Prebb

Fjellheimen 3 er bare 135cm i bredden i fotenden, så det er ikke så mye større enn Reinsfjell 2. Helsport har en pussig måte å regne antall personer som går inn i teltet. Hilleberg Nallo 3 (GT) er 160cm på det smaleste.

Jeg har Altra 85, og den kommer til å bli for liten for bruket du illustrerer. Denne er ikke laget for å feste så mye utenpå, og det er det en grunn til. Alt som er flyttet utenpå sekken vil flytte tyngdepunktet og reduserer bærekomforten. Det eneste jeg fester utenpå er skumliggeunderlag. Med det sagt: det er en veldig behagelig sekk, men for en langtur for meg alene med minitelt og liten sovepose så er den akkurat stor nok. Om jeg skulle hatt med et større telt, og kanskje mer enn en sovepose så blir det trangt. Jeg tror jeg ville satset på en av de store 120L+ sekkene som har store sidelommer hvor du kan ha mat og klær.

Stålkantenes formål er å gi bedre grep på snø, skare og is når du svinger. Det er hovedsaklig nedover eller når du traverserer du har bruk for dem. Jeg har ikke hatt fjellski uten stålkanter så der må noen andre dele erfaringene sine. Om du ikke er mye på avblåst snø i kuppert terreng, eller mye på topptur så tror jeg du klarer deg fint uten stålkanter. Det er tross alt viktigere å ta vare på hunden! Turen blir fort over hvis den kutter seg på kantene på skiene. Ikke kjøp ski med stålkanter for å slipe dem ned. Da må du bære den ekstra vekten, men uten å få noen av egenskapene. Jeg er slett ingen ekspert på langrenn, det må jeg bare få understreke. Jeg står primært på randonnee og alpinski - og disse har jeg litt lengre enn meg selv. På fjellskiene har jeg vel en 15cm lengre ski enn meg selv. Så hvis du er i området rundt 170cm så er sikkert ikke 185 en dum lengde. Jeg ville likevel konferert med selger eller produsent.

Det så helt magisk ut!

Ordfør....er

Lengre ski tåler mer vekt siden det gir deg større flate å fordele vekten på snøen. Kortere ski er lettere å svinge med. Fjellski i allround-klassen er som oftest laget for å bære sekk eller trekke pulk så de klarer seg fint i "riktig" lengde. Om du kan gå i bratt terreng med mye vekt kan det være gunstig med full-felle, men i flatt terreng burde kortfeller eller smurning holde.

Jeg legger liggeunderlag og sovepose inne i jervenduken (extreme). Det er hovedsakelig for å holde varmen, og dersom man ikke zipper den helt igjen så blir det ikke noe voldsomt med kondens. Jeg bruker den ikke fordi jeg er redd for glør, men for ekstra varme og regnbeskyttelse. Om du bare er redd for glør kan du ta med et bomullslaken som du legger over. Puster godt og beskytter. Fordelen med duken er at en kan bruke samme sovepose litt lengre ut over høsten, og den kan brukes som varme og vindsekk, eller nødbivuakk.

Du kan bruke karbohydrater som ikke er så søte: Havregryn, maltodekstrin, osv. Kun fettrik snacks vil ikke ha samme effekten, og man blir fort lei av det. Dadler, som er relativt søte, er bra til å få ting til å henge sammen. Dadler, proteinpulver, kakao, mandelmel, havre og kokos kan danne grunnlaget for en energibar. Gelatin kan også brukes. Du kan lage en fast gelé med havregryn, tørket frukt, eller saft. Etter du har kubet den kan du rulle bitene i en blanding av sukker og sitronsyre, eller maltodekstrinpulver. Likevel litt klissete og tåler ikke varme, men kan bli relativt energirike. Olivenolje på flaske. Det går an å ta seg en liten slurk nå og da, men fett tas opp sent og gir ingen følt energiboost slik som sukker gjør. Pulverbuljong med ekstra tilsatt gelatin. Gelatin finnes i pulverform, men det bør likevel bløtes lett før du rører det ut i varmt vann for å unngå klumper.

