BSD

Jeg har tenkt meg en tur opp Storsmeden og ser det ligger noen vann i nærheten som jeg ble litt nysgjerrig på. De ligger riktig nok ganske høyt på 1498-1584 moh. Er det noe håp om å få fisk så høyt? Har noen prøvd disse vannene eller sett antydning til liv der?

Alvdal Vestfjell lever nok litt i skyggen av storebror Rondane, og er for mange et ukjent fjellområde. Selv har jeg drømt å få vandre her i lang tid, og i år skulle drømmen realiseres. Det resulterte i min første solotur i telt, noe som også var litt spennende. Første stopp ble Gravskardhøgda (1767 moh), som er Stor-Elvdals høyeste fjell, og gjerne kan bestiges på veien fra Straumbu til Breisjøseter. Forresten går det buss til og fra Ringebu - Straumbu i sommerperioden, noe som er helt ypperlig for oss som ønsker å kjøre kollektiv. Nede ved Breisjøen fant jeg trolig den eneste myggfrie teltplassen innen en mil omkrets, noe som gikk på bekostning av at frokosten måtte inntas så salamiskivene flagret i vinden. Hva gjør man ikke for å slippe myggen når man har lagt igjen myggsprayen hjemme. Viktig å spare de ekstra 80 grammene, tenke jeg. Her er utsikten fra teltet. Storsølnkletten (1827 moh) sto selvfølgelig på menyen, for hvem vil vel ikke bestige fjellet som ser ut som to fine pupper, og i tillegg er Alvdals høyeste fjell. Dagen startet i tjukk tåke, og jeg fikk anledning til å prøve det som trolig er den mest illeluktende utedoen i hele DNT's hyttenettverk (jada, hytta er privat, men er i mitt hode en del av hyttenettverket). Breisjøseter er riktig nok først og fremst kjent for å være den fineste barnehytta, og kanskje litt spesielt er det at de tilbyr både 8 og 15-retters middag, noe jeg synes er en smule fascinerende langt oppe i fjellheimen. Dette må jeg bare prøve en dag. Tåka og frostrøyken ga seg til slutt, og lua som burde ha blitt erstattet med shortsen som lå igjen i teltet, gjorde lite nytte for seg i nærmere 20C. Til slutt orket jeg rett og slett ikke mer av varmen oppover fjellsiden og tok av meg buksa og gikk resten av turen opp i boxern, noe som var en befrielse. Heldigvis var det ingen mennesker å se verken foran eller bak meg, og på toppen satt jeg en drøy time i undertøyet, mens vinden uteble. Utsikten var det heller ingenting å si på. Holmsjøen til venstre og stien/grusveien som fører til Atnasjø og Breisjøseter. Til høyre er Breisjøen og lengst bak litt til høyre for midten er Rondane-veggen. Bilde er nok et panorama så det er sikkert lurt å klikke på det for å se mer. Utsikten i motsatt retning mot Veslsølnsjøen var også fin, og det var hit turen fortsatte. Og så kom drittværet, slik at telefonen i all hovedsak ble liggende i lomma og bildene uteble. Nøttene ble våte, matinntaket mindre enn det burde, og etter 25 km var jeg usedvanlig glad for å se Korsberghytta som ligger fint til på ca. 1250 moh. Videre gikk turen under tregrensa til hytta Storgrytdalseter, og ned til Atnasjø kafé, hvor de hadde akkurat det jeg de siste dagene hadde drømt om, et soldig stykke Napoleonskake! Dette ble en fin tur med telt, hytte, vandring, topper, fisking (åtte små ørret) og ca. 50 myggstikk, som heldigvis ikke klødde Alvdal Vestfjell var en positiv opplevelse uten for mye folk, med unntak av på Breisjøseter, hvor det selvfølgelig er litt mennesker siden hytta er betjent. Likevel kan den ikke sammenlignes med de store betjente hyttene. Og mens jeg fant frem bildene over dukket det opp et par bilder fra en Rondane-tur i midten av juni i år, selv om Rondane trolig allerede er fotografert i filler av tidligere turgåere og forumfolk her inne. Begge bildene er panorama og bør med fordel klikkes på slik at de blir større. Første bilde er fra Rondslottet. Og her kommer utsikten fra Veslesmeden, hvor man fra venstre ser 2000-meters toppene Digerronden, Midtronden, Høgronden, Rondslottet, Vinjeronden og Storronden. Da var turen over for denne gang, og jeg gleder meg til neste!

