PTG

Ja alle fjell&vidde "tester" kalles tester, men dette er langt fra vitenskapelige tester og krav, derfor bør man ta en titt i hva som ligger i begrepet "test", da fjell&vidde har alt fra enkle sammenlikningstester av produktattributter til ganske lange og omfattende brukertester. Så du bør vel ikke bare lese overskriften som fanden, men se litt på det faktiske innholdet "OM TESTEN Vi har undersøkt 29 telt med vekt fra 2,5 kg og nedover. Hovedvekten i bedømmelsen er lagt på barmarksbruk i norske fjell, men teltene er prøvd under ulike forhold i fjellet, skogen og ved kysten. Det er valget av teltduk og andre materialer som bestemmer vekten, sammen med konstruksjonen. Selv svært lette telt kan ha god plass og de tyngre teltene er ikke nødvendigvis romslige." I oppsummering vurderer de pris ut fra test, og ikke "prislapp" (den står jo i egen kolonne). Ett svært god telt til 9500 kr kan godt vurderes som kun litt dyrt, mens ett som er vurdert som dårlig til 5000 kr som dyrt... det gjøres jo for produkter hele tiden. Jeg tror du må ta av deg spesialisthatten og tenke på at dette skal leses av 200 000 + medlemmer, og da mener jeg slike tester gir grei info. Svært mange gir katta i materialer eller hva slags tråd som blir brukt i sømmer.

Først til Lompa: Du misforstår testen. Når de har valgt ett kriterie - å sette opp ytterteltet først som bra (og begrunner det med at man da unngår at ytterteltet blir vått og at man slipper flagring av duk), så må de score etter det. At du vektlegger noe annet, betyr bare at du må lese testoppsummeringa annerledes. Som de sier i godvær er alle bra, men ved regn og vind på fjellet mener de at noen egenskaper bør vektlegges og har dermed valgt det som kriterie. Hadde de f.eks valgt "tåle liten storm" eller "100 dager i sol" hadde kanskje testoppsummeringa blitt snudd på hodet. For de som har lest fjell&vidde noen år har denne testen (de kaller det selv bedømmelse) samme lest som de øvrige tester. Man velger noen kriterier som man vurderer som viktige for ett produkt og gir en tekstbeskrivelse av hvordan de forskjellige merker/modeller klarer seg ift det. Deretter rangerer man (ut fra de gitte kriterier). Dette mener jeg gir god indikasjon, spesielt for de som er "ferske" i gamet. For de enkelte av oss er det vanskelig å sammenligne så mange produsenter/modeller samtidig, DNT er således en "objektiv" aktør, som ikke har direkte tilknytning til produsent, og over tid har jeg sett at de bruker "skalaen" fra dårlig til meget god mot alle de forskjellige produsenter. Å ha med alle mulige kriterier vil gjøre testene svært omfattende, selv om antall bruksdøgn og tåleevne mot vind hadde vært spesielt ønskelig ved vurdering av telt. Nils som står bak testen vil jeg påstå er en meget erfaren tester, fjellmann, skribent m.m. og de vurderinger han gjør vil jeg ikke ha noe problem med å benytte og ha med som bakgrunn når jeg selv skal kjøpe ett produkt. Jeg vil påstå at ingen vil "bomme" helt på ett teltvalg, dersom de kjøper utelukkende basert på hva som anbefales her for de forhold som testen tar utgangspunkt i. For de som søker "spesial telt" gir ikke denne testen noe svar. For de teltene som er omhandlet eller for de telt som eventuelt likner ville jeg så ha søkt litt mer info (f.eks her på fjellforum )+ lagt til mine egne personlige preferanser og da kommet frem til hva jeg ville endt opp å kjøpe. PS: Jeg har både svenske, norske og amerikanske telt.

Da er du helt sikkert bra akklimatisert og forberedt. God tur

Nice trip, an impressive list of walks/scrambles. If you like open high area ground, Jotunheimen and Hardangervidda in Southern part of Norway are of similar qualities, although without the "Moskus".