Jeg har fjellheimen og jeg kan relatere til det problemet. Jeg har løst det ved å ligge på skrå (siden jeg stortsett er alene i teltet), eller så tar jeg jervenduken rundt bunnen av soveposen. Det som er viktig på dette teltet er å få strammet opp endebardunen godt slik at det er vanskeligere å få kontakt mellom inner og yttertelt. Egentlig litt rart at de kaller det et tremannstelt når de færreste har liggeunderlag som er 40cm i bredden. Kunne like godt gitt navn til hvor mange klovner som får plass inni (og det er sikkert nærmere 30).

Årsaken til at man finner et landemerke å gå til er ikke for å korrigere for misvisning, det er fordi kompasset ikke kompenserer hvis du går sikksakk, eller må skråe ut på grunn av terrenget. Da bommer en mindre. I tillegg er det krevende å gå med kompasset opp hele tiden, om en bare legger det litt skrått i hånden vil det kunne vise feil. Det er mest relevant å korrigere for misvisning i tilfeller der en ikke kan bruke opplagte landemerker til å korrigere kurs. Når en beveger seg på et underlag som er helt blottet for visuelle referanser, eller fast feste mot underlaget (på sjøen, eller i luften) må en også korrigere for hvor mye en driver. Det er lett å si at man ikke driver når en er festet til landjorden, men der kommer det jeg nevnte i første avsnitt inn. Ikke lett å se at man går rett frem hele tiden. Nålen er ikke så nøyaktig. Over lengre distanser er det alltid lurt best å navigere med GNSS, eller korrigere med GNSS underveis.

Nøtter, sjokolade, beef jerky, spekepølse/skinke, sukkertøy. Produkter med mye karbohydrater som ikke er direkte usunne krever ofte tilsetting av vann. Havregryn, grøt, etc. Det enkleste er jo selvsagt å ta med en del REAL eller tilsvarende frysetørret mat, og supplere med sjokolade, nøtter og kanskje noen spekede pølser. Merk at spekemat ofte er veldig salt, og da må man også drikke mer væske.

Drikke holder seg varm/tint i termos. Under aktivitet kan en også ha vannflasken inntil kroppen under jakken. Til å varme mat, eller smelte snø bruker jeg en bensinbrenner. Gass er ikke like driftsikkert.

Du skrev at du hadde en slik. Hvor sid er jakken? Rumpesid vil det si at den dekker hele rumpa? Leter etter jakke jeg kan kombinere med lårings, men foreløpig er det kun Jerven sin jeg har funnet som er så lang. Og den er en del dyrere enn dette.

Men hvor i alle dager legger man inn rabatten? De har ikke noe felt for rabattkode som jeg klarte å finne?

Hva med å bare tre løkken på bardunen gjennom et midthull på teltpluggen og så tre løkken over pluggen igjen? Den varianten er gratis om den virker.

Sånn BTW. Patagonia donerte alt de tjente på Black Friday til naturvern: http://www.patagonia.com/blog/2016/11/record-breaking-black-friday-sales-to-benefit-the-planet/

Kommer jo an på om man snakker om innendørs eller utendørs. Mennesker i dag har jo ikke den naturlige bakteriefloraen vi hadde før såpens ankomst og derfor kan mangelfull gatespyling føre til tarminfeksjoner som f.eks. e.coli. Spesielt om man slurver med håndvasken (Bygdøy Allé). Innendørs vask bør man overlate til dem som er innendørs. Det verserer rykter at dersom en kun vasker seg med rent vann over lengre tid så vil det utvikle seg en slik flora som legger en demper på eventuell lukt og sjenanse. Det skal jo også noteres at ville mennesker heller ikke drev med intimbarbering så det bør kanskje unngås uken før en skal på ekspedisjon. Jeg ville nok ikke brukt antibac i syd (øst), men skal jeg omgås folk og jeg kjenner at det ikke lenger lukter nystekte vafler så bruker jeg en våtserviett til å tørke av utsatte adresser. Under armene kan en til nøds bruke antibac-servietter, men gel blir for klissete for min del. Det viktigste er uansett å vaske hendene. Turmage skyldes sannsynligvis oftere av smitte av tarmbakterier via hendene enn forurenset vann/snø. For hender er dog flytende produkt langt mer effektivt enn servietter.

