PTG

Fin båt Jeg har bygget en Najad fra samme konstruktør og Njord/Najad har dels samme profil under. Jeg valgte med ror for å holde retning/styring, den er helt umulig uten. Fra samme konstruktør har jeg prøvepadlet Black Pearl som rent konstruksjonsmessig er det jeg tenker en SOF vil bygges etter: lavvolum, tilpasset padler og veldig markert "knekkspant" skrog. Dette gir jo bra egenskaper ved at den sitter mye lavere i vannet, bra på kanting, gir en del motstand mot sidepåvirkning fra vind. For strøm eller sidebølger derimot vil jeg tro den blir lettere påvirket. Rulling (ikke av meg) så ut til å gå som en lek. For langfart i moderat tempo virket den lettdrevet, men du må være i ett med båten på en annen måte, orke sitteposisjon, men til gjengjeld får du da både kursstabilitet og mye mestringsfølelse med på kjøpet. Entusiastkajakker dette.. .

Nei, jeg lagde kun ei enkel rute med få veipunkt fra den som lå på UT.no da, og vi gikk med pulk+telt så vi hadde ikke rutevalg innom hyttene om det ble omvei. Det eneste som jeg brukte tid på var å lese etappebeskrivelsene på ut.no og planlegge på kart ut fra det. (mulig bratt terreng og hvor vi krysset bekkedaler/vann/bekk i tilfelle sikten skulle være dårlig.) Grunnen til at jeg på vintern ikke bruker detaljerte GPS spor fra andre er at jeg ikke kjenner til forholda som det ble laget under... har den personen gått i fint være i påsken, mens jeg kommer på samme sted i februar og det da kan være rasfare, digre skavler, fonner etc over som jeg da ikke vet om og kanskje ikke ser i dårlig sikt. Da er det bedre å ha ei grov rute man vet i utgangspunktet har beste trase gjennom terrenget og så velge trase ut fra forholda og sikt når man er der.

Har gått turen og den på UT ser bra ut. Og man må jo uansett velge noen trasevalg ut fra forholda. Skal dere gå når det er kvista så blir det enda enklere. Fra Rondvassbu er det nesten bare skiløyper videre eller permanente stolperuter videre. Det er kun på Venabygdsfjellet at GPX ikke stemmer, der må dere ta en mer direkte linje sørover, da Gråhøgdbu er fjernet. F.eks Eldåbu-Veslefjellbu-Jammerdalsbu.

Imponerende Stå på

Vill nok ha hentet inn litt oppdatert info. f.eks hørt med Krossbu om det blir kvistet i år og hva de anbefaler. Breene har endret seg mye de siste åra og i vinter har det ihvertfall i store deler av Jotunheimen vært veldig lite snø (dårligere snøbruer..).

Stort sett på spiker/kroker når de ikke brukes aktivt. Men for aktuell sesong kjøres det "temabasert", inklusive hjelmer og da i store plastbokser. F.eks kiting - alt i en boks + kiter. Klatring alt i en boks + tau. Når man er ofte på tur så er min erfaring at da slipper man å tenke igjennom hvor ting er hver gang og færre ting å glemme ☺️.

Mustagh ATA ligger vel fortsatt i den lette enden av vektskalaen for en god all-round toppturski. Kan hende du burde ta en titt på rando konkurranseski, da kan du vel krabbe ned mot 8-900 gram, men fortsatt ha noe som tar deg ned brukbart?

Om du skal ha ansvar for en gruppe, så er det hva gruppa ønsker, har av utstyr og kompetanse som du må vurdere. Om alle er innstilt på å baske i løsnø med joggerpinner 1 km/t eller om de vil skli gjennom terrenget i løyper eller langs skooterspor 3-5km/t bør du sjekke ut. Joggepinner er helt greie på hardt føre, og de tåler mye, men bortimot ubrukelige i løssnø.

Hei. Jeg har erfaring med begge deler både BC og 75mm, både med sekk og pulketurer. Jeg vil si at begge deler er holdbare, men har sine fordeler og ulemper. Men det aller viktigste er at du ser på både type sko, binding og ski sammensatt. Her en liten intro : https://www.fftv.no/fjellskiskolen-valg-av-stovler-og

Fra Hjerkinn følger du sommersti enten fra togstasjon og langs jernbanen ett stykke eller direkte fra Hjerkinn Fjellstue til Hageseter Camping (litt langs E6). Som ellers utenfor kvistesesong blir det å brøye eget spor. Mellom Bjørnhollia og Eldåbu er det ikke vinterruter pga rein, Gikk der for mange år siden når et var kvistet og greit terreng. Ikke så majestetisk videre sørover, mer lavfjell/bjørkeskog men mer skiftende og bølgende så fint på sin måte

Litt innspill rundt kortfeller: Kortfell med integrert feste i skien og lav høyde ved innfesting fungerer bra. Kortfell av type 'Intelligrip' fungerer bra (se link over) Kortfell med stålplate eller lignende og reim rundt skia fungerer kun optimalt på et smalt føreområde og med riktig skispenn. På myke ski eller hardt underlag bremser de mye og lett for å legge seg snø under som løsner fellen over tid. Kortfell bør være smale for å bedre glid i lett terreng. man kan da på hardt underlag tilte skiene noe for mindre friksjon, de kan da også benyttes nedover uten å ripe for mye når man ploger. Stor andel mohair og korte hår gir best glid. Under alle snøforhold hvor snøen ikke evner å pakke seg (myk snø, tørr snø, gjennomslag, vindblåst) under skien vil langfeller være bedre.

