Manepe

Fantastisk film! Takk for en nydelig, innendørs naturopplevelse

Om mine kråketær er viktig, så skal det vel alltids la seg ordne. Det vil blant annet bli mulig å dukke opp på foredrag/lansering i Oslo og i Grane, samt på det som sannsynligvis blir en liten rundtur hos bokhandlere i byene rundt nasjonalparken (hvor og når blir annonsert på nettsiden og facebook-gruppa). Om tid og sted passer dårlig, kan vi sikkert også løse det på andre måter, for eksempel ved å sende meg en pm med adresse og navn. Takk for det, Kjell Iver. Forhåpentligvis ikke bare fordi du står i takkelista?

Hehe. Ikke helt. Men veldig, veldig snart. Skal være på lager om en liten ukes tid, så bør vel ikke være veldig langt unna Fikk faktisk lagt ut en liten bla-i-bok-prøve i dag, om det skulle ha noen interesse: http://detgjemtelandet.no/op2402.php Er noen bokstaver som har flytta seg litt i digitaliseringsprosessen, men ellers ganske representativt Takk for mange hyggelige ord! Veldig moro å kunne inspirere. Du kommer til å få en knalltur! Bare å spørre om det skulle dukke opp spørsmål om rutevalg eller lignende. Jepp. I og med at Lomsdal-Visten er blant landets mer nedbørrike områder, så har jeg fått spesielt mye erfaring med dette de siste par åra. Mitt beste tips, om det er speilrefleks du bruker, er å kjøpe et enkelt undervannshus i myk plast (koster vel rundt en tusenlapp). På regnvåte langturer vår, sommer og høst har jeg hatt dette på sammenhengende i flere dager. Da kan du nesten glemme kameraet, pakke det i topplokket uten ekstra beskyttelse, selv i øsregn, og la det ligge rett på bakken i ytterteltet. Veldig praktisk. Og motivdetaljene er nesten like gode, selv om du jo får et ekstra lag hardplast foran objektivet. Eneste ulempe er at du må være innmari forsiktig med å ikke få fuktighet innimellom i plasten. Gjør du det, kommer duggen med én gang. Ellers, takk for responsen fra dere andre!

Fordelen med et etui er at du fullstendig kan glemme hensynet til stanga. Absolutt verdt vekta når du kaster fra deg sekken i pausen, eller fort inn i forteltet mens vinden uler og regnet renner sidelengs. Off... Burde egentlig ikke tenke på fiske. Har allerede drømt om isløsning en god stund... Antar det også er andre der ute som monterer stenger og sneller, i enerom selvfølgelig, bare for å vifte dem rundt i stua?

Veldig enkelt: En plate kokesjokolade (100 gram) + litt bixit (på korte turer beregner jeg en halv pakke dagen, på lengre en del mindre) + termos med vann. Skal jeg virkelig kose meg, blir det også noen biter spekepølse. Stopper som regel aldri opp for én seriøs lunsj. Bare mumser litt når det passer sånn.

Igjen, Lars: Et knallprosjekt! Liker slagordet til bloggen din spesielt godt, og er enig med deg, uten å ha gått altfor dypt i tematikken, i at det finnes for lite klassisk reiselitteratur fra Norge. Når det gjelder sponsorer, handler det vel mest om å forsøke å definere hvorfor noen skulle ville sponse akkurat deg, og så spørre, spørre, spørre og spørre, begynne "på øverste hylle", hos de du veldig gjerne vil ha som sponsorer, og så jobbe seg nedover. Lykke til!

Flott rapport! Finfin måte å teste utstyr på

Har den, men med lang hals ( http://www.devold.com/outdoor/default.aspx?menu=221&id=912 ). Varm og veldig behagelig, og virker bånnsolid. Har ikke hatt den mer enn et halvt års tid, men den har vært med på sin andel turer. Slitestyrken tror jeg er meget god. Den forrige (lignende) Devold-genseren min (som også har tilhørt faren min) er fremdeles nesten som ny, selv om den har vært jevnt i bruk i en halv mannsalder. Byttet til denne for å få høy hals uten glidelås. Eneste minus må være at den tar stor plass i sekken. Ja, også er det jo en litt stiv pris.

