Manepe

Du legger ikke inn noe selv. Meldingen skal gå direkte til en nødsentral (i Irland, så vidt jeg husker...), som plukker opp hvor du er hen og deretter varsler nærmeste hjelp.

Jeg har brukt Spot 1 i et års tid og er rimelig fornøyd. Har riktignok bare sendt ok-meldinger, men de har nå stort sett kommet fram. Har bare registrert at den ikke får sendt ved et fåtall anledninger, nede i trange, dype daler og lignende. Lokkene over Hjelp- og SOS-knappene på oppfølgeren er en forbedring. Dette mangler 1-eren, knappene her er bare senket litt ned i plasten. Jeg har heldigvis ikke slumpet til å komme borti noen av dem, men OK-meldinger har blitt sendt av gårde ved uhell et par ganger. Ellers er det eneste jeg har å utsette på dingsebomsen at venner og familie nå plutselig MÅ ha et livstegn. Selv fra de få, deilige områdene av landet vårt uten mobildekning...

Om noen har behov for å se hvor galt det kan gå når folk slår seg helt løs på bålfronten, anbefaller jeg en runde i femmilssløyfa etter Prøve-VM. Det ser ut som et lite, avgrensa katastrofeområde. Publikum har kutta ned enorme trær til bål, benker og overnattingsplasser. Det ligger igjen stokker overalt, flere steder av ungtrær. Jeg er i hvert fall fryktelig glad for at runden ikke er fem mil lang. Da hadde marka sett ganske annerledes ut. Også med tanke på at selve løypa er bredere enn E6.

Min erfaring med foldesager er at de har den leie ulempen å knekke. Og det er jo alltid litt kjipt. Dessuten synes jeg de kommer til kort i møte med tjukkere ved. Men godt mulig jeg ikke har lagt nok penger i dem... Uansett. Løsningen min ble å anskaffe denne: http://www.naturmagasinet.no/index.php?main_page=product_info&cPath=7&products_id=125 Har nå hatt den i sikkert tre år og brukt den veldig, veldig mye. Den er beinsolid, kan kutte rimelig store stokker og er dessuten en drøm å skjære med, og sammenslått er den ikke større enn en liten teleskopstang.

Hehe. Konge. Håper på grundige rapporter etter hvert som du kjemper deg fram.

På denne turen var jeg så vidt innom folk igjen etter to uker. Nesten sosialt. Jeg har fremdeles til gode å være mer enn tre uker alene uten å møte noen i det hele tatt.. Men, joda. Det har sin innvirkning på psyken, man får jo god tid til å tenke. Tidligere kunne jeg ha en voksende klump av nervøsitet i magen. Den kom blant annet av diverse pessimistiske ideer som hang seg fast, sikkert grunnet mangel på innspill fra andre og nye impulser. I dag - etter å ha dratt inn litt erfaring fra en håndfull langturer - blir jeg bare roligere og roligere ettersom tida går og føler meg egentlig aldri alene. Jeg blir heller mer vár naturen rundt meg, stemningene og skiftene. Prater også en hel del, gjerne med meg selv, men også med trær og fjell og månen og sola og hva som nå måtte dukke oppe. Det høres sikkert litt sprøtt ut, men bare dét gir en følelse av tilhørighet. Ellers er det ikke noe mål i seg selv å være alene. Jeg setter stor pris på å dele naturopplevelser. Men ettersom stadig flere venner blir materalistiske og late - og får lavere og lavere tyngepunkt - blir sjansene for å få med seg noen mindre og mindre. Da får man bare tilpasse seg Kunne forresten være interessant om andre har erfaringer med hvordan psyken utvikler seg - om den i det hele tatt utvikler seg - på ensomme, lengre turer.

Takk for hyggelig respons Bruker Nikon speilrefleks (D700) og først og fremst fastobjektiver, på denne turen 24 og 50 mm. Ekstreme vidvinkler og lange teler gidder jeg så og si aldri å bære på. Ellers redigeres bildene i Photoshop. Innstillinger er det vel ellers vanskelig å si noe om. Bortsett fra at jeg tar alle bilder i raw og aldri bruker blitz, varierer de fra bilde til bilde.

Ja, Sveli vil være med. Nærmest som en selvfølge. Bøkene hans betydde mye i forarbeidet. For de som ikke har lest dem kan blant annet "Det gjemte landet", "Ved den lange elva" og "Til Åbjøras kilder" anbefales på det varmeste. Flott litteratur om naturen (her og i områdene rundt) og menneskene som levde med den. Også "Stien til Maajeh-Tjokka", som er basert på livshistorien til den legendariske bjørnejegeren Ol-Tomså, er svært god.

Takk for veldig hyggelig tilbakemeldinger. Morsomt at det kan inspirere! Boka gis ut på Larsforlaget tidlig i 2011, men noe mer konkret tidspunkt kan jeg ikke gi allerede nå. Dessuten avhenger det jo litt av postkassen din.

