Prebb

Jeg skal for en gangs skyld svare konkret på spørsmålet og ikke bare snakke rundt det. Hvordan kle seg på vinteren: lag på lag. Uff så kjedelig svar. Det spiller ingen rolle hvordan klærne ser ut egentlig, eller hva de er laget av. Formålet er å fange mest mulig luft, og ikke sirkulere den for mye. Mot kroppen bør du kle deg etter aktiviteten. Er du i blandet aktivitet som leirplikter (sette opp telt, lage le-vegg, etc), lett gange, eller annen aktivitet som kan føre til at du svetter, bør du kle deg med noe som varmer selv om du blir fuktig. Min erfaring er at ull, da spesielt merino, ikke varmer bedre enn f.eks. fleece og såvidt jeg har funnet ut finnes det ikke noen gode vitenskapelige svar heller. PP, som f.eks. Brynje sine trøyer er laget, av transporterer fuktighet godt og sprer det over større areale som gjør det lettere å fordampe. I tillegg gjør brynjekonstruksjonen at plagget fanger mye luft som holder varmen. Forutsatt at du har noe over (som en tettvevd merinotrøye). Min setup er derfor brynje + tynn ulltrøye innerst. Over der er temperaturavhengig. Noen ganger bare ytterjakken. Andre ganger en fluffy fleece, en tykk ullgenser eller en tynn dunjaakke og så ytterjakken utenpå der igjen. På beina gjelder forsåvidt samme greien: nettingbrynje, stilongs og ytterbukse. Jeg har akkurat kjøpt meg en primaloft varmebukse for ekstra kalde kvelder. Skal jeg være primært i ro bytter jeg til tørt ullundertøy og viktigst av alt: TØRRE sokker. Ha med leirsko/tøfter. Det som anbefales er duntøfler til å bruke i teltet, samt et sett fotposer med liggeunderlagsåle inni. Da tar du bare på deg fotposene om du skal ut. Enkelt. Og tørt. Kjøper du helsport sine fotposer kan du sikkert ekstraimpregnere dem med silikonspray. Om du har dårlig tid kan du egentlig skippe alt over og bare lese selve gulltipset som kommer nå: Fjellduk. Skaff deg en isolert fjellduk som f.eks. jerven extreme. Den er vanntett og varm. Fungerer som soveposeforsterker om det er kaldt, eller til å sitte ute i. Jeg vil si at det er det viktigste utstyret jeg har med på kalde turer. Om du blir våt og kald kan man ha med seg en liten gravlykt og sitte inni (ikke med alt lukket selvfølgelig) og få igjen varmen, samt tørke litt.

Hvor langt tenker dere å gå? Husk at det ikke er så lett å brenne bål over tregrensa med mindre dere tar med dere noe å brenne.

Ikke vært der selv, men et godt tips når det gjelder slike svært populære destinasjoner er å bruke instagram og se på emneknagger eller geo-tags. Det er jo selvsagt ingen garanti for at bildet er helt ferskt, men mange vil nok være det. Jeg så (på insta) at det har vært folk der i helgen, og det er snø, men håndterbart.

Votter varmer ikke opp fingrene, det er fingrene som varmer opp votten. Votter reduserer dog varmetapet fra hendene. Dersom du har veldig dårlig blodsirkulasjon i fingrene må du enten bevege dem mer, eller ty til votter med varmeelement. Ullvotter holder godt på varmen om de er tykke nok, men det blåser rett gjennom de fleste ullvotter. Supplerer man med en vindvott utenpå så blir det lite varmetap. Det finnes også dunvotter som er varme. De jeg har er sydd i vindavvisende materiale. Om det blåser for mye tar jeg bare vindvott utenpå. Når det gjelder varmelement finnes det både elektriske og kjemiske varmeposer. Førstnevnte krever batteri, og sistnevnte varmes opp ved å legge dem i kokvarmt vann. Når de skal brukes tilsetter man litt kinetisk energi ved hjelp av en liten metalldings slik at man starter en kjedereaksjon som utvikler varme. Tror biltema har slike til tjuelappen.

Jeg har lærstøvlene fra dem (arc - bora2). Det du sier er sant og helt fantastisk, men, og det er et stort men, Skoen er åpen til langt nede på foten så dersom jeg tråkker i en myr, og det gjør jeg ofte, så fylle skoen med vann. Jeg er tørr pga membran i innerskoen, men jeg går å plasker i en lokal dam i skoen. Forferdelig knot å ta av seg skoen hver gang. Dette kunne de løst ved å ha en et løst sydd panel over. Tipper de droppet det pga vekt.