Er bra merket til toppene, har eget rutekart og nedlastbar GPS spor, så dersom du med turvant mener at du har rimelige orienteringskunnskaper vil den i godvær være grei. I vær med redusert sikt, bør du ha utvidete orienterings kunnskaper og ha peil på bruk av GPS. http://www.ut.no/tur/2.3128/ Det er en krevende tur, så bra fottøy, nok mat og drikke, og litt utstyr for uventet overnatting eller uhell så er den ikke noe mer vanskelig enn andre lange fjellturer og det er greit å gå alene mener jeg. Med turvant for denne type turer så mener jeg som for høyfjell (snø, ur, mye høydeforskjell, holde jevn fart i 10 timer +). Dersom du med turvant mener på stier mellom hytter, så er dette noe helt annet og jeg vil anbefale å starte med 1 eller 2 topper i første omgang.

Triptelleren oppsummerer kontinuerlig rådata. Når du lagrer spor på enhet eller overfører til Basecamp "glattes" sporet ut og blir rettere. Til flere pauser, lavere fart eller dårlig dekning til mer har GPS "virret" rundt og lagt til distanse (som ikke er reell). Dette fjernes ved overføring. Du kan lett regne ut hva som er nærmest sannheten ved å måle gått distanse på kartet. Det samme skjer med høydekurvene, spesielt ved vind da min 60csx bruker miks av barometertrykk og GPS høyde.

For høyfjellet, med komfort også i dårlig vær-> tomanns telt.

Neida, men dere må ta noen valg med barn om bord. Foruten rednings/flytevest. 1. Padle langs land. 2. Se an været og er det større/krappe bølger, så hold dere langs land eller på land. Bølgene er nesten alltid enda større lengre utpå. 3. Skal dere krysse, og da snakker vi om kortere kryssinger, så ta på langt undertøy + regnsett og tett igjen, det gir brukbar beskyttelse for kortere tid i vann. Lengre krysninger mener jeg er uaktuelt med barn. Ved vindfulle dager ville jeg ikke padlet på selve Femund, men på mindre vannsystem rundt, som det finnes mange av (Langvatna/Feragen..). Utfordring med bølger og kano: Det er ikke lenger nok å sitte stille i båten med padleåra litt ut på siden og balansere, man må ha erfaring med både høyt og lavt støttetak. Bølgene vil alltid forsøke å vri kanoen så den kommer på tvers. Innsjøer med vind drar nesten alltid opp krappe bølger, og selv om man tar gode støttetak vil brytende bølger allikevel vaske inn vann i båten over tid. Ved velt kreves det at man har trent på reentring og er samkjørt, da kanoen vil ta inn alt fra siden.

Flott turrapport. Et tur som fortsatt står på ønskelista.

Lenge siden jeg var på Interrail med stråmatte som underlag . Exped sine 7 og 9 cm underlag er for ryggiser helt supert. Sluker ujevnheter og ved å variere mengde luft kan man lettere tilpasse til ønsket sovestilling.

Hvis du har klatret i 10 år så vet du nok hvordan du skal velge sko? Eller? Den ene er all-round sportsklatring/buldring/inne, mens den andre er spesielt rettet mot fjell, storvegg, riss og listeklatring.. så det kommer vel an på behovet ditt, som du ikke sier noe om.. Og det er passform på foten som avgjør, sitter ikke skoen på deg betyr det lite hva du blir anbefalt her.. Begge skoa er top notch for sitt bruk.

+1 her, har tatt ned mange tre med avdanka klatretau og som sikring på tak (snømåking eller fiksing).

Mener jeg leste ett sted at Lars Monsen brukte vekta på posene. 0-1 kg : sommer, 1-2 kg: 3 sesong. 2-3 kg: vinter, over 3 kg: vinterekspedisjon. Din veier 1800 gram og selv om fyllet ikke er super hi Tech og det beste, bør sommertemp i fjellet gå. PS: De fleste materialer vil over tid miste noe spent (isolasjonsevne), så bruktmarkedet er nok ikke det beste til slike kjøp.

I praksis vil et av tauene ta opp fallenergien først, som når man kun bruker enkelttau. I teorien dersom man plasserer to sikringer like høyt vil begge tauene ta samtidig og "bremselengden" vil bli halvert. Dvs dobbel belastning på kroppen og selen, dersom begge tauene "løper" like fritt osv Dette kan unngås når man plasserer sikringer eller ved å gi ut tau ulikt når to sikringer ligger på samme høyde. Fordel er at taudrag minskes med to tau på "sikk-sakk" ruter og faren for å trekke ut sikringer reduseres, både ved klatring og ved fall. Fallenergien vil også bli bedre på sånne ruter da ett tau som løper lett og fritt har mere tau som medvirker i dynamikken. To tau reduserer også faren for taukutt etc

