-
Innlegg
1 211 -
Ble med
-
Dager vunnet
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Prebb
-
Du bærer med deg et ganske stort apotek: To brett, hver, av tre typer smertestillende (paracet, nsaid og kodein), immodium, steroidekrem, og epipenn. Dette veier ikke så mye og jeg kan forstå argumentet at du ikke vil åpne pakningene, men det hadde sikkert holdt med 1 brett av hver for en femdagerstur. Det å blande smertestillende anbefales heller ikke uten at det er foreskrevet av lege. Skulle det være nødvendig å behandle seg selv med kodein på grunn av smerter så tipper jeg det ville vært innenfor å ringe til 113 og be om hjelp. Et helikopter er aldri langt unna i Norge. Rescueblanket er heller ikke nødvendig hvis du alltid har soveposen i sekken. Du har også med mye kontanter. Hva bruker du dem til på fjellet? DNT aksepterer girobetaling? Ellers ser jeg at du har med mye utstyr til å lage mat. Jeg synes at dette er greit hvis det er fisking og matlaging som er fokus for turen. Det er ikke noe grunn til å ofre alt det man liker med å være ute for å spare vekt! God tur!
- 22 svar
-
- 1
-
http://www.tarptent.com
- 25 svar
-
- 1
-
- 3 manns telt
- hilleberg
-
(og 2 andre)
Merket med:
-
En annen ting som er greit er regnbukser med hele, doble, langsgående glidelåser. Slik at en kan lage liten eller stor lufting, eller åpne dem helt opp for å kunne tas på med enkelhet.
-
Det finnes ingen membraner som gir god nok enveis transport av fuktighet til å unngå klamhet under aktivitet så vidt jeg vet. Et alternativ er å benytte seg av den gamle varianten av fukttransport: lufting. Bruker man lårings og si jakke/poncho så er det store luftinger som kan slippe ut dampen under aktivitet, men værforhold påvirker selvsagt hvor mye. Er det veldig fuktig eller veldig varmt så er det vanskelig å oppnå god fordamping.
-
Hvorvidt du trenger å ta med noe eller ikke avhenger selvsagt av vekt og volum også. Jeg har for eksempel alltid med et par sokker som jeg sover i. De skal ikke brukes til marsj og de skal holdes tørre. Om sommeren er disse det eneste ekstra paret jeg har med. Om det er kaldt ute så ville jeg hatt med et ekstra par. Og til vinteren planlegger jeg å kjøpe noen sånne dunsokker. Det er faktisk et poeng å ikke redusere komforten så mye at det ikke blir kjekt! Poenget er å stille seg kritisk til hva man tar med, vurdere flerbruk og se på hvor nødvendig en gjenstand er. Når det gjelder spaden jeg spurte deg om tidligere så var jeg av inntrykk av at vi snakket om en feltspade eller noe på størrelse med en snøspade. Hvis vi snakker om en plastspade til hagebruk på 100g så er det ikke denne som virkelig øker vekten av sekken din. Ut i fra listen har du med en ekstra mobiltelefon med kontantkort. Er det slik å forstå at du har Telia og derfor trenger Telenordekning? Hva med å bytte operatør. Det virker litt absurd å ha med seg en ekstra mobiltelefon. Om du har sterkt behov for å komme i kontakt med noen utenfor allfarvei er kanskje en satelitttelefon (f.eks iridium) eller nødpeilesender/nav med meldingsfunksjon (f.eks. inreach) mer praktisk. Jeg har radio/musikk på mobiltelefonen, men den har ikke evig med strøm den heller.
-
Jeg har en jerven Extreme som jeg har overnattet ute i flere ganger som en slags "bivvy". Den veier jo litt, men det er utrolig komfortabelt å alltid kunne gå inn i den isolerte posen uansett vær. Bruker du liggeunderlag(ene) og soveposen inne i duken kan du fint overnatte ute i mange minus. Dog anbefales noe over hodet slik at du kan åpne den og slippe ut kondens fra pusten. Bruker du en slik løsning holder det med en robust høst-sovepose selv på vinteren (inne i teltet).
-
Det er ikke Avinor som håndhever denne praksisen. De eier flyplassen. Sikkerhetskontroll, innsjekk osv er det andre selskaper som driver. Jeg kan ikke helt se at det skulle være noe problemer å legge en brenner i innsjekket bagasje. Det du ikke får ta med er brennbar væske eller gass under trykk. De kommer ikke til å åpne den innsjekkede bagasjen din for å sjekke etter rester etter drivstoff i slangen til brenneren. I så fall har du utrolig uflaks. På GM går innsjekket bagasje gjennom flere nivåer av inspeksjon dersom de er usikker på om den inneholder noe ulovlig. Bagasje i transit er i utgangspunktet trygg, men det kommer an på hvor du kommer fra. Noen flyplasser regnes som "urene". Ikke ha den i håndbagasjen. Da kan skjebnen din falle på en person som kan ha en god eller dårlig dag.