Husk å bruke usaltet smør da. Ikke bare smaker salt kaffe høgg, men salt nøytraliserer bitterhet og tar mye god smak fra kaffen.

Jeg er kanskje over middels nysgjerrig, men hvis det stemmer at membraner blir fort ødelagt i sko: hva er det som sliter dem? Det er vel ingen direkte friksjon mellom hverken tær, innsiden av skoen eller membranen? Ytterskoen stopper jo også de fleste store partikler, særlig om man har lærsko. På jakker opplever jeg at membranen blir dårlig av friksjon, eller kanskje det er vanntrykk som gjør det. Uansett hjelper det å bruke produkter som får vannet til å prelle av slik at membranen må hanskes med mindre, samt at membranen kan reaktiveres med varme.

Kroppsvekt spiller ikke så stor rolle da toppturski nødvendigvis ikke har omvendt spenn. Hvor lange ski du skal ha avhenger av et par faktorer. Kortere ski er lettere, og du vil som oftest ha så lette ski som mulig. Korte ski har også kortere svingradius. Smalere ski er også lettere, men bredde velges på ønskede kjøreegenskaper og snøtype. Lengre ski er mer fartstabile og mer retningsstabile, men bare til en hvis grad. Har du mye rocker (bananform) på skiene så vil de flapre i høy fart uansett. Er du god på ski kan du godt velge ski som er like høy som deg +/- 2-3cm. Om du vil være vektbevisst eller vil ha en ski som svinger lettere, men du er ikke så opptatt av å kjøre fort så kan du fint velgen en ski som er 10cm kortere enn deg. Selv kjører jeg med ski som er akkurat like lange som meg selv. Du bør som sagt velge lettest mulig ski innenfor det du prioriterer. Vil du ha brede (100mm pluss) pudderski må du opp i vekt, og hvis målet er å bestige toppen fort og lett, så er det kanskje bedre med en smal ski(80mm minus). Vil du ha litt av begge deler kan du velge noe i midten. Jeg har 85mm (over midtski), men jeg vet mange som har valgt 95mm for å få en mer allround ski. Bindinger finnes i mange utførelser. Siden dette er rando-ski regner jeg med du skal ha tec-bindinger. Det finnes fordeler og ulemper med de forskjellige variantene. Hopper du mye, eller kjører hardt og fort, trenger du en binding som tåler mer og ikke løser ut feil. Disse bindingene har ofte skistoppere i stedet for fangreim slik at skiene ikke henger fast i deg om du faller og løser dem ut (det kan nemlig være ganske vondt). Mindre bindinger er billigere og lettere. Om fokus er å ha det mest mulig trivelig på vei opp så er vekt viktig, og da vil det sannsynligvis være et godt valg med en lettere, mindre binding. Husk også at du må ha feller! Det er lettere med feller som hører til skiene fremfor å kjøpe standardfeller som må kappes til, men det spiller egentlig ingen stor rolle.

Man bruker nok gjerne mer, men det er et herk å spise 7000kcal på et døgn. Du må jo spise 5-6 store måltider pluss snacks for å begynne å nærme deg. Feltrasjonen vi brukte i forsvaret var 3500kcal. For lite om det er mye aktivitet, men man er jo på øvelse, tur, ekspedisjon, osv i en begrenset periode. Det er derfor man også feter seg opp på forhånd. Er man toppidrettsutøver så kan man også ha behov for et vanvittig energiinntak i en en begrenset periode. Mange husker sikkert M. Phelps 10 000kcal diett for et par år siden. Nå spiser han vesentlig mindre og er like god (som kan bety at en må ta hensyn til alder i stor grad også).

Lufttemperaturen vil utgjøre litt forskjell i hvile-energi-forbruket. Kulde øker energiforbruket. I tillegg er det ofte vanskeligere å gå i snø enn på hardt fjell. Men jeg tror ikke energiforbruket er vesentlig forskjellig. Det er veldig mange spiselige planter i Norge, og jeg kan garantere at det finnes noen som har skrevet en bok om det. Jeg har ikke utstrakt kunnskap om dette, men jeg kan jo ta et par eksempler jeg vet om: Skvalderkål, engsyre, brennesle, løvetann, kastanjenøtter (og alle andre "ville" nøtter). Du kan utvinne bjørkesaft (på rett tid i året). Grønnsaker og planter inneholder sjeldent mye proteiner, og det er ikke spesielt bærekraftig å satse på plantebaserte proteinkilder.

