PTG

Hva med Nansen? eller enkelte av historiene av Zappfe f.eks i "barske glæder"

Norsk klatreforbund løfter saken: http://www.klatring.no/LinkClick.aspx?fileticket=5xysaiOcl14%3d&tabid=4605

Kanskje en tråd om via ferrata, for å lufte synspunkter på det?

sjekk TouchMountain

Kjenner ikke til denne, men er den plassert på en etablert trad rute, ikke iht bolteetiske retningslinjer for området og i en nasjonalpark, som er temaet her?

grigri håndterer kun ett tau, har momentan stopp (som belaster sikringskjeden med vesentlig høyere "impuls kraft", veier mer og er ikke designet for alpin bruk. BD-ATC deriomt er det, samtidig som den har guidemodus for andremann, håndterer to tau for sikring av to andremenn, dobbelttau og rappell. Den veier også mindre og har v groove som bedre vil gripe ved ising. Den har også enklere design og dermed mindre som vil feile. se også Petzl Reverso http://www.outdoorgearlab.com/Belay-Device-Reviews

Storm Adventures skriver at de boret hullene dype med tanke på at de skulle kunne slås inn. Så en skiftnøkkel og en hammer/stein er alt som trengs.

Løfter opp igjen denne tråden - liten sak for mange, men kanskje ikke ... Ikke bra, som kommersiell aktør burde de være seg sitt ansvar bevisst og fjerne disse. Man kan si mye om bolting eller ikke, vedlikeholdsansvar m.m. Og selv om de fleste av oss kanskje sier ja takk til begge deler for variasjon og utfordring, så er det jo en førende bolteetikk gitt av UIAA, norsk tindeklubb - med utgangspunkt i sporløs ferdsel og hvordan områdene til nå har vært benyttet som man må forholde seg til. Hvis ikke er det fritt frem for alle å ta seg til rette med drill, uavhengig av miljøaspekter og opplevelser som andre søker på kort og lang sikt. "In Norway, the alpine climbing community treasures very highly our code of ethics summed up in “leave no trace”. It is generally considered unacceptable to add bolted anchors on ice and mountain routes, to make it easier, safer and more convenient to climb the routes. The same applies for adding bolts on parts of the pitches. The Norwegian Alpine Club considers natural protection an important and integral part of ice and mountain climbing. We aim at preserving the potential for adventurous climbing in the Norwegian mountains for future generations of climbers. Our code of ethics thus makes it necessary to wait for the right weather conditions and aquire the necessary skills, instead of adding bolts. This is the only way to ensure the full, unspoilt adventure remains for everybody to be explored, and not just for the first ascentionists. Furthermore, the Norwegian Alpine Club finds it totally unacceptable for climbers to claim a right to choose their own style and ethics when climbing in Norway. We find that this is not unique for Norway, but also applies for other countries, such as the UK, regarding grit climbing and Scottish winter climbing Så er rutene etablert som trad og i ett område hvor det ikke boltes så bør de forbli uboltet og være ett tilbud til de som søker trad og de utfordringer og opplevelser som det gir. Som klatrer aksepterer jeg dermed at ikke alle ruter er for meg mht risikoeksponering, sikkerhet og margin. Jeg kan ikke som enkeltindivid pålegge ett fellesskap at det skal tilrettelegges ned til mitt nivå (chipping av tak, tettere bolting, utlagte tau, rapellanker, merking m.m.), noe som direkte vil redusere den opplevelse og variasjon som andre søker på kort eller lang sikt. Derfor må det debatteres; om det er boltet av en kommersiell aktør på Hettpiggen på en tradisjonell fjellrute, på nye mikslinjer eller fjerning av bolter i Bohuslän på etablerte sportsruter - både av førstebestigere eller av de som kommer etter og går det på trad. Kan vi som vanlige "fjellturister" gjøre noe: Ja, vi kan jo påvirke med holdninger og delta i debatten. Ønsker vi faste installasjoner i naturen? Og vi kan f.eks stille kritiske spørsmål til guide-/opplevelsesfirma og de som holder kurs m.m. om de følger "sporløs ferdsel" og velge bort de som ikke gjør det...enig/uenig..?