Skal jeg være helt ærlig så er det nok Alive-delen som er mest interessant :) Er det noen som vet hvem dette er? Jeg traff vedkommende på Dovrefjell i 2016, og da jobbet han på Kiwi. Jeg skylder han et glass vin ;)

Vi drar til Tafjordfjella, sa en kollega av meg. Jeg ble velvillig med, uten å helt vite hva jeg gikk til. Det viste seg å bli kjærlighet ved første blikk, tross dårlig vær og fire 1900+ moh. topper som aldri ble besteget, slik den opprinnelige planen var. Fra Tunga til Pyttbua var været dårlig, med både regn og mye vind. Dagen etter var det i det minste opphold nok til å få tatt et par bilder, før regnet igjen meldte sin ankomst. Her har vi så vidt startet på turen fra Pyttbua til Veltdalshytta. Vel fremme ved Veltdalshytta dumpet vi sekkene, før vi tok turen innom den artig lille Fieldfarehytta, som er en tro kopi av Kompani Linges krigskvarter. Her bodde det tre sabotører i perioden 1944-1945. Grunnet tåke droppet vi å gå Karitinden, Høgstolen og Puttegga, men tok turen tilbake til Pyttbua via Karihøa i stedet. Litt fisking ble det også tid til, og tre små ørret havnet på kroken. Den ene ble en del av et bedre Real turmat-måltid med laks og ørret. Tåka ligger lavt på dag tre, men selv tåke har sin sjarm. Tidlig oppe var jeg også til en forandring Heldigvis letter tåka og vi setter kursen mot toppen Høgtunga, mens vi ser oss tilbake på Pyttbua, hvor jeg tror vi satte Tafjordrekord i Yatzy, med hele åtte Yatzy i en og samme runde med tre spillere. Det er noe magisk med terningene på Pyttbua. Høgtunga er som alle andre topper i området fortsatt surret godt inn i tåke og vi legger derfor kurset om til Vakkerstøylen. Med et slikt navn må det jo være pent, og det viser seg at navnet absolutt ikke er noen tilfeldighet. Både hytta og området er rett og slett vakkert. Turen ned mot Vakkerstøylen byr på bratt terreng, noe min gode kollega får kjenne litt på. Av og til lurer jeg på om han på trass sender steiner rullende ned mot meg der jeg står og tar bilder. For å komme oss over vannet til Vakkerstøylen måtte vi ro ca. 500 meter x 3, slik at det fortsatt lå en båt på hver side av vannet når vi gikk i land på Vakkerstøylen. Men hva gjør vel 1500 meter roing når utsikten underveis ser slik ut.