Nå må du ikke friste meg for fort igjen her... Men, ja: Det blir å henge en del i denne delen utover våren og sommeren. Da skal jeg stort sett være ute. Ellers står i hvert fall en seinvintertur på programmet, i tillegg til reportasjeturer (ala denne: http://detgjemtelandet.no/foto04.php ) om reindrifta, fastboende og så videre. Avslutter arbeidet i løpet av høsten. Det er nok å gjøre, men så er det da også et utrolig spennende prosjekt å jobbe med.

Hehe. Kanskje det, kanskje. Ingen dårlig idé Jeg har med meg en liten nødpeilesender, en spot, som kan sende ok- og sos-meldinger med koordinater. Den gir i hvert fall en følelse av trygghet når man er ute såpass lenge alene.. Jeg bodde på Bønå første dagen, for å vente på flo og få båtskyss direkte opp til Lakselvvatnet, også lånte jeg en koie oppi Bønnådalen for et par netter den siste uka. Bønå er for øvrig en veldig hyggelig plass.

Takk .. Nordlyset er tatt med ISO 500, 13 sekunders lukker og blender 4,5. Det er ikke mye etterbehandlet, men har lysnet noe og økt kontrasten fra den opprinnelige raw-fila (som er veldig blass). Det er selvfølgelig ikke i nærheten av å formidle totalopplevelsen det er å stå å se på dette en iskald vinternatt.

Heihå! En aldri så liten (foto)turraport. Snaue fire uker uten andre mål enn å være ute og kjenne vinteren og den gode ensomheten på kroppen. Det var målet da jeg fra midten av januar til midten av februar var ute i dalene som strekker seg fra fjordenden Innervisten i Vevelstad kommune i Nordland. Det ble en generelt upretensiøs tur med mye loffing og latskap i de nordvestlige delene av Lomsdal-Visten nasjonalpark. Dere som kjenner området vet at dette er øde trakter. Selv midt i fellesferien skal det godt gjøres å møte folk her inne. Midtvinters var jeg ganske sikker på å få være alene og i løpet av turen så jeg da heller ikke spor etter andre mennesker. Det gir absolutt en egen dimensjon til friluftslivet å "vite" at du befinner deg i et stort område - for eksempel i møtepunktet mellom to svære daler - helt mutters alene. Både vær og terreng bød på visse utfordringer. Gjerne kombinasjonen av de to. Området preges av å ligge nært kysten og er jevnt over småkupert og uoversiktlig, og i løpet av ukene opplevde jeg alt fra sprengkulde og storm til høljregn og flomstore elver. Været kunne slå fullstendig om i løpet av én natt. Orkanen Ask var meldt å dundre inn over Sør-Helgeland et stykke ut i turen (uten at jeg visste det - fikk ikke inn radiosignaler i en periode), men uteble. Den ville nok i tilfelle satt en ekstra spiss på røverhistoriene. I stedet kom en småheftig storm som blåste snø gjennom de lafta tømmerveggene i skogskoia jeg befant meg i på tidspunktet. Ellers baksa jeg mye med dårlig skare i første halvdel av turen og vilt mye løssnø i siste. Sistnevnte gjorde blant annet ferdsel i trange elvedaler til riktig så interessante opplevelser. Turen er del av et større bokprosjekt og jeg kan dessverre ikke skrive for mye om den enda. Men bilder tas jo for å deles og jeg smeller derfor ut en liten serie her. I håp om å i hvert fall gi en følelse av hvordan langturer midtvinters i Lomsdal-Visten kan fortone seg. Området kan absolutt anbefalles, i hvert fall for de med litt god tid og erfaring i sekken. En litt lengre fotoserie ligger forresten her: https://foto.no/bildekritikk?brukerid=15543&serieid=21662 Kveld ved Øvre Bønnåvatnet i Bønnådalen. Nordlys over Sæterdalen (ikke en del av L-V nasjonalpark, men klemt inn i den og vernet som landskapsvernområde). Leir øverst i Nordvassdalen. Isfiske (innlandsvann med torsk - det finner du ikke overalt). På vei gjennom Søndre Austerfjorddalen. I skyggen, men begynner å se sola i dalsidene. I løpet av turens to første uker så jeg sola én gang. Sæterdalselva i flom. Dagen før gikk jeg tørrskiskodd over den. Rufsevær innerst i Svartvasskogen i Sæterdalen. I Laksmarkdalen. Skaren langs elva er full av frosne elgspor. Innervisten. Den ideelle avslutningen av en lang arbeidsdag.

Nydelige fotos! Gir virkelig den gode vinterturfølelsen. Springsteen: Om etterbehandling (kontrast, lys, skarphet, svak fargejustering) er juks, så vet jeg ikke om en eneste profesjonell fotograf som ikke jukser. Hvor mye man drar i spakene handler om hva man ønsker å formidle eller personlig stil. Du er selvfølgelig fri som fuglen til å si at bildene suger, men jukset med er de ikke. Juks eller manipulasjon defineres (i hvert fall av mange - ja, dette er stadig oppe til diskusjon) som at elementer er fjernet eller lagt til i originalbildet, eller at bildet fullstendig har fått endret karakter.

