Prebb

Jeg skal ikke påberope meg noe stor ekspertise innenfor trening, men jeg kan med sikkerhet si at løpetrening med ekstra vekt, spesielt i 20-30kgs-klassen, ikke er spesielt lurt med tanke på skadepotensialet. Ja, du blir kanskje sterkere til å løpe fort med mer vekt på kroppen, men skadepotensialet øker veldig med en gang du øker vekten du flytter. Nå spesifiserte du ikke noe mer rundt hvorfor du sluttet med styrketrening utenom at du gikk på en smell. Jeg ville sluttet med vektvest-løping før du går på en smell her også. Nå finnes jo det folk som sikkert snakker varmt om løping og all mulig aktivitet med vektvest. Det er viktig å se det i sammenheng med de tre viktigste komponentene i et treningsprogram: Overbelastning, spesifisitet og progresjon. Med overbelastning så menes her belastning mer enn det normale, altså ikke utover det en evner. Det er her en må finne balansen mellom hva som er nok til å være overbelastning, og ikke for mye slik at det oppstår skader. Spesifisitet handler om at en blir god til det man trener på. Det vil si at dersom en vil bli god til å løpe fort, så må man løpe. Skal man bli god i knebøy må man gjøre knebøy. Skal du bli god å gå langt, så må du gå langt. Nå er det ikke helt svart/hvitt. Løpere, og vandrere, har god effekt av styrketrening, og skal du lære deg å stå på hendene må du tøye beina langt mer enn du tror. Slik tilleggstrening er ofte ment for å korrigere teknikk pga mekanisk fordel, eller tilsvarende. Progresjon er også veldig viktig. Begynn lavt og øk gradvis. Skal du gå langt med tung sekk kan du begynne å gå langt uten sekk, du kan gå kortere med tung sekk, eller du kan kombinere i alle mulige varianter. Eller du kan gjøre som de fleste her inne. Bare gå på tur. Noen turer blir korte, andre blir lange. Uten at det er så veldig systematisert. Når det gjelder akkurat bæremeis så har ikke jeg noe spesielt å komme med bortsett fra at dersom personen som sitter oppi bæremeisen veier 20kg, så går det antageligvis like fort om den personen går ved siden av deg. Da kan du heller bære utstyr som gjør det kjekt for barn på tur. Nå har jeg aldri vært på lange turer med barn. Det går sikkert det, men de opplevelsene jeg har er at de blir ganske utålmodige. Husk at bæremeiser ofte veier rundt 4kg i seg selv.

Dere som klipser av innerteltet. Har dere alltid tørr bunn? Tørr bakke har vi opplevd en gang de siste 30 årene og det var i mai/juni i år. Er ikke mye en får ristet innerteltet inne i ytterteltet mens man pakker ned i regnvær? Jeg tror egentlig det eneste som fungerer sånn noen lunde mens man er på tur er å riste av så mye som mulig, å så tørke teltet når man setter det opp igjen for kvelden. F.eks. med brenner. Jeg synes det er vel så utfordrende å få tørket det hjemme etter tur. Det er ikke alle som er velsignet med en svær, tørr garasje, eller lagerrom spesiallaget for tørking av gjenstander på mange kvadratmeter. NB ikke putt teltet i mikrobølgeovnen. Det tørker ikke så godt der.

Det er sant, men jervenduken med fôr gjør også at man kan tåle litt lavere temperaturer med samme sovepose. Ev en mindre sovepose. På vinteren har jeg alltid med jervenduken uansett da den brukes til mye mer enn bare en bivy. I den varme sesongen har jeg egentlig tenkt å bruke en bug bivy fra borah. Har bare ikke summet meg og bestilt en enda

De fleste selskap gjør/opplever det samme. Hele samfunnet er jo gjennomsyret at den samme tanken. Budsjetter skal kuttes, sluttproduktene skal bli billigere ut til kunden. For å oppnå dette må det kuttes et sted. Mye kutting i (unødvendig) administrasjon og økning i effektivitet har skjedd de siste 10 årene. Til slutt er det som utgjør mest vilkår og lønn til ansatte, ev også antall ansatte. Arbeidsplasser blir satt til billigere produksjonssteder eller vilkår/lønn kuttet "for å bevare arbeidsplassene". Når alle de potensielle kundene "trues" av slike kutt i sin bransje kan man oppleve at kjøpekraften synker. Produktene må kuttes i pris (eller prisen kan ikke justeres opp). Så er hjulet i gang igjen. Likevel skal gjerne inntjeningen ivaretas, og aksjonærene skal ha sitt overskudd. Slik er jo det også i statlige foretak. Opinionen krever at det offentlige skal koste mindre og mindre. Det trenger ikke å være negativt å være effektiv og ikke sløse, men da smaker det ekstra dårlig i munnen når en ser at pengene som spares (eller hentes inn et annet sted) brukes til å finansiere skattekutt for dem som allerede skummer fløten til de største selskapene. Men å produsere mer miljøvennlig for å ivareta kundene? Jeg tror ikke det med det første. Det må først være et saftig incentiv til å ha en dyrere produksjon. Så lenge majoriteten av kundene kun bryr seg om pris så vil ikke miljøvennlig produksjon skje for de aller største produsentene. Kanskje på deler av produksjonen som skal til den spesifikke "nisjen" av kunder. Regulering fra myndighetene er det eneste styret forstår. Og dette må skje på global basis. F.eks. via krav fra EU, USA, og ikke minst Kina. Kina har enorme lokale miljøproblemer som de begynner å ta seriøst. La oss ikke håpe de er så kyniske som vi var, og flytter produksjonen til f.eks. Afrika hvor de kjøper seg kraftig opp.

Jeg tror slik klaff på toppen er rimelig standard. Det er en slik på Marmot Precip også. Kanskje 5cm? Likevel vil det nok kunne gnage hvis man har hoftebeltet over, og glidelåsen på hoftekam. Det gjelder vel uansett hvilken bukse man har, man bør unngå at klumper kommer i klem under hoftebeltet.

Hvis underlaget sklir mye så kan en legge på noen tynne striper silikon. Ev om man kjøper et underlag som man kan kjøpe et stramt trekk til (som exped sine) så kan man ta silikonen på dette trekket. Slipper man å alltid måtte ha det på underlaget. Nå vet jeg ikke akkurat hva liggeunderlagene tåler av dette og ikke, men jeg har hatt god erfaring med å bruke "seamsealer" som antiskli. Det finnes ferdig antiskli på f.eks. panduro hobby, men jeg lagde min egen: 50-50 i volum blank baderomssilikon og white spirit. Penslet på i tynt lag på telt bunnen. Har lyst å prøve det på liggeunderlag og for det er noe drit når enten liggeunderlaget siger, eller jeg siger av liggeunderlaget. Whitespirit og andre løsemidler kan potensielt løse lim i underlaget så jeg tror jeg ville gjort dette når det er helt tomt for luft og unngått alle limte steder, samt være litt gniten på hvor mye jeg smører på. Ulempen med antiskli er at det også gjør det som en magnet for rusk og rask.

Jeg brukte det litt i fjor. Det er for lite til å bruke som ekspedisjonstelt. Det fungerer helt greit så lenge du ikke må tilbringe lang tid inni teltet i dårlig vær. Mesteparten av utstyret ble værende i pulkbