PTG

Vil nok anbefale deg å bytte GPS, da det ikke vil være kvista før tidlig april., men ofte vil det være scooterspor i området, så kontakt f.eks Rondvassbu og få noen tips, også om isen/overflatevann og osen på nordsida av Rondvatn. Rasfare er som oftest marginal i området da det er lite sno, MEN vind kan transportere betydelige mengder til lesider, legge skavler og fylle bekkedaler. F.eks i bekkefaret eller lia nord for Grimsdalhytta kan det bygges mye og en trasee opp som går mer nord-øst opp bjørkebeltet kan være lurt. Kvisting 2014: Rondane 1/2–21/4: Putten Seter–Mysuseter og den nordlige delen av Trolløypa: Høvringen–Smuksjøseter–Mysuseter– Rondablikk–Eldåbu–Spidsbergseter og Venabu 15/2–21/4: Mysuseter–Rondvassbu–Smuksjøseter og Putten Seter og fangarmen mot Illmanndalen ved Rondvassbu 5/4–21/4: Grimsdalshytta–Dørålseter–Rondvassbu, Hjerkinn stasjon–Hageseter–Grimsdalshytta–Haverdalseter– Dørålseter–Bjørnhollia–Rondvassbu og Nesset–Bjørnhollia Rondane–Lillehammer Hele vinteren: Fra Spidsbergseter og Venabu sørover til Lillehammer inkludert den sørlige delen av Trolløypa 1/2–21/4: Venabu–Gråhøgdbu

Oppdatert isfører feb 2014, fortsatt gratis å laste ned -4 nye områder + verifisert flere. - angitt en gradering på det meste - QR kode parkering - GPS posisjon for innsteg/rappell - oppdaterte bilder m.m. http://www.lillehammerklatreklubb.no/images/dokumenter/Isklatref_rer%20for%20Gudbrandsdalen%20og%20omegn%20v3-2.pdf For de som vil ha den på papir finnes den på www.shopmybook.com til selvkost.

I vårt nærområde Helvete (Espedalen) er det isklatring som gjelder ..

Godt tips, skal oppdatere det som en mulighet i føreren under Rondvassbu. Dersom man først er i traktene kan jo en tur dit være aktuelt pga omgivelsene. Ellers er jeg ute etter tips om noen har klatret Ula fossene lenger ned eller har gode bilder av dem.

Okidoki

Gratulerer med vel gjennomført, du ser ut til å ha hatt en glimrende tur, artig referert og med glimt i øyet uansett utfordringer . Lars Monsen sving over dette!

Hei Rasmus Dersom det ble noe isklatring på deg i Rondane og du har noe mer detaljert info eller bilder som jeg kan tilføre isføreren ta kontakt, her eller på mail.

Kan anbefale Hjerkinn-Ringebu fjellet (gjennom Rondane). Korte etapper, liten rasfare, selvbetjente hytter, fin natur. Selv om traseen ikke er merket så tidlig på året er orienteringa enkel der. Alternativt enda snillere terreng, og dels oppkjørte løyper, fra Ringebufjellet til Lillehammer. Søk på Hjerkinn-Lillehammer og dere finner mye info. Blir han ikke drømmemannen etter en slik fin tur er det bare å lete videre

Kona har hatt Icebug (BuGDri 16 pigg i hver) joggesko i 4-5 år, til gåing/jogging, piggene er fortsatt bra og lite slitt. Vil si at primærbruk er overgangsføre med hardt isete underlag (stier/veg). I terreng vil nytten være mye mindre og slitasjen på stein sikkert en del større. kanskje bedre med o-sko eller sko med utskiftbare pigg, f.eks Asics sine modeller (med 10 stk 6 eller 9mm pigg) som jeg er fornøyd med. 2 høstsesonger med 1-2 dager/uke på stein/is før piggene foran og bak ble nedslitt.

