Gå til innhold
  • Bli medlem

Prebb

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 211
  • Ble med

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Prebb

  1. Forsøkte meg på kvistbrenner, men karrieren ble kort. Har tilgode å finne god tørr ved uten å måtte ta den med selv, og med et lite vindpust fikk jeg ikke fyr i den tørre veden en gang. Krever mye sanking, og varm lunsj tar fort en time å få i gang. Da ble en lett gassbrenner enklere og raskere. I tillegg er det som oftest helt trygt å bruke en gassbrenner i disse skogbranntider bare man er litt bevisst på hvor man setter seg. Kvistbrenneren er avhengig av kvistene man finner og mange av disse er fuktig nok til å skape mye røyk, eller mye gnist. Da er det fort gjort å starte brann, eller gi inntrykk av at man har det. Med dertil egnet respons. Utgangspunktet er jo ganske bra, men hvis jeg likevel må ha med en backup-brenner så ser jeg ikke helt poenget. Hilsen ikke-frelst og røykhater.
  2. Pussig at dette slås opp i media som en sak, mens 99% av arkivfoto av Preikestolen inneholder folk som sitter nær eller på kanten, eller står på Kjeragbolten.
  3. Ikke konkrete råd til utstyr, men litt generelt. Sovepose. Se alltid på den varmeste oppgitte temperaturen (T-comf). Dette skal være den testede temperaturen der en kvinne skal kunne sove gjennom natten. Om dette gjelder for deg avhenger av om du fryser lett på natten, eller om du blir lett varm. Selv (som er mann) så er ofte denne temperaturen helt i grenseland for meg. Nå kan det ofte være slik at jeg er varm når jeg legger meg, og så begynner jeg å fryse tidlig på morgenen. Det er ganske vanlig. Da kan det være greit å ha planlagt at man ikke sover i alt man har for å ikke fryse på kvelden. Det hjelper også å spise litt før man legger seg, og gå på do. Selv unngår jeg å drikke veldig mye før jeg legger meg, men det er fordi jeg ikke kan fordra å måtte gå ut av posen for å gå på do midt på natten. Jeg sover ofte i bukse og genser på korte turer. I det minste ullundertøyet. På lengre turer så er det litt mer upraktisk å ikke skifte. Spesielt om en blir våt. Av ekstraklær er det greit å ha med en ekstra trøye og et par ekstra sokker. Om jeg bare skal overnatte en eller to netter i fint vær dropper jeg ofte sokkene, men trøyen er stort sett alltid med. Telt. Hvilken teltkonstruksjon du velger er ikke så nøye så lenge du ikke har tenkt å telte på utfordrende steder. Kuppelkonstruksjon gir noe bedre vindstabilitet, og er det selvstående så kan du velge litt mer vanskelige plasser å slå leir på da du ikke har like sterkt behov for å finne steder å feste teltpluggene. Romfølelsen og takhøyden er ofte bedre i kuppeltelt. Ulempene med en slik konstruksjon er at forteltene ofte er mindre, og at de veier mer. Den andre hovedtypen konstruksjon er tunneltelt. De er ofte lettere enn kuppel og har gjerne større fortelt. Det finnes selvsagt unntak. De er som oftest lettere å slå opp, og veier mindre. De stiller dog krav til at du har en bra nok leirplass til å sette i teltplugger da konstruksjonen er helt avhengig av det for å stå. Det finnes også en kombinasjon av disse konstruksjonene. Det er ikke så nøye å se på hvilken konstruksjon teltet har, bare at du er klar over at det har fordeler og ulemper. Liggeunderlag. For noen holder det med et sammenrullbart eller brettbart liggeunderlag av "lukket celleskum". Om en trenger mer komfort trenger man ett oppblåsbart. Selvoppblåsbare kan fungere, men de er som oftest tyngre og har mye større volum. Det anbefales å kun velge liggeunderlag som har oppgitt "R-verdi". R-verdien