PTG

Nei, DNT gjør det ikke så avansert. De merker etter turlengde og terreng (opp og ned) og om det går langs eller utenfor kvistet løype. Turer rundt 25 km, litt opp og ned og litt utafor kvistet løype settes til krevende. Antatt sekkevekt opptil 15 kg. Vil si at gruppeturer kan bli ganske greie all den tid man er mange å dele brøytinga på. Og du har mer enn god nok form, så benytt vinterpakklista og pakk etter det, så er du godt rustet. .

Godt poeng, hehe :-)

Ved vått føre eller for de som synes det er luftig vil jeg anbefale tau og vurdere isøks/stegjern tidlig/seint på året. En kjempefin topp, neste besøk skal jeg dit uten tåke og regn. Gikk selv traversen fra Søre V2, V-1 (se bilde 4 til Turbo-henrik), den inkluderer en liten rappell så tau er ett must. Så over puklene til toppen. Retur via Vestre (normalveien opp). Den kan anbefales når man behersker sikring og tau eller er ifølge med de som kan.

Kan bekrefte at tegninger og byggebeskrivelse fra Bjørn er bra. Som kontorrotte klarte jeg å bygge en Najad i garasjen. Den flyter og går rett . Etter 14 år er den fortsatt favoritten på langturer. For en med mer enn to tommelfingre ble det nok 200+ timer.

Har brukt Tyin Winter i mange år, og vært på flere turer hvor nattetempen har krabbet under -20. I kort trekk (for en som har arma stadig utenfor): Før natt: god kjernetemperatur (tørre klær og varm mat). Ved siste pisserunde - hopp og sprett rundt teltet. ned til -10 : ligger med tynn ullgenser, hals og uten lue ned til -15: potensielt varmeflaske, ullsett, sokker, hals, lue, med/uten hodedel på soveposen ned til -20: varmeflaske, tykkere ullsett, sokker, hals, lue, tynne vanter, bruker hodedel på soveposen, småvåkning og sprelling for varme igjen. ned til -25, varmeflaske, dobbelt ullsett/dunbukse, sokker, varmesko, hals, lue, vanter, bruker hodedel på sovepose, våkning og sprelling for varme igjen. Vil si at soveposen holder -15 som komfort, men at man under må kompensere med ekstra tiltak. Den takler fukt sånn passe (min er nå 15 år gammel). På kalde turer over flere dager blir det ofte en del is inne i posen, dels damp fra kroppen, dels fuktighet fra rim i teltet. Men posen er relativt stor, som jo er fint da ekstra lag med klær er uproblematisk og man kan bevege seg fritt, men det gir også mer luft å varme opp og kalde soner. Den har gjort jobben, men for -15 og kaldere ble en varmere dunpose kjøpt inn i fjor.

Du må kjøpe deg smørefrie ski :-). Den voksen virker dårlig på det meste.

Nei det er ikke riktig. Blått rutenett er UTM WGS 84 hvor østlig og nordlig avlese, men du må i tillegg vite 100 km sonen, her blir det f.eks UTM 33W 0406xxx, 7524yyy

Ingen revolusjon på markedet. sjekk: http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet som gir bra info. Dette er hva jeg vil kalle allround fjellski. Skal du ha fokus på bratt og nedover er det helt andre ski som gjelder. Ellers er sko med litt størrelse for ekstra sokker og litt tykkelse i lær og isolasjon viktig, her må man prøve skoa om de passer foten. Til eldstejenta 19 år, i samme vektklasse og høyde ble det Åsnes Ingstad (tidligere Combat) som er en relativt myk foran og bak, svingvillig ski med litt smørelomme og kortfellefeste, 180cm og Rottefella NNN BC Magnum + Alfa Skarvet sko, relativt myke fullærssko for gåing og lettere fjellterreng (+ for komfort). Hun er veldig fornøyd. Supre hytte til hytte, lettere toppturer og de er varme og har ikke gitt gnagsår.