Signert!!! Denne snikinnføringen er bare tragisk. Nyttekjøring er helt greit og de som må ha noe fraktet har utmerkede muligheter til å leie transport eller frakte ting på sommertid. Har padlet ett par ganger ved Hvaler og på stille dager er det som 1000 gressklippere med turtall overalt, det er bensinlukt og røyk, ingen fugleskrik, ingen plasser til ro og fred, kun hekkbølger og stygge plastbåter som sneier farlig nær. En av dagene dro det opp en sørvestlig kuling, og da var det atter en ro over stedet til vanlig friluftsliv. Det døgnet var det 1200 lystbåtførere som ringte for assistanse. Vi er blitt en befolkning uten kompetanse, med for mye penger, uten omtanke og fremferd med tanke på naturen. Sjøen er tapt! La oss kjempe for fjellet!

Har vært igjennom samme runde. Ga til slutt opp. Lyden dukket opp når jeg satte på nye skiver og klosser, oppgraderte da til Shimano XT skiver. Har prøvd sliping, rensing, kobberpasta, flytte klossene ut, smøre kaliper, lufte bremsesystem, resin, harde klosser, sentrere skiver. Kjøre bremsene varme, bremse bak først osv.. Å bytte til de gamle skivene hjalp, så derfor tror det har noe å gjøre med egenresonansen i skivene, da de nye skivene er lettere. Men gi ett hint om du finner en løsning

Ingen langvarig erfaring, men har en som er brukt ca ett år (ute og inne). Den har WARP konstruksjon (kun bred flattvevd bånd, ingen padding) og justerbare lårløkker. Ubetydelig slitt, lett, grei komfort, trekker lite vann, greie utstyrsløkker, mulighet til å feste innfestning for isskruer o.l på siden. Opplever at hoftelåsen åpner seg litt under bruk og må etterstrammes nå og da. Totalt sett : Anbefales. Dame eller unisex har jeg liten peil på. Det er vel mer om du vil ha med eller uten justerbare lårløkker og antall løkker for utstyr gitt ditt bruk som betyr mest vil jeg tro!?

Jeg vil ikke anbefale deg noe bestemt merke, men til gåturer er sekk, sovepose, telt og primus det som drar mest vekt. Velger du ultralett blir det ofte dyrt,k ofte mindre slitesterkt men for sporadisk bruk pakker det lite og veier lite. Ett godt helårstelt (1-2 mann og som er relativt slitesterkt - dobbelt antall bruksdøgn ift ett ultralett) bør veie mellom 2-3 kg, maks. Jeg ville sett etter følgende - gode glidelåser - gode luftemuligheter (glem pustende duk) - behov for fortelt - teltdukkvalitet (silikonisert nylon er 3-4 ganger så rivesterkt som pu dekt nylon, tåler uv bedre m.m.) - bardunering. - for vinterbruk må det gå helt ned på sidene eller ga stormklaffer. - 4 sesongstelt eller.. - fleksibiliet, kan f.eks forteltet fjernes, flere innganger, flere ventiler for å unngå vind osv http://www.outdoorgearlab.com/4-Season-Tent-Reviews viser en rimelig objektiv vurdering, men har ikke med telt som Bergans, Helsport, Fjellreven eller Exped, men da får du litt innsikt i hva du bør se etter for ditt bruk. Ville ikke ha nølt med å kjøpe brukt, mange lite brukte telt, sjekk Finn.no

Fra Bladet Jakt: WOOLNET er plagget for deg som har varierende aktivitetsnivå. Nettingkonstruksjon produsert i merinoull. Dette gir meget god isolasjon og «pusteevne ». Lukt setter seg lite i plagget. Total Easy Care behandlet, dette gjør plagget kløfritt og reduserer problemer med krymping. Kan vaskes i maskin på 40°C. Egen erfaring: Har brukt ett sett mye i 2 år, 30+ isklatredager med svært varierende aktivitetsnivå (ofte gjennomsvett før helt rolig) 10+ pulke-/ryggsekkturer med varighet fra fra 1-6 dager og da som eneste undertøysett (gås tørr før bivuakk), 20+ langturer på ski, 20+ sykkelturer på vår og vanlig friluftsliv. og i temperaturer fra +10- -25. Vanlig kombo har vært skalljakke/bukse, eventuelt ullfrotte/tynn ulltrøye som mellomlag i friluftsliv. På trening med overtrekksklær utenpå. Plaggene er svært slitesterke (til å være ull - kun litt flossete), gir meget god tørrhetsfølelse, forsterkninger på de rette stedene (gunstig ved sekkebæring), føles ikke klamme, lukter lite, har svært god passform og "følger kroppen" og gode mansjetter. Har helt erstattet tynn ulltrøye/bukse som innerste lag og er favoritt ved varierende aktivitet og under kalde forhold. Størrelsene stemmer godt med de størrelser som jeg ellers bruker, ikke velg for romslig da de på tur strekker seg noe. Anbefales: terningkast 6

