PTG

Dersom utgangspunktet er null har du mye å glede deg til, en helt ny verden vil åpne seg opp og krydre dine opplevelser. Vil som de andre over anbefale utekurs på kiler. Plastikk er fint, men jeg ser at mange "sliter" med overgangen, de blir ofte sterke i kroppen, men mangler "håndverket" og psyken. Sjøl tok jeg utekurs med Skandinavisk Høyfjellsutstyr for 25 år siden. Start på ett lite felt i Groruddalen med grunnleggende (hvor kursdama imponerte med lett å gå det samme i sandaler som vi gikk med klatresko, hæ hvordan var det mulig.. ), så Øvre Sydstup Kolsås for topptaulegging, før avsluttende leding ute i Asker på Vardåsen..bl.a. på "Kursruta". Videre ble det mye varierte ruter på passende grad, korte og etterhvert litt lengre, ofte typiske klassikere på Hægefjell i Nissedal, Romsdalhorn, Stetind m.m. fra felt til fjell. Mine sofaambisjoner har alltid vært større enn faktisk gradsnivå, men dels ivrig hobbyklatrer er jeg forblitt. Idag når jeg ser meg tilbake vil jeg si at klatringa uten tvil er det som har gitt de sterkeste opplevelsene og vært den største berikelsen i mitt friluftsliv og kombinert med litt annen erfaring har det åpnet opp for betydelig mer varierte og artige turer. Som 2000 meter samler åpnet klatreerfaring opp turer på bre, i brefall, ryggtraverser, direkteruter opp på toppene etc. Hvem vil vel gå normalvegen opp på Uranostind via Uranosbreen, når det er mulig med en saftig ryggtravers (med eller uten tau) langs S-2, S-1 hvor man hands-on får "føle fjellet". Eller mulighet til å sprite opp en triviell gåtur fra Spiterstulen til Svellnosbreahesten med en omvei gjennom Eventyrisen langs kvasse isrygger, rundt høye tårn, gjennom smale passasjer, opp bratte vegger, mens de mørke sprekkene i isen bare venter på ett eneste feilgrep fra deg. Eller hva med å la deg fire 20 meter ned i vannhull på isen, oppleve de mest fantastiske isblåe sjatteringer i verden mens du økser deg opp igjen, med ett glis fra øre til øre. Flere 2000 metre krever jo taubruk for fornuftig gjennomføring, og min siste tur Austabotntindtraversen fra de Søre hvor vi fikk tåke og regn hadde vært ett seriøst risikoprosjekt uten tau, men med sikring ble det å være UNDERVEIS, hate litt, mestre litt, sanse mye over villskapen, en mye større og rikere opplevelse enn å krysse av på ei liste over nok en besøkt topp. Idag koser jeg meg fortsatt med klatring, i sommerhalvåret på kile og bolt, om vinteren tau/buldring inne 2 ganger pr uke + helgeturer på is. Og det er alltids noe å lære og trene på. Akkurat nå er sofaambisjonene å lede brattere is, så får vi se om den faktiske pumpen og teknikken kommer til det.. Som mange andre begynte jeg klatring utenfor klubb, men har de siste 10 åra vært medlem i en klubb. Det gir felles turer, sosiale treninger og mulighet for å kople seg til klatrere på samme nivå. Akkurat nå sitter jeg i styret med ansvar for HMS arbeid og revitalisering av klubbens lokale utefelt, litt med tanke på oss gamlisene, men mest for at de unge skal ha nærfelt med lett tilgang. For en kickstart vil jeg anbefale deg å lese "Innføring i Klatring" av Stein Tronstad. Da har du en forståelse av utstyr, knuter og metodesett som benyttes, og du vil ha større utbytte når du tar kurs. Lykke til