Thumbs Up for Parispulk. Har gått turer hvor kompis har brukt fjellpulk med drag - type oppgradert veteran. Mitt oppsett : taudrag inni vegvesenets svarte plaststikker + stram strikk festet rett i en liten sekk med bærebelte. Har festet ett trekk som rulles over og strikker for feste Volum : omtrent likt. Pakking: fjellpulk noe mer fleksibelt og elegant. Tetting: i tørrsnø likt, men ved våte forhold er mitt trekk (bevernylon) ikke helt vanntett. På flater/oppover : paris med fleksibelt taudrag/rør gir betydelig bedre rotasjon av hofte. I mye snø flyter fjellpulken noe bedre, paris fanger litt mer snø foran og har litt mer tendens til å ligge skjevt i skisporet. Nedover: fjellpulk lettere å holde igjen, men paris går greit ved siden av eller mellom beina. Sideveis: fjellpulk noe mer stabil, men hvis den først tar rundkast er det noe jalla å rotere igjen. På hard skare vil begge skli ut, men meien på fjellpulken holder noe mer igjen før det skjer. paris: lett å hente ting fra "baksetet". Paris med oppsett veier 3-4 kg mindre og er billig. Jeg tenkte å kjøpe en fjellpulk etter hvert, men endte opp med å kjøpe en paris til, begge pakkes oppi hverandre og får fint plass i skiboksen for transport. De tåler mye juling og til kiting funker de bra. Har ikke sjekket gliden spesifikt, men på en del fører er nok plasten like rask som glassfiberen mellom meiene. Ikke opplevd at plasten kladder.

Er jo som regel ett stykke å gå til breene så alderen er vel satt med tanke på dette og at det er begrenset hvor mye en guide kan hjelpe de enkelte da han skal guide gruppen (foran i tauet). Sjekk heller med en tindevegleder (NORTIND), til en annen pris selvfølgelig, men da får dere personlig pakke, support og sikkerhet. Eller alliere dere med andre familier som har breerfaring og ta en privattur.

Fjellforum må ha både lettvekter og tungvekter tråder, det beriker forumet! Det gir mye fin informasjon å lese om de som tar det helt ut begge veier og om hvordan deres turer blir gjennomført. Så får det være opp til den enkelte om man velger det ene eller andre selv. Vi er alle forskjellige og det er ikke tvil om at det for noen ligger mye god vurdering og pasjon bak, om det så blir med sovepose til 3 kg eller 0,5 kg, med fullrigga leir eller med en enkel duk over kroppen. Naturen har alltid rommet alle og vurderer oss ikke , fra de som slår seg ned på en hytte med all mulig luksus til de som ala Arenzt går uten mat og søvn i flere dager . Jeg klarer ikke å hisse meg opp over de som stiller opp med kort tannbørste eller de som nyter biffen med rødvin. Sjøl er jeg i begge leire, grunnutrustningen er blitt slanket naturlig opp gjennom årene og ikke helt langt unna lettpakkerne, men det blir som regel til at man slenger på noe annet på toppen. Siste pulktur (7 dagers) begynte med mål om lettvekt, men så ble det meldt kaldt og vekta på grunnutrustningen gikk opp. I tillegg kunne det jo være greit med litt kos i teltet, så da ble det en bok, uheldigvis leste jeg en murstein for tida, også ekstra bensin da og næring. Og på toppen litt godt drikke som kan nytes mens man titter på stjernehimmelen og funderer over livet sånn generelt. Ble nok tungvekter der ja, men var fortsatt "lett vekter" ift kompisen som kjørte glassflaske og stor espressokoker og annet snacks i tillegg , samtidig var det en trygghet at vi kunne takle streng kulde uavhengig av "support" eller hytter. For 3-4 dagers turer på vår-høst i høyfjellet kommet ned på 12 kg totalvekt på ryggen, fortsatt med godt luftliggeunderlag, helårstelt og sjokolade attåt, en vekt som jeg kjenner lite til på dagsetappene.

Rondane/Ringebu traktene Rondane med 2000 metre , vidder rundt og relativt enkle daler i mellom. Ringebu, mer viddeaktiv, lavere topper.

De første joggetura er også tunge . Til mer du går til bedre blir det. Stå på, nå har du tatt dørstokkmila, som jo er den aller hardeste. Glem merkejaget, tenk funksjonelt når det gjelder utstyr og du vil finne mye bra til ok pris. Range Rovere og flashy klær blir det mindre av jo lenger inn i fjellheimen du kommer, men mange med for mye penger i dag, så helt bort blir de ikke.

vil tippe at joggesko for terreng dekker behovet ditt bedre, men er du ute etter anmarsj sko (sko som også takler lettere klatring og har "climbinb zone" parti uner stortåa) har bladet Klatring gjort en test av 7 varianter, hvor scarpa vitamin kom dårlig ut - egnet seg best som "hverdagssko". Five Ten Guide Tennie ble benevnt som Klassikern. Den har solgt i bøtter og spann blant klatrere. Bruker den sjøl og kan si følgende : god friksjon-5.10 gummi, men ikke en sko for myra/søle, da mønsteret ikke er grovt nok. Romslig tåboks, slitesterk, fått mer fast hæloppbygging enn første modell, fin til dagsturer, men mest for kortere anmarsjer til klatrefelt og annet daglig lettere bruk. Puster veldig bra, og er da følgelig lite vanntett.

