Manepe

Kult! God tur! Ruta gikk (veldig grovt sett, minus avstikkere) fra Tomter og gjennom Gaupesteinsmarka, via Ytre Enebakk og Børtervanna til Østmarka naturreservat og videre nordover til Ramstadslottet. Denne etappen brukte jeg i underkant av en uke på. God tid. Så bar det gjennom siviliserte strøk rundt Strømmen, over Skjettenåsen og Gjelleråsen, og via Lahaugmoen og Vestli til Lillomarka. Brukte noen dager der, før jeg gikk nordover i Nordmarka via Bjørnsjøen, Kirkeberget, Katnosa og Gjerdingen. Handla mat på Grua - så gikk turen over Kolleren og Pershusfjell, til Aklangen, gjennom Spålen-Katnosa, forbi Storflåten, opp på Gyrihaugen og videre sørover til Kjaglidalen. Gikk over til Vestmarka ved Sollihøgda, videre til Brennhoggfjellet og Skaugumåsen. Så gjennom Asker (første siviliserte sted som måtte krysses siden Strømmen) og forbi Dikemark til Småvanna og Svartvannsdalen i Kjekstadmarka, forbi Røyken og inn i Hurumlandet. Turen gjennom Hurum gikk så via Herstadheia, Vardåsen, Setervannet, Sandungen, Stikkvannskollen og Langvann til Østnestangen. Etter å ha fisket litt i fjæra og tatt en natt på svaberget, gikk jeg til Tofte og tok bussen tilbake til Oslo. Takk! Jeg hadde faktisk ikke trodd det før turen, men nærheten til sivilisasjonen gjorde faktisk naturopplevelsen enda sterkere. Denne situasjonen var spesiell. Å ha vært ute i en uke og så gå gjennom boligfelt og under E6, vel vitende om at jeg bare hadde tilbakelagt en fjerdedel av turen, ga liksom følelsen av å være litt på utsiden av fellesskapet.

Tusen takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger, alle sammen! Turen ble gått til fots. Da jeg startet, var det aller meste av snøen allerede forsvunnet fra Sørmarka, noe tidligere enn hva som er vanlig. Etter halvannen til to uker, da jeg nådde Nordmarka, kunne jeg ha gått på ski og sleit litt med stedvis løs og dyp snø. Dette løste seg imidlertid da været ble kaldere og jeg fikk tidenes skareføre. I de nordlige delene av Nordmarka gikk jeg rundt på det som føltes som et planert, akkurat passe hardt dekke. Helt nydelig. Starta turen med to ukers proviant i sekken (vanlig tørrmat - havregryn, kokesjokkis, potetmos, saltpølse, sånne ting). Handlet etter hvert på forbipasserende steder (Grua, Asker, etc.). Hadde i utgangspunktet et mål om å ikke handle mer enn to ganger i løpet av hele turen, men endte vel med tre eller fire. Det er jo egentlig ingen grunn til å utsette seg for belastningen med å bære ekstra tungt, når man uansett må passere gjennom steder med matbutikker. Etter hvert har jeg også gått kraftig lei av havregrøt hver bidige turmorgen, så benytta anledningen til litt variasjon i kosten. Polarbrød med tubeost er usannsynlig godt etter tre uker med havre, melkepulver og vann. Rørende hyggelig at du har lest den to ganger, Trond! Det ligger mange arbeidstimer mellom de to permene der Takk for lykkeønskninger. Og, ja: Oslomarka er Oslo på sitt beste (selv om kanskje ikke alle innbyggere er like enig). Joda, det blir papir av denne turen også. "Snart" er et relativt begrep, men planen er at denne og fem andre, kommende turer i "det sørlige østland" (alle med utgangspunkt fra Oslo) skal ende i en bok i 2013 eller 2014. Kanskje blir det også noe artikler ut av det. Vi får se

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )

Vurderer om en tur (som starter i morgen - jada, ute i god tid) skal foregå øst eller vest for Bardufoss. Den opprinnelige planen var å dra til Senja, fortrinnsvis til Ånderdalen. Noen som har ny kjennskap til snøforholdene på Senja nå? Eventuelt: Noen som vet noe om hvordan det ser ut i Dividalen eller andre nærliggende områder i øst?

Latterlig bra. Samtidskunst. En vakker dag vil folk skrive biografier om deg.