-
Tursekk for tung oppakning, 100+ liter
Prebb svarte på Rallarguten sitt emne i Bære- og fraktsystemer
Jeg har ikke denne sekken selv. Jeg har bare prøvd den, og en av dem jeg går mest på tur med bruker kun denne. Jeg endte opp med en lettere og mindre sekk (Arcteryx Altra 85) som forøvrig er en god sekk, men jeg tviler på at du får plass til hele pakklisten din i den Forskjellen mellom Recon Pack (som jeg hadde en versjon av i Forsvaret) og Para Ranger er jo at førstnevnte er pakkramme, mens para ranger har en (lettere) plate og dermed ikke tåler den samme lasten. Få prøvd sekkene med noe vekt i 10-20 kg og gå rundt inne i butikken i en halvtimes tid. -
Tursekk for tung oppakning, 100+ liter
Prebb svarte på Rallarguten sitt emne i Bære- og fraktsystemer
Pararanger er et godt valg og prisen er VELDIG bra. Jeg hadde ikke vært i tvil selv om egenvekten er nærmere ett kilo mer enn andre sekker (med noe mindre volum). -
Kortere ski er lettere og svinger lettere, lengre ski er mer fartstabile og tåler mer trykk. Selvfølgelig har spennet også noe å si, men det velger du mer ut i fra hvilken modell du velger. Lengdemessig er det vanlig å velge ski som er like lange som en selv, men kjører en mye i skog er kortere ski å foretrekke. Bredden på skiene har også litt å si for både vekt og kjøreegenskaper i forskjellig føre. Mange ønsker seg ski de kan bruke til alt fra skisenterkjøring til toppturer. Dessverre finnes det ingen perfekt løsning på dette. En må rett og slett spørre seg selv om turen (opp) er mer viktig enn nedkjøringen, og hvor mye en skal gå på toppturer. Kjøreren en ofte i løssnø er bredere ski å foretrekke 105+. Holder en seg til topptur i topptursesongen hvor en møter alt mulig føre fra slush til skare er det kanskje greiere med en smalere ski 85-95mm. Er opp hovedfokus fort og lett opp er det veldig smale 80mm og nedover, og minimalistbinding samt sko. Selv kjører jeg på Fischer Transalp 88 i lengden 177. Jeg er selv 178. Jeg har Fritschi Diamir Vipec bindinger. Ikke de letteste, men de er veldig praktiske og tåler litt mer. De er litt i samme klasse som de du foreslår. Jeg tipper uansett at du kommer til å bli fornøyd med skiene og bindingene du har valgt, men jeg ville ikke valgt så dyrt utstyr hvis formålet er å stå på ski i trekk, og kanskje en sjelden gang utenfor løypen (men ikke topptur). Alpinski for frikjøring er langt mer solide og tåler mye tøffere kjøring til en lavere pris. Lykke til!
-
Det finnes en del forskning på mindfulness også, og det er ikke uten grunn at dette er noe som undervises ved norske universitet. Ja, en trenger det. Mennesketsinnet er stappet med mentale snarveier og tankemåter (heuristikker og bias) som er der for å gjøre det lettere eller tryggere for oss (i urmenneskeperspektiv), men i dagens samfunn blir vi ofte lurt av disse snarveiene. Det å tenke statistisk og systematisk faller oss ikke naturlig og derfor er det laget et sett med regler som kan hjelpe oss å redusere påvirkningen disse snarveiene har. Om du skulle ønske å bruke et par uker på å lese om en rekke av disse snarveiene er Daniel Kahnemans bok "Tenke, fort og langsomt" et utmerket sted å starte. Boken har en populærvitenskapelig tilnærming og fokuserer veldig mye på ett felt innenfor psykologi, men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor vitenskap er så vanskelig, og hvorfor det er viktig med systematisk empiri, når en har lest denne boken.
- 49 svar
-
- 1
-
Det var mye greier! Trenger du spade? En god øvelse er å finne f.eks fem ting på listen du ikke kan ha med. Hva tar du bort først? Trenger du dette? Hvilket terreng er det du ferdes i: skogsterreng, høyfjell/vidde?