Var med på en leteaksjon for noen år siden. En familiefar, sist sett med ski og treningsutstyr i ett område nær byen. Både skiklubb folk og røde kors ble innkalt for å søke. Etter to-tre dager ble aksjonen avblåst, og vi trodde at han var dau, men det kom seinere frem at han hadde blitt funnet, turte lurende i armene på ei dame noen mil unna

Har ikke vært der nå, men breen generelt er enkel, men sprekker må omgås både i brefallet og nederst på hovedbreen. Generelt mer snø i år, så ville ikke gått uten tau, stegjern + øks og vanlig breutstyr for redning. Mer info her : http://ut.no/tur/2.2636/

Samme her. Plutselig var den død etter å ha ligget hjemme en periode. Skal jeg ha noe ny nødpeilesender så blir det en "godkjent" en.

Det er jo lett å sjekke om teltet fortsatt er bra eller ikke. Det er jo bare å teste rivestyrken sjøl. Lag ett lite kutt/hull på falmet del og riv. Går det for lett -> teltet utgår. Et det forventet motstand -> teltet er OK. Skal du gjøre det "vitenskapelig" så bruk en fiskevekt med kilo angivelse. Neste sjekk er duken/sømmer og selve konstruksjon. Er det deler av duken som får spesielt stort drag mot barduner, sjekk disse punktene spesielt. F.eks så har ditt telt (som revnet) en slik konstruksjon hvor stoffet må bære alt drag ut mot bardunene, og materiell tretthet må forventes tidligere. Motsatsen til dette er barduner som er innfestet på punkter mot stengene og hvor stengene vil distribuere kreftene betydelig (som i tunneltelt)og svekke duken i langt mindre grad. Ut fra dette vil jeg si at Nallo har er en betydelig bedre konstruksjon og vil være mindre utsatt for lignende. Alder er ikke noe problem for nylon. Gjennom testing av klatreutstyr er det gjort mange tester som sier at alder ikke er utslagsgivende. men bruk (slitasje, materiell tretthet) er meget viktig, og sekundært UV stråling (ved normal bruk). For telt (som står ute), må man anta at det utgjør mye større del. F.eks vil mange nylontyper ha rundt 30% styrkereduksjon etter 3-6 mnd lysutsatt. Jeg har fortsatt telt som er over 20 år, hvor duken er fortsatt knall og som jeg ikke har problem med å ta til fjells

I mine øyne en helt unødvendig utrykning og ett prakt eksempel på det motsatte ! Jeg kan ikke se at han har brukt fjellvettreglene spesielt. 1,2 3, og 5 og bruken av disse kommer jo ikke frem. 4 antas kun delvis ok, han overnattet og overlevde. Men i punkt 4 ligger også utstyr, f.eks hodelykt, GPS m.m. som kreves, og da ville han fint gått på egen hånd i mørket. 6, 7 , 8 og 9. er jo heller ikke dekket: 6. Kart og kompass - hadde det vært brukt så hadde han a) ikke gått seg vill, planlagt retur ift terreng/avstand og i tide før mørket 7. Gikk alene 8. Vendte ikke i tide ut fra turlengde og mørket 9. Ringte Røde Kors for å bli hentet, det er det helt motsatte av å bare ta en overnatting og gå ned dagen etter. Dette ble gjort først etter at de ikke kunne hente ham. Han kunne bare ringt til de nærmeste og sagt at det blir en natt ute, feilberegna tiden, og gått ned dagen etter. Å bruke Røde Kors til å redde seg selv fordi det er blitt mørkt er misbruk. Skal man risikere at andre mennesker setter seg i fare og bruke tid på en person bare fordi det har blitt mørkt. Hva er problemet med å ta seg ei natt ute, om man så vil fryse litt?

Stoffet har vel en slags ripstop effekt, så det at det revner hele veien tyder på at strukturen i vevet er endret/svekket, f.eks av UV. Kerlon 1200 har vel rivestyrke på 12 kg, til sammenligning har jeg testet kklatreslynger som har hengt ute, som i utgangspunkttet skal tåle 2200 kg, og de kan man dra i fra hverandre med henda. Så all eksponering av UV over tid vil gi grader av svekkelse. Du kan jo teste andre steder på teltet og se om det samme skjer.

Helt samme erfaring her. Etter hvert får du ujevn flamme, som shocker, men har brukt bensin i alle år uten problem. Bare på Svalbard at vi fikk takk i "flyparafin" og den gikk så det suste.