Lav antennefølsomhet og sendestyrke kombinert med lang avstand til sender gjør at signalet ikke "når" frem selv om det indikeres dekning på mobil. Dette er veldig typisk i fjellet og grisgrendte strøk. Hva kan du gjøre? Flytt nærmere sender Beveg deg litt rundt (ofte kan signalstyrken forandre seg nok i ett område til at kontakt oppnås) Sikre fri sikt. Ta hånda bort fra antenneområdet på mobil (reduserer dempingen betydelig) Velge mobil med bra antenna karakteristika. Er du i ett bestemt område, så velg den mobilen med best "følsomhet" for det signal som din mobiloperatør bruker, da mange produsenter designer ulikt (f.eks best antennefølsomhet kun på 1800 Mhz). Sett på rundstråle eller retningsbestemt antenne (ett utall varianter. På tur vil en mobilholder (for bil) til din telefon med innebygd antenne forbedre signalet mye og kunne gi dekning. Lenge siden jeg hadde antenneteori på skolen, men sjekket på min Galaxy xcover2 hvor følsomheten varierte fra -85 til -65 dBm bare ved å snu meg litt rundt og hvordan jeg holdt i telefonen, så er jo det betydelig. Gikk jeg ut til "fri sikt" til sender var dBm -63. -3dBm er en halvering av signalstyrken. Endring -22 dBm tilsvarer da cirka 7*-3dBm = 1/(1/2)^7 = 128. Altså en signaldropp med faktor 128 som jo er mye !

Herlig rapport

Vi syklet streningen Haugastøl-Flom (80km) for en uke siden og traseen må sies å være i bra stand. Fra Haugastøl til Finse er det lite stein, mest fin grusvei og sykkelvogn kan egne seg fint. Fra Finse-Myrdal er det lange fine partier med grus, men også en del steinete/hullete partier, slik at en sykkelvogn passasjer nok vil oppleve det som ristete, spesielt fordi man med sykkelvogn ikke klarer å unngå like lett de store humpene/steinene. Myrdal-Flom er det kun ett kort bratt parti ned første del (som er fin nylagt grus), resten er fin veg. Det var nå kun to korte (100m) snøparti. PS: på vår todagers tur så vi kun en med sykkelvogn, og da til bagasjebruk..men vi så ett par stk med en påmontert baksykkel for minstemann. Du kan telte nesten overalt, mange fine plasser. Så deler dere opp etappene, bruker noen dager og går de vanskeligste partiene bør dere kunne få en fin opplevelse. PS: Det var også kiosker og servering noen steder langs vegen.

Artig, og ett eksempel på den navneforrvirring som ofte finnes. * Ikke noe navn på noen kart * Noen bruker Gråhøe (Turistforeningen og NVE) * Noen lokalt bruker Løyfthøe * Lesja fjellstyre nevner Lyfthøe * Trigpunktet kalles Lofthø * Statens kartverk sitt offisielle er Gråhø/ Store Gråhø * Noen har satt navneplate Mølmshøe http://nn.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5h%C3%B8_i_Lesja Bare å velge her , 7 varianter så langt, men ville sjøl brukt 2000m bibelen som referanse, som vel bruker Statkart sitt offisielle navn.

Bør ikke alle skrive fordelaktig om storbyferie! Og så kan dere jo tenke litt på hva som blir konsekvensen av det. Lurt ikke sant..Så thumbs upp for storbyferie

1:50000 er bra. Alle dine topper har normalrute utenom bre. For Store Hellstugutind er det allikevel artigere å gå via Hellstugubreen eller traversere hele Hellstuguryggen. For Store Knutholstind, gå i finvær, følg merking og se etter tråkk og små steinvarder her og der så unngår du å gå deg fast i svaparti/skrent. Dog artigere å følge rygg fra nord eller sør. På nordryggen kan nålene omgås ved å trekke ned i siden. Anbefaler deg å lese noen av turrapportene på peakbook.org da flere har fyldig info om det du etterspør, men det er vel artigere å ikke vite alt i forkant heller?

Er det bare på deler av tauet ville jeg gnidd det med margarin. Så vasket på ullprogram med mild såpe (milo), ikke sentrifugering. Alternativt bruke tauet så slites det bort. Finnes også tauvask som skal kunne fjerne kvae. Bør fjernes da kvae suger til seg støv og sand som igjen kan gnage på fibrene. Vet ikke om kvae kjemisk svekker tauet, det virker jo ikke så aggressivt, men kvae kan jo endre på friksjonen gjennom mellomforankringer ved fall og derigjennom endre på hvordan tauet tar opp fallenergien.

Vi har testet en del tørrdrakter i klubben og for padletrening har vi kommet til at de strippede modellene er best, de tåler en bra lang svømmetur eller 30 min i vannet (nær Lillehammer hvor Laagen fører mye kaldt vann) og puster bedre en de mer avanserte modellene, selv har jeg klippet bort alt av hetter, skjørt og klaffer på min NRS. Imidlertid er det to modeller som scorer mye høyere på beveglighet og pusteegenskaper, og det er finske ursuit, en svart modell i goretex helt strippet for detaljer og fin til å ha under andre klær, og modellen i vedlagte link. Neopren er mye mer behagelig enn lateks i hals/ermer og bein. http://www.padlespesialisten.no/products/celsius-fitness-trrdrakt Skal du padle rolig eller rulletrene eller ha noe for krevende forhold, er det mye annet som sikkert er bedre.