@whistler Problemet er at jeg ikke har noe telt... eller, jeg har jo et telt, men er usikker på om jeg kan stole på det ved regnvær. Ja, jeg har få overnattinger i teltet, noe som skyldes at det lekker. I fjor lå jeg i et Helsport Rondane 2 med samme liggeunderlag, og kan ikke huske at bunnduken i dette teltet var glatt i det hele tatt. Kanskje jeg husker feil, eller at bakken var 100% i vater, men det tviler jeg litt på. Reinsfjell-teltet har også vært slått opp på noe som ser ut til å være 100% i vater, uten at jeg selvfølgelig har målt gradene på dette. Som jeg også skrev tidligere så er ikke dette noe problem så lenge man har på litt silikon eller lignende på liggeunderlaget. Jeg har selv ingen erfaring med at bunnduken tåler lite ettersom jeg kun har brukt teltet med footprint. Årsaken til at jeg bruker footprinten er fordi jeg har sett enkelte her inne (jeg husker dessverre ikke navn) har fått hull i bunnduken på Reinsfjell, og jeg har også møtt på andre turgåere med hull i bunnduken. Generelt sett har jeg fått inntrykket av at bunnduken tåler lite, men det er mye mulig de har vært uforsiktige. Jeg håper at det også er lov til å uttale seg på bakgrunn av andres erfaringer og ikke bare mine egne. Det ville vært dumt om jeg måtte få en kreftdiagnose før jeg kan si at kreft er noe dritt. Du har helt rett. Jeg har ikke sittet og målt vindstyrken på fjellet, og om jeg hadde gjort det, ville noen sannsynligvis klaget over at elektronikken i vindmåleren ikke har nøyaktig nok. Jeg opplevde selv vinden som langt sterke enn liten kuling, men skal ærlig innrømme at jeg ikke har mye erfaring med ulike vindstyrker. Når jeg sier liten kuling så kommer det fra værmeldingen på Storm eller Yr, hvor jeg dagen etter så på vindstyrken som var målt på "været som var". Det er mye mulig at også dette er feil, men det er det eneste jeg har å gå ut i fra, da jeg ikke rusler rundt med en høykvalitets vindmåler som er kalibrert på et laboratorie i Sveits. Men en ting er vi i alle fall enige om, teltet skal tåle langt sterkere vind enn liten kuling i følge vindtest Jeg tror nok dette med størrelsen på forteltet handler mer om smak og behag. Jeg får plass til det samme som deg, logisk nok, men synes selv det blir litt i snaueste laget, selv om tingene mine strengt tatt får plass. Er bare ikke noe glad i at sekken presser teltduken utover. Av en eller annen grunn får jeg en vag følelse av at du er litt ute etter å ta meg, noe jeg synes er synd. Det resulterer i at det blir lite hyggelig å logge på Fjellforum, og jeg husker nå hvorfor jeg pleier å holde meg unna både forum og kommentarfelt på Internett. Jeg opplever at alle ord må veies, at man må skrive ting med forbehold og fullstendig kildehenvisning for ikke å bli arrestert. Nå er det slik at vi mennesker er akkurat det, mennesker, og vi har ingen evne til å være annet enn subjektive, uansett hvor mye vi prøver å være noe annet. De som f.eks. tester friluftsutstyr kan ha en økonomisk gevinst, og når de ikke har det, har de gjerne en forkjærlighet for et bestemt merke, en stil eller en farge. Det er alltid noe som styrer oss, uansett hvor objektive vi prøver å være. På Internet kan du godt kalle posten min for rør, uten å utdype dette noe mer, slik du gjorde i første post, og du kan kalle synspunktene mine for latterlige, men du ville neppe valgt de ordene om du snakket med meg ansikt til ansikt. Det eneste jeg ønsker meg på Fjellforum er at vi er voksne mennesker som skriver til hverandre på en ålreit måte, slik at det blir et hyggelig sted å være. Jeg håper også det kan være et sted hvor det er rom for at alle kan uttale seg, selv om de har lite erfaring. Jeg forstår at du er veldig fornøyd med ditt Reinsfjell, men så var åpenbart ikke jeg like heldig med mitt, og mener derfor noe litt annet, trolig fordi jeg har blitt farget av lekkasjen. Hvis du ønsker å overbevise meg om at Reinsfjell er et bra telt som tåler regn så får du invitere meg til overnattingsfest Kan vi legge ballen død nå? @Knappetelt Jeg tror ikke jeg har strammet teltduken unormalt hardt, men det du beskriver har jeg lagt merke til nederst på teltduken ved stangkoppene, da stangkoppene ikke kan justeres på noe vis. Har likevel ikke opplevd noen lekkasje der, og i så fall tror jeg ikke det ville vært noe problem, da det er i hjørnet. Har lagt ved et bilde av teltet oppslått, og har prøvd å merke med rødt der hvor vannet kommer inn. Det meste av vannet kommer inn under den stiplede "flappen" et sted, og renner nedover stanga.