Bruker Crispi Besseggen til alle fjellturer og enkle toppturer (anmarsj, snø, bre, lett kliving m.m.) og sparer Charmoz'ene til turer med mer rangling (brattere kliving/enkel klatring). For kaldere forhold og vanskeligere is/bre benyttes vinter Nepal Evo gtx. For isklatring Nepal Evo gtx med varmesåler og batteripakke PS: Sømmene på tågummien på Besseggen ryker raskt - enkel fix med Casco Liquidsole over og under har funka bra.

Glimrende!

Kjedelig å måtte avbryte selvsagt, men ut fra det du skriver er jeg helt enig med sysselmannens vurdering og jeg finner det heller ikke urimelig i at dere må betale. Det er ikke som kritikk til dere, men man må noen ganger akseptere at andre "proffe" vurderte deres situasjon annerledes iom at de må foreta vurderinger med flere ukjente faktorer og noen kjente som dere kanskje ikke er klar over. Og når dere har valgt en tur med høyere risikomargin, en planlegging hvor kommunikasjonsavtalene ser ut til å være litt vage, ikke er entydig i kommunikasjon og deres situasjon er uklar, samtidig som dere kommunisererer med spørsmål om hva dere skal gjøre..her en opplistning: -veldig mange søker tur på Svalbard og en del som slipper igjennom nåløyet har kanskje påberopt seg litt mer erfaring enn det de har, eller har mye erfaring, men ikke opplevd tilsvarende situsjoner før hvor "planleggingshuller" ikke har kommet til syne eller kompetanse ikke har vært satt på samme prøve (ny situasjon). Dette må sysselmammen ha i bakhodet ved vurdering, han kjenner ikke dere så godt. Og når dere anroper sysselmannen direkte, viser dere at planlagt kommunikasjonsrutiner er vage, han er IKKE normal kontakt for vanlig uthenting, dette viser uklar eskalering ved problemer, usikkerhet ved hvordan dere skal takle ett problem, uklar avtale med fraktselskap og i tillegg noe uklar kommunikasjon om dere trenger hjelp eller ikke - mellom tre parter. Her bør det være ganske lett å se hva sysselmannen har vektlagt. -dere legger ut på tur kun to stykker. Da har dere i utgangspunktet redusert egen sikkerhetsmargin dersom noe skulle skje, færre til å hjelpe ved krise, i praksis svært redusert mobilitet, færre til vakt osv.. Er ikke kjent med om dere har medisinsk kompetanse ift skade, eller om sysselmannen vet det, men dere "overlater" med denne ekspedisjonsrigginga til andre å måtte hente dere ut dersom krise. Derfor tar dere også en telefon, noe som viser usikkerhet for egen situasjon og ber andre utenfor ekspedisjon om "avklaring" om at dere kanskje trenger hjelp (du kaller det retrett - så du vurderer dette mindre kritisk). Sysselmannen må her vurdere uthenting av dere under fortsatt gode forhold versus å dra igang ett stort apparat. Burde være ganske lett å se hva sysselmannen vil vektlegge her også. -du sier at dere ligger på ett sted som dere i utgangspunktet ikke skal være, allikevel velger dere å la noen utenfor ekspedisjonen ta en beslutning om dere bør ligge nettopp der. Det at dere i første omgang faktisk befinner dere der så bør dere stille følgende spørsmål. Kunne det vært unngått, dersom ikke, burde dere ha slått leir før eller etter og kommet dere igjennom området i en etappe under ett gunstig værvindu. Er det planleggingsbrist, noe dere ikke har tatt høyde for, er dere der ufrivillig pga skadesit eller har dere "rotet" dere bort. Og hvorfor blir dere der til tross for egen kunnskap om stedet. Så at sysselmannen i sin vurdering av været, området (tidligere grupper som har kjørt seg fast der), den beskjed dere har fått av fraktselskapet og deres "sykesituasjon, bør det være tydelig hva sysselmannen har vurdert. -dere har opprettet kommunikasjon, budskapet er ikke entydig, dere trenger kanskje hjelp, dere ligger i ett utsatt område og dere har ikke avtalt noe videre radiokontakt med velger da å slå AV telefonen. Dere gir ikke sysselmannen noe mulighet her. -det kommer ikke frem i det du skriver om "dere virket" desperat, om dere var slitne, om dere ga uttrykk for utrygghet eller om dere var mette og uthvilte? I dette ligger det kanskje også noen signaler som sysselmannen har oppfattet? Sett fra sysselmannens ståsted er det ikke noe tvil og i sysselmannens vurdering med at dere må betale synes det meg rimelig gitt måten dere har planlagt, selve situasjonen, den kommunikasjon dere har hatt med omverden og de beslutninger som dere har valgt (eller som andre har valgt for dere). Kanskje har sysselmannen med dette reddet livet deres?! Så betal med glede, tenk på det fantastiske apparat som faktisk står der og muliggjør slike turer uten at det er enveis billett. Og tenkt på at det kommer ekspedisjoner etter dere som ikke ønsker at sysselmannen skal knipe inn på betingelsene for tur eller sette premisser som blir helt urimelig, noe som kan skje dersom det stadig skal komme klager fra ekspedisjoner som påklager sysselmannens føre var holdning under uklare forhold, og påberoper seg "grå-sone" vurderinger om at "nei vi bare ringte for å høre litt". Det er jo ikke opplysninga 1881, men kontakt med noen som bedriver redningsoperasjoner og som har lang erfaring med å vurdere forhold og situasjoner. Ta det heller som en nyttig erfaring og bli en enda bedre ekspedisjonist.. Har selv vært på Svalbard noen turer og forstår veldig godt at det er sure penger, heldigvis har ikke vi opplevd noe tilsvarende og dersom noe slikt hadde skjedd, hadde vi helt sikkert ikke planlagt for det , og det hadde sikkert vært noen slitsomme erkjennelser som måte tas og noen sure penger å punge ut, men samtidig er Svalbard en perle hvor helt spesielle forhold og krav stilles, det er ikke fastlandet med gratis røde kors og ingen krav til erfaring og dermed hviler det også helt spesielle krav til oss som velger helt frivilllig å dra dit.