Veldig greit svar på dette: Er du i tvil, så er du ikke i tvil! Er du ikke i tvil, så bruk det. Er du i tvil, så bytt. I dette ligger også hvilken risikotype du er, da en med lav risikoprofil også lett vil komme i tvil og dermed bytte da det er utenfor produsentenes anbefalinger. Liker du høyere risiko betyr ikke anbefalinger en shit, utstyret ser fortsatt fint ut, så da er du jo ikke i tvil og kan bare bruk det. Er du høyrisiko type hadde du vel heller ikke hatt noe sikringsutstyr å tvile på .

Er ikke noe fasitsvar på dette. Valg av standplassmetode bestemmer mer en valg av materiale. Vekselklatrer dere kan man like godt bruke tauet. Er det føringsstandplass så kan en cordelette eller slyngeløsning være valget. Det mikses kanskje mellom tau, slynge eller kordelette. Skal standplassen være direkte eller indirekte etc. Det er masse info om man i det hele tatt klarer å utligne perfekt, hva betyr forskjellige lengde mot forankringspunktene, forskjellig vinkel fra forventet fallretning etc.. Det viktigste er at man har minst to uavhengige bombesikre punkt, uten for stor vinkel og dersom den ene blåses så skal neste ta over uten sjokkbelastning. Ut over det vil valg av metode og ikke materiale styre valget. Om du velger statisk eller dynamisk vil ikke gjøre stor nok forskjell på utligning eller energiabsorpsjon i forskjellige setup, da du gjennom tauet, bremsen, med kroppen etc allerede har dynamikk, og hverken statisk eller dynamisk klarer å utligne en standplass optimalt. Eks. Du har to punkter, dynamisk vil letter gi noe utligning dersom faller kommer litt skjevt ift planlagt retning, men er det (veldig) forskjellig lengde til sikringspunktene vil det være nærmeste som må ta nesten all krafta pga mer dynamikk i den lengste. Det samme skjer, men her bruker du statisk. Tester indikerer at er du bare 10 grader feil ift forventet fallretning vil også her nesten all kraft gå til den ene sikringen og har man forskjellig lengde til sikringpunktene så opptrer ikke lenger det statiske tauet seg nok statisk. Og hadde det vært 100% statisk vil ett direkte fall nær sikrer og litt slakk gi stor kraft på sikringskjeden. Tror heller ikke at dynamsik leveres i praktisk diameter som passer til en cordelette uten at styrke blir for lav!?

Herlig rapport.

Løping opp på topper, over rygger, mellom hyttene er ikke noe uvanlig. Om det løpes, padles, gås eller sykles er vel ikke så veldig forskjellig. Sjøl tok vi UpperTen (alle 2000m, 10 stk i Rondane i ett jafs). 500Fjell tok f.eks alle toppene og ryggene i Hurrungene som ett løp. Og en nortindguide (Nils Nilsen?) løp fra Turtagrø over Skagastølsryggen / Storen og ned igjen rundt 3 timer. Jotumheimens Hot Route ble vel i vinter også forsert på rundt 10 timer av Manengen & co, normalt 4-5 dagers tur. Besseggen løpet er vel også i gang igjen. Det du bør tenke på er at fjellvettreglene gjelder uansett! Og at du bør være selvhjulpen dersom noe skulle oppstå. Det er det en del som ikke tar innover seg, og det å marginalisere vekt uten tanke på sikkerhet er å legge byrden over på at du må reddes ut av andre, og akkurat den biten bør man tenke litt over. Ut over det mener jeg det er fritt frem og ruter velges ut fra egne preferanser (flatt/kupert/steinete, med utsikt.). Skal det bli noe sving over løpinga vil jeg si at man minst bør løpe to strekk om dagen, hvis du ikke vil sitte på hytta halve dagen å kope. Dr. Arentz likte å gå turer over flere dager, gjerne uten søvn. En typisk tur som han beretter om gikk fra Røisheim - Spiterstulen - Gjendebu - Eidsbugarden - Tyinholmen - Tyinstølen på en god dag, bare med stopp på setrene for litt næring, godt over 7 mil. Så da har du noe å sikte mot .

Fordel med dupp når botn er steinete. Ett lite drag for å sveive inn eller avfiske nytt område og krok/søkke går mer rett opp uten å feste seg.