Godt det kan brukes ... men med tanken på den store målestokken ville jeg ikke basert meg på det. Dette (som er lagt ut som pdf av Fylkesmannen) inneholder også en del tradisjonelle ruter og er bittelitt mer detaljert: http://www.fylkesmannen.no/Kartvedlegg_1_web_5TgiMs31563eb.pdf.file

Nydelig! Likte spesielt godt leirbildet ditt Det enkle og gode liv. Godt du kommer deg ut på tross av armen!

Interessant tittel på innlegget ditt... Prøv å opprette en side hos Wordpress.com. Deres opplegg er rimelig enkelt å forstå.

Du trenger egentlig ikke å gå et spesifikt naturfotokurs for å lære å ta naturfoto. Gå heller et vanlig fotokurs, og ta med deg det du lærer der ut i skogen. Vet ikke noe om kvaliteten på kurset, men Fotovideo har for eksempel helt grunnleggende kurs i digitalfoto til en grei pris. Sjekk http://fotovideo.no/Kurs.aspx . Ellers er boka "Digital fotografi i praksis" veldig god lektyre for den som vil lære litt om alt det grunnleggende. Lykke til!

Ja, det er for så vidt mitt inntrykk også. Ved alle innfartsporter har det vært merket høyere trafikk tidligere enn nå, selv om det aldri har vært snakk om noen direkte store mengder med turvandrere. Utfra hva man kan tolke fra hytte- og kåte(gamme)bøker, har det vært stabilt lite besøk i ganske mange år. Ser forresten at den opprinnelige bildelinken og bildene i den første posten i denne tråden har dødd. Det skyldes omlegging til ny nettside. Om noen som leter likevel klarer å sose seg helt hit, ligger bildene her: http://manepe.no/lomsdalvisten/fotoserier/eventyret/

Hei! Håper boka er verdt det Så til spørsmålet ditt, som er både viktig og vanskelig å svare på. Og, joda, jeg skriver om dette i boka, men kan gjerne ta noen ord her også. Det er både argumenter for og imot å skrive om områder som Lomsdal-Visten. Mange meninger. Nå har jeg skrevet en bok om Lomsdal-Visten, så jeg bikker åpenbart over i de som vil argumentere for (selv om boka mi kanskje aller mest handler om den generelle gleden ved å loffe rundt ute - noe man kan drive med nesten overalt), men jeg ser også imot-argumentasjonen helt klart og tydelig. Dette er også en problemstilling jeg har diskutert med andre friluftsskribenter. Risikerer man å forandre drømmestedet sitt ved å la andre få vite om det? Risikerer man å påvirke naturen negativt? Og svaret er selvfølgelig at man til en viss grad gjør det. Derfor går det en balansegang mellom hva man deler og hva man ikke deler (det er mye jeg ikke skriver om). Men å forsøke å holde et så stort område som Lomsdal-Visten "hemmelig", det kan man vanskelig argumentere for. Det mener jeg er helt feil vei å gå i en tid hvor det kanskje er viktigere enn noensinne å sikre nyrekruttering til friluftslivet og vilje til naturvern. Ikke at akkurat dette prosjektet spiller en viktig rolle i den sammenhengen, men det er i hvert fall en del av det store bildet. Man oppnår ikke mye positivt ved å holde av store "reservater" for en liten elite som tilfeldigvis snuser seg frem til områdene. Ikke så lenge naturen kan tåle et større besøk. Og Lomsdal-Visten tåler faktisk et større besøk, samtidig som den ganske klumsete tilgjengeligheten sikrer (tror jeg) at dette besøket aldri vil ble kjempestort. Og i akkurat dette tilfellet er jo også selve nasjonalparkvernet en viktig faktor. Et vern gir økt oppmerksomhet, som igjen krever informasjon, og den informasjonen bør tilgjengeliggjøres. Et vern bør også ha en solid støtte i befolkningen, så man faktisk sikrer videre vern for framtida. Lomsdal-Visten har blant annet relativt store vannkraftressurser, ressurser man godt kan tenke seg at kan bli fristende for noen i en eventuelt kommende nedgangstid (det er jo ikke lenge siden vi så stortingspolitikere argumentere for nedbygging av verna vassdrag på Vestlandet). Om det skulle skje, håper jeg litt flere enn i dag vet hva Lomsdal-Visten er for noe. Men. Her finnes det andre meninger. Selv om jeg riktignok - etter to år med arbeid og masse kontakt med LV-entusiaster - kun har fått én eneste negativt ladet tilbakemelding på prosjektet (fra en her på forumet). Kanskje er folk for forsiktige... Men det er en kjempespennende problemstilling. Så om noen vil ta debatten, er det bare interessant. Det ble et langt svar, gitt

Det første bildet - helt nydelig

Tusen takk for det! Det er - igjen - innmari hyggelig med tilbakemeldinger om at det man gjør faktisk fungerer. Og, joda, det kommer forhåpentligvis flere bøker Neste prosjekt er snart i gang: http://manepe.no/nyttprosjekt/

Tusen takk for det Sysler med nytt prosjekt, men blir ingen ny utgivelse før om en god stund. Tar jo litt tid, dissa bokgreiene.