bruk fleksibel så er sjansen større for å unngå tretthetsbrudd i overgangen.

Lenge siden jeg var på Femund, men husker at dag 1 hadde nydelig paddeflatt vann og kortbukse forhold, mens dag2 startet med tordenvær, regntøy og sørlig vind med digre surfbølger, som lett kantrer en kano med uerfarne. Videre nordover var det derimot mindre vannsystem som passer bedre familieturer. Så se an forholda, hold dere nær land, unngå lange kryssinger og tenk på at vannet er kaldt. Kanskje bedre å velge noe lettere første gang. Hva med Dalsland og iskrem ved slusene

Mye! Selv om man hadde hørt mye rart om forsvaret, var jeg fast bestemt på å tåle "idiot" kommanderinger i rekruttperioden for så å avansere til avdeling hvor man fikk beslutte og operere mer selvstendig, og med befal som lagde øvelser med mer motiverende og fornuftig innhold. Før førstegangstjenesten var det primært kortere turer, men etter endt jegerutdanning ble erfaring, kompetanse og innsikt om tåleevne løftet flere hakk. Hadde en 50-60 utedøgn om vinteren i nord, alltid i knappetelt. Min erfaring er at utstyret fungerte bra under mange forhold, og at innstilling og mental tilpasning for å gjøre det beste ut av forhold og det man hadde tilgjengelig i større grad bestemte hvordan man hadde det enn utstyrets mangler. Flere påpeker f.eks at primusene feilet, vi opplevde det i liten grad da vi hadde eget depot og måtte selv sjekke at ting virket før øvelser. Dermed fikk vi skifta deler og erfaring med reparasjoner og drift i forkant. Hadde derfor en fantastisk friluftsperiode og det ble starten på mitt mer aktive friluftsliv - ikke minst ble terskelen for vintertur lavere, som turer til Svalbard, Jotunheimen eller lengre turer som NPL, dog med sykkel osv. Av de som hadde ordinær tjeneste så jeg mange med brakkesyke, så type tjeneste tror jeg bestemte mye av hva man fikk ut av det - vanlig tjeneste virket kjedelig, mer meningsløst og hadde for mye dødtid.

