Gå til innhold
  • Bli medlem

Prebb

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 211
  • Ble med

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Prebb

  1. Jeg brenner kun alkylatbensin (4T - den uten tilsatt olje) kjøpt på biltema. Eier en berniedawg silentcap til min, og har både forvarmet denne slik som vanlig forvarming gjøres og ved å snu toppen. Hvis trykket i bensinen er så høyt at det spruter opp i undersiden av cap-en så er det nok bedre å snu den før du fyrer på, men jeg har ofte brukt rødsprit som forvarming, eller latt bensinen sive sakte ut. Da får du normalt ikke problemer med forvarmingen. Rødsprit er litt greiere å forvarme med siden søl ikke lukter noe, og ikke er spesielt giftig (i små mengder), mens bensin er. Silent cap anbefales, men det er ikke så lett å høre om det er fyr i brenneren hvis det blåser mye utenfor teltet. Jeg har uansett med meg den vanlige cap-en. Den veier jo sikkert ikke mer enn 5g. Brenneren funker til å varme teltet, men 10s etter jeg slår av så blir jo det kaldt igjen i mitt telt. Jeg varmer bare teltet får å bli kvitt kondens. Jeg gidder aldri gjøre det for å holde varmen. Da sitter jeg heller i jervenduken og eller i soveposen.
  2. Jeg var meget fornøyd med et sett votter for noen år siden, så jeg kjøpte 2 par helt like. Da var jeg sikret tilfelle et par skulle gå i stykker. Jeg kjørte omtrent 2 timer med bil til et skitrekk hvor jeg tok på meg alt utstyret for å finne ut at jeg hadde tatt med 2 høyrevotter. Håndflaten i vottene hadde impregnert skinn som holdt fuktighet ute. Knokene var i pustende materiale. Jeg var rimelig våt på venstrehånden den dagen. Liggeunderlagblunderen har jeg også gått i. Hadde fått meg et underlag som skulle være godt og varmt selv uten celleskum under. Det var jo flunkende nytt og jeg stod nærmest og trippet på post-i-butikk mens jeg ventet på pakken fra fjellsport. Sekken lå i bilen og jeg var på vei ut. Siden jeg forsøkte meg som lettpakker hadde jeg selvsagt droppet alle andre liggeunderlag. Kl 01 våknet jeg iskald, helt nede på bakken. Hver time måte jeg blåse det opp på ny. Etter det tar jeg ALLTID funksjonstest på liggeunderlaget før tur. Nytt eller gammelt.
  3. Cato Ringstad lagde den i en periode også, usikker på om det er dem som lager dem nå og. Jeg hadde en tidlig generasjons gore-tex på prøve for altfor mange år siden. Vi brukte dem ikke på vinteren, og de var ikke spesielt vanntette. Endte opp med det gammeldagse regntøyet utenpå allikevel. Regner med kvaliteten har bedret seg på 15 år.
  4. Thermokopp er obligatorisk på vinteren. Vekt driter jeg i med pulken. I brettekopp er jo kaffen kald i det den møter koppen. Har en koppholder i skulderstroppen. Ikke overraskede kjøpt fra junaiten. Landet hvor de elsker koppholdere.
  5. Jeg bruker warmpeace viking 600 + jerven extreme på den milde vestlandsvinteren. Kan bli litt varmt noen netter, men stortsett er det perfekt. Det blir dog fort klamt siden jervenstoffet ikke puster i det hele tatt. Dette har jeg løst på flere måter. Sover jeg ute uten telt så ligger jeg inni hele greien og lar glidelåsen være åpen i siden (i variabel lengde), inni telt har jeg stortsett brukt den som en svær dyne over som jeg justerer etterhvert gjennom natten. Jerven er dessuten perfekt å sitte i på kvelden når det blir litt kjølig. Sommer som vinter.
  6. Grivel har noen brodder som sitter enda litt bedre på skoen enn chainsen sine (jeg har både pro og light). Hadde jeg trengt et nytt par tror jeg at jeg hadde gått for noe sånt: https://www.fjellsport.no/grivel-ran.html Stegjern til fjellsko som ikke er stegjerns-forberedt (les lepper og veldig stiv såle) må ha stegjern som er relativt stive, samt universalbinding. Da går vekten fort opp. De letteste i alu er ofte beregnet på alpinstøvler som er i utgangspunktet rimelig stive.