sier noe om hvor godt liggeunderlaget isolerer fra bakken. For 3-sesongersbruk anbefales det ofte liggeunderlag med R-verdi på 3 og høyere. Selv fryser jeg på et slik om våren og høsten. Da kan en enten supplere med skum, eller bruke et som isolerer bedre. Om en har tenkt å sove ute mer enn et par ganger i skuddåret så anbefaler jeg å kjøpe et bra ett første gangen i stedet for å gjøre som jeg å kjøpe billigere som ikke duger. Ikke se deg blind på vekt. Det er kjipt å fryse på natten for å spare vekt. Det er sikkert mulig å få kjøpt bra liggeunderlag brukt også. Noen velger å bruke både oppblåsbart og skum selv om de ikke trenger det for isolasjonen. Selv har jeg alltid med skum i tillegg. Både for å beskytte det oppblåsbare mot skarpe gjenstander og for å brukes skumunderlaget som sitteunderlag i pauser, under knærne når jeg pakker, og så videre. Det du i hovedsak bør se etter i et telt er: Størrelse i antallpersoner. Som hovedregel bør du trekke fra 1 person fra produsentens tall. De oppgir som oftest antall standard størrelse liggeunderlag det er mulig å skvise inn på grunnflaten uten å ta hensyn til komfort eller at en eller to personer blir liggende med nesen trykket opp i innerteltet. 2p telt kan brukes til 2 personer om en liker å være intime, har lite bagasje, er garantert fint vær slik at man er for det meste ute, eller den andre personen er liten av vekst eller et barn. Materialvalg bør du også tenke på: Billigtelt er ofte laget av polyesterduk. Det trenger ikke å være negativt. Det finnes OK telt med polyesterduk, men hvis teltet koster under 2000kr og har polyesterduk kan du gå ut i fra at dette ikke er kvalitet. De aller fleste kvalitetstelt er i dag laget av ulike varianter av silikonbelagt nylon "silnylon". Vannsøyle og trådtykkelse trenger du ikke å bry deg om så lenge du velger telt fra en respektabel produsent. Da er de vanntette og holdbare. Spør gjerne her inne om teltet du har funnet tilhører en slik produsent, eller trål deg gjennom en av de ørten trådene om valg av telt. Om du har tenkt å bruke teltet mer enn én gang, og lengre unna sivilisasjonen enn du kan gå på kort tid om natten, så bør du unngå teltstenger av glassfiber. Velg noen som har aluminium-teltstenger. Gode telt (ekspedisjonstelt) koster ofte opp mot 15000kr. For normalt friluftsliv så er et telt dyrt når det koster over 5000. For godværs, og introduksjonsfriluftsliv kan du sikkert finne et greit telt for rundt 2000. Det anbefales å kjøpe bruk kvalitetstelt fremfor et nytt billigtelt. I tillegg er det bra for miljøet med gjenbruk. Mat. Det går an å være avansert i matveien på tur. En kan ha med seg en haug med brennere, ulike gryter og kar, og koke seg et skikkelig flott måltid. Fersk mat veier mer, ekstra kokeustyr veier mer, og det blir mer å vaske opp. Vil du ha det enklest mulig så holder det med et kokeapparat som kan koke vann, og tørrmat fra f.eks. REAL. Det anbefales å skaffe seg en lang skje om man skal spise en del frysetørket mat fra pose. En kan gjerne supplere med en stekepanne (anbefaler non-stick!) slik at en kan steke seg egg, bacon, pannekaker, eller annen stekbar mat (som f.eks. nyfanget fisk). Sekk. Sekk er veldig individuelt. Den må passe. Prøv i butikken med vekter i sekken. Jeg har brukt 120L sekk lenge, før det brukte jeg 85L og syntes det var for lite. Nå har jeg innsett at jeg bærer med meg mer enn jeg trenger og har konvertert til en 65L sekk. Da må jeg ofre mye komfort-ting dersom jeg ikke vil ha masse hengende utenpå sekken. Hvor stor sekk du trenger avhenger mye av størrelse på sovepose, og størrelse på telt.