Selv om utesesongen på klippe er godt igang , så dukker det sikkert opp en regndag eller to , og da kan det jo være greit å vite at en rykende fersk utgave av føreren med 13 nye ruter + oppdaterte bilder og info ligger ute, helt gratis og klar til å nytes .

Som nybegynner har du ikke valgt en nybegynnersko! Five Ten Dragon er konstruert for viderekommende som vil klatre bratt, hardt og overhengende eller på marginale lister og tak Med sin bananform leder skoa optimalt krafta inn gjennom tærne, for maksimal kraft på små tak, men krever tilvenning av muskulatur, spesielt i tærne. At du klarer å ha dem på en time er imponerende, noen minutter de første gangene er mer vanlig, men det kan skyldes at du har valgt dem 3 nummer over vanlig størrelse som du bruker, det er mer vanlig med 1-2 over. Skoa (eller foten) vil tilpasse seg litt etterhvert, men Dragon holder passformen bra, så ikke forvent noen nytelse. Vil anbefale deg å kjøpe ett par til som du kan spinne rundt med og slite på, så kan du bruke Dragon de gangene du vil dra på smått og bratt. Du bør kjøpe noen som ikke er så aggressive, mer flate og kanskje litt tykkere såle. Da får du mer komfort, allround bruksegenskaper, mindre behov for tåstyrke, samtidig som kantegenskapene og smøring er bedre. Skal du primært klatre inne, bør skoa fortsatt velges trange, da de utvider seg litt og du kan lett ta dem av mellom øktene. Normalt er skoa mest behagelig i veggen, da trykket ledes mot hælen og da ønsker du ikke "kipping" foran.

Ingen tvil : Quark for is, rangling og bratte toppturer . Hvorfor : Kan bygges om etter behov. tåler bratt is veldig godt, er i strippet versjon lettere enn sum'tec, beskytter knokene bra noe økser med rettere skaft ikke gjør, kan skifte blad mellom ice og T for drytooling, har ett håndgrep som ikke sklir, lar deg klatre med håndstropper eller leashless. Eneste fordel med sum'tec er pris og at det kanskje er litt lettere å bruke skaftet i snøen. For primært breturer på snøflater og med mye probing, så er det bedre med en lang øks.

Etter mange år med kun noe halvgode tekstbeskrivelse på steepstone.no (som nå er nedlagt), har jeg denne vinteren hatt som mål å få klatret mest mulig is lokalt og samtidig få oppdatert beskrivelsene så flere kan finne frem og kose seg med overraskende mange bra isfelt og fosser. Første versjon dekker mye mellom Lillehammer til Otta, men innspill og kommentarer ønskes, så den kan oppdateres og inkludere flere nye områder, spesielt lengst nord. Føreren ligger på www.tklm.no under "isklatring". Enjoy!

nærmest Otta ligger Pillarguri, 3-4tl moderatt, men brattere alternativ mot høyre. Gal Krokfot: har du noe mer info om Isumsbekken, den er ukjent for meg?