@Mareng Takk for forslag til telt. Jeg har tidligere tittet på Abiskoen, og landet av en eller annen grunn ikke på den. Skal kikke litt på den senere igjen. Jeg er helt enig i at et trygt telt er verdt en kilo ekstra hvis man klarer å holde den totale vekta på sekken innenfor rimelighetens grenser. @whistler Flott at du nevner dette med muligheten for lekkasje i sømmene den første gangen teltet blir vått, for det lærte jeg først for et par måneder siden Teltet har kun blitt brukt til fem overnattinger, tre i Rondane og to på Hedmarksvidda. Jeg har hatt to overnattinger med regn. Den første natten med kun litt regn gikk greit, mens den andre natten hvor det regnet over lengre tid bydde på lekkasjer i begge forteltene. Jeg var noe usikker på om det kunne skyldes mye regn og vind, og testet derfor teltet i hageslangen en uke senere. Jeg festet hageslangen slik at den spylte av seg selv i 30-60 minutter, med svak bred spredning, og en vinkel som gjorde at vannet kom oven ifra og mer eller mindre traff hele teltet. Det ble ikke spylt direkte på sømmer eller glidelåser. De første 20-30 minuttene så det veldig bra ut, men deretter opplevde jeg etter hvert den samme lekkasjen som nevnt tidligere (se bilde lenger ned). Jeg sendte noen bilder til Helsport, og de ba meg om å sende inn teltet slik at de kunne teste det. Kort tid senere fikk jeg nytt telt i posten, men uten noen forklaring, så jeg er usikker hva lekkasjen skyldtes. Helsport var både hjelpsomme, fleksible og raske, noe jeg setter stor pris på. @Knappetelt Jeg la bevisst ikke med noen bilder på forumet ettersom jeg ikke ønsker å henge ut Helsport mer enn nødvendig, og det er mye mulig at jeg har vært uheldig med akkurat mitt telt, og at Reinsfjell Superlight normalt sett holder tett. Noe annet ville jo egentlig vært merkelig. Ønsket ditt skal du selvfølgelig få oppfylt, så under ser du et bilde fra hageslangetesten etter ca. 45 minutter. Nå er det sikkert forskjell på regn fra en hageslange og naturlig regn, men det er sannsynligvis en god grunn til at Helsport sendte meg et nytt telt uten videre spørsmål. Jeg beklager hvis jeg har tråkket noen Helsport-tilhengere på tærne, men som folk flest liker jeg å ha tørr bagasje og tørre støvler når jeg våkner. Dere må gjerne diskutere saken videre, men for min del stopper diskusjonen her.

Reinsfjell Superlight 3 ble etter mange timer med lesing av tester, forum og sammenligning av teltspesifikasjoner, det valget mitt falt på. Jeg har virkelig sansen for teltet – både størrelsen, takhøyden, vekt, og det å ha to dører og fortelt. Men hvis jeg skal være helt ærlig vurderer jeg nå å selge teltet av flere grunner. 1. Mitt telt lekker som en sil i begge forteltene. Vi snakker ikke om noen dråper på footprinten, men små vanndammer. Bagasjen blir deretter. Mye mulig jeg bare var uheldig med mitt telt 2. Det har blitt hull i teltduken der de to stengene møtes (gjelder begge sider av teltet), noe som oppsto etter få overnattinger. Tipper det enten skjer når stengene tres i raskt og det skapes friksjon, eller at stengene ganger mot hverandre når det blåser. Jeg har vært veldig forsiktig med teltet 3. Bunnduken er såpeglatt, noe som har resultert i at jeg har måttet «beise» hele liggeunderlaget mitt med Aquasure for ikke å bli liggende i hjørnet av innerteltet og få våt sovepose. Aquasure eller silikon løser problemet fint 4. Bunnduken tåler lite, men har du footprint er ikke dette noe problem. Et godt alternativ til å kjøpe footprint er kanskje å kjøpe et litt tyngre og mer solid telt. 5. Jeg har prøvd teltet i liten kuling, og selv om teltet i følge test skal tåle en vindstyrke på 25-30 ms, vil jeg helst ligge i et annet telt neste gang Kanskje jeg bare er pinglete 6. Forteltene er på grensen til for små med 62 liters sekk Helsport har velvillig byttet ut teltet, noe jeg setter stor pris på, og noe som viser at de er en usedvanlig seriøs aktør. Jeg sitter derfor nå med et nytt og ubrukt telt, og lurer på om jeg heller skal selge det, fremfor å gi det en ny sjanse. Man får jo mer penger når man selger noe nytt, og jeg kan ikke helt se hvorfor det nye teltet skal være noe mer vanntett. Jeg lurer rett og slett på om jeg må senke vektkravene mine noe... Velger man et telt som er litt mer solid og har en bedre bunnduk kan man jo kanskje droppe footprinten. Orion-teltene ser ut til å være mer solide, og ser ikke ut til å ha den samme stangproblematikken, da det kan virke som de er forsterket i de områdene. Bunnduken på Orion skal være langt mer vanntett enn på Reinsfjell, men det ser ut som teltduken ikke går helt ned til bakken. Det gir sikkert god lufting, men også mygg og trolig regnsprut om du setter opp teltet på hardt underlag som fjell eller svaberg. Mulig jeg kupper tråden nå (beklager)... Selv er jeg på jakt etter et tremannstelt for vår, sommer og høst, som i all hovedsak skal benyttes på fjell og vidde, men kanskje også på noen fisketurer i skogen. Det må tåle det været man ofte kan oppleve i fjellet, slik at man kan føle seg relativt trygg, selv når værmeldingen ikke stemmer helt. Jeg ønsker meg et selvstående kuppeltelt med to dører/fortelt. Takhøyden må være 105cm eller høyere, samtidig som 105cm egentlig er høyt nok. Jeg ønsker at innertelt og yttertelt, og eventuelt footprint kan slås opp samtidig, slik som det kan på Reinsfjell-teltet. Det ser ut som det kanskje finnes flere muligheter om jeg går ned fra ned tre- til tomannstelt, noe som kan være aktuelt, selv om det ikke ville blitt spesielt populært. Ny maksvekt har jeg i grunn ikke grublet så mye over, og det er vel der utfordringene dukker opp. Alt i alt begynner jeg å bli litt mett på å lete etter et passende telt, og kjøper snart en slik en. Da holder jeg meg i alle fall tørr. Den er jo også fin for oss som ikke får dratt ut så ofte på tur