  4. Jeg kjøpte en dynafit-sekk som hadde en løs flaskeholder på seg. Den flytter jeg rundt på andre sekker. Jeg ser de selger den løst også. https://www.dynafit.com/equipment/accessories/bottle-holder Jeg har den dog på skulderreimen. Alt som henger på hoftebeltet har en tendens til å dingle med mindre man får det like integrert som på baltoro. En annen fordel med å ha den på skulderen er at det finnes lange sugerør du kan bruke slik at du kan drikke uten å løsne flasken ut. Det bruker jeg som et alternativ til drikkeblære som alltid gir dårlig smak på vannet. Vann veier mye. Spør deg selv og om du virkelig trenger 2 flasker på deg til enhver tid. Hvor ofte ferdes du i terreng hvor det ikke er mulig å få tak i vann? Jeg har ofte med meg en stor litersflaske, og en kopp. Koppen brukes til å drikke når jeg går forbi vannkilder, og litersflasken fyller jeg opp dersom jeg vet det er langt til vann, eller når jeg slår leir.
  5. Kan du ikke tette hullet med....såpevann?
  6. Prebb

    Førstehjelp

    Litt utfyllende opplysninger: Kull fra bålet er ikke helt det samme som kulltabletter. Kulltabletter er laget av aktivt kull som er et karbonmateriale komprimert til å ha svært lav masse med en veldig stor overflate. En rekke giftstoffer (og legemidler) binder seg til materialet som ikke absorberes av tarmen, og blir med avføringen ut. Jeg søkte raskt på aktivt kull og diare og ser at mange er skeptiske til effekten, men jeg har ingen erfaring eller dypere kunnskap om det. Så det er ikke sikkert å spise trekull fra bålet har samme effekt, og hvis den er dårlig fra før så er det ikke sikkert det hjelper så mye. Nå er uansett vedvarende diare en tilstand som tilsier at turen er over. Imodium virker på en helt annen måte enn aktivt kull. Imodium gjør at tarmmusklene slapper mer av og lar innholdet passere saktere slik at mer væske tas opp. Jeg tror en skal være litt forsiktig med hvilke legemidler man tar med seg om man ikke kjenner dem godt og gode grunner for det. Kraftige smertestillende kan gjøre vondt verre, eller maskere andre viktige symptomer. Imodium kan også maskere symptomer, og gi komplikasjoner som man overhodet ikke vil ha på tur. Det anbefales å lese pakningsvedlegget på alle legemidler man kjøper.
  7. Ja. Det mener jeg er en klar reklamasjonssak om det ikke skyldes feil bruk. Sjekket du at ventilen var lukket skikkelig? Jeg hadde et exped-underlag en gang som det sivet luft ut av i løpet av natten. Returnerte og fikk pengene tilbake/nytt underlag uten at butikken gjorde en mine.
  8. Det har vært så mye teltsnakk her i det siste og mye snakk om lette telt så jeg røk på et MLD Duomid laget av stoffet tidligere kjent som Prince (eller var det cuben?) Bestilte uten innertelt. Planen er å skaffe en bug bivy til bruk når det er plagsomme insekter og på høst/vinter bruke jervenduk som jeg gjør nå. Teltet blir egentlig mer som et alternativ til tarp da det er stor og høyt nok til å være i når det regner. Vekten er oppgitt til 400g, men med stang (ca 100g), barduner/plugger (150g) så klokker det inn godt under kiloet. Dog er dette et enduksoppsett. Egen veiing og test kommer til høsten (lang leveringstid).
  9. Jeg har ikke klatret (inne) på mange år og trenger en oppfriskning før jeg begynner ute. Tenkte klatring kunne være en grei kunnskap å ha for å drive med litt mer alpine toppturer. Jeg vet at det er mye kunnskap å få i et kurs, og jeg tenker å ta det også, men først vil jeg lese en bok eller tilsvarende om det teoretiske. Alt fra knuter, sikringsteknikker, rutevalg, tauvalg, etc Er det noen som har noen tips? Jeg er ikke helt blank. Jeg klatrer litt i vegg for 10+ år siden. Da klatresenter krevde bare kjapp innføring i topptau og knuter.