Jeg er absolutt for åpenhet og synes det er trist at ikke alle deler informasjon som gjør av vi forbrukere tar et informert valg når vi skal kjøpe oss et produkt fra dem. Likevel betyr ikke det at man holder skjult hvilken fabrikk man bruker at man automatisk driver med noe uetisk. Merker på feil side av listen som Mountain Equipment, Fjällräven og Klättermusen er jo alle merker som skriver at de er opptatt av bærekraftig og dyrevennlig produksjon. Samtidig vet en at merker på riktig side av listen bruker fabrikker som har blitt anklaget for barnearbeid, eller som har kritikkverdige forhold ovenfor sine ansatte. Likevel bør vi som forbrukere presse frem åpne fabrikklister for disse merkene som sier de allerede produserer bærekraftig. Det kan være et poeng å velge produkter fra merker som ønsker å støtte lokal arbeidskraft fremfor å outsource mesteparten av produksjonen til den tredje verden. Både for å sikre gode arbeidsforhold, og for å bidra til økonomisk vekst for våre egne.

Har plutselig begynt å sikle på en litt bedre kniv. Jeg har en Mora 2000 som egentlig fungerer helt greit, men det er jo kanskje ikke den beste kniven på markedet. Fällkniven F1 frister, men som ivrig knivbruker på kjøkkenet så klarer jeg ikke å legge fra meg ideen om at en kniv med HRC60 er bedre enn en med HRC59. Etter litt surfing fant jeg ut at Fällkniven lager en ørkenvariant av F1 med CoS-stålet som finnes i pro-variantene: F1DZ. Men når jeg først skal bruke nærmere 4000 femtiøringer eller 20000 tiøringer på en kniv så kan jeg like godt vurdere den som er ett hakk opp fra den igjen. Nemlig F1Pro. Denne er jo litt mer solid, og tåler kanskje litt mer og har litt flere bruksområder. Kniven er med til bruk på tur. Det vil si spikking av ett og annet spyd/plugg/pinne, kutting av kvister fra trær/busker, samt dele opp ved til starten av bålet. Spørsmålet mitt er da: Er kniven verdt prisen, og er den grei å bruke? Konveks egge er ikke noe problem for meg å lære meg å slipe. Jeg sliper allerede i dag kokkeknivene mine på japanske slipesteiner, og det er jo egentlig mest en vanesak hvilken egge man legger på.

Jeg har disse i str. L og skostørrelsen på fjellstøvlene er 42,5. De passer stramt på. Ta med skoene i butikken og prøv dem på hvis du ikke får bytte dem om du kjøper feil. Husk at det er bedre at de sitter skikkelig stramt på enn slapt. Merk også at dersom planen er å bare gå på litt isete veier og stier så har "trail"-versjonen litt kortere pigger, men sitter fortsatt bra. "Pro" har ganske lange brodder og er litt vinglete å gå på stål-is med. De er mer egnet for skare og ligende. De blir på en måte litt som små stegjern.

Jeg tror at en av årsakene til at åren virket så dårlig var fordi han hadde så mye masse å forflytte. Utrigger hadde nok vært fornuftig, og kanskje fått bunnen så tett inntil hverandre at han kunne tettet med andre ting enn tre. Da hadde den kanskje fått litt større bæreevne.

http://www.bt.no/tv/#!/video/100521/finse-stasjon Du kan kanskje ringe til hotellet på Finse, ev også Haukeli og høre hvordan det står til rundt der.

Føler det blir litt overkill å skaffe seg en hund for dette ene formålet. Et fiskesnøre var en ganske god idé, og krever relativt lite av deg i de tilfellene du ikke er på tur.

Hva med GPS (på mobilen)? 100m langt tau er nok litt i det lengste laget for å bære med seg om en vil knytte seg fast i basen, men du kan eventuelt knyte tau i trærne på begge sider av campen slik at du går på tauet selv om du bommer med 10M. Er det dog så dårlig sikt (Tåke gir sjeldent dårligere sikt enn 100m) bør du vurdere å bli i camp. Jeg synes det er like vanskelig å finne frem i mørket uten tåke selv med lys, så jeg har pleid å ha en lykt med blink hengende i nærheten av teltet slik at jeg finner lettere tilbake. Eventuelt bør du bruke nære landemerker, eller stier. Hans og Grete-metoden er kanskje også et alternativ. Legg en pepperkake hver 5M, evt refleks hver gang du må svinge/Line of sight.

Har ikke alle kartplottere denne funksjonen? Hvilken som helst GNSS-dings vil vel klare dette?