Prebb

Fellesbetegnelsen er vel bare "tur". Såvidt meg bekjent er det ingen spesifikk betegnelse på norsk på turer med sekk borte fra bilen. Om man slår leir et sted og går turer ut i fra den leiren kaller man det gjerne "dagsturer". Altså en tur hvor man i løpet av samme dagen returnerer til utgangspunktet. Turen trenger forsåvidt ikke å ta hele dagen for å kalles en dagstur heller.

Se på føremelding for E134 på http://www.vegvesen.no. Tipper du klarer deg uten vinterdekk, men det er jo ikke så godt å si nå om dagen.

Det er fordi kroppen vår sin energiomsetning er ganske komplisert. Per gram ren karbohydrat er det ca 4 kcal. Dvs i utgangspunktet ville 100g rent karbohydrat vært omtrent 400kcal. 100g sukker er 400kcal. Det er også forskjell i hvor fort energi tas opp. Og som en grov forenkling kan man si at raskt opptak av karbohydrater fører til at mengden karbohydrat i blodet (glukose) vil øke raskt, noe kroppen kompenserer mot ved å skille ut mer insulin som igjen bidrar til å frakte blodsukkeret inn i cellene. Energi blir lagret som glykogen eller fett. Regulering av sult og metthets-følelse er uhyre intrikat, og noe jeg kan altfor lite om i detalj til å forklare, men grovt forenklet (igjen) så vil en sånn rask stigning og deretter fall i insulin, sammen med andre hormoner gi fortere sult-følelse (hos enkelte), enn dersom opptaket hadde vært senere. Opptak av karbohydrat senkes dersom en tilsetter fiber, fett, eller proteiner. Havregryn inneholder mye fiber sammenlignet med sukker, mens potetmos, i hurtigpotetmosform, er nærmere sukker, enn havregryn. Og så kommer proteiner (i kornet) og fett, osv. Men det trenger jeg ikke å forklare. TL;DR alle karbohydrater er ikke like, og en kalori er nødvendigvis ikke en kalori når det gjelder sult/metthetsreguleringen.

Jeg dro pulk med taudrag i Finsetraktene i vinter. Høyden på pulken følte jeg påvirket hvordan det føltes å dra den mer enn vekten. Nå prøvde jeg bare med og uten telt som veide ca 4kg. Det som var virkelig tungt var å dra den opp på skrå i bratte bakker, eller traversere en skråning. Da han pulken på siden og veltet ved den minste hump. Slike forhold påvirker sterkt hvor tungt det er å dra pulken. Nå skal de sies at min pulkerfaring er mager. Før i vinter hadde jeg ikke dratt pulk på over 10 år. Og det jeg dro før var en trepulk med treski med elendige bindinger (ja du gjetter korrekt: forsvaret). På vinterturen i år dro jeg pulk og turfølget hadde para ranger-sekk. Det er langt tyngre å bære vintersekk på flaten enn det er å dra pulk, men i trå snø, skråninger og bakker så virker det som det er hipp som happ hva som er tyngst. Nedover er det helt grusomt å stå med (topp)tungsekk med mindre du er skikkelig stødig på fjellski, men det blir ikke spesielt bedre når pulken med taudrag fyker forbi deg, og når strikken er strukket strekker deg strak på baken. Det tar minst like lang tid å snu pulken som det tar å reise seg opp med sekk på ryggen. Men nå sporet pulken og jeg av. Beklager det. For å oppsummere: Jeg merket ikke spesielt stor forskjell på +/- 4kg med en pulk som veide ca 35-ish kg totalt. Den største utfordringen var dog å få pulken lav nok. Så det spiller sikkert ingen rolle om du tar med deg en kg gull eller to, men tar du med deg et kg isopor blir det fort vanskelig å få has på pulken om du trekker den i tau.

Tja. I seg selv er det ikke så mye. Er vel under 400kcal per pose maggi (90g). Real har vel rundt 450kcal i "lunsjene" og rundt 600kcal i middagene. I tillegg består potetmosen av primært "raske" karbohydrater. Så den fungerer, for meg, kun som tilbehør til annen mat. Og det er lurt å tilsette fett (f.eks smør) i den, både for smaken og for at energien skal bli tatt opp senere. Ev spise den til fett kjøtt som spekepølse el.l. Dog et rimelig bra produkt om man ikke orker å leve på real i mange dager i strekk.