- 15 svar
-
- 2
-
Forskjellen fra næringsmidler til forbrukergjenstander er stor. For næringsmidler er jo varierende hva som er "trendy" med tanke på innhold basert på den nå(da)værende politiske agenda. På 80- og 90-tallet var fett, spesielt mettet fett, den store fienden og forbrukeren skulle lokkes med produkter med lite av dette. Vinden har snudd og mettet fett er plutselig ikke den samme fienden lengre. Sukker har mer eller mindre overtatt rollen og de beskrivende titlene er således noe utdatert. Dette er nok ikke et forslag som primært kommer for å beskytte forbrukeren, det kommer fordi den politiske agendaen ikke har bruk for dem slik de er lengre. Med friluftsutstyr går retningen egentlig bare en vei. Det er ingen som gjør et poeng av å lage tunge produkter for vekten sin skyld. Det handler alltid om å få den samme eller bedre kvalitet med mindre vekt. Om man innfører spesifikke grenser for når en får lov å kalle noe lett, ultralett osv må det lages grenser for hver kategori og disse må stadig vekk oppdateres etterhvert som teknologien utvikler seg. I tillegg vil gamle produkter bytte navn dersom grenseverdiene endres. Noe som i seg selv er litt absurd. Jeg tror heller at ærlig merking er veien å gå. Dersom produsentene skriver en vekt på pakken så er det maks tillatt med et gitt antall prosents avvik. Om det avviker mer burde det være reklamasjons-årsak. I dag er det mange produsenter som oppgir en vekt på emballasjen, men som skriver med liten skrift at det kan avvike med opptil så og så mange prosent. De burde heller oppgi hele spekteret med like stor skrift. Det finnes også produsenter som oppgir en vekt som så og si alltid er høyere enn reelt. Av utstyr jeg har av S2S så opplever jeg veldig ofte at de oppgir en vekt som er høyere enn det jeg måler selv. Noe jeg setter pris på.
-
Norrøna Para Ranger 120L er en veldig bra stor sekk. Grunnen til at jeg ikke bruker denne selv er fordi stor sekk fører til at jeg tar med meg altfor mye ting jeg ikke trenger. Den har også relativt høy egenvekt. Selv bruker jeg Arcteryx Altra 85, men den er jo på papiret mindre enn sekken du allerede har.
-
Jeg har et tarptent momentum DW. Det veier i underkant av 1kg i standardversjonen, rett over kiloet med vindtett innertelt, og rundt 1300g med ekstra teltstang som gjør det selvstående. Har bare brukt det to ganger til nå, men er foreløpig veldig fornøyd. Prisen er ikke helt avskrekkende heller.
- 25 svar
-
- 1
-
- 3 manns telt
- hilleberg
-
(og 2 andre)
Merket med:
-
Har vært inne på tanken selv, men mest for å kunne krysse elver uten å bli våt på beina. Om du trenger lette sko å bruke til dem er jo Crocs et alternativ. De er rimelig billige på coop obs.
-
Jeg har ikke brukt dette på vinteren så det er kanskje ikke den optimale løsningen for det, er knotete med touchskjerm og batteriet er spinkelt. Min erfaring med nøyaktighet er ganske god. Kartene er jo offline og gps-posisjonen er nøyaktig om du har siktlinje til nok satellitter. Hvorvidt den faktisk stemmer er jo en annen sak. Om du allerede eier en telefon så kan jo du teste dette før du investerer i en dyr gps. Av og til holder det å bruke telefonen til å få tak i en UTM-referanse og så bruke papirkart.
-
Kanskje ikke svaret du er ute etter, men Norgeskart-app til iphone og android er både gratis og veldig bra. Dog ikke frittstående gps, men det er omtrent slik at det er like billig å kjøpe seg en vanntett androidmobil og bruke gratiskart som det er å kjøpe seg en egen gps med ekstremt dyre kjøpekart om du ikke bare ferdes i ett område.
-
Jeg har stoltrekket til exped. Det gir ekstra beskyttelse. I tillegg får du stol/liggestol i systemet, noe som er helt fantastisk. Mitt stoltrekk (str M) er veid inn til rundt 330gram. Om du velger tilsvarende anbefaler jeg deg å legge noen striper med antiskli på stoltrekket. Det er ganske glatt og ligger du i litt bakke så sklir du av.