For oss koffertløpere er jo dette marginalt, men det er jo alltid artig med nye trender eller forsøk på forbedringer og en del smitter jo over i vanlig utstyr også. Tviler på at Bjørndalen endrer de fysiske lover, og dersom dere kommer fram til det blir jeg imponert. Men er det noe Bjørndalen kan, så er det teknikk (vinkler og arbeidsøkonomi). Ref støvler, hælvinkler, leggposisjon, skispenn, tyngde skitupp m.m. Stavbruk både ved staking og skøyting er idag mer oppreist, med bedre oppsett av bukmuskulatur tidlig i skyvfasen og med betydelig større deler av arbeidsperioden foran. Fordelen er større bruk av kjernemuskulatur, ulempen at deler av krafta går rett ned i bakken (vinkel på stav tidlig) og at høy kroppsholdning gir noe høyere puls og tidligere utmatting av arm/skuldermuskulatur. Kan staven gi ett par positive endringer for proffene? 1. Samme stavisett, men med noe kortere og lavere armføring og ditto lavere puls. 2. En stav med noe mer fleks kan man tenke seg vil lagre energien når den ellers ville gått tapt rett ned i første periode av stavisettet, så holdes en bøyd posisjon for jevn kraftavlevering for så å avlevere opplagra kraft i sluttfasen av skyvet og dermed totalt utnytte større deler av krafta i ønsket retning. Noen som tar å regner på dette, før jeg "knekker" alle stava mine?

Fra Trollstigen, gå opp og ut på Stabben og se ned Trollveggen. Spektakulært!

Sikkert brukt tredd overhånd som kan løsne på glatt nylon dersom ikke skikkelig strammet. Stram opp eller bruk tredd 8'er eller pålestikk med dobbelt stopperknute på tampen så bør det holde.

Og her kommer min helt subjektive mening: Skal du ha noe mer stabilt er neste størrelse flytebrygger. Jeg har padlet en god del båter med 60 cm bredde og den type cockpit, og for meg blir det som å kjøre med for store sko og for lange slalomski. Det kipper og er lite lekent. Jeg er 1,78 og 80 kg. Disse båtene er tungpadla, har lav maksfart, har breiere og mer ineffektivt åre isett og man skramler rundt inni dem når man padler parallelt med bølgene. Du vil hente utrolig mye på å gå ned litt på bredden, f.eks til 55-56. Bittelitt mer utfordrende i starten, men gir så mye mer tilbake, bedre åreiføring, bedre i grov sjø, mykere gange, bedre balanse når de ikke er lastet, mer fartpotensial og ikke minst bedre feeling/kontakt med båten, da det er du sammen med båten og åra som utgjør den endelige stabilitet .

Til den prisen er det bare tut og kjør. Mye for penga og plast tåler juling. Er vel det velprøvde VKV Offshore profilen på skroget så ingen overraskelser der. Ellers så vil en båt med såpass stort volum få bedre egenskaper med litt last. Vil tro båten er relativt lettpadla i moderat langturfart, men at høyere fart vil kreve mye kraft og at båten setter seg fort, noe som egentlig gjelder alle båter med den bredden og lengden. Lite spring foran gir bra retningsstabilitet, men også litt større svingradius, noe roret vil avhjelpe. Synes at roret virker litt kort, men det kan eventuelt byttes dersom virkningsgraden er dårlig, særlig i litt bølger/medsjø..men kanskje leveres den med kjølfinne i tillegg, og da er jo retnignsstab sjelden noe issue.

DU kan jo google Eventyrisen eller Svellnosbreen. År om annet oppstår perleporten - en tunnel. Ellers er det jo alltid moro å senke seg dypt ned i en brebrønn, blåere blir det ikke, også klatre opp igjen. Søk på smeltehull, brebrønn eller vannhull, finnes på flere breer.