Enig. I tillegg er det viktig å huske at meteorologiske varsel oppgir 10 minutts middelvind. Vindkastene kan avvike stort, og gjør normalt det. I luftfartens verden oppgis vindkast dersom de avviker med 10 knop (~5m/s) fra middelvinden. Hva et telt tåler med høy middelvind (som de tester med disse svære viftene) er ikke nødvendigvis representativt for hvor mye teltet tåler med stadige vindendringer i både styrke og retning. Sterk vind er alltid turbulent da de færreste telter på en perfekt flate uten friksjon. En vinddreining kan derfor påvirke hvor godt bardunene hjelper. Noen ganger vil teltet knele, andre ganger ikke, selv om man bardunerer likt og riktig.

Jeg enig at det er et gode vi må ta vare på, og at et egoistisk samfunn hvor ingen vil dele på godene er uønsket. Allikevel mener jeg det er viktig å respektere andres intimsone. Det er helt klart forskjell på å bygge et gigantisk palass med hinder for å få naturen for seg selv, og det å flytte en sti fra å gå forbi stuevinduet. Tidligere har det nok ikke vært et spesielt stort tema med gjennomgangstrafikk utenom i strandsonen, men flere og flere drar ut i naturen og det er ikke bare de lokale. Tilreisende som ikke har like stor forståelse og respekt for innbyggerne skaper friksjon, og det er bedre å regulere hvor fritt man kan ferdes enn at det blir så mye friksjon at hele loven skrotes. (Her gjelder det forsåvidt å bruke stemmeretten til høsten, og det er ingen hemmelighet at partiene på venstresiden av aksen er mer opptatt av å ta vare på naturen enn andre siden som muligens heller er opptatt av å tjene litt penger på den).

Forbrukerkjøpsloven sier at selger har rett til å reparere produktet dersom det er mulig. Hvem som reparerer er opp til butikken. Dersom du er uten produktet mer enn en uke kan du ha rett på et låneprodukt i perioden.

Jeg ville flyttet broen og siden dette er din tomt så er det vel ikke noe i veien for at du dyrker noe der den gamle stien er uten at dette kan regnes som et hinder for allemannsretten. Du har jo rett til å dyrke på egen tomt. Da vil plutselig blå sti være den korteste veien. Hvis man ser bort i fra jussen og heller fokuserer på hvorfor de går der, så er jo det naturlig å anta at det er fordi det er kortest, og lettest å finne. Endrer du ledet slik at den nye stien er lettere, og kortere (j.f. flytting av bro) så tipper jeg de fleste velger ny sti. Kombinerer du det med noen veldig stikkete bringebær eller stikkelsbærbusker så blir skogen lett førstevalget.

Rpas regnes kun som modellfly dersom det flys som fritidsaktivitet eller hobby. Om du skal bruke f.eks bildene til kommersiell virksomhet må du sette deg inn i det andre settet med regler. Husk også NSM regler for luftfoto. Hardangervidden har også villrein som ikke skal forstyrres!

Om du tar dem med hjem kan du koke kraft på dem. Det blir litt overkill om du fyrer med gass siden det tar ganske lang tid.

Spritbrenner fungerer helt ok, men det har lav effekt og bruker fryktelig lang tid på å varme vann f.eks. Den eneste fordelen med det er at det er veldig lett. Det fungerer også svært dårlig på vinteren. Spriten må varmes opp før å brenne bra, og lav temperatur gjør at den er mindre flyktig. På vinteren er det bensin eller parafin som fungerer best, men disse brennerne er også de dyreste. Jeg tviler på at sprit jager noe særlig mygg. Det gjør forsåvidt ikke gass, eller flytende drivstoff heller. Da må det nok andre remedier til. (Har du vurdert thermacell?) Jeg bruker gass på vår, sommer og høst. Disse brennerne er ikke så veldig dyre og du får en grei en for rundt 100kr. Denne er veldig billig, og lett, men den har ikke så god spredning. Mens denne er for litt større matlaging. Eller så finnes jo det løsninger fra den vestlige verden som jetboil, msr windburner, eller primus og optimus sine gassbrennere.