-
Det går an å ha mellomplagg som man bruker til marsj også. Fleece er lett og tørker fort. Det veier ikke mange ekstra grammene å ta med en tynn fleecejakke hvis man synes det blir for kaldt å gå i t-skjorte/skjorte og for varmt med skalljakke. Blir fleece gjennomvått er det bare å vri det opp så er det nesten tørt. Det er også lett å hurtigvaske ved å dyppe det i en elv eller noe sånt og vri opp. Selv går jeg ofte i skjorte som gir både solbeskyttelse og isolerer litt. Dersom det er varmt ruller jeg opp ermene og knepper opp fronten. Jeg har aldri funnet noen løsning på det å bli svett og våt på korsrygg. Det blir jeg uansett antrekk (eller ikke). Det er nok noe en bare må finne seg i på varme dager.
- 12 svar
-
- 4
-
Jeg synes heller ingenting om droner, bare så det er sagt. Jeg skulle ønske myndighetene turte å regulere det enda strengere. For eksempel at en kun har lov å operere droner dersom man har utført en godkjent utdanning, har vandelsattest, og generelt er et ikke-plagsomt menneske. Utsalgsstedene burde være pliktig til å sjekke sertifikater og kun selge til dem som er sertifikatinnehaver. Samtidig burde alle droner utstyres registreringsnummer og føres i register slik det er med biler. Droner som skal operere i kontrollert luftrom (kontrollert av flygeledere) burde utstyres med transponder slik at de blir synlig på "radar"-skjermene til flygelederne. Disse bør også være i radiokontakt med lufttrafikktjenesten og ikke bare få godkjenning per telefon for en gitt periode. Slike ting vil få store økonomiske konsekvenser for andre enn droneflygere. Det vil påvirke modellflymiljøet og derfor vil det sannsynligvis stemmes ned. Dessverre er det per i dag nesten umulig å finne ut hvem som flyger, eller hvilken drone det var, dersom den på en eller annen måter truer flysikkerheten. Det samme problemet var det med laserpekere for et par år siden. Enkelte idioter ødela for alle som var ansvarlige brukere og resultatet ble en streng regulering (og forbud) mot enkelte laserprodukter. Utover at lyden, selv på elektriske, droner er vanvittig irriterende så tror jeg vi kommer til å se flere slike saker i fremtiden: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Kunne-endt-med-flystyrt-3585733.html
-
Siden det er straffbart å bruke jammeutstyr så vil jeg tippe det er en formelt straffeansvar der(http://www.nkom.no/teknisk/ekomutstyr/annet-ekomutstyr/jammere). Dersom du blir tatt. Ulempen er kanskje når du jammer litt mer en du skal og andre etater/naboer får problemer. Mye droner og modellfly opererer på 2,4GHz-båndet. Om du snakker om å bruke fysisk makt mot kontrolleren så tror jeg du bør ta på finlandshette. Hva med å spørre om de kan la være å fly pga støy etc? En kommer ofte langt med litt høflighet. Om atferden åpenbart er krenkende mot privatlivets fred så er nok politiet mer enn villig til å ta i mot tips. Uønsket dronebruk er dessuten et fokusområde hos Avinor Flysikring som er ansvarlig for lufttrafikktjenesten i Norge. Om det er i nærheten av flyplass er de sikkert interessert å høre om det.
-
Jeg kjøpte en Klättermusen Tyr skjorte tidligere i sommer. Den har solfilter og praktiske detaljer, samt at den er meget holdbar. Jeg blir ganske svett i den om jeg er i aktivitet i høy varme, men den tørker utrolig fort. Tok den av på en pause forleden dag i solen og da var den tørr på 5 min. https://www.fjellsport.no/klattermusen-tyr-shirt-m-s-pine-green.html En luftigere variant av skjorten er Lofn. Den har jeg enda ikke prøvd men den er på vei i posten: https://www.fjellsport.no/klattermusen-lofn-shirt-m-s-storm-blue-melange.html Ellers er jo tynne bomullsskjorter helt fantastisk deilig å gå med om sommeren. Ikke velg slimfit, og velg gjerne børstet bomull. Puster godt, tørker fort og det er faktisk ganske praktisk med knapper slik at en kan lufte mer eller brette opp ermer.
-
Uansett hvor irriterende en måtte synes en slik er så er selvtekt ikke en god løsning. Jeg irriterer meg over naboen som stadig røyker foran vinduet vårt slik at det siver inn røyk. Jeg står dessverre ikke fritt til å destruere røyken hans. Ubemannede luftfartøy som flys av privatpersoner er en stor risiko for sivil luftfart i de delene av Norge hvor flyplassen ligger nært tett bebyggelse. Flyging innenfor 5KM fra flyplassen er blant annet strengt regulert. Alle som eier en drone må lese følgende forskrift: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-11-30-1404?q=forskrift om luftfartøy som ikke