Til inspirasjon til andre klatreklubber/buldresentre. I overgangen is og klippesesong, arrangerte Lillehammer Klatreklubb sammen med Tyrili Klatresenter den "årlige" jammen for oss over 35 med kreative buldre, hvor artig er bedre enn maks. Her er det ikke lov med barings, høye stønn og hip musikk. Gamle triks hedres med herlig 80 talls musikk på lavt volum, akkompagnert med kamferdrops, fyrstekake, kaffe og premie til alle. Type ruter : Tørrtulling, Pensjonisten, Icemaster, Blackout, Whiteout, Hengeballer, Svada, Tekniker'n, Tarzan, Flis i Fingern m.fl. https://vimeo.com/91105324

Ja, eventuelle omgåelser i sørflanken. Ved gode forhold er nok en omgåelse rundt Vestre raskest. Men kan jo være lurt med tau, da kan dere også sikre litt andre steder ved behov, dersom snøforholda ikke er bra eller eggen er våt... Foreslår at dere studerer litt fra Leirvassbu med kikkert: Er det lite snø opp flanken og dere ser mye stein som stikker opp - Bra Er eggen snøfri - Bra Kjør på.. Ellers ny taktikk -> finne en annen tur, ta med mer utstyr, sjekke skredfare, ta med skredutstyr, mere klatrestæsj osv..

Alt er jo mulig, men det er ingen typisk vintertur og i 2000m bibel'n er flere av toppene angitt som uegnet på vinteren, deriblant Tverrbytthorna Men såpass langt utpå vil jo snøforholda være avgjørende da det opp til Tverrbytthorna og via Søre Tverrbotntindane og opp til Sør Midtre Tverrbotntind er mye klyving og bratt terreng. Derimot fra Sør Midtre over til V0 er det skiterreng (har gått den sjøl på vinteren). Dersom dere velger å gå med randoutstyr ville jeg vurdert å gå "mot klokka" . Fra Leirvassbu mot Troget (vann), skrå opp før Kyrkjeglupen, følg flanken bratt opp til Tverrbytthornet, komme opp på ryggen litt vest for toppen. Sette igjen skia og klyv bort, eventuelle omgåelser hold litt ned i sørsida. Deretter over Vestre Tverrbytt og Søre Tverrbottinder, eventuelle omgåelser i sørflanken, klyve opp til Sør Midtre og deretter rein skitur via de Midtre, Store og opp mot V1 Vest. For V1 hold litt ned i sørflanken av V1 Vest, ta opp skar mellom V1 Vest og V1, og klyv så opp. Så ned Leirdalen. Igjen, er jo relativt bratt her og der så snøforholda er avgjørende, og om det kan være skavler, f.eks opp mot Sør Midtre.

Issesong på hell, vannet sprenger seg frem. Fra Myfallet, Ringebu

Helsport Femund Family 4 (8 kg) Helsport Børgefjell Camp SL 3 (3.5-4 kg med påsydde stormmatter og xtra lufteluke) Hilleberg Keron 3 (4,5kg med stormmatter) Nemo Tenshi 2 (1,9-3kg med vestibyle)

Da ble første versjon slik: OK-Knappen : Alt OK Custom-Knappen : Alt OK, hent oss på vei nær angitte koordinater Hjelp-Knappen : Behov for hjelp/uthenting, ingen hast, se koordinater

Takker for svar folks

Har gått til innkjøp av en SPOT II, men ønsker tips til innhold i meldingene. Hva bruker dere? OK-knapp : "Alt OK".. Custom-knapp : "Leir oppe, alt OK" eller "Tidsplan endret, alt OK" eller "vi er på avtalt hentested, kan hentes nå".. Hjelp-knapp: "Trenger assistanse, ingen hast, men kontakt nærmeste redningssentralen/avtalt hjelp" SOS: "NN er i nød trenger øyeblikkelig hjelp, kontakttelefon pårørende, blodtype..m.m."

I 2000m bibelen til Helge så gir de begrepet tinderangling om en tur hvor man beveger seg i utsatt og eksponert terreng over tid (risiko), og hvor folk flest vil benytte sikring. Definisjonen på tind er fjell som har oppstått ved at minst tre botnbreer har gnagd seg inn og etterlatt skarpe egger rundt tinden eller kvasse rygger mellom tindene. Så om man rangler over mange topper i Oslomarka er nok ikke det tinderangling, men om du går Skagastølsryggen med eller uten sikring så har man ranglet på tinder

Jeg bruker en type lim for å tette hull i bukser og gamasjer etter isklatring og som virker å være bra. Casco LiquiSole. Ta en lærbit, puss lett med fint sandpapir på kontaktflater, ha på lim på begge sider, la det nesten tørke, legg på lærbit, sett i press. Er riften liten, legg i kun lim for å tette, det er elastisk og fleksibelt.