tradisjonell). Helgetur-i-telt-serien (sommer): osv... ... ...til Ukestur-i-telt-serien (vinter): Hytte-til-hytte-serien (sommer) kan f.eks markedsføres som: "Venninnetur i fjellet, glem tidligere års 12 kg sekk (vonde skuldre), og 2 kilos tunge lærstøvler (plagsomme gnagsår). Hytte-til-hytte-serien er en produktserie med fokus på lav vekt (5 kg totalt) til førsteklasses kvalitet. Enten du ønsker tradisjonell eller high-tech utforming/design er komfort og sikkerhet vektlagt. Her kan man jo se for seg "oppgraderingspakker" også. Oppgradere fra "over-besseggen-i-sommer-serien" til "hytte-til-hytte-serien": Dette er hva du trenger.. Lykke til !

Jeg tar alltid med en suvenir stein fra 2000 metrene. Disse blir merket med navn på topp og dato. Disse ligger å go'gjør seg i en eske inntil samlinga er komplett, og da tror jeg de blir montert opp på en eller annen måte..

lett, vann og vindtett -> Gore-tex Paclite Eks jakke : Missing link, (ligner på Helium) slitesterkt ytterstoff med okei hette, stor lufting under armer og to lommer foran, sveisede sømmer : 450 gram Eks bukse: Norrøna Nansen, tynt stoff 205 gram for regndagene.

gratissss Lyngve, imponerende

Sporlogg og odometer kalkulerer forskjellig. Tripmåler tar med "alt", mens sporloggen fjerner en god del punkter, basert på en eller annen algoritme. Spesielt ved lav fart, "dårlig dekning", pauser eller mye svinger så "fjernes" mange punkter i sporloggen for å "glatte" ut sporet. Lagret spor på GPS (angitt distanse) og distanse på spor på PC bør være likt. Oregon serien har kommet med nyere firmare som skal gjøre forskjellen mindre, men det er fortsatt innlegg på fora om distanser og at pausene som oregon registerer er feil (ved lavere hastigheter). Anbefaler deg å laste ned siste software, lage ny sporlogg og deretter zoome opp sporet på PC for å se om det stemmer med faktisk rute i terrenget.

Gikk mye langs DNT stier tidligere og har oppfattet gangtidene under normale forhold som rimelige. Har da gått sammen med folk som ikke er spesielt "trent". Turtagrø-Skogadalsbøen har jeg selv gått, husker den ikke som spesielt urete og GPS loggen var nær de 18 km som DNT opererer med. Hvordan du får 28+ km skjønner ikke jeg . 18km, 6 timer -> 3km/t i snitt, er ikke urimelig gangfart. Valle-Fyresdal har jeg ikke gått, men DNT opererer med 14 km, og en sjekk på kartet bekrefter dette. Tviler på at kartet stemmer så dårlig med terrenget !?14km/7 timer -> 2 km/t som også innebærer normal gangfart, selv med mye stiging. Hvordan har du GPS logget 40+ km? Kunne vært artig å se GPS sporloggen din for å se hva som har gitt sånne km utslag ?

Kan bare bekrefte at 60csx også har format UTM WGS(84), og når det er satt oppgis alle koordinater i det formatet. Og det er jo praktisk iom at det blå rutenettet på kart i M711/1:50 000 serien har UTM-projeksjon og geodetisk datum EUREF89=WGS 84. Det bli da enkelt å lese ut posisjon fra kartet og legge dem inn på GPS i samme format. Eller sjekke om angitt GPS posisjon stemmer med kartet etc..dersom man f.eks ikke har kart på GPS for aktuelt område. TrondE er jo eksperten på dette https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2157

Er nok en grunn til at Petzl har satt på ett dødningehode! På de siste metrene opp mot topptaufestet vil ett fall generere større krefter enn Basicen er designet for. Å velge en sikringsmetode som vil feile på slutten krever sterke armer og god pump . Basicen skal tåle maks 4-6,5 kN avh. av diameter på tau. Slynge, statisk 30 cm + karabin 10 cm, fall 80 cm uten dynamikk. Vekt klatrer 80 kg Fall rett før topptaufeste (=fallfaktor mindre eller lik 2 avhengig av slakk), fall 90cm (10 cm er dynamikk i sele m.m.) gir snitt fallrykk på 7 kN, og Basicen vil garantert svikte selv med jevn demping i hele oppbremsingsfasen. Dersom oppbremsinga ikke er jevn vil makskrafta være enda høyere ! Med mer dynamisk tau mellom topptaufeste og basicen avtar krafta veldig raskt dersom tauet løper fritt og hele "dynamikken" kan utnyttes. Dersom tauet ligger over en kant underveis eller ikke løper fritt vil "dynamikken" bli redusert og fallrykket vil igjen kunne være over Basicens maks grenser. Mao lurt å falle tidlig eller gjør som meg på bildet friklatring over vann

Kjenner ikke Nova+, men ser at den er annonsert med en kombidyse. Ut fra tidligere tråder her inne, virker det som at det beste er enkelt dyser tilpasset brennstoffet. Parafindyse (K) har litt større hull en besindyse (M). Dersom primusen er konstruert primært for parafin, diesel e.l. vil den fungere godt på begge deler. Med bensin vil da bare forbruket være litt høyere enn optimalt, og fungere bra, da besin forgasser lettere. såsant forvarmingen er bra. Dersom primusen primært er tilpasset bensin, vil sikkert også parafin (spesielt lettere varianter som lampeolje) virke, men det kan være at forgassing blir mindre optimal, gir dårligere effekt (+ gul flamme), kan begynne å "sjokke" (av/på) og i tillegg vil det være større risk for tetting. Ville anbefalt bruk av renset- eller miljøbensin.

Ville håndtert de på samme måte som "primus uten kjele" i telt, dvs god lufting

yepp som mellomforankring er det risky business. http://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:rEfJuZWcUA4J:www.klatring.no/LinkClick.aspx%3Ffileticket%3DOCx6FmVZnBk%253D%26tabid%3D4745+is%C3%B8ks+i+sn%C3%B8&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESi4BXMKRyaeazSTTQHrR_ppHX-qZGWwG_t34Gj5ziNsO4CtlZFtLoLssLlu5d2I5t-IvVavGYXH1tNkiGa7W_jiVQ4M0Fpu37rdbD1gAZxA6DELOU2a9kRMVUaaYjB4hG-pWfiN&sig=AHIEtbRbKNIOBNto-DE_I3eC__dzQr2LXw

Rapporten er interessant og gir fin innsikt i "praktisk" brannfare i telt og tiltak for å redusere den. Når det gjelder kullos så toucher bare rapporten innom tema, og som det ble påpekt så gir ikke primusprodusentene tilstrekkelig med informasjon, annet enn å si at primus skal benyttes utendørs eller med god utlufting. Her en rapport som belyser dette mer : http://rapporter.ffi.no/rapporter/97/04713.pdf Viktige moment oppsummert: 0. CO (kullos) er luktfri. 1. Forskjellige apparat avgir svært forskjellig mengde C0. 2. Ved optimal fyring uten kjele avgir de fleste lite CO. 3. CO mengden øker ved økt effekt. 4. Med kjele øker CO mengden betydelig 5. Ved CO konsentrasjon 1500ppm er det stor fare for liv og helse. I lukket innertelt, men med åpne lufteluker, klarer FFI å produsere nivåer som ligger opp mot dette !! 6. Koking over tid bygger opp CO nivået. Tiltak: 0. Plasser telt slik at god gjennomlufting oppnås. 1. Ha fyringsvakt som sitter oppe (ref forsvarets rutiner). 1. Koking/smelting med kjele på primus -> ha svært god gjennomlufting 2. oppvarming av telt -> god gjennomlufting og så lav effekt (men med blå flamme) på primus som mulig. 3. velg primus som avvgir minst CO. Her en mer oppdatert test av de forskjellige primuser :http://www.scribd.com/doc/7377549/Stoves-Tents-and-Carbon-Monoxide-Deadly-or-Not

Har brukt gåstaver i mange år og de gir god avlastning både opp og ned. Mindre nytte på flatene. I motbakke "tar" hvert stavtak ca 10 kg av vekta når kneet er mest bøyd, og for meg blir det mer en 10% reduksjon ift kroppsvekt + sekk. Ikke mange fancy duppedingser og high tech utstyr som matcher det . Synes det fungerer best med teleskop så man kan justere lengden. Piggen bør være av carbide (mye mer holdbar) og den bør være kraftig og rett slik at den også virker på stein og nedover. På vanlige skistaver er piggen vinklet og virker dermed best bakover. Ellers er det en fordel med vinklet håndtak, da det knekker håndleddet mindre. For mye gåing i ur ville jeg anbefalt aluminium, da man må regne med at staven hekter mellom steiner o.l og karbon tåler dårlig knekking. Staven bør også ha liten trinse for bruk på mykt underlag (gress/mose/myr) så den ikke synker for dypt. Jeg bruker nå BD Contour (eldre modell) og BD sine flickr låser er veldig bra.

Imponerende tur Dag! Trollski marathon var 120 km første året (en 30 km runde i starten), deretter 100 km, så 95km som det er idag. Flere med skiglede og lange etapper : http://www.nrk.no/sport/meisterskap/ski-vm-2011/nyheter/1.7535356 Hvis du er interesser i lange løp så arrangeres det igjen skøyteløp på Mjøsa hvor lengste distanse er på 20 mil. Plass til flere der