Tren på det du vil bli bedre på! Har nå avsluttet høstens turer (3 helger i Jotunheimen og 1 uke i Romsdal) hvor det ble en del lengre dagsturer med motbakker. Formen før dette var tvilsom, for mye klatring og sporadisk sykling, så litt forhåndstrening på beina var gull verdt. Tiltak : 2 uker før fjellturene, fylte jeg opp sekken med ca 15kg vann, to turer opp trappene i Lysgaardsbakken hoppbakke (Lillehammer), 2 trappetrinn (likner gange i ura) i hvert steg til syra og puls er på topp, deretter ett og ett trappetrinn, så ned Ballettbakken med rullende gange (god bøy i knea). Etter siste tur på toppen tømte jeg ut halvparten av vannet for å spare knea litt. Første gangen var jeg dritstøl i legger, lår og rumpe, men etter noen turer til ble det mye bedre. Og det var ypperlig trening før man skal gjøre tusen til totusen høydemetre på en dag.

Det er jo ikke slik at prosjekter er lukket i all evighet, dersom du snakker med rutemekkeren får du sikkert lov til å prøve deg. I vårt område, er flere prosjekt gått fra lukket til åpne og oppdatert med dette i den nye føreren for innlandet (Vertikale Innlandet), så her er det bare å komme. Praksis er 2 år fra påstartet rutepussing til ruta bør være gått. Og der fant du ett ord å gnage videre på ja, som fanden leser bibelen. Med kreere ligger ikke bare å pusse mose, men å skape en rute, fra en vegg med potensial, via feltutvikling, til ferdige rute®. Nei, nei, så sauser du alt isammen igjen: allemannsrett, fjellklatring, rett til å pusse, stat grunneier, ta seg til rette m.m. Norsk klatring har fått juridisk vurdering av dette, men det passer sikkert ikke inn i dine argumentasjonsrekker, så mest for de andre som kanskje også leser dette : se http://klatring.no/LinkClick.aspx?fileticket=EQ/jTGJppSA=&tabid=4769 Kort: Tradisjonell klatring (naturlige sikringer) og fremferd etter friluftsloven er allemannsrett (på privat og offentlig grunn og fjell er i lovmessig praksis regnet som utmark). Feltutvikling er det ikke, det er privatrettslig mht adgangsproblematikk (grunneier har suverenitet til å forvalte sin grunn) og plan/bygningsloven (dersom utviklingen er såpass omfattende at det kan kalles anlegg). Herunder inngår grunneieravtale, å fjerne vegetasjon, busker, bolte, tilrettelegge stier, toalett, teltplass, parkering m.m.). Når det gjelder praksis som lukket prosjekt og chipping så er dagens etikk ett resultat av historikk, endrede holdninger for og mellom klatrere. Dette beskrives godt i håndbok for feltutvikling. og selv om det fra tid til annen er klatrere som "hever" seg over det, er min erfaring at majoriteten ser fordelen ved både lukket prosjekt og forsvarlig utvikling av felt, hvor chipping ned til eget nivå er uakseptabelt. Ett lite tips Adler: bli med i en klubb, delta i utvikling og bruk noe av energien din egen og andres glede. Kanskje får du ett annet syn på ting Siste fra meg på denne tråden!