Ingen som bruker noe form for støtte, f.eks åreposer og utrigger løsning? Og som fungerer..

VI har noen i klubben også som er på ditt nivå . Særlig ser rockhopping spennende ut. Sjøl har jeg også bygd en båt, men turde ikke ta det helt ut, så det ble en turbåt med tegninger fra Bjørn Thomassen. Najad. Strippbygg, og i 12-13 år har den vært primærbåten for helge/ukesturer. Vi padles !

Er ikke uenig Lompa, og whistler kan like godt få vite at det er to skoler i kajakk verden rundt dette, med utspring fra forskjellige miljø. En skeg gir mer, men krever også mer dersom det skal bli riktig morsomt, da styringa kommer av aktiv årebruk og kanting av kajakken, og det krever mer av båtkonstruksjon for at skal være vellykket å få effekt av kanting. Vi kjører 30-40 stk igjennom nybegynnerkurs hvert år, hvor vi tilbyr en blanding av båter med og uten skeg/ror. Alle må prøve uten ror, og noen tar det lett, andre blir frustrerte. Ut fra det vil jeg si at dedikasjonen til de fleste er at vi anbefaler med ror, hvor man slipper å være kanteekspert for å styre seg hit og ditt. Og ved trening er ror det mest effektive, da man kan holde ideel kroppsposisjon ved svinging (det er en grunn til at man ser få med skeg på mosjonsløp). Jeg er også utstyrsansvarlig i klubben (hvorav 44 flattvannskajakker til medlemmene) og vi har betydelig større feil på de som kun har skeg. dette skylder mye bruker feil (bøyer rorbladet, så det sitter fast i "inni båten", men også utrolig mye dårlige løsninger for å ta ut og inn roret. På kajakker til 15 000 kr er det fortsatt innskruinger i plast av snor m.m. og det svikter etter mye bruk, eller kasser som lett tetter seg med gress/tare eller har dårlige mekanismer for å få bladet ut, så det må tas ut manuelt. For båter med ror både over og under, er det veldig lite feil, men av feil så er det underliggende som ryker først pga påkjørsler av stein eller hard håndtering på brygga. Sparkebrett og pedaler har vi mest slark og litasje som kommer over tid. Vi har en serie fra Struer, som er ca 30 år gamle, men fortsatt going strong, selv om vi de seinere år har valgt flere båttyper rettet mot tur og hav. Når det gjelder effektiv bruk av beina, så har også Seabird variantene, en kombinasjon av sparkebrett (hvor man trykker fra med hælen) og styring (med tådelen). Har det selv på en egen båt og det fungerer brukbart. Skal man gå for skeg, som er ett smalere valg, MÅ man investere i båt som man vet har en konstruksjon som støtter dette. Erfaring er at mange kajakker selges med skeg fordi det også er blitt ganske populært, men de fleste billigbåter er ikke konstruert for dette. For gode skegbåter bør man satse på noe engelsk, men da snakker vi om helt andre priser. Jeg nevner heller ikke krav til konstruksjon angående rulle, da 99% av de som padler ikke har rulling som formål når det kjøper sin første kajakk, og heller ikke har en rulle som sitter på nybegynnernivå. Da er kravet årepose/selvredning og kameratredning, som også er "kravet" ift våttkortstigen fra norsk padleforbund. Tvert imot er det mange som foretrekker litt åpen kockpit så de ikke får "klaus" av å sitte fast dersom de velter, så det blir derfor feil å anbefale dette for meg. En virkelig god rullebåt har også mye laverebakdekk, men vil da i mindre grad støtte ønsket om god bagasjeplass mtp overnatting som ble nevnt her.

Jeg vil si kajakken er litt kort og dermed best for mindre personer. Keyhole cockpit legger begrensninger på hvor knærne må være, så da bør man sjekke at den passer til dine bein. En slik løsning "låser" knærne og dermed hoftene, som gjør effektiv padlestil vanskelig da kroppsrotasjon hindres, men for rulle er det jo fint. 55 cm bredde er okei både for trim ("smalt" åre isett)og for tur (stabilitet), men sier ingenting om primær stabiliteten som du som nybegynner vil like. Derimot nevnes v-skrog, og dersom den er reell kan den være primær er lav, men sekundær er bedre. Det er mange tilbud på høsten og som Dal-Z nevner er det å få veiledning og prøvesitte båtene essensielt. Like i nærheten av deg, så har jo Seabird Design utsalg, hvor man får mye kajakk for penga.