  7. Den blir fort i veien for stavene/armene om den er for langt på siden, så det beste er å ha det midt foran. Nalgeneflasker er heller ikke så gode å drikke av. Mulig det er munnen min det er noe gale med, men jeg søler som bare det om jeg er litt ivrig. Men den brede tuten er praktisk til alt annet. Sist drev jeg og tok den ut av trekket hver gang jeg skulle drikke fordi håndtak-stroppen var festet i hoftebeltet. Det var mer styr enn å bare zippe opp, skru opp, og drikke. Karabin i hanken, og kanskje et strikk rundt skulderstroppen skal jeg prøve neste gang. Da er den heller ikke i veien for stav-armene
  8. Jeg går mest på toppturer. Og da har jeg bare flaske i sekken. Sist hadde jeg nalgene i termotrekket dinglende fra hoftebeltet. Var bare -2, så kan ikke gå god for den i iskalde forhold. På sist pulktur hadde jeg termos i sekken. Det var bare tøys, for vannet var altfor varmt til å drikkes fort. Og det endte opp med at jeg drakk altfor lite. Planen neste (pulk)tur er 1L termos, 1L nalgene i trekk. Så fyller jeg heller varmt vann på nalgene om morgenen, og ved lunsj. Ellers supplerer jeg med varmt vann fra termos. Om jeg får behov for å drikke mer enn 2l vann mellom frokost og lunsj så drikker jeg enten for mye, kledd for varmt, eller er i for høy aktivitet.
  9. Jeg bruker ikke lengre drikkeblære. Litt fordi dersom man glemmer rutinen med å tømme/blåse ut røret så har man plutselig ikke tilgang på vann lengre, og fordi det er så fryktelig knotete og grisete å fylle på. Og smaken er ikke minst mye dårligere enn på andre flasker. Har hatt noen ublide opplevelser med dette. Egentlig har jeg heller aldri hatt behovet for å bære så utrolig mye vann på ryggen. På vår, sommer og høst er det stort sett god tilgang på flytende vann, og på vinteren vil jeg storsett ha varmt vann på termos/termoflaske. Blæren er derfor bare i bruk på topptur, men jeg har begynt å gå bort fra det også. Det er også svært dumt å fylle noe annet enn vann på (f.eks. saft), og på krevende turer synes jeg det er godt med litt søt drikke innimellom alt vannet.
  10. Samme for meg. 48 blir for vid, 46 er akkurat passe. Har inntrykk av at FR er litt store i størrelsene. Buksen er ganske elastisk, og det stive materialet går noe ut ved bruk. Slik som alle bomullsbukser. Belte er både praktisk og lurt. Det bør også nevnes at buksene er laget for å bæres noe høyere enn det jeg bærer mine vanlige jeans.
  11. Ta noe med skulderrem i hvert fall. Hvis ikke er det så lett at selen sklir ned over rumpen og lårene. Spesielt hvis du ikke orker å stramme magebeltet så stramt at du ikke kan bli andpusten.
  12. https://www.fjallraven.se/media/pdf/Size_Guide_FJR_SS16.pdf 34 angir som oftest tommer.
  13. Jeg brukte den i -18 i vinter. Var iskald da jeg la meg, så jeg hadde på varmebukse og varmesokker (primaloft). I løpet av et par timer på natten ble jeg så varm at jeg tok av meg alt utenom nettingbuksen. Så jeg synes den holdt bra, men den lekker litt varme gjennom kragen, så om vinteren ligger jeg nesten alltid med en tykk genser. Natten etter var det "bare" -6 og da var den altfor varm. Måtte lufte i løpet av natten. Over en uke samlet den litt fukt, men dunet kollapset ikke. Den var ikke våt, men det er vanskelig å få ut fukten på vinteren med mindre det er tørr luft uten nedbør. For prisen: 10/10 would buy again. BTW en kompis har en RAB med "samme" temperaturrating som veier 1200g. Mitt inntrykk er at den ikke er like varm. For vinterpose så er ikke temp-ratingen så sykt nøyaktig. Se heller etter vekt. For en dunpose så må man omtrent opp i 2kg. Lars Monsen, som bruker syntet, hever at en må opp i 3kg på vinterposer. På lang tur (ikke helgetur) ville jeg kanskje valgt en syntet. Just in case. Dog er følelsen dun gir uovertruffen. Det er mye deiligere å ligge i.
  14. Har du tenkt på å kjøpe en sommerpose du kan ha utenpå? Flere her inne som driver med dobbeltposing. Ellers har jeg samme oppfatning av temperaturgrenser som deg. T-comfort er den jeg må gå etter. Ellers fryser jeg i 4-5-tiden.
  15. Er ikke R-verdien riktig? Det er den samme Fjellsport oppgir på dette underlaget?
  16. Jeg er jo blitt Hilleberg fanboi, men samtidig er jo Fjällräven bra det også. Ting du setter pris på om vinteren: Rette endevegger. Ingen av teltene har dette, så da er ikke det et kriterium Lik bredde i hele teltet. Det er en liten plass-stjeler når teltet smalner mot fotenden. FR smalner minst. Lik takhøyde i hele lengden. Det oppleves som mye større når taket ikke kryper ned på deg. Uansett hvor høy du måtte være. HB skårer best på det her. To dører på samme side er forsåvidt praktisk hvis du har som mål å få døren riktig plassert mot noe, men for vær er det litt unødvendig. Endrer vindretningen til sideveis må du nok snu teltet uansett. Tunneltelt er ikke laget for å ha vinden i siden hele tiden. Skal det være to dører er det nok praktisk å ha dem i hver sin ende av teltet sammen med to fortelt. Om man er flere da kan man nytte hver sin utgang når en skal inn og ut. Så slipper det å bli kø. Av disse teltene tror jeg at jeg hadde valgt Nammatj. Jeg endte selv på Keron 3 og liker det teltet godt, men av og til savner jeg GT. Kanskje jeg bytter det ut en gang i fremtiden. Keron er jo dessverre ALTFOR tungt å gidde å drasse med seg i sekk med mindre man bare skal en kort tur.
