Prebb

Det er jo slik som de fleste telt som skrår i enden. Siden både inner og yttertelt er festet sammen med strikk eller hemper i bunn er det ingenting som forhindrer det i å bli slapt når duken (nylon) strekker seg. Opplevde lignende med Hilleberg Anjan. Spesielt med Fjellheimen X-trem opplevde jeg at innerteltet ble vått av å ha vært i kontakt med ytterteltet i enden. Jeg sov derfor alltid med regnjakke/tilsv. over enden på soveposen. Ved snøbelastning og vind var det vanskelig å adskille inner og yttertelt i enden. Jeg kunne sikkert fått strammet bedre opp for å unngå det, men det er grenser hvor mye jeg orker å justere teltet for å få det perfekt. Da synes jeg det er langt greiere med telt med rette endevegger/to fortelt.

Ja. Jeg har brukt det mye alene på turer hvor jeg ikke går så langt. Funker helt greit, men man skal vite hva man gjør. Men ikke stort nok til å lage en svær kuldegrop slik som man kan i GT. Så for vinterbruk primært anbefales GT. Da får man i tillegg den geniale døren som kan zippes ned til å lage en slags snøterskel.

Jeg hadde fjellheimen xtrem 3 camp. Jeg solgte det. Teltet er flott og har god kvalitet, men jeg likte ikke utformingen på det. Fallende tak er muligens hakket mer vindstabilt, men det gjorde det mindre koselig å være værfast i. Eneste stedet det gikk an å sitte rakrygget oppå liggeunderlaget var i inngangen. I tillegg synes jeg det var mer knot å slå opp. Forskjellige lengder på stengene, noen barduner som bare flatet teltet ut, og vanskelig å få enden stram nok til at yttertelt ikke tok borti innerteltet dersom det snødde eller regnet. Jeg byttet til hilleberg keron. Anbefaler dog gt versjonen til vinterbruk. Alle stengene er like og du har rette endevegger. Et nytt er utenfor budsjett, men brukt er det innenfor. Helsport har noen telt som har disse kvalitetene også og jeg ville heller valgt ett av dem, eller hilleberg keron, fremfor fjellheimen eller Patagonia

Jeg har Helsport 50cm og Aliexpress 31cm. Sistnevnte har jeg ikke klart å bøye, men omtrent alle helsport-pluggene er bøyd. Alternativet er mye tyngre plugger. Er det hardt så duger jo 31cm, men i løssnø er 50cm nesten et must. Ev ski/staver. Bare å dra med seg flere på tur @Mareng

Ja. Det er sant. Dyre som billige. Jeg ble ikke fornøyd med tunnelteltet mitt før jeg byttet til Keron. Og det er det motsatte av billig. Har dog vært innom flere fra Helsport og Hilleberg, men jeg klarer ikke telt som skrår innvendig. Mulig jeg ligger litt for lite.

Jeg har ikke prøvd noen andre bomullsanorakker enn denne, men jeg kjøpte den primært fordi jeg ble overtalt av bomulls fortreffeligheter på vinteren. Etter første vintertur med den ble jeg egentlig ganske skuffet. Siden jeg svettet mye på ryggen ble jakken gjennomvåt og frøs til is i løpet av natten. Prøvde å riste den fri for is, men det var håpløst. Hver gang jeg tok den på meg om morgenen måtte jeg tilbringe en god halvtime iskald på ryggen, og etterhvert våt. Begynte å fryse hver gang jeg stoppet og tok av sekken siden jeg var konstant våt. Hadde bare en liten lett sekk med termos og dunjakke siden jeg trakk pulk. Heldigvis tok jeg med en annen vanntett jakke som jeg byttet til etterhvert. På den frøs riktignok kondensen og svetten også, men den var bare å riste av. Ulltrøyen under ble dog ikke mindre våt, men den tørket opp stortsett hver dag. Kunne godt tenkt meg å prøve en av fjällrävens toppjakker som anorakk no. 8, men jeg tror bruksområdet er noe snevert for meg. Da må jeg i så fall ha med meg en tynn regnjakke i tillegg.

Skikkelig uflaks å pådra seg noe slikt, men bra det var noe som kunne behandles da.