Hei og hopp! Noen som kan anbefale et lett isbor?

Jeg foretrekker å bruke turutstyret mitt ute. Inne stappes det inn der det er plass. Kjæresten er grei, men klager over at det knapt finnes skap eller kommoder uten en liten eim av bål.

Det blir vel å vase en del rundt i dine trakter, kjiver Rett over nyttår blir det en måneds tur med utgangspunkt fra Innervisten. Østover, sørover, nordover - veien legges litt etter lyst, vær, fremkommelighet og dagsform. Skal i hvert fall utforske Sæterdalen og besøke Laksmarka og Børjedalen, rote litt rundt i høyden og muligens bevege meg over mot Henriksdalen og Lomsdalen. Senere blir det sannsynligvis en eller to seinvinterturer på et par uker, kanskje til Sørvassdalen eller opp på Elgvidda, og en vårtur i fjordstrøka mellom og rundt Velfjorden og Vistenfjorden. Deretter skal nesten hele sommeren brukes ute. Sparer blant annet Grunnvassdalen og en del toppturer til den varmeste perioden. Er blant annet inspirert av turraporten din fra Elgvidda til å bruke litt tid der oppe Utenfor Lomsdal-Visten blir det vel en del småturer i marka rundt hovedstaden. Pluss en planlagt tur til Kebnekaise, uten at jeg er helt sikker på hvordan det skal bli tid til det. Til høsten har jeg også planlagt å bruke to uker på Jotunheimstien fra Oslo til Gjendesheim sammen med noen venner. Sånn ser planen ut, om bein og helse holder. Du får ha god bedring og la foten leges! Kanskje møtes vi i fjellheimen i løpet av våren/sommeren.

Hehe. Blir sikkert fint, selv om det riktignok ikke blir like mye bålfyring på deg... Uansett: God tur!

Femundsmarka høres ut som et godt valg. Med så god tid rekker du jo kanskje å utforske litt av terrenget på svensk side også.. Kan imidlertid ikke svare på om det er nok snø der akkurat nå, men det er det helt sikkert andre her som veit. Selv har jeg aldri opplevd sprengkulde der, bare skikkelig kraftig vind. Men har kamerater som opplevde så kaldt vær at de kapitulerte etter to netter av det som var ment å være en ukestur. De kom tilbake med historier av McDuck-format, om at bålet frøs til is og ulvene kom og satte seg i armkroken for å holde varmen Kan nok bli farlig kaldt, men det kan det jo for så vidt overalt. En fordel med Femundsmarka er jo at det er en del åpne buer der. De er greie å merke seg og å ha som sikkerhetsly, til tørking av klær/utstyr, etc. Disse finner du blant annet oversikt over med litt søking på godtur.no . Standarden er varierende og noen er nok litt vanskelige å finne. Ellers holder det sikkert med to par sokker i skiskoa. Hva slags sko du har er nok viktigere... Fotposer er godt å ha i leiren om kvelden. Blir sikkert en knalltur

Litt utenfor tråden, men: Det kommer en "kortguide" om ikke så altfor lenge. Den blir sannsynligvis lagt under en egen Fiske/Jakt-fane.

Tja. Du kan jo egentlig bare velge og vrake. Om du har litt flere tanker om hva slags terreng du ønsker å oppleve, er det lettere å gi råd... Leste en artikkel om Sylan i Trøndelag her om dagen. Har ikke vært der selv, men det hørtes passe villmarksaktig ut. Holleia og Vassfaret er også mulige alternativer på Østlandet, uten at jeg er helt sikker på hvor godt fisket er der. Ellers er jo Nord-Norge stappfullt av gode reisemål... Sør i Nord-Norge (...) er blant annet Børgefjell en klassiker for folk som liker urørt natur og fiske. Dit kommer du også relativt enkelt med offentlig transport, selv om reisen fra Oslo jo er litt lang. Pittelitt lenger nord ligger min personlige favoritt om dagen: Lomsdal-Visten, et kupert villmarksområde. Dette er veldig vakkert og har godt fiske, men er mer topografisk krevende enn for eksempel Børgefjell. Ellers burde du ikke avskrive et område som "kjedelig" bare fordi du har vært der noen ganger. Jeg finner for eksempel stadig nye perler i Nordmarka, selv om jeg har loffa rundt der siden jeg kunne gå. Østmarka, Romeriksåsene og Krokskogen er andre deler av Oslomarka som er frøktelig fine, og som absolutt har sine villmarksskoger. Ikke er de langt unna heller.

Frosken?

Når det gjelder toppene: Helt, helt riktig. Det gikk fort... Ikke akkurat overraskende at det var dere to som svarte, kjiver og TL Ellers er jeg ikke helt sikker på hvor fornøyd kompisen er med Conradi-sammenligninga, men jeg skal mobbe ham for det så snart jeg får sjansen.

En sliten kamerat og to markerte topper noen kanskje drar kjensel på?