Kom på også en veldig enkel oppskrift på pannebrød som gir to brød som ikke trengs å kjevles. Du bare strekker og snurrer som en pizzabunn til bollene er kjempeflate. 75g mel (tipo 0 pizzamel gir veldig gode glutenbindinger og lar seg strekke til syltynne) 1,5g salt (viktig for smaken) 0,5g tørrgjær 50g vann. Røres sammen til alt melet slipper fra kanten av bollen kvelden før, dekk til, og hev i løpet av natten, minst 8t. Før du baker ut lager du to boller av deigen og lar dem hvile 20-30 min før du baker dem ut til to pannekaker. Stek på høy varme i en stekepanne.

Jeg tok med bacon sist jeg var innom en hytte. Definitivt verdt det om sekken bare er 9kg. Har du med vindsekk eller tilsv? Været kan snu ganske fort i høyfjellet.

Flott turrapport! Lyset inne i det lilla teltet var veldig flott. Tror det er en farge Helsport burde satse på fremfor den blåfargen de har på superlight-teltene.

TTTM sine "double" indikerer at det er mer stoff, ikke at den er ment for 2. King size er større enn double, mens lastekapasiteten er den samme for alle. Jeg kan også gå god for amok sin draumr, men hengekøye er ikke bare praktisk! Det er vesentlig lettere å komme seg på do om natten i et telt, og det er mer knotete å ha orden på tingene når alt må enten ligge strødd på bakken eller i sekken. (Ja jeg roter i teltet). I tillegg er man ganske sårbar for vind. Det er både fordeler og ulemper med begge deler, men det er praktisk å ha en køye for de gangene du har lyst til det. Og det spiller en stor rolle hvor du oftest går tur. Det er langt færre trær på kysten og på fjellet enn på f.eks. østlandet.

Spiller ingen rolle om de tar det på garanti eller ikke, dette er noe du kan reklamere på slik du har rett til etter forbrukerkjøpsloven. Da henvender du deg til stedet du kjøpte teltet. Det er de som må bevise at du har brukt det feil dersom de hevder dette. Uansett har Helsport en helt fantastisk kundeservice, og hvis du er høflig i din kontakt med dem så tviler jeg ikke på at de ordner dette for deg, uansett om det innebærer sying eller nytt telt.

Kult prosjekt! Jeg tenker at kondens også kommer fra glipen mellom inner- og yttertelt. En tradisjonell bunnduk beskytter også bunnen mot slitasje og ev skarpe gjenstander. Hvor stor er egentlig forskjellen i vekt på å dekke hele bunnen kontra fortelt? Når det gjelder stoff, så ville jeg heller gått for noe litt kraftigere enn silnylon med 2000mm vannsøyle. I stedet for å bestille på nett kan du også ta turen innom f.eks. stoff og stil ute i Åsane. Kanskje de har noe stoff eller restestoff som kan være aktuelt?

Droner gir fine bilder, men husk at det ikke er tillatt å fly drone hvor som helst. Maksimal høyde er 120m fra bakken, og dersom man står på en fjelltopp og flyr utenfor kanten kan man plutselig bryte loven. Så lenge dronen ikke brukes i en virksomhet, men kun til rekreasjonsflygning regnes den som et modellfly. Regler for dette er beskrevet her: http://luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/Droner/dronelek/ http://luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/Bruk_av_modellfly I nasjonalparker er det ikke tillatt med motorisert ferdsel i luften under 300m, og det omfatter også motoriserte droner (som ikke har lov å fly høyere enn 120m): https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2003-08-29-1101/§3#§3 Lykke til og håper vi får se noen flotte (lovlige) videoer!

De er latterlig dyre. Kommer nok til å koste over 1000kr her da de koster 99 euro i europeiske nettbutikker. Kan ikke se at de fungerer noe bedre, eller er lettere enn et par billige espadriller elns. Men de er sikkert kompakte da.