Tusen takk for det! Joda. Har ikke padla her selv, og er vel heller ingen voldsomt erfaren kanopadler. Men det skulle være mulig, selv om alle lengre turer ville kreve en del bæring. Ett alternativ er for eksempel Sørvassdalen, som kan nås ved å padle sørover Hundålvatnet (sør for Vefsnfjorden utenfor Mosjøen - kan nås med bil og ferge). Her er det flere flotte vann å padle innover på. Det ville blitt noen krafttak mellom vannene, men terrenget er ganske flatt og lettgått. Og innmari vakkert

Til min Nikon D700 har jeg hatt med fem batterier på litt lengre turer vinterstid. I fjor vinter klarte jeg meg med dette i fire uker uten oppladning, til tross for jevn bruk (cirka 1300 raw-eksponeringer totalt). Jeg har gått for å holde dem jevnt lunkne. Batteriene pakkes i en ullsokk og en liten plastpose. Posen har jeg på kroppen på dagtid, for eksempel i en brystlomme, og i soveposen om natta. I streng kulde er målsettingen å ta batteriet ut av kameraet og legge det i lomma mellom hver bruk, men denne regelen synder jeg mye mot. Man bruker imidlertid opp mye batteri på å bare la det stå i kameraet når dette eksponeres for kulde. Var i Dividalen i Troms for en ukes tid siden og lot være å putte det i lomma, og gikk glipp av flere gode shots da batteriet plutselig takka for seg. I akkurat den situasjonen målte vi riktignok -37 effektive, men vet ikke hvor mye vind eventuelt har å si for nedkjølingen. Den reelle tempen lå vel rundt -25. Disse batteriene er jo ganske små og letthåndterlige. Det er sikkert mer problematisk med større batterier, som for eksempel av typen som brukes i større filmkameraer. Solcelle ser fett ut. Er jo ikke akkurat noe man drasser på i mørketida, men sikkert knall når man har luksusen av sol. Gleder meg til noen utvikler en bålflamme-celle-teknologi.

Det meste funker vel En annen sovepose, et enkelt trekk (grevling), et par søppelsekker (gir masse kondens), jakker, granbar... I det hele tatt... Men en foret fjellduk (fra produsenter som for eksempel Jerven eller Helsport) er det beste valget for å gjøre en tresesongs pose til firesesongs.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger Nei, nå er det ikke mye som er ubesøkt. I hvert fall ikke av de større delområdene. Det er klart, helt ferdig kan man umulig bli, det vil alltid være småplasser, krinker og kroker som gjenstår. Men målet for boka er da heller ikke å trekke sløret helt vekk fra området. Det skal fremdeles kunne leve opp til kallenavnet.

Helsport Svalbard 3 til 3999 kr. Det ér jo faktisk et røverkjøp. http://komplettfritid.no/product/helsport-svalbard-3-gronn-forsvaret

Vi er nok helt enige Både når det gjelder området som helhet og favoritter (selv om jeg strengt tatt ikke har funnet en eneste flekk av Lomsdal-Visten jeg ikke ville hatt på en favorittliste). Lanseringen er ikke fullstendig bestemt enda, men blir sannsynligvis noen måneder ut i 2011.

Tusen takk! Jeg bruker Nikon D700 speilrefleks med litt ulike varianter av objektiver (mye 35mm, men også 24 og 85). Redigerer lys, kontrast og skarphet i alle bilder, men aldri på en måte som gjør at bildene bryter med virkeligheten.