Flott og inspirerende!

Dette var nok ingen "ball med lyn" (kulelyn?), men et rødlig, helt stillestående lys, som fra en stor lampe tent nede i skogen i bunn av en fullstendig mennesketom dal. Og det varte lenge, kanskje en hel time. Jeg frøs såpass godt at det ble nedprioritert å sjekke det ut. Konstruerte heller en teori som i ettertid ikke gir mening.. Sannsynligvis har det en naturlig forklaring, men jeg har inntil videre ikke klart å finne den.

Takk skal du ha! Hei, Trond! Glemte visst å svare på denne. Håper du hadde en fin tur. Joda, lyset var reelt, det. I hvert fall i den forstand at jeg så det, riktignok etter en søvnløs, filosoferende og beinkald natt ved bålet, men likevel. Jeg har fremdeles ikke funnet noen logisk forklaring på hva det kan ha vært.

Dette var en veldig ålreit tråd å åpne igjen. Takk for ordentlig hyggelige ord! Og takk for en god og grundig omtale. Du har virkelig forstått målsetningen med boka - å dyrke turgleden. Det er utrolig artig å se at andre faktisk forstår og liker noe som jeg har brukt så inni hampen mye tid på

Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding! Hele målsetningen med prosjektet er jo å inspirere til turliv generelt (hvor som helst - ikke bare Lomsdal-Visten). Så respons som dette varmer veldig.

August er en fin måned, og kanskje den letteste sånn sett, ja. Men det er fullt mulig å gå lengre turer i Lomsdal-Visten uten å måtte foreta risikable elvekrysninger ellers også. Bare et spørsmål om planlegging (og litt om vær, men det kan komme når som helst). "Utrolig jævlig" er vel kanskje litt overdrevent? Men, joa, mygghatt og myggtett ytterbekledning må som regel på relativt tett etter solnedgang, og kleggen kan - sant nok - være en liten plage. Men man blir tilvendt det meste, særlig på tur. Tusen takk! God prioritering Håper den faller i smak.

Nydelige bilder! Og veldig fin blogg. Den skal jeg følge

Takk, Kjell Iver! Hyggelig å høre at det er lesbart. Området tåler absolutt mer besøk. Faktisk har antallet turfolk gått ned siden det ble nasjonalpark i 2009 - i hvert fall i følge alle jeg har prata med ved innfallsportene til området. I fjor sommer var det, som det jo også kommer frem av boka, eksepsjonelt lite folk å møte.. Ellers tror jeg ikke disse arealene noen gang vil bli nedgått. De er jo for litt spesielt interesserte. Men jeg tror det kan kunne bli blant områdene som nevnes i samme åndedrag når man snakker om Norges flotteste villmarker. Som et kupert motstykke til Børgefjell. Boka har fulldistribusjon, men er nok lettest å finne tilfeldig i nærområdene til L-V. Det er der bokhandlerne er ivrigst

Takk for veldig hyggelig tilbakemeldinger, folkens TL: Okstindan er en finfin bok. Så får bare håpe at denne kan matche den som god Helgeland-lektyre.

Dette var artig. Du må være blant de aller første (bortsett fra redaktøren og et par forskremte venner) til å lese hele boka. Den gikk jo fra forlaget for bare noen dager siden. Jammen leser du fort også. Eller kanskje er det bare jeg som skriver sakte. Uansett, takk for hyggelige ord! Juni-juli er en knalltid, selv om det, som TL sier, kan ligge igjen en del snø i de høyereliggende områdene i øst. Den aller enkleste tida å loffe rundt i, er slutten av juli/begynnelsen av august. Da er - som regel - snøen borte og elvene bare normalt uforutsigbare.

Eirik Braathen og Torgeir Haukaas har i hvert fall gjort det - og skriver om turen i boka "Tøffe turer med trøkk" ( http://www.larsforlaget.no/nyheter/artikkel/60 ). Fin og inspirerende sak. De gikk fra svenskegrensa til innerst i Sognefjorden, og padla resten av etappen ut til kysten. Veit ikke om det er flere som har gjennomført dette. Veit heller ikke om det finnes flere teorier om hvor Norge er bredest