Enig med Vertikal, her sauses alle mulige betraktninger isammen. Har noen tatt deg på fersken på ett lukket prosjekt Adler? 1. Uvikling av klatrefelt, bolteetikk, rydding av skog, tilrettelegging m.m. kan du lese mer om i håndboka feltutvikling av Norges Klatrefobund. Der reguleres avtale med grunneier, etikk for feltutvikling m.m. 2. Når rammebetingelsene er på plass ligger det stor innsats og dugnadsvilje til grunn for å åpne feltet for alle. I dette ligger som Vertikal sier en respekt for de som tar jobben og innforstått å forstå deres motivasjon for å gjøre det. Det kan være glede med å gi ungdom i området ett tilbud, se en rute dukke frem bak lag med mose, fundere ut mulige bevegelser, hvor skal sikringene settes, hvor bør linja gå for å skape kontinuitet og jevnhet dersom flere muligheter finnes, forhold til naboruter, være den første til å nyte linja og vite at man har laget en kreasjon som kanskje vil stå seg lenge. Og tilslutt få sitt navn i klatreføreren, også sikkert en motivasjon for de som presterer over gjennomsnitt, men de aller fleste rutene innebærer jo ikke noe hall of fame, men mest arbeid og da er det jo greit å nevne hvem som har gjort jobben - det er vel fortjent. 3. Du glemmer helt å nevne vedlikehold. Mange av de som har vært med å utvikle felt bidrar også med å vedlikeholde felt, og det er jo ingen som akkurat klager når attgrodde felt fremstår som nye igjen eller som påpeker at dette gjorde de for å få cred.. Dersom en bare venter til all drittjobben er gjort, og så claimer ruta, hva er du da, hva bidrar du med da? Det sier seg sjøl at dagens praksis er fornuftig og fungerer, det ser vi gjennom mange felt som blir utviklet. Som gjennomsnittklatrer har jeg fått mulighet til å bidra med å åpne en ny vegg på ett felt i Mjøsområdet, ikke for at det var hard klatring, men for å gi feltet større utvalg. Det var 1 dag med motorsag og rydding, 1 dag med grovpussing (mose, småbusker, jord, stein, blokker), 1 dag med finpussing av min rute, 1 dag med å gjennomgå bevegelser og boltplasseringer, 2 dager med bolting og 5 minutter på å gå ruta. I alt 5 dager med arbeid og reising til og fra + 5 minutter på førstebestigning. Er jeg stolt og kul fordi jeg har gått ruta -> nei. Er jeg fornøyd med bidrag til å utvikle feltet til glede for meg selv og andre -> ja. Var det en glede å pusse frem og oppdage at det lå en rute bak og ventet -> ja, absolutt. På ett annet felt i nærheten har vi ei rute som heter "Tyven fra Lillehammer", kjedelig for rutemekkeren og kjedelig for oss som kommer fra Lillehammer klatreklubb å bli påminnet om dette hver eneste gang vi klatrer der :-0

For de som ikke har parkert fjellutstyret ennå, her kommer en kort rapport om snøforholda i høyden og min opplevelse av å bli tatt av ett lite snøskred for første gang etter 34 år med fjellturer: Vargbakken - Bukkehammaren - Eggen via nordflanken - Kvassryggen og retur over Bukkehammaren. Lett start i klart høstvær med enkelte solgløtt over vinterkledde fjell. Yr meldte sol utover dagen og vind opp til 10m/s for Gjendesheim. Nå ble ikke været helt som Yr hadde meldt, toppene var innhyllet av en god del skyer og vinden var mye friskere over 1500 m, men sikten var ok. På 1500 meter møter vi snøen, en god del faktisk, men helt opp til Bukkhammaren kan vi gå i sporene til en gjeng foran oss. Derfra blir det tyngre, snø som gir etter og med frisk motvind idet vi tar korteste vei mot Eggi.. les mer på.. http://peakbook.org/tour/67956/Eggen+og+Kvassryggen+med+innlagt+snøskred+crawl.html

Hvis det er kondisjonen som kan være utfordringen og ikke høyde/klyving, kan kanskje Jostigen-Besseggen eller Knutshøe være alternativ? Besseggen : svært enkel klyving, kun noen få punkter som krever armbruk, lite fallpotesial, god friksjon etter alle som har gått der. Jostigen-Besseggen: slipper båtkø, noe kortere, brattere her og der, vardet og nyoppusset sti. Knutshø : klyving på to punkt, siste har fallpotensiale, men gode tak, ellers god sti, lite folk.