Det er alltid lettest å grave i en skavl. Da graver man litt oppover. Hvor langt nede du må være avhenger av hvor godt snøen bærer. Ved første snø i november så må man nødvendigvis tenke på dette. Søkestangen er primært for å finne dyp nok snø, og siden for å markere inngangen, slik at folk unngår å trå på snøhulens tak. Jeg holder likevel fast ved at en bør heller grave kantgrop enn snøhule. Det går fortere og er tryggere i forhold til ev ras. https://artikkel.ut.no/artikkel/1.7041074/

Jeg drar ikke ut hvis det er varslet mye vind. Selv om jeg har ferdigheter til å klare meg så gidder jeg ikke ta risiko. Dessuten skal det ikke mye mer enn 15KT før det flaprer så mye i teltet at det er vanskelig å sove. Men kommer jeg over dårlig vær mens jeg er ute, og det har skjedd, så er det greit å ha øvd i dårlig vær før. Om man skal grave seg bivuak og har tid så er kantgrop vesentlig enklere å få til enn snøhule, men man trenger snøsag. Vindsekk, el tilsvarende, er et absolutt must på vinteren. Jeg går ikke ut uten.

Hyponatremi oppstår sjeldent med mindre man drikker veldig mye, og på varme dager gjør man gjerne det. Kombinert med et lavt matinntak og aktivitet over lengre tid så er det absolutt aktuelt. Det er sannsynligvis et større problem hos maratonløpere, enn hos fjellvandrere, men jeg har vært ute for et par mistenkte tilfeller i Forsvaret. Driver man med idrett er det egentlig "lett" å regne seg frem til hvor mye en trenger å drikke. Da veier en seg (naken) før en økt og etter. Væsketapet er forskjellen i vekt. Husk å regne med vannet man drakk underveis. En kan så lete seg frem i tabeller og se hvor mye natrium osv en skal erstatte basert på kroppsvekt. Etter økten er det normalt å erstatte væsketap 1.5x. Dette har også god effekt på hvor lang tid det tar å hente seg inn til neste økt. Saltinntak på tur pleier ikke være et problem, men det er heller ikke skadelig å spise litt mer salt enn en trenger i en periode (med forbehold). Effekten saltinntak har på helsen er også overdrevet på friske. Jeg ville ikke vært redd for å ta med f.eks. XL1 (eller hva det heter i dag) på tur.

Jeg sitter å planlegger backup-planer for turen i sommer. Utgangspunktet er Bergen, men vi kjører til der det er fint vært. Plan A er områder i relativ nærhet av Bergen, men om været er dårlig så kjører vi over fjellet. Sannsynligheten for at det er finere vær på Østlandet er definitivt høyere. Trenger derfor tips til områder som er f.eks. i nærheten av E16, E134, RV7, etc, på østsiden av fjellene. Vi er i utgangspunktet ikke på utkikk etter høyfjell, men områder der det er nok trær til at vi finner ved til å fyre i bål. Vi skal sove i telt. Jeg er ikke kjent i det hele tatt, men på satellittbilder så er jo det mye skog og lignende øst for Hardangervidden. Har hørt lovord om både Trillemarka, og områder i Telemark. Har tenkt på skogområdene i Hallingdal, og til og med vurdert Femunden (har kano). Problemet er bare at det er så mye å ta av at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne, hvor turen eventuelt starter/slutter og hvor vi skal gå. Planen er ikke å vandre hver dag, men vi kan godt forflytte oss. Har 5-7 dager til rådighet. Det ideelle er jo kortest mulig kjøredistanse før turen begynner så Femunden er i lengste laget. Vi har forsåvidt heller ingen problemer med å kjøre sør-østover til Setesdal, Ryfylkeheiene eller tilsvarende. Så lenge det ikke er snaufjell er det bra.

Jeg slo til på det tilbudet. Jeg vil ikke ha radio for å få værinformasjon da. Værmelding er sjeldent med for områdene jeg telter i, og jeg vil tro det er vanskelig å få festet pluggene på haltenbanken uten å få vann i teltet. Det er mest for å bare ha litt lyd rundt seg når man putler med de daglige gjøremålene.