Har aldri fått magesjau på tur, men turkameraten fikk det på høyfjellet i fjor vinter. Sannsynligvis pga bensinlekkasje på maten, men det er bare spekulasjoner. Jeg vil tippe at de fleste tilfeller av magesjau på tur skyldes dårlig (hånd)hygiene. Det er et herk å vaske hendene på vinteren, men noen typer (tarm)bakterier er det dessverre ikke nok å "antibac-e", og turkamerater (med barnehagebarn) kan være smittebærere av omgangssyke uten at de vet selv, eller får utbrudd selv. Etter å ha gått på do, og sovet en natt, var han i fin (nok) form til å returnere hjem som planlagt dagen etter. Er man to kan man avvente situasjonen noe. Er man alene og langt fra folk, spesielt om vinteren, så må man huske at det er ingen skam å snu, ringe en venn, eller fjerne to gale svar. Som minner meg om en gang jeg gikk til Kjeragbolten og en i turfølget ble dårlig i magen/uvel. Vi truet han med å ringe etter luftambulanse dersom det kom ut i begge ender. Det mente han ville være så pinlig at han ble frisk igjen av seg selv. Merk at idoform er kun et kosttilskudd med melkesyrebakterier, mens imodium er et legemiddel mot diaré. Om man skal ha med melkesyrebakterier så finnes det langt bedre varianter enn idoform (med flere kulturer, og større antall bakterier, som selges på helsekostforretninger.) Hvordan vet du at det var multiresistente bakterier? Trodde disse omtrent utelukkende forekom på sykehus. Spør fordi jeg er nysgjerrig altså, ikke kritisk.

Truger passer godt i terreng hvor det er dyp snø (trenger ikke være løs) og er humpete/småkupert slik at det blir mange "hull" for skiene. På høyfjellet passer de (trugene) egentlig best enten på stegjernsføre (om du ikke har stegjern) eller i bratte bakker for dem med snebrett på ryggen.

Ja. Var der selv da. Veldig lite snø da, men nå er det mye snø på vestlandet. Selv i Byfjellene i Bergen.

Fjellsport oppgir spennet til å være rocker i front, omvendt spenn (camber) under midten og rocker bak. Dette er ganske typisk for toppturski. Myke foran og bak, og litt spenn under slik at skiene også tåler hardt føre (som det er MYE av på toppturer). De fleste anbefaler en ski som er like lang som seg selv. Kortere ski er lettere å svinge og veier mindre, lengre ski er mer retningsstabile. Du er omtrent midt mellom 164 og 171 lengdene så jeg tror ikke det spiller så stor rolle for deg.

Jeg tror ikke det er en egen vitenskap så mye som det er preferansebasert. Toppturski finnes på en måte i skjæringspunktet mellom å gå og stå, og det du verdsetter mest bør du prioritere. Personlig mener jeg det er viktig å prioritere turen opp fordi den tar mesteparten av tiden, men samtidig må jo en ha det kjekt på vei ned igjen også. Ellers hadde en bare valgt praktiske fjellski. Skiene du har valgt ut er relativt lette og jeg tror det er en fin ski til ditt bruk. Du skriver også at det skal kunne brukes i bakken. De færreste toppturski, sko og bindinger vil yte som kvasse storslalomski eller carvingski i preppet løype. Toppturski er ofte litt mykere og har ikke det spennet som skal til for å kjøre fort og hardt med krappe svinger. Dette er egenskaper som ofres for at skien lettere skal kunne flyte oppå snøen i dårligere forhold. Skoene er også mykere slik at de skal bli behageligere å gå med, og bindingene løser ikke ut på samme måte slik at de ikke tåler den samme påkjenningen. For de fleste gjør ikke dette noe. De aller fleste rando-skipakker fungerer helt greit i bakken. En kan jo selvsagt velge bindinger og sko som er mer i grenseland mellom tech og vanlig DIN, slik som dynafit beast eller marker kingpin, men merk at ikke alle støvler passer til disse bindingene uten "inserts". Denne typen binding er også fryktelig tung i forhold til enklere varianter. Personlig hadde jeg ikke valgt en slik binding da jeg har mer glede av turen opp, og har hittil aldri opplevd at bindingene løser ut unødvendig(, eller sitter for hard på for den saks skyld). For støvlene sin del er passformen det viktigste. Det er ingen vits å velge en støvel som er bra hvis den ikke passer. Det nest viktigste er gåutslag. Gåfunksjon på klassiske alpinstøvler som har denne funksjonen er stortsett elendig, mens tech-kompatible sko er ganske bra. Noen modeller er bedre enn andre.Selv har jeg Scarpa F1 og er veldig fornøyd med disse. De er ikke de letteste støvlene, men de er heller ikke så tunge som de støvlene som er laget for bindingene jeg nevnte over. Jeg ville dog ikke falt for fristelsen og kjøpt superlette randokonkurransesko. Disse er svindyre og ikke veldig godt egnet for å kose seg nedover. Lykke til.

Fjellduk er ok å overnatte i som en bivybag, men det blir fuktig, og du får regn i trynet om du ikke tar med tarp. Fjelldukene er ikke lette, og jeg ville ikke hatt en fjellduk uten fôr. Da kan jeg like godt ta med en vindsekk, eller en bivvybag. Bivvy + tarp fungerer ganske bra om vinteren, men du er litt sårbar for vær og vind. Helårstelt for 2 personer er tungt. 3,5kg er faktisk ikke så ille. Om jeg skulle båret med meg 2 jerven extreme (for to personer) så er jeg oppe i 4,5kg før jeg regner med tarpen.