Normal topptur, minimalt med kliving, heller ikke eksponert. Er noen varder der, men i god sikt er det bare å sikte på hovedryggen å gå. https://peakbook.org/peakbook-element/166/Store+Smørstabbtinden.html Har stått på telemarkski med lærstøvler ned uten at jeg husker det som spesielt utfordrende. Kun ett lite parti midt på som var litt brattere og hvor vi sklei litt sideveis..

Du etterspør høy kvalitet og gode kart, og mulig med gratiskart. 1. Gratiskart er kun gode i enkeltområder. Det eneste relle valg er 1:50 000 serien som basis, de er for turbruk, detaljerte nok og dekker hele Norge og så må du velge hva du vil betale for å få ymse varianter på toppen av det. F.eks adventure, topo pro, ruting m.m. Eller plukke ut mer detaljerte kart for enkeltområder. 2. Høy kvalitet: er robust, vanntett, lesbarhet i sol, god funksjonalitet, knapper for vinterbruk, batterilevetid, bra chipset for nøyaktighet i skog m.m. Dette utelukker mobiler, trykkfølsomme skjermer, gps uten knapper. Jeg måtte selv kjøpe ny, og falt da tilbake på samme modell som jeg hadde hatt i flere år: Garmin GPS 60 Csx, alle de andre falt ut på enkeltpunkt. Vektlegger du andre ting, f.eks web interface eller størrelse vil sikkert andre enheter være bedre på mange punkter.

Håper allemannsretten eller friluftsloven legger noen begrensninger her. Dette er jo egentlig bare hytter forkledd som noe annet.

Siden du ikke har sagt noen om deg, så kan jeg si at Seabird Design har lavpris produkter, men med bra finish på skrog! Jeg har en H20 selv, og sett på flere i klubben. Rorsystemet med pedaler er bra, solid nok, lett å justere, lett å svinge med, lett å bruke beina aktivt på (selve rorbladet er for mykt og bør vurderes å skifte ut) Solid konstruksjon, men Seabird lager ikke lette båter, selv om de benytter kevlar/karbon. Så i motsetning til mange andre produsenter så har de ikke klart å redusere vekta. De oppgir vekt på selve skroget uten påmontert utstyr, så faktisk vekt ligger 3-5 kg høyere enn de oppgir (var i hvert fall slik på min H20). Stropper og innfesting er bra, og luker er tette. Også skillevegger er bra gjennomført. Den båten du har sett på er ikke leken, men baserer seg på VKVs Swedish form som gir gode langtur egenskaper og stabile båter for ferd under variable forhold. Det er ikke kajakken som begrenser hvilke forhold du kan være ute i, men deg som padler. Er du lett vil en båt med noe volum foran, fange noe vind. Setet krever litt stor "rumpe" for å sitte som støpt, men her kan man lett polstre og tilpasse til egen figur og ønsket padlestil. Lett å få knea under knestøttene, men foretrekker du fri padlestil er det også god plass imellom. De oppgir at denne båten er rask, det er feil, men heller ikke viktig ved tur-fart, og formen er ganske lettdriven i moderat fart, som er viktigst. Dette er ikke en båt som foretrekkes av de som padler mye, til det er den for kjedelig, men dekker behovet for folk som er ute en tur nå, vil ha en hyttebåt (som meg) eller kjøper sin første båt. Det blir som å kjøpe en sykkel til 7-8000 kr, mye for penga, men du vet at det finnes sykler der ute med andre egenskaper.

+1 for drybag med ventil til det som må være tørt.

Mitt nåværende underlag - exped synmat 9 dl har funka i 7-8 år nå uten problem. Rykte gikk om produksjonsfeil en periode. Alle liggerundelag med luft vil være mer sårbare enn skumcelle underlag, men det er det verdt. For en med kranglete rygg er det en drøm å ligge på. Man reduserer mulige problem med å kun bruke det på fine overflater, ikke pumpe det til maks (gir heller ikke noe god liggekomfort) og unngå å slenge seg hardt nedpå. På vinteren er celleskum med som ekstra, både for isolasjon og sikring. Har over tid hatt mange varianter i familien, og det har vært problem med småhull (lett å lappe dersom man finner hullet), ventiler som ikke var tette (verre å fikse i felt) og delaminering. Ved moderat delaminering går det fortsatt å ligge på.