  17. Jeg brukte fjellduken som "Arctic bedding" i fjor, litt etter det prinsippet. Ulempen er at en ikke får bruk fjellduken underveis. Spisepausen i stiv kuling og snøvær er langt koseligere inni en fjellduk. Og dersom alt utstyret er i den også kan det fort bli trangt.
  18. Jeg har den. Er stort sett fornøyd. Den er varm og god. Lommen inni er for liten, og kragen er ikke den beste jeg har vært borti, men den duger! I forhold til prisen vil jeg si det er et godt kjøp. Det eneste jeg savner er toveisglidelåser på begge sider slik at jeg kunne hatt soveposen på og armene ut om morgenen under frokost osv.
  19. Jeg kjøpte et pannebånd i merionoull for et par år siden. Det er hyppig i bruk på vestlandet. Selv i et par minus er det ofte for varmt å gå oppover uten å bli svett, men samtidig for kaldt på ørene i vinden. Utover det har jeg bare brukt en hvilken som helst ull-lue. Akkurat nå har jeg en fra patagonia, men har også brukt hjemmestrikkede eller en helt tilfeldig en fra xxl etc. Om det er kaldt bruker jeg nesten alltid hette fordi dette beskytter for vinden i nakken også. Litt upraktisk om du virrer mye med hodet da.
  20. Det er sikkert mulig å finne noe steder å overnatte dersom du er villig til å gå litt, men det er ganske bratt i nærheten av Bergensbanen. I tillegg bør du regne med at det kommer til å regne hele helgen. Bergen på høsten er ikke akkurat kjent for sitt finvær, og foreløpig ser ikke værprognosene lovende ut. I Arna regner det dessuten oftere enn i Bergen. Byfjellene er derfor ofte tyllet inn i skyer som gjør dem utfordrende for en som ikke er lokalkjent. I går snødde det i Gullfjellet-området. Om turen går neste helg og ikke kan utsettes til finværsperioder eller våren, så tror jeg ville booket meg hotell og gått dagsturer. Da har du muligheten til å bli tørr og varm hver kveld.
  21. Eller så tilhører de dem som vil ha produkter som holder lenge og kan arves bort når den tid kommer. God kundeservice er bra det, men det skal være unødvendig å ha behov for den! Soveposer har litt dårligere annenhåndsverdi enn telt, men det finnes flere faktorer å ta hensyn til fremfor pris!
  22. VE25 sine dører er irriterende lave. Spesielt i regnvær når en for alt i verden vil unngå å komme borti ytterteltet slik at man får en fersk dusj med kaldt vann nedover ryggen på vei ut eller inn. Tipper de er konstruert slik for å tåle vind. Første gang jeg satte opp et slik (som assistent for en annen) så rakk jeg å slå opp, justere og stramme alle barduner, på Keron, på tiden fra vi hadde sammen stresset alle de 200 forskjellige teltstengene inn i de 900 forskjellige hullene, til vedkommende hadde fått på ytterteltet alene. Tidsforbruket skyldes nok uerfarenhet, men det slo meg at jeg ikke ville tatt det teltet med på tur i dårlig vær alene.
  23. Har virkelig sansen for de posene. Liker spesielt godt det som etterhvert finnes på flere poser, men jeg så først på den fjällräven: At man kan zippe opp hull til begge armer slik at man kan ha pose og hette på om morgenen. Hvis noen har lyst å spandere en slik pose på meg, så skal jeg lage kaffe om morgenen til deg neste gang vi telter sammen.
  24. Para Ranger er ikke å finne på XXL sine hjemmesider, men samtlige butikker jeg har vært innom har denne, og den "vanlige" prisen på den hos XXL har vært ca 3600, med tilbud på 3400, og 2999 i blant. Samt ned i 2800 på venners vennerfest. Det er også et par ute på finn. Dette er absolutt en sekk som duger brukt. Holdbarheten på akkurat dette norrønaproduktet er faktisk helt drøy (i forhold til klærne deres). Det er en del som forhandler Osprey også. Blant annet "sport norge" (tidl MX sport). Prøv sekkene på med vekt og volum i.
  25. Det er dumt du setter stormmatter som et absolutt krav. Keron 4GT er nok et av de beste vinterteltene som er å oppdrive, og det har blitt benyttet på begge poler, samt andre ekstreme steder som Grønland. Både uten og med stormmatter (som Hilleberg, eller seilmaker, syr på mot betaling). Jeg hadde fjellheimen x-trem 3 camp. Teltet virket, men skrått tak, og stormmatter som må temmes i alle andre værforhold enn snø gjorde at jeg byttet til Keron. Har du vurdert lavvo, eller skal det tåle ekspedisjoner?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.