Jeg tenker som @borgern. Om fuelflasken er for full vil en ikke kunne lage trykk i flasken det vil kun komme flytende fuel ut i for lavt trykk til å lage gass. Prøv med halvfull fuelflaske @JonasJensen

Hvis du tetter endene mer enn i bildet blir det enda tettere.

De er vanntette, så fukt slipper kun ut der det er åpent. Har brukt min extreme som en slags bivibag, men jeg lukker ikke glidelåsen hele veien rundt med mindre det blåser godt. Blir litt klamt om det er varmt. Bruker den også litt som en slags dyne.

Jeg vet ikke så mye om svette gjennom natten, men jeg vet noe om døgnrytme. For de fleste vil kroppstemperaturen falle gjennom hele natten til den når et bunnpunkt omtrent 2 timer før en våkner (nadir). Når en sover går en gjennom søvnsykluser som består av 4 faser. Hver syklus tar rundt 90-120 minutter, og dette gjentas 3-5 ganger i løpet av nattesøvnen. Varigheten av de ulike søvnfasene i søvnsyklusene varierer etter døgnrytmen, og en opplever størst andel dyp søvn tidlig på natten og størst andel REM-søvn sent på natten. I non-REM-søvn synker kroppstemperaturen litt, men den opprettholdes. I REM-søvn derimot så regulerer ikke hjernen temperaturen på samme måten og temperaturen faller også mot omgivelsene. Svetting opphører normalt også. Siden mengden REM-søvn er størst sent på natten/tidlig morgen sammenfaller dette også med at kroppstemperaturen er på sitt laveste. Jeg vil gjette på at det ikke har noe å si hvor mange søvnsykluser en har på mengden svette gjennom natten. Det er først og fremst om temperaturen avviker fra det kroppen prøver å holde den til som påvirker termoreguleringen. Det kan derfor være en fordel å tape litt varme når en legger seg da fallende kroppstemperatur kan gi bedre søvn, og mindre sjanse for tidlig morgenoppvåkning. Dette ser en også i studier hvor forskningspersoner har tatt badekar med varmt vann før de legger seg slik at temperaturen faller fortere når de legger seg. Om man legger seg for varmt vil det være større sjanse for å svette, men legger en seg for kaldt vil man slite med å få sove fordi man fryser. Man må finne den konfigurasjonen som Gullhår ville valgt. Svetting er dessverre (eller heldigvis) veldig individuelt, og noen svetter mer enn andre. Er man en slik person kan det kanskje være greit å velge en god syntetpose fremfor (hydrofobisk) dun på lange vinterturer. Personlig synes jeg det er greiest å legge seg i undertøy og heller ha luftig i soveposen. Da slipper jeg også å kle på meg så mye dersom når jeg må ut å tisse om natten.

Ja, ikke akkurat den modellen (har explorer 2.0), men samme linser. Jeg synes det funker bra, men det funker selvsagt ikke hvis det er skikkelig mørkt. De er primært for bruk når det er sterkt lys, og vil nok ikke være like praktiske når det er nedbør eller mørke skyer.

Jeg bruker brebriller med fotokromatiske glass på toppturer (fra Julbo). De er dog ikke billige, men linsene veksler mellom kategori 2 og 4 avhengig av om det er direktelys eller overskyet. Det gjør at jeg ikke trenger å bytte briller om skyene kommer (slik at glassene plutselig blir for mørke). I tillegg dekker de godt på sidene. XXL har jo noen relativt billige briller med 3 linser fra White. Tror de kostet 399. Bruker dem når jeg sykler til jobb. Det er også greit å ha med seg litt snytepapir på topptur. Av typen cleanex. De kan suge opp det verste av fuktigheten fra nese og briller, uten av du gnir. @Terka: Det er så klart forskjell på hvor du går, men jeg har til gode å se andre enn rando-konkurransekjørere, isklatrere og bre-vandrere med hjelm på vei opp. Selv om det ikke er bratt akkurat der du går så kan det forsatt skje steinsprang, noen andre sin ski kan komme flyvende, din egen ski kan smelle deg i hodet osv. Nå er jo det sikkert uhyre sjelden, og jeg kommer ikke til å bruke hjelm alltid selv, men det er greit å huske at det er et alternativ. Tenkte selv å skaffe meg en randohjelm som kan brukes både til mer enn ski, og som lufter godt. Øreklaffene på min hjelm er også løse. Jeg bruker dem ikke på våren.