Ja dette er en meget fin tur! En flott tur om man ikke orker å gå i kø opp Montana.

Hvis masken gir deg tilsvarende oksygenmengde som på 6000 moh vil du kunne få hypoksi av å gå med den hele dagen eller i flere dager. Det er nok ikke heldig for kroppen. Høydetrening foregår på langt lavere høyder. Til sammenligning må man ha trykk-kabin eller oksygen om man skal fly over 10 000 fot som er rundt 3000m.

Det var tilnærmet umulig å finne noe særlig empiri på effekten av disse maskene, og jeg ville gått ut i fra at de ikke gir den samme effekten som faktisk høydetrening. Det kan godt være du vil få høyere oksygenopptak av å trene med denne da lavere intensitet blir fortere anaerob. Det er dog høy mulighet for at du ville fått like god effekt av å trene samme typer intervaller med høyere intensitet. Høydetoleranse er ikke nødvendigvis synonymt med godt oksygenopptak. De brukte høydehus før, men så vidt meg bekjent regnes dette som uetisk og brukes derfor ikke av Norge (men det er fritt frem med astmamedisin). Det er nok også derfor de ikke har sponset noe utstrakt forskning på masker som gir luftrestriksjon.

Når man skal gå langt trenger man mye energi. Trekker man pulk bør man i alle fall satse på 3500Kcal per døgn, mer om en er en stor mann. Det er normalt å fete seg opp før ekspedisjoner fordi matbudsjettet ikke nødvendigvis holder til aktiviteten. Samtidig veier jo mat noe, og energimessig spiller det ikke så stor rolle for kroppen om energien kommer fra fett eller karbohydrater. Sistnevnte veier bare vesentlig mer per kcal. Om man stadig skal være i høyintensiv aktivitet er det nok mer fornuftig å spise en større andel karbohydrater. Er man ikke tilpasset til å leve på en høy andel fett så vil dette også gi ubehag. Fett inneholder heller ikke fiber som er viktig for å opprettholde en god fordøyelse også på tur. Monsen sine regler fungerer sikker på turer hvor en har gode fiske, fangst og jaktmuligheter, samt tid til å gjøre dette. Om man forflytter seg langt over en begrenset tid og en gitt rute så er det ikke lurt å satse på at man skal fange mat. Det er nok ikke så lett å fiske på Grønland eller Antarktis med mindre en er på kystlinjen. Seljakt er kanskje ikke det man ønsker å bedrive tiden med heller.

Har ingen spesielle anbefalinger, men to tips: Mountain Equipment er små i størrelsen, skal du ha det utenpå andre klær må du huske å size opp! Nylon er svært lite glad i gnister og glør. Smelter lett som ingenting. Det er lurt å være oppmerksom på i nærheten av bål.

Er noen alternativer her også:

Jeg følte at jeg savnet en samletråd der en kan fortelle om de store sekken(e) en har og bruker. Det finnes allerede en flott oversikt over lette sekker, men fokuset til denne tråden er ikke nødvendigvis mest mulig volum per vekt, men bærekomfort, egen erfaring med sekken, hvorfor en liker sekken, og hvorfor en ikke liker sekken. Siden jeg starter tråden så begynner jeg med min storsekk. Arc'teryx Altra 85 (regular): Volum 85L (oppgitt av produsent) Egenvekt: 2690g (målt selv) Bæresystem med roterende plater og justering av både bredde på skulderstropper og høyde på ryggplaten. Brukstid: ca 10 turer Sekken har ett stort hovedrom med både åpning i topp og glidelås for koffertåpning, lokk med 2 lommer, en lomme midt på sekken i nesten hele lengden. I tillegg er det en lomme på hver side rett bak der hoftebeltet er festet i sekken. Sidelommene nede er ikke brukbar til så veldig mye utenom småting. Lommene er buet innvendig og derfor kan en ikke har så store og harde ting her. Lommene er ikke tilgjengelig mens man går med mindre man har lange armer av gummi. Frontlommen på baksiden er praktisk til ting som skal være lett tilgjengelig som jakker, gensere osv. Det kan dog være lett å overfylle den slik at det blir vanskelig å lukke glidelåsen. Den er dessuten festet noe knotete under lokket slik at den ikke er så enkel å åpne som de kanskje planla. Det er en slags flapp en kan bruke til å feste liggeunderlag i på bunnen, men strammesystemet gjør at stroppene buer inn over og liggeunderlag henger rart på. Sekken er ikke lett å få til å stå oppreist av seg selv. En kan feste ting på siden i kompresjonsstroppene, men da blir den fort meget bred og skjevlastet. + Sekken er meget god å bære + Passelig egenvekt + Praktisk åpning av sekken + Lokket kan lett tas helt av og brukes som rumpetaske om du er trengt. - Savner sidelommer for å organisere innholdet bedre - Savner stropper til å feste ting utenpå de gangene en har behov for dette (skum liggeunderlag) - Sidelommene nederst er vanskelig å utnytte fullt ut, det er i hvert fall ikke plass til noe vannflaske i dem. Til nøds en brettekopp og litt snacks eller en kort kniv. - Ingen lommer på hoftebeltet. Det er noe strikk-greier som ikke duger til annet enn å lage litt lyd når man strekker dem ut og slipper. Nå er det din tur å fortelle om din sekk slik at vi alle kan bli opplyst om hvilke kvaliteter de ulike storsekkene har om man skulle bli fristet til å bytte.

Skulle til å nevne denne. I pissregn så blir man våt til slutt omtrent uansett. Jeg gikk i gore-tex i helgen og turkameraten gikk i mountain man. I løpet av den første halve timen var jeg våt i nakken fordi jakken lakk noe der det var konstant (vann+)trykk mellom sekk og rygg. Han forble tørr. Ja, man svetter og blir fuktig innen i fra, men det er helt avhengig av temperatur og arbeidsmengde. Om du skal beine på med 60-70% intensitet så kan man omtrent bare ta av seg og bli våt. For det blir man uansett. Jeg derimot prøver å sette ned tempoet slik at det passer med utetemperaturen. Er det varmt ute må jeg enten gå veldig sakte eller akseptere å bli våt. Om sommeren så blir jeg heller våt fordi det som oftest går an å bli tørr igjen. På senhøst og i 4-5 graders vær så vil jeg aller helst ikke bli våt. Da går tempoet ned og vi tar hyppige pauser, lufter godt og unngår å bli våt. Det er ingenting som er kjipere enn å være våt og kald når det er så og si umulig å fyre opp bål. Kort oppsummert - jeg kommer til å bestille en slik jakke. En stor fordel med denne er at den er VELDIG si slik at man kan fint bruke lårings. Husk dog at jerven sine lårings er veldig korte. Sannsynligvis laget for jaktstøvler.

Endte opp med å bruke en GSI dryppfiltergreie. Som ethvert annet dryppfilter i annet stoff en papir så slipper det gjennom for store partikler og kaffen blir noe grumsete i bunnen. Et velkjent problem med all kaffe som ikke er papirfiltrert. Dette introduserer også mer bitterhet i kaffen. Det finnes to enkle måter å tukle med denne bitterheten i felt. Den letteste er å putte pittelitt bordsalt i kaffen. Da reduserer man bitterheten, men det er lett for at man tar bort alt særpreget kaffebønnen har å tilby. Den andre måten er å bruke et papirfilter i dette filteret. Det gjør jeg. Mest fordi jeg bestilte to pakker med feil størrelse filter til kaffebryggeren hjemme. Da kan jeg like greit bruke dem på tur. @a_aa Frigjøring av tanniner påvirkes mye av agitasjon av kaffen. Prøv selv med eksakt samme malingsgrad, bryggetid og temperatur, men rør forskjellig antall ganger før du presser ned.

Jeg har brukt vindvotter av ren bomull, bomull og skinn, nylon og skinn, og membran. Alle passer til sitt bruk. Gore-tex er gull når snøen er våt, og bomull er best når du er i høy aktivitet i tørt vær. Skulle jeg kjøpt et nytt par tror jeg at det hadde blitt noen i gore-tex. Det viktigste er at de er lange nok til å gå litt opp på jakken. Som innervott kan jeg velge mellom hjemmestrikkede selbuvotter, tovede ullvotter (dårligst), linere i ymse utførelser eller dunvott. Sistnevnte duger kun til å sitte i ro med.