..men det var ikke lett å se. Derimot skimta vi stadig svarte steile fronter på løpende bånd, smale egger innpakket i bomull og formasjoner som virket kjente etter diverse lesing i turrapporter. Yr meldte stor sol bak liten sky, men allerede før Sørligste viste vi at dette kom til å bli en spennende og utfordrende tur idet regn og grauttett tåke kom sigende på. En gruppe som kom etter oss var fornuftige og snudde før pinakkelen, men vi var motiverte og bra utstyrt, så det var bare å innstille seg på sneglemodus, sikre, sikre igjen og sige trygt fremover. Vi var to mosjonsklatrere og en ivrig turentusiast i laget og planen var mest mulig å følge ryggene, direkte opp hammeren på Søre og videre Sørryggen til V0 - under tørre forhold en fin plan, men på moseglatta ble plan B å søke små omveier og plan C å søke enda større omveier. Til Søre Frem til hammeren før Søre var var veivalget enkelt, men videre ble det mer interessant. Opp hammeren på friksjonstak de første metrene (som vi kunne se) kunne vi glemme. Prøvde derfor først rundt hammeren, opp 6-7 meter og videre ett nydelig kort 3'er riss på ei svaplate. Etter ett par skumle forsøk, ble det ned til hammerhjørnet igjen, og derfra på skrå opp ei slakkere svaplate med tynne riss. Etter diverse utgravinger med nøttepirker fikk jeg satt sikring og etter noen spennende opptak ble standplass satt på ei rampe som deler svaplata. Derfra enkel travers ut til høyre og en slags rygg videre opp til Søre. I det jeg tar opp annenmann, letter tåka litt og da sees tydelig "normalveien" under selve svaplata. Med 3-4 meter travers til høyre fra hammerhjørnet går en "sti" videre rundt svaplata. Vel, var det ikke litt turkrydder vi søkte? Videre relativt greit opp til Søre. Til V0 Fra Søre er det igjen enkelt veivalg og etter diverse innlagte hindre er vi ved innsteget på ruta opp mot V0. Direkte opp virker tidkrevende og vanskelig. Først ei svaplate og så ett dieder, hvor friksjon er avgjørende. Så det ble å ta ett lite nedtak til høyre for ryggen, kort travers og deretter sikksakke seg oppover. Stadige stopp i bratte hamre, opptak, omgåelser og forsiktig klyving over sleipe blokker dekket med svartlav og andre morsomheter. Ikke mange som har vært her nei. På ett tidspunkt hører jeg plutselig svensk tale under meg. Delirisk eller har gutta endret tungemål? Neida, for like etterpå farer en lettbeint svenske forbi, med en taukveil i hånda og ei jente på slep. Jeg sier hei og etter at tåka suger dem til seg igjen hører jeg lett og uanstrengt prat oppover i bratta: "kliv her, hold i denna stenen..just..bra". Imponerende raskt, men noen knepp unna vårt risikobehov. Akkurat hvor vi har vært vites ikke, men etter eller annet sted mellom normalveien som skal gå dels i ei renne til høyre og sørryggen på V0 til venstre. Siste 20-30m gikk ihvertfall på sørryggen hvor vi toppet ut på V0 ca 12 timer etter start. Til Store I skaret etter V0, mens de andre tok en kort pause, kløv jeg raskt over til Store på det som føltes som reine motorveien og med god friksjon ift traversen sålangt. Over Vestre Tilbake, på med hodelyktene, ned til sadelen og over en lav høyde på ryggen ut mot Vestre (som visstnok kan omgås) til ett luftig nedtak. Med hodelykt i tåka blir det meste hvitt, så med mulige hamre og noe svapreg tok vi en rappell ned. Opp til Vestre kunne vi følge stegjernriper på stein og derfra var det å føtte seg forsiktig nedover til bilen igjen hvor vi ankom 18 timer etter start. Og vi kunne endelig krysse av ett for par mer krevende 2000m og for en tur som på tross av manglende sikt vil huskes godt for sin trollskhet der vi klorte oss fast mellom tinder og stup:-) Takk for tur Arnstein og Dag Arne! Liten fimsnutt av forholda, her rett for Vestre