Et greit utgangspunkt er å starte på ut.no for å få oversikt over hvor de ulike fjellområdene ligger, og hvilke som ligger nærmest der du bor. Derfra kan du klikke deg rundt for å se på de ulike rutene, med informasjon om lengde, forventet tidsbruk, gradering, terreng mm. Jeg er som regel selv avhengig av kollektivtransport, og må derfor legge turene etter hvor bussen og toget går. Rondane: Toget fra Hamar til Otta tar drøye to timer. Fra Otta kan du ta buss til Spranget, og gå eller sykle de siste 6-7 kilometerne inn til Rondvassbu. Sykler leier dere når dere kommer frem. Tidene for buss finner du på http://www.opplandstrafikk.no/ Otta – Spranget: 09:44 – 10:40 11:59 – 12:55 15:29 – 16:15 Spranget – Otta: 10:45 – 11:20 13:05 – 13:40 17:00 – 17:50 Mitt forslag er: Ta båten fra Rondvassbu over Rondvatnet og gå de ca. 22 kilometerne til Bjørnhollia, hvor dere overnatter. Det hørtes jaggu langt ut, men den er merket som blå rute (middels) og skal ta seks timer. Pauser kommer i tillegg, og det samme gjelder for alle andre ruter jeg nevner her. Fra Bjørnhollia går dere de 12-13 kilometerne til Rondvassbu via Illmanndalen. Dette er en rød rute (krevende) som skal ta fire timer. Fra Rondvassbu går eller sykler dere tilbake til Spranget for å ta bussen ned igjen til Otta. Jeg har ingen erfaring med de ovennevnte rutene, og har kun gått andre ruter i Rondane. Jeg vil råde deg til å booke rom på Rondvassbu ettersom det er et veldig populært område. Det var helt fullt for et par dager siden. Selv sovesalen ble etter hvert fylt opp, men i verste fall finner de alltid en løsning. Dovre: Toget fra Hamar til Hjerkinn tar drøye tre timer. Fra Hjerkinn kan dere hoppe på bussen inn til Snøheim. Bussen går fra Villreinsenteret Hjerkinnhus, 200 meter øst for Hjerkinn stasjon, og har fem avganger pr. dag. Infoen finner dere under Snøheim på ut.no. Hjerkinnhus – Snøheim: 08:30 09:45 13:00 16:50 19:00 Snøheim – Hjerkinnhus 09:00 10:15 15:30 17:30 19:45 Et annet alternativ til å ta bussen tilbake er å gå de 15 kilometerne fra Reinheim til Kongsvold, hvor dere kan ta toget hjem. Mitt forslag er: Første dagen går dere fra Snøheim til Snøhetta, og i stedet for å gå ned igjen til samme hytte, kan dere gå til Reinheim, hvor dere overnatter. Turen tar ca. fem og en halv time, og er ca. 12-13 km lang. Dette er en rød rute (krevende), og jeg har ikke prøvd denne ruta selv. Alternativt går dere fra Snøheim til Reinheim, men det er en veldig kort tur på ca. 4,5 km (6 km i følge kartet...) som tar ca. to timer og er en blå rute (middels). Turen fra Reinheim til Kongsvold er visst gradert til rød rute, men da går de ruta i motsatt retning med stigning, som er en del tyngre. Turen for deres del går i lett terreng med svak helling, og det er gode muligheter for å se moskus på denne strekningen. Litt av utfordringen for deres del er å finne et område hvor det går kollektivtransport, hvor rutene er T-merket og har blå eller grønn gradering, ikke er for lange og hvor det er hytter underveis. Det er mye røde og svarte ruter i fjellet, men selv om de er røde, kan man jo bruke lengre tid enn hva som er estimert på ut.no. Uansett hvor turen går, kos dere