Olala, da er det ikke rart det blir tungt nå du kan sette igjen 4 L . Personlig forbruk (tine snø til mat/drikke) så er dagsbehovet ca 0,25l bensin (MSR Whisperlite). Og med kose- og litt tørkevarme vil 0,4 l/dag holde fint.

Ja det sklir lettere :-). Det er med Parispulk og taudrag med plastikk veistikker, så sparer nok 3-4 kg på det. Skiutstyr, og liten sekk på ryggen med dagsdrikke inngår ikke i vekta. Pulkpose var noe jeg bare testet for å bære, ellers legger jeg vanligvis alt i mindre pakkposer direkte i pulken. Kan sikkert bruke noe lettere enn Artic Bedding (veier kanskje 1kg), men det er da den jeg har. Ellers kjører jeg med enkel Real Turmat og havregryn med tilsetninger (i matkasse), for bensin primært for mat og vannkoking + 1-2 dl/dag for litt trivselsfyring eller "vask". Kun ett separat klesskift fra innerst til ytterst, som kun brukes i leir og på tørr kropp. Av underholdning blir det turfølge, stjernetitting og noen sider kryssord :-).

Jeg har testet det, både med pulkpose med håndtak og stor ryggsekk. Det går, men fordelen med pulk er like mye at man kan pakke stort (type pulkpose Artic Bedding), så camping opp og ned blir mye raskere og da fungerer den løsningen dårlig. Du vil ha aller mest å spare på vekta. 60 kg er jo hårete. For ukestur vinter på fjell, har jeg alltid vært under 30 kg og det uten spesielt lettvekt utstyr.

Interessant! Det er ikke basalt da, som er våt på overflaten så den ser glattere og skinner med enn normalt? Hva med meteoritt? Eller kan de som satte opp høyspenten hatt med seg stein til fundament?

At soveposer med såpass lav vekt kan kalles vintersoveposer og T-lim på -20 har jeg ikke trua på. Konkurransen mellom aktørene får ta litt av skylda for vekt fokuset og hvor bra de skal yte. Det de glemmer å melde er hvor "puffet" posen må være, hvor perfekt duna må være fordelt, at man må ligge helt i ro midt inni og at den må være er helt tørr og at testdukka ikke svetter Det er jo veldig stor forskjell på hvordan folk fryser, svetter, beveger seg om natta, antall sammenhengende dager posen skal benyttes og om man er uthvilt før man kryper ned i soveposen og hvilken kulde man definere som "vinter". En god vinterpose er for meg en som tåler flere dager (med tilført fuktighet), kan komprimeres noe, men ikke tar evigheter før den er puffa opp, er såpass tykk at kuldebroer ikke dannes for hver gang man flytter på seg. har god margin på temperaturer (man blir sliten på lengre turer, været kan endre seg + kalde lokale områder som yr.no ikke fanger opp). Helst bruker jeg da syntet, men for kaldt og tørt vintervær har jeg en med dun til Komf -30 og 2.2 kg som er helt fantastisk (xtra pakket med dun som gjør at den ikke kollapser med litt fuktighet eller blir kaldt når du presser litt mot veggene). På siste tur 7 dagers med pulk og telt i høyfjellet i feb, Det var meldt -10 til -15, men det endte med under -25 de siste 2 dagene. Den veide ved turslutt ca 600+ gram pga is inni rundt åpning og på bryst, men uten problem (fra svetting og at jeg noen ganger havner helt nedi med hodet.) Da er det greit å vite at soveposen gir deg litt å gå på så natta blir fin.

Åsnes har ihvertfall 6 varianter med flick lock og fleksibel trinse-> https://www.asnes.com/produkter/stav/

Spørs hvor mye teleskop du må ha, men både Åsnes og Swix har staver med fleksible trinser og ulike størrelser. Personlig har jeg landet på Gipron for vinter. De er enkle og holder veldig bra, men om du vil ha noe superlett så kanskje 3 leddet i karbon og heller flytte trinsene over..

På denne tiden i høyfjellet kan du møte full vinter, og om det blir 10 cm snø er det tyngre å gå og med vind kan snøen legge seg på '"T" ene langs stien. Så du må planlegge med vinterutstyr og vanskeligere orientering + varmere stæsj til nødbivuakk. Jeg hadde også sjekket om det er snakk om lave eller høye skyer, da overskyet kan bety "graut tykt" om skyene ligger lavt og 0 sikt. Kanskje en telefon til Gjendesheim kan gi deg til litt mer info om forholda når helga nærmer seg. Knutshø er jo et populært alternativ.