Her kommer min liste fra en rundtur over Memurubutindene i helga med innslag av breer, egger og korte hamre. Tiden på året og ustabilt vær tilsa mulige glatte forhold (is,snø,regn). Litt sikringsutstyr øker sjansen for å gjennomføre og man kan velge mer direkte rutevalg i fast fjell enn omgåelse i "løs ur" eller forsere uforutsette trøblete punkt tryggere. 2 mann: 1 30m 1/2tau - kan brukes dobbelt, enkelt, løpende osv etter behov. 2 stegjernpar 2 korte økser 2 seler 2 prusikktau (klemknute-/gang, z-talje m.m.) 2 skukarabin (HMS knute for sikring, rappell m.m.) 2 isskruer 4 std karabiner 1 kilesett (1-10) 1 Tibloc 4 lange slynger (som forkortes etter behov) 5-6m 7mm tau til rappell feste. F.eks tok vi en rapell ned V3, for å unngå en omgåelse på vått føre.

Innlandet har fått oppdatert fører ved Lars Audun Nornes. Den forrige var fra 2005. "Vertikale Innlandet" inneholder oppdateringer på eksisterende felt og har med nye felt som buldreområdene på Stange med flere hundre ruter, det nye taufeltet på Ring, nye linjer på Flaggsvaet og isklatring. Føreren kommer også i mer tidsriktig format, med googlemaps kjøreanvisninger, fotos av felt med inntegnede ruter og "boltestatus" m.m.. Sjekk lokale klatrebutikker, eller på nett f.eks http://www.oslosportslager.no/produkt/-klatreforer-vertikale-innlandet-31216.aspx

Du har jo fått mange fine tips her . Er man frossenpinne er ett varmt og energirikt måltid (mye protein/fett) før leggetid bra, da har du en indre radiator noen timer. Det neste er å lukke soveposen godt og gjerne bruke lue eller også ha hodet inni posen. Ha heller ikke for stor pose, da blir det mer å varme opp. Et annet triks er å koke opp vann og tappe det i en 1/2 L plastflaske (forsiktig så du ikke brenner deg) skru godt igjen og legge den inne i posen. Det varmer hele natta, tiner kalde tær og gir tørstedrikke om morgenen. Luft godt, så det ikke blir råere inne enn ute. Ellers hjelper jo trøye dersom arma ikke vil holde seg nedi posen . Våkner du om natta og er kald så sprell og stram alle muskler energisk til du blir varm, også sover man noen timer igjen. Før man står opp, som jeg synes er det kaldeste tidspunkt på turene, hjelper det å fyre opp primusen litt først og bruke mest mulig tørt tøy (eller soveposen) under frokost og ta på seg vått turtøy først rett før avmarsj og da gå seg varm før første pause. I tillegg er det viktig ved nedbør å ha vanntette poser, så du alltid har ett sett med tørt undertøy/genser og sovepose. Lykke til!

sjekk: http://www.reagan.no/index.php/foto-video/2-uncategorised/46-fotoalbum-voringfossen-og-mabodalen-2006 Han gikk solo. Du finner også en turbeskrivelse på sidene hans. En tur for de spesielt interesserte, så spennende kan det sikkert være Utfordringen ser ikke ut til å være bratthet, men iskvalitet og vannføring, samt uttopping gjennom juvet. Kanskje lurt med topptau der for utclogging.

Ganske bratt i starten så der kan det absolutt være rasfare. så tidlig på året vil vindretning, snøtransport og eventuelle kulde/mildværesperioder være veldig avgjørende.