Selv det beste designet kan ikke gardere deg mot bedritent vær, @Mareng. Jeg er også en person som har lue(/pannebånd/ingenting) på vei opp. I skikkelig møkkavær må en rett og slett være veldig nøye før man kler seg om dersom det er en risiko for å bli våt/ødelegge utstyret, etc. Jeg har dog aldri hatt problem med dugg på innsiden av brillene i alle de årene jeg har brukt disse (Oakley et eller annet. ca 7 år gamle, byttet linser en gang). Det kan dugge litt hvis jeg trekker buffen over nesen og puster, men det er lett å unngå. En annen ting jeg har blitt mer bevisst på er at veldig mange er som oss: Har hjelmen på sekken på vei opp. Og det er i utgangspunktet litt dumt. La oss si at 70% av turen er oppover. Det er ikke slik at man er fritatt fra skredrisiko, fall, eller flygende is på vei opp. Hjelmen er ikke bare ment til å beskytte deg mot fall à la sykkelhjelm. Den skal beskytte deg på vei opp også. Og er den på hodet hele tiden slipper man at den blir våt innvendig av regn, og man får ikke problemer med at man må skifte skibrillene over dersom det er mye regn og vind. Denne saken fra i fjor viser viktigheten av hjelm også oppover: https://www.friflyt.no/Ski/Finseth-skadet-i-skred-Det-foerste-jeg-tenkte-paa-var-de-som-venta-hjemme

Kjært barn har mange navn. På jobb sier vi: "Assume makes an ASS out of U and ME". Men det handler vel strengt tatt om kommunikasjon, da. "Jeg trodde du tok med snø-teltplugger (....siden du eier teltet vi har dratt med oss opp på fjellet for å sove i på snøen)" "Jeg eier ikke snøplugger. Hvorfor skulle jeg ta med noe jeg ikke eier?"

Jeg har Fjällräven sin windsack 1, den er for liten til å ha det koselig på tur som et telt, og den er sikkert like tett som @Mareng sin bivybag. Den er imidlertid genial på toppturer da den veier 200g og tas lett med i sekken. På vindsekker er det veldig viktig at du har hull til hodet, og ev armer. Har en annen vindsekk som ikke har det, og den er mer eller mindre pensjonert pga dette. Til å sitte på jakt eller fotopost hadde jeg valgt en isolert fjellduk fra f.eks. jerven. Det blir kanskje klamt å sove i den uten lufting, men den er super å kombinere med tarp for nedbørsbeskyttelse så kan du ha glidelåsene åpen for ventilasjon. Et annet alternativ er Hilleberg sine vindsekker. De er todelte med en pustende (og ikke vanntett) side, og en vanntett side. Disse fungerer bra som (nød)bivuakk, men jeg kjenner jeg er fristet til å anskaffe meg en som soveposebeskytter for uteovernattinger kombinert med vindsekk på pauser. Tarpløsninger der du setter opp tarpen som et telt er jo et alternativ, men fremdeles går det mye fuel og varme ut i ingenting om formålet er å spare et ekstra plagg. En primus bruker fort 2dl i timen eller mer på høy effekt. For 1L bensin får du med deg både dunjakke og vindsekk og de varer i flere dager.

Soter ganske lite med alkylatbensin, også kalt renset bensin. Du får kjøpt det på veldig mange bensinstasjoner, jula, byggevarehandler, jernvare, xxl, etc. Pass bare på at du velger det som kalles 4 takts/4T/uten tilsatt olje. På XXL har de coleman fuel som jeg tror egentlig er nafta, men det kan brukes det og. IKKE bruk bilbensin. Det avgir veldig giftige gasser. Om du ikke får tak i 4-taktsbensin er det bedre å bruke parafin, og det får du nesten alltid tak i på bensinstasjoner.

Når fellen ikke "hører til" skien så må den beskjæres. Jo mer felle under skien, jo mer feste. Feller til topptur bør dekke mest mulig av skien, men la det være et par mm på hver side til stålkantene slik at du kan få kantfeste om du må. F.eks. om du traverserer over et is/skareparti. Jeg har ikke G3 selv, men med BD sine feller følger det med en kniv for å beskjære. Da smekker man fellen på og kutter langs kanten på begge sider. Lengden på fellene justeres i enten. Du vil ikke være helt innerst eller ytterst i "beltespennen" da fellene kan strekke seg, og krympe litt avhengig av temperatur fuktighet, og slitasje.

Tarp fungerer som ly for nedbør, men den gir ikke særlig ly for vinden. Da er det bedre å få seg en vindsekk eller fjellduk å være inni. Det er ikke noe poeng å fyre primus under en tarp for å holde varmen. Da må du i så fall lage et bål. Og da bør du ikke være spesielt redd for å få gnisthull i tarpen. Et bål vil sannsynligvis også hemme nattsynet ditt da. Så da går jo gjerne vinningen opp i spinningen.