  10. Jeg trodde først dette var satire etter å ha lest alle andre sine kommenterer. Jeg synes dem er ganske respektløse ovenfor deg @whistler. Etter å ha lest hovedinnlegget ditt en gang til så kommer jeg med en anbefaling som møter alle kriteriene dine. Sydvang Skumring 3P Telt Green. Jeg kjøpte det teltet og det er helt genialt passer alt jeg gjør utenom å sette punktum. Har mye erfaring med dette teltet etter å ha satt det opp 2-3 ganger i stuen.
  11. Når det er så varmt så kan man ikke ligge inni teltet med skottene tettet. Da er det bedre å legge seg utenfor teltet. Ev med myggnetting over ansiktet. Det finnes foreløpig ingen telt som kan gi deg alt du vil ha på en gang. Hvis du skal ha det lett så er det sjeldent høyt inni, stort, eller egnet for seriøs vinterbruk. For vinteren har tunnelldesignet noen uovertrufne fordeler spesielt på høyfjellet: Fort å slå opp, vindstabilt, og mulighet for stort fortelt (med grop). Selvstående/kuppel telt har sjelden store fortelt. Et lett, selvstående, men dog litt lite telt for 2+hund er https://bigskyinternational.com/products/big-sky-chinook-2p-tent?variant=31320827715 Jeg tror kanskje jeg ville satset på et telt for 3+ sesonger, og heller kjøpe et dedikert vintertelt en gang i fremtiden. (Og da er forsåvidt Orion 2 UL ganske fint)
  12. Hvis det er et lite problem nå, så blir det et stort senere. Nå vet jeg ikke egenvekten på sekkene, men tenk litt på den også.
  13. Redningshelikopteret har 15min beredskap. Fra de får oppdraget til de skal være i luften går det maksimalt 15 min. Jeg mener å huske at det er det samme for ambulansehelikopter, men de har ikke vinsj (i sør-Norge) og kan derfor bare plukke opp folk om de kan lande. De kan forsåvidt lande og hekte på redningsmann i en line, men de tar ikke på seg noen alpine redningsoppdrag med denne løsningen. Hvor lang tid HRS/HRN bruker å sette i gang oppdraget fra de får beskjed av Garmin/inreach er ikke godt å si. Det vil nok variere med hvor senderen er utløst osv. I tillegg må en ta høyde for været. Helikopter kan ikke fly i dårlig sikt. De er avhengig av visuelle referanser for å lande eller søke. Sterk vind og mørke vil også påvirke muligheten til å starte oppdrag med helikopter. Med flytid fra Sola (som er nærmeste 330-base til Hardangervidden) så tenker jeg at det tar minst 1-1,5t fra oppdraget gis til helikopter er klar til å søke (medregnet flytid). Legger man på tiden selve varslingen tar så nærmer man seg sikkert 2-3timer. Har man Iridium eller mobildekning så kan man sikkert kutte mye fra det dersom det haster. Det er muligens andre redningsressurser tilgjengelig nærmere. NLA har base i Bergen, Stavanger, og Ål som alle kan dekke Hardangervidden. Jeg vil tippe det er langt smartere å ha Iridium dersom en vet at en er sårbar for å måtte ha øyeblikkelig hjelp. Samtidig er det smarteste da kanskje å ikke legge turen til utilgjengelige steder. Styrken i Garmin/inreach er ikke å få tak i hjelp, men snarere tvert i mot: melde fra at man ikke trenger hjelp.
  14. Det er ganske fint rundt Vigdarvatnet. @Bjarne H.S. Har sikkert et par gode tips.
  15. Røk på et Thermarest neoair xtherm large. Har allerede regular og er fornøyd med dette, men jeg har en lei tendens til å enten ha tærne utenfor, eller armene utenfor. Vurderte et MAX, men det er så latterlig mye dyrere.