Og, nei: Overskriften er ikke en invitasjon til en langdryg diskusjon om hva som er Norges råeste villmark. Derav ordet "kanskje" Men det skal være sagt: Lomsdal-Visten nasjonalpark må være blant de øvre listeplasseringene. For hvor ellers kan du reke i ukesvis, mellom fjorder, fjell, vidder og stor gammelskog, i et område så variert at du passerer tre terrengtyper i timen, hvor du i snaufjellet knapt ser andre spor etter mennesker enn enslige varder og hvor sjansen for å møte folk er så liten at du kunne rusla naken? De påfølgende bildene er tatt i løpet av fem ukers (for det meste påkledd) rusling i Lomsdal-Visten, en uke på egenhånd, en med madammen og tre med en entusiastisk kompis. Ferden gikk fra Vikdalen utenfor Mosjøen til Bønå i Vistenfjorden, derfra til roting i Vevelstad-fjella mot Velfjorden og så til langmarsj fra Ausa i Vistenfjorden til Gåsvassdalen i Grane. Ruta gikk på kryss og tvers, mellom fiskevann, små og store opplevelser. Vi hadde perioder med mer eller mindre kontinuerlig regn og gjennomsnittstemperaturer godt under normalen, men dro uansett ikke på tur for værets skyld. Vi dro på tur for turens. Da kan man ikke klage. Regnet ga heldigvis ikke altfor store elveproblemer, denne gangen (det har det til gangs gjort tidligere). De aller fleste krysninger gikk strålende. Da var det litt verre med kryssing av høyfjellsområdene. De aller fleste daler skjærer nord-sør gjennom nasjonalparken og å gå ruter øst-vest er en aldri så liten påkjenning, særlig alle stedene der det ikke finnes ruter. Logisk. Noen etapper bød på regelrett klatring (for ikke å si juving), en riktig så spennende øvelse når den kombineres med 30 kilo ryggsekk. Også tåke og dårlig sikt gjorde ting pludrete. Men jevnt over? Helt konge! Vi fikk ha fjellheimen, fisket og været helt for oss selv. I løpet av fem uker møtte jeg folk to ganger innenfor nasjonalparkgrensene. Og det midt i fellesferien. Om noen vil se flere bilder, ligger en serie ute på http://detgjemtelandet.no/foto09.php Været veksler over Sæterdalen. På vei opp mot Auslia fra Vistenfjorden. Natt under Vistmannen og Vistkjerringa. Intens vaking i et overbefolket vann, og fangst fra et (litt mer hemmelig) vann. Kveld ved Gåsvatnet. Trollvær. Legg merke til myggpatruljen på strået til venstre. Den øvre delen av Gåsvassdalen. Et lite varmt hjørne i en ellers våt (og ganske kjølig) steinverden. En av fjellets mange voktere. Mellom snaufjellområdene ligger stadige, trange dalsøkk med gammelskog. Tunge skyer passerer over Elgviddvatnet. Kryssing av Lomselva i Lomsdalen. Dagens treningsøkt foran det øverste vannfallet i Grunnvassdalen. Den alltid like trofaste turkameraten.

Fem uker i herlige Lomsdal-Visten. God sommer, folkens!

Liten sekk? ... Tenk på alt treningsutbyttet du går glipp av. Hadde jeg ikke dratt til fjells med en nesten full 130-liter i ny og ne, er jeg redd kroppen ville sett noget annerledes ut. Og dessuten, om du ikke er nødt til å ta hvilepauser en gang imellom: Tenk på alt du går glipp av. Fisken som vaker i den lille putten du eller ville gått rett forbi, blåbæra på tua du sitter på (ja, som selvfølgelig også er over hele buksebaken din), ørnen som letter i det fjerne, elgen i skogen like ved (og hadde dette vært en sjokoladereklame ville fiolinene legges på omtrent her), utsikten, tåkesløret over toppene i det fjerne, snøen som smelter og sildrer mellom føttene dine, de små blomstene (klarinett), sola som varmer så svettedampen står av klærne, drømmedama som kommer vandrende rundt svingen, akkurat idet du slutter å hyperventilere, og sier "Nei, dét var sannelig en kjekk kar!", de myke hårlokkene hennes, leppene deres idet de møtes (og bildet fader ut... trombone)... Nei, takke meg til en skikkelig storsekk.

Hei, det var en gammel tråd Joda, hadde faktisk teltet allerede da jeg spurte, men var litt usikker på om det burde byttes eller ikke. Beholdt det og har brukt det i et par måneder totalt siden. Det er et velfungerende, greit telt. Står godt i sterk vind, har GOD plass (sikkert plass til tre personer i forteltet), er ganske lett og er enkelt å sette opp. Det fungerer supert på fjellet i sommerhalvåret, og er førstevalget når vi er flere på tur. Det eneste jeg savner er i grunn bedre lufting. Den lille døra slipper ikke i nærheten av nok luft inn på skikkelig varme sommermorgener, men dét gir i det minste en grunn til å starte dagen. Vinterstid i høyfjellet velger jeg det bort til fordel for et litt røffere telt. Sannsynligvis klarer Akka-en en del vinterutfordringer også, men jeg synes et rent tunneltelt uten stormmatter virker for spedt når uværet virkelig bygger seg opp.