Ruta vi gikk er en av to varianter av "Rondane på langs" som du finner her https://www.ut.no/tur/2.2746/ Turen var ikke i regi av DNT, men vi fulgte ruta relativt slavisk. Jeg gikk over Rondhalsen, mens kameraten min tok båten over Rondvatnet til Rondvassbu, med et skranglete kne. Dagen etter gikk (les: løp) vi fra Rondvassbu til Spranget (navnet er i alle fall passende) for å rekke bussen ned til Otta. Man kan like gjerne leie sykler på hytta og sykle den 6-7 km lange strekningen fra Rondvassbu til Spranget. Det fine med hele ruta er at man kan ta toget til Hjerkinn, rusle gjennom fjellheimen, sykle til Spranget, hoppe på bussen til Otta, og ta toget hjem, hvor enn det er. Lignende kollektivmuligheter har man man også på Dovre, og sikkert mange andre steder som jeg ikke kjenner til. Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å redigere tidligere poster når jeg oppdager skrivefeil. Det er ikke så kult å se dyslektisk ut Samtidig forstår jeg grunnen til at muligheten for å redigere en post etter hvert forsvinner, ellers kunne det jo blitt fullstendig kaos.

Her kommer noen bilder fra gårsdagens Rondane på langs. Kikker oss tilbake på Dovrefjell. Når underlaget er godt er det viktig å hvile litt. På vei ned til Grimdalshytta på jakt etter en god teltplass. Utsikten fra Gravhøtangen. Endelig inne i skyggen i Dørålsglupen. Snart fremme ved Dørålseter. Dagens siste etappen mot Rondvassbu. Rondvassdalen med Digerronden helt til venstre, deler av Rondeslottet rett frem, og nord-siden av Rondvatnet til høyre, hvor mange tar båten fra (trykk på bildet for å gjøre det større - det er visst en panorama). Det er fint på tur, men det er jaggu godt å komme hjem også

Øyungen - Hemmelsjøen - Storbekkfjellet - Godlidalshytta - Øyungen Som vanlig ble avreisen tre til fire timer forsinket, noe som resulterte i at kombinert middag og kveldsmat måtte inntas på IKEA, med dertilhørende napoleonskake. Turen startet fra Øyungen hyttefelt i Ringsaker, hvor vi i snillt terreng gikk øst for Øyungen-vannet og opp til Svartkampen. Deretter gikk store deler av kveldsetappen i myrområder i Åmot og Stor-Elvdal, hvor vi ved flere anledninger mistet stien, før vi til slutt fant en halvtørr flekk ved nordspissen av Hemmelsjøen, hvor vi slo opp teltet. Dagen etter våknet vi til finværet. Her er vi på vei mot Gråberget og senere Storbekkfjellet, mens vi titter oss tilbake på Hemmelkampen, en liten topp som også frister. Det berømte finværet forsvant visst fort. På vei opp Storbekkfjellet så vi ei fin lita steinhytte som dessverre var låst. Er det noen som vet hvem som eier denne? Fra Storbekkfjellet på 1123 moh. har man 360 graders utsikt, og man kan se langt. Mesteparten av turen tilbake til Godlidalshytta gikk utenfor sti, og vi var spent på om vi ville havne i myra når vi krysset stiene til Hemmelkampen og Taterungskampen. Ingen ble bløte på beina denne gangen, og jeg ser helt klart fordelen ved at man kan diskutere både rutevalg og navigering underveis. To tenker visst bedre enn en. Turen ned mot Øyungen-vannet gikk raskt, og jeg fikk fisket en drøy time uten fangst, før vi ruslet ned til bilen. Jeg her en slags konkurranse med sønnen til en tidligere kollega av meg, hvor vi gjetter hvorvidt noe er knekt eller ikke knekt. Så langt har det stort sett gått i knekte kjeks og skosåler, men jeg klarte ikke å dy meg når jeg fant denne båten. Her er ruta vi gikk som er 27-33 km lang, alt etter hvem du stoler på. For de av dere som bor i nærheten og ennå ikke har vært i området så er det absolutt verdt en tur. Nordeca’s Norges-serie Øyer 10058, dekker hele området og mye mer.