  16. Jeg har chair zero og ground chair. Jeg kan love deg at det er bedre med frivillig akrobatikk i ground chair, enn ufrivillig backflip når bakbeina på chair zero synker ned i skogbunnen. Tar nesten alltid med meg ground chair selv om den er tyngre.
  17. Ja. Jeg er med på at det er en forskjell. Mesteparten av energien en bruker forsvinner ut gjennom pusten, så økt pustefrekvens vil nødvendigvis koste mer i energi. Men jeg er skeptisk til andelen påstått, og det at de i dårligere form vil bli utmattet fortere slik en ikke klarer å opprettholde energiforbruket over like lang tid. Husker det var en diskusjon får noen år siden (var det her inne?) om en brukte mest energi på å gå/løpe den samme distansen på 1 time eller 2 timer (eller noe sånt). Hvor det ble vist at det ikke spilte noen rolle i forbruk av energi/km om du gikk fort eller sakte. Dvs det var en forskjell, men den var ganske liten.
  18. Er det hold i den påstanden? Rent fysisk så koster det like mye energi for noen å flytte den samme vekten i samme hastighet samme distanse - uavhengig av form. Spørsmålet er bare hva som er mulig før en blir utmattet?
  19. Imponerende! Så at teltet veier rundt 600g. For å sette det opp må du har staver som veier 450g tilsammen. Altså er setupen ca 1kg. Er ikke det en fryktelig dyr setup for noe som ikke er spesielt lettere enn f.eks. bowfin? Nå er det mulig du alltid går med staver da og sånn sett alltid har den vekten med uansett. Personlig ser jeg ikke gevinsten med å gå med staver. Det koster mer energi, og jeg er ikke på tur for å spare tid.
  20. Det er lettere, og like enkelt å bare bruke en sovemaske slik man kjøper på flyplassen. Jeg bruker alltid dette om sommeren. Formålet med innkjøpet til @Sovjetunionen er vel å redusere vekten ned fra vekten på Soulo?
  21. Jeg brukte Helsport Reinsfjell 2 SL i fjor sommer. Selv med begge dørene åpne (men innerteltet lukket pga klegg fra helvete) så ble det så varmt at jeg ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg. Spesielt på dagtid feberfantaserte jeg om bare et mesh-telt under tarpen. To dører er ingen garanti for lufting hvis det ikke er bevegelse i luften (vind). Det er jo det evinnelige krekene som setter en effektiv stopper for å sove helt i friluft i finvær. Hvorfor ikke hengekøye og tarp på finværsdager da?
  22. Jeg er litt enig med deg. Grunnen til at du mesh-versjonen av chinook er dyrere er fordi man får både mesh og solid-interiøret. Jeg ser ikke noe valg for å bare velge mesh. Jeg tror også at det kan være lurt å gå all inn når du først skal velge et nisjetelt. Lett og ikke allverdens plass. Og så kan jo man ha med tarp dersom det er fare for regn. Fortelte i disse små er uansett for små til å oppholde seg i over tid. Det er ikke verdens undergang om sekken må ligge utenfor teltet, ev inni regntrekket, om natten.
  23. Hvis du zoomer litt inn på bildet så ser du at 4-tallet ikke er et firetall, men et spor lagt igjen av en hemmelig organisasjon som har godt fotfeste i sentral-Europa.
  24. Kjøpte meg en slik jeg også. Testet den i går. Samme erfaring som @whistler. Hadde den andre fra før, men følte den var så svær, og så er det litt upraktisk å måtte kjøpe gasspatroner og matter når de ikke passer sammen i forbruk (litt à la pølsebrød og pølsepakker). Backpackeren virker langt mer lovende. I tillegg kommer elementet høyere opp fra bakken. Var alltid bekymret for at jeg skulle sette fyr på vegetasjonen med den håndholdte.
  25. Sjekk ut big sky chinook 1p. Når ikke høydekravet ditt, men går du opp til 2p-versjonen er de 108cm på det høyeste inni. Sikler litt på det selv, men det er jo langt mer luksus enn et lett enmannstelt.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.