Jeg har regular størrelse ja. Burde sikkert skrevet det. Haha. Det er ikke noe særlig med for kort sovepose heller altså. Det er vondt å hele tiden måtte sparke mot enden. Denne puten har jeg: https://www.fjellsport.no/exped-airpillow-ul-m.html?___store=fjellsport_no_nb&nosto=nosto-page-category1

Har Viking 1200. Jeg er like under 180, og jeg har god plass i lengen. Bestill begge og returner den du ikke vil ha. Det er jo (minst) 14 dagers returrett med gratis returfrakt på hektapåtur, er det ikke? Som pute har jeg en oppblåsbar. Av to grunner. Den veier 50g og er dermed irrelevant vektmessig med mindre du må betale per gram for å frakte den rundt. Vanntette pakkposer blir dessuten klamme mot huden, og ullgenser er ikke spesielt deilig å ligge på. Dessuten er det alltid en risiko for at jeg enten bruker genseren, har brukt og er våt, eller får bruk for den i løpet av natten. Og da blir det kjipere. Jeg er på tur for å kose meg.

Denne kan være et alternativ: https://www.fjellsport.no/brecom-vr-500-vhf-radiopakke.html?___store=fjellsport_no_nb&nosto=nosto-page-category1 De selger også head set til disse på fjellsport.

En trenger ikke å ha en merkelapp på treningen sin for at den skal være nyttig utover formålet om å bli i bedre form. Yoga, Pilates osv er nok gode treningsformer, og treningsfilosofier. Min egen trening er sterkt påvirket av styrke og kroppskontrolløvelser fra både yoga og turn, samt en like stor andel bevegelighetstrening i samme sjanger. For meg er det langsiktige målet å bygge en kropp som tåler de utfordringer livet gir meg, og bygge en kropp for alderdommen. Det er litt tidlig å tenke på det, men samtidig er de mer kortsiktige målene tuftet på ferdighetstrening. Mål som mestring av spesifikke øvelser, bevegelighetsmål og lignende. En trenger ikke bruke masse penger på slynger nødvendigvis om man er litt nevenyttig. Noen takkroker og lastestropper fra Biltema gjør samme nytten. I tillegg skal en ikke undervurdere verdien av å gå i oppoverbakker. Kombinerer man dette med systematisk bevegelighetstrening vil man over tid få en smidig og sunn kropp. Når det gjelder bevegelighet er tålmodighet og system ekstremt viktig. Dette er ting som tar fryktelig lang tid å utvikle, men som er verdt det!

Med fare for å vri diskusjonen inn på noe irrelevant: Jeg tror ikke nødvendigvis at det er frykt som hemmer de fleste fra å dra på alenetur. Selv vil jeg si det er litt delt. Som mann har jeg vel egentlig ingen frykt for andre mennesker, men jeg har likevel kjent på frykten for det ukjente i mørket når jeg har vært på tur. Fra rolig, trøtt, og litt irritert følelse, mens jeg er på et lite toalettbesøk utenfor teltet om natten, til full aktivering av "fight or flight"-respons når det står en hjort 3-4 meter unna og grynter. En ting er i hvert fall klart: De færreste har bevisst kontroll over slike responser, og det er ingen bevisst frykt inne i bildet. Jeg hadde en skrekkblandet nysgjerrighet for en tid tilbake også. Jeg er slett ingen dyrekjenner og en ubehagelig lyd vekket meg flere ganger over flere turer. Fantasien løper fort løpsk og jeg forestilte meg at fra jerv til hissige gauper (som sannsynligvis aldri har satt sin fot i dét turterrenget). Det viste seg å være skumringsleken til enkeltbekkasin. Når vi er inne på folkepsykologi så tror jeg også at personlighet spiller den største rollen rundt dette å gå på tur alene. Jeg er en person som trenger å omgås noen andre nesten hele tiden. De gangene jeg har vært på tur alene har jeg savnet noen å snakke med, og jeg klarer ikke fullt å nyte hvor vakkert det er når jeg ikke kan dele det med dem rundt meg. Heldigvis finnes sosiale medier som hjelper litt på dette. Jeg vil derfor tippe at dem som skårer høyere på personlighetstrekket ekstroversjon vil ha en tendens til å gå på færre turer alene. Noe som sannsynligvis også vil stemme for dem som skårer høyt på nevrotisisme, men av forskjellige grunner.