Fimax sier mye bra. Du må også huske drikkeflaske, men det regner jeg med at du har tatt høyde for. Nål, tråd og et lite lass med vanntett pakka fyrstikker må også med. Ellers ville jeg droppa både såpe og håndkle... og muligens den ekstra fiskestanga, men den kan jo være god å ha. Øksa ville jeg bytta med en liten sag. Jeg har min egen utstyrsliste liggende her: http://detgjemtelandet.no/utstyrsommer.php Den er i hovedsak ment for litt lengre turer i både skog- og fjellterreng.

1. Bergans Alpinist anbefales. Har brukt begge modellene (Alpinist 1, riktignok). Powerframe sitter best på ryggen og har nydelig bærekomfort, men jeg ødela to i løpet av litt for kort tid (tre måneder) til å ville stole på dem videre. Alpinist duger helt fint til bører på over 35 kilo (og sikkert mer), sitter godt på ryggen og er dessuten litt lettere. Den har også fungert knirkefritt gjennom flere lange turer. 2. Når det gjelder dagsetapper ser jeg ingen grunn til å planlegge over evne. Å gå på bare for å komme langt gir i hvert fall ikke meg mye turglede. 2 mil hver dag i flere uker og med 25 kilo på ryggen høres ganske dølt ut. Sett heller av god tid til en litt kortere distanse, så kan dere heller ta noen omveier om tidsskjemaet viser seg å være altfor romslig. Avstikkerne, toppturene og letinga etter perlene, er ofte det som gir de flotteste naturopplevelsene.

Ett greit alternativ er å kjøre til Damtjern nord i Krokskogen og for eksempel ha leir ved Storflåtan. Herfra har dere mulighet til fine dagsturer mot Spålen-Katnosa-området (den "villeste" delen av Oslomarka) eller mot Gyrihaugen (kanskje det fineste utsiktspunktet i Oslomarka). En flott runde er forresten også å gå fra Steinsfjorden (parkeringsmuligheter ved veien ovenfor vannet) og gjennom Mørkgonga (bilde her: http://bildetekst.wordpress.com/2009/07/09/m%C3%B8rkgonga/ ), ha leir ved Migartjern og følge stien via Skardet ned igjen. Gyrihaugen er da bare en halvkort ruslings unna. En del stigning på denne turen, men den er kort og dramatisk nok til å holde energinivået oppe. Og utsikten vestover er storslått. Ble mange (kanskje ukjente?) stedsnavn her nå, men du finner dem på kartet. Veit ikke hvordan det er med snø på denne siden av marka, men antar at det ikke er mye igjen.

550 D ser jo helt grei ut. Til Canon å være Sikkert et godt valg, om du veit at en speilrefleks brukes like ofte som et eventuelt godt kompaktkamera (med tanke på tilgjengelighet, etc.). Men ellers har du jo en del fine saker å velge blant. Ser etter et kompakt selv og har muuligens landa på Canon G11, i hvert fall inntil videre. Du begrenser jo valgfriheten en del med krav om raw, og med krav om tittehull kan jeg egentlig ikke se andre muligheter enn G-serien. Også Canon Powershot S90 ser fin ut (samme bildekvalitet, litt mindre zoom, mindre størrelse, ikke kikkehull). Eventuelt kan du selge speilrefleksen og satse på den gyldne middelvei med Panasonic GF1. Med 20 mm på dette er ikke kameraet mye større enn et kompakt, samtidig som det har en del av speilrefleksens egenskaper. Her får du også tittehull, om du investerer i en ekstern søker. Men totalsummen blir relativt høy. Er ikke sikker på hvor fornuftig dette var, men noe var det da...

Ja, det er virkelig fælt her i Sør-Norge. At ikke FN for lengst har vedtatt hjelpepakke og sendt en multinasjonal styrke for å bygge flere fjellvegger, er for meg uforståelig.

Enig med denne. En tynn finerplate kan likevel være god å ha, særlig om spaden er i plast... men at brenselflaska må ha plass på denne plata har jeg aldri skjønt poenget med.