Vi fikk Godlidalshytta for oss selv den kvelden. Dagen før hadde det vært en mor og ei lita jente på hytta, mens før der igjen var det ca. tre uker hvor hytta sto helt tom. Det kan kanskje skyldes at det hverken var føre for ski eller gåing, og at vi er midt mellom to sesonger. Det står på ut.no at hytta har fire sengeplasser, men jeg ville nok heller sagt fem, eller fem og en halv. Tror de har gjort et forsøk på å lage en sofa der, men det er kort og godt en seng, da den ikke har annen rygg enn veggen. Jeg tok livet av 10-12 edderkopper på bestilling, så dere burde være relativt trygge nå

Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.

Når jeg åpnet en flaske vin i går fikk jeg en idé. Naturkorken som ofte benyttes til vin bør jo være veldig lik korken på en fiskestang, og da klarte jeg selvfølgelig ikke å dy meg. Jeg pusset litt på korken med sandpapir i størrelse 150 og 60 for å få en ålreit blanding mellom fint og litt grovere. Deretter smurte jeg sprekken med korkfettet til saksofonen, la på en god haug med korkblanding fra bildet over, og masserte det hele inn i korken på fiskestanga. Resultatet ble veldig bra, som dere kan se under. Heretter går jeg under navnet korkdoktoren! Jeg mener at produsenter av fiskestenger rett og slett burde velge et annet materiale enn naturkork dersom de ikke klarer å levere stengene uten feil i korken. Det finnes et hav av andre materialer å ta av der ute, men nå skal jeg slutte å mase om den der korken Ser at det er en feil i overskriften på innlegget mitt, ingen krise, men finnes det ingen mulighet for å korrigere denne feilen i ettertid?

Som den tvangspregede perfeksjonisten jeg er, er det vanskelig for meg å tenke annerledes enn at nytt betyr nytt, og at nytt betyr feilfritt, noe som da også innebærer kosmetiske feil. Det gjør rett og slett litt vondt i kroppen når jeg mottar produkter med feil på. Jeg har stor glede av kvalitet og strøkent utstyr, og behandler derfor alt jeg eier med forsiktighet. Da varer tingene lengere og blir lettere å selge når den tid kommer. Når det er sagt må det ikke gå så langt at man omtrent ikke kan bruke utstyret sitt fordi man er redd for det. Jeg har forresten en Osprey sekk hvor underdelen av glidelåsen er en centimeter lenger enn overdelen. Dette plaget meg også litt, men jeg bet i det sure eple og lot det gå. I utgangspunktet tenkte jeg at dette kun var en kosmetisk feil. Har senere ved bruk av sekken oppdaget at akkurat denne glidelåsen på hoftebeltet har en tendens til å åpne seg av seg selv, noe som er litt uheldig siden GPS har pleid å ligge der. Skal nok likevel en del til for at åpning blir så stor at noe ramler ut av lomma på sekken. Et lite øyeblikk der var jeg usikker på hva det var du ville jeg skulle smøre inn med syrefri vaselin, men regner med det fortsatt var fiskestanga du snakket om Jeg har ikke vaselin på lur, og om jeg hadde hatt, hadde det nok vært den gule kløvervaselinen. Usikker om denne er syrefri. Har forstått det slik at man kan få hvit syrefri vaselinen på apoteket. Kom plutselig på at jeg har en fettstift til saksofon liggende. Denne bruker man jo til å smøre inn korken før man setter på munnstykket, og tenke at denne burde gjøre susen. Resultatet ble jeg mektig imponert over. Det første bildet er kanskje ikke så imponerende, da det gir et noe feilaktig inntrykk av sprekken. Jeg må faktisk så nærme som 10 cm for å kunne finne igjen sprekka i korken, og noen ganger lurer jeg på hvor den har blitt av. Fettet tok ikke bare knekken på sprekken (fysj, det rimer), men gjorde også korken fin i fargen, slik at den ikke ser blek og kreftsjuk ut lenger. Tusen takk for godt tips tberg4! Og som dere sikkert kjønner har jeg lagt perfeksjonisten til side i dag også, og beholder stanga. Edit: forbedret leseligheten og fjernet en skriveleif. Får faktisk ikke alt i samme skrifttype uansett hva jeg velger av font.