Sjekket litt og i boka "Innføring i klatring" ved Stein Tronstad står det "La de to øverste stå igjen om du må snu". under kapittel "Leding" (på bolta ruter) Stein Tronstad var sikkerhetsansvarlig i Norsk Klatreforbund i mange år. @Prebb +1 til alternativer.

Må kommentere @gobo sitt innlegg da hans personlige metode er svært minimalistisk og har 0 margin for feil da alt avhenger av en bolt og en karabiner. Dette er ikke en praksis som du vil lære på kurs og i organisert klubbklatring eller på innevegger vil dette bli påpekt som "ikke godkjent". Det er svært sjelden at bolter feiler, men i all opplæring for sikker klatring legges det opp til at man skal ha system som er redundant, dvs minst 2 uavhengige sikre punkter. Det finnes noen unntak f.eks ved rappell/topptaufeste hvor man benytter bare ett punkt (stort tre , steinblokk eller lignende), som er lettere å vurdere, men det gjelder ikke for bolt. Grunnen er at bolter i utgangspunktet er vanskelig å vurdere, da du ser bare deler av den. Den kan være satt dårlig, dybde er kanskje ukjent, er det boret riktig, er det børstet ut nok støv, er det brukt momentnøkkel, er hengerne tilskrudd, er det riktig boltetype f.eks ved kyst, er det selvborende bolt, produksjonsfeil etc. På nye felter eller på felt med kjente bolter kan man helt sikkert anta en god del, men man kommer ikke unna en del usikkerhet selv om du med erfaring kan sjekke aktuell bolt og fjell en god del. Så "best practise" metodesett (som jeg tipper også læres på dagens kurs) om du må snu halvveis og bli firt ned har samme krav som til toppanker: 2 uavhengige sikre punkter, maks 60 grader vinkel mellom og utlignet sentralpunkt hvor tauet løper via karabinere (en skru eller to vanlige). @Marius og @Gobo sine svar med 2 punkter er det som mest ligner optimalt metodesett, men det har ikke utlignet sentralpunkt, så all belastning hviler på øverste punkt og om det ryker vil neste punkt få fallkrefter og i teorien kan også da tauet slå seg ut om vanlig åpen karabiner benyttes. Jeg bruker sjøl samme metode og ser at mange andre bruker det, så på boltefelt med antatt gode bolter er det nok en slags "aksept", men jeg ville spurt noen som driver med kurs om hva som faktisk er anbefalt.

Da du har lagt det ut som emne under 'Klatring' skal jeg være tydelig på at maxbo stålring ikke er til bruk i klatring. Fixe derimot har mange produkter rettet mot klatring og i Norge benyttes en god del til klatrefelt. Dette er utstyr som imøtekommer strenge krav og tester herunder stålkvaliteter, produksjonsmetoder og sveiseteknikk. For klatrespesifikt utstyr følger de UIAA std og for mer generelt bolteutstyr bestemte industri std for betong/fjell. Typisk vil en slik ring ha garantert 50 kn bruddstyrke. Elf Stålring fra maxbo er i motsetning billig, ikke angitt stålkvalitet eller type sveis. Ingen påstemplet type godkjenning. For bruk til hengekøye tror jeg allikevel at du skal ligge veldig urolig for at ikke maxbo ringen skulle holde

La sportiva trango er en serie med veldig ulike sko. Det er modeller for trekking på sti, tinderangling og til alpint bruk med tung ryggsekk. Dette har veldig mye å si for konstruksjon og stivhet. Bruke du for stive sko på "flatt" underlag så kan det fort bli ubehagelig iom at mye av fotbevegelsen i frasparket legges på forfot/tær. Avbøtende tiltak som taping/liners eller å stramme godt hjelper, men vil uansett ikke være behagelig over tid. Skoene kan også ha en fleks som ikke er "avstemt" med hvordan ditt bein flekser og da blir det fort bevegelser med mye friksjon.

Om du ønsker erfaring til lengre turer så ville jeg sett litt på kosthold som kreves da. Med overvekt på karbohydrater vil det etter 1-2 uker være lurt å legge til mer protein og fett. Sjekk menytips til de som har vært på langtur. Eventuelle hviledager, intensitet, etappelengder, kulde/regn etc spiller da også en stor rolle. Sjøl har jeg mindre erfaring, kun en medium hurtig Norge på langs på sykkel langs kysten uten hviledager, og i Lofoten ca 1200 km fra Nordkapp sa kroppen godt ifra. La da inn mer protein til middag/kveld, og da snudde det skikkelig, og jeg syklet meg iform, På slutten ble det f.eks ei etappe med TdF nivå, 25 mil og 3200 hm.

Telemarkskanalen er flattvann så kajakk gi deg lik fart uten anstrengelse og best opplevelse.