Kuldegrop virker best når du har ett mikroklima - varm luft stiger opp og tyngre kald luft holdes nede. For telt med tynne vegger og gjennomlufting (stort varmetap) vil kuldegrop bare ha effekt dersom ett mikroklima kan skapes, dvs ved fyring eller ved solpåvirkning. I telt med tykke vegger/liten gjennomlufting (typisk knappetelt) eller i snøhuler som har god isolasjon vil kuldegrop derimot ha betydelig effekt. Om gropa avsluttes utenfor teltet betyr dermed lite, da temperaturforskjellen mellom ute og inne er liten (bortsett fra ved oppvarming). Da er det mer avgjørende om vind og snøfokk er slik at du ønsker ytterligere en stor åpning i teltet. For vanlige fjelltelt vil gropa være mer en "arbeidsgrop" som gjør det lettere å kokkelere, sitte og gå ut og inn av teltet. Da teltet i de fleste tilfeller er en del av makroklima er det som oftest viktigere hvor det ligger i terrenget, kulde samler seg ofte i lavere punkt og på toppene kan det jo både blåse og være kaldt..

Jeg har gått i fjellet i rundt 25 år og litt xtra klær, liggeunderlag og vindsekk har vært tilstrekkelig. Inntil en dagstur på lørdag, hvor en i turfølget falt og brakk foten. Spjelk og provisorisk slep ut fra breen vi var på gikk greit, men videre transport krevde båre, som vi ikke hadde utstyr til å lage. Luftambulansen måtte snu pga kraftig vind (stiv-sterkt kuling med full storm i kasta), og bakkemannskapene ville bruke en god del tid for å komme inn. Den skadde var lagt på ryggsekker, pakket inn + to vindsekker ytterst. Fra ulykke til redning (ambulansepersonell overtok) tok det kun 4 timer (korte avstander og mobildekning i nærhet), allikevel var det en påbegynnende alvorlig nedkjøling (antatt 33-34 grader), da den skadde i liten grad klarte å produsere egenvarme (lettere sjokk) og ville ikke ha drikke pga kvalme, ingen tilgjenglige varmeflasker til bukoppvarming. Med sovepose, jervenduk, 2 par staver, liggeunderlag, flaske® med varmt drikke kunne vi ha rigget båre selv, begrenset nedkjølingen vesentlig og håndtert ulykkessituasjonen med bedre margin og sikkerhet. Vurdering av avstand (til hjelp), terrengforhold, behov for egenredning og faktisk vær (som kan bli betydelig verre enn meldt- som i vårt tilfelle) bør inngå i beslutningene om hva man putter i sekken.

Har bare denne linken, hvor du kan klikke deg igjennom boksidene : http://www.nb.no/utl...5#&struct=DIV72

Her er link til progresjonsføreren jeg hadde stor nytte av : http://www.nb.no/utlevering/nb/6cc9e1363c7132b585d0ccb3464abf75#&struct=DIV72 skrevet av Magnussen/Wollan. Jeg bør kanskje si noe om hvorfor jeg mener at turen over falkungen ikke er en nybegynner tur: * varierende kvalitet på TL gir mer krevende klatring, sikring og standplassarbeid. * ikke detaljert fører da flere rutevalg er mulig og ditto risiko for å kjøre seg fast og snu. * mye løst kan gi steinsprang (skade) og krever i mine øyne at klatrene har noen minimumsferdigheter mht kameratredning og at man er på "like nivå" dersom ulykken er ute og helst at man benytter dobbelt eller halvtau. *Lange og kompliserte returmuligheter dersom uhell eller dårlig vær, bl.a. ett par korte rapeller/klatre TL mellom falkungen og falketind. *Ingen boltede rapellfester. * Som nybegynner klatrer man dermed med liten margin. *Dessuten finnes det 100 vis av ruter som er mye finere . *Når det er sagt så har visstnok en svenske speedklatret turen på under timen og jeg mener Mayhassen har en turrapport med sin rute opp falkungen.

Ingen nybegynnertur. Er veldig forskjell på folk, men som fersk trad klatrer vil jeg anbefale at du skaffer mer erfaring på lavere klipper og ruter som er velsikret og letteå lese. Google på 'progresjonsfører klatring' og du vil finne tips med økende vanskelighetsgrad og utfordringer. Når dere er vel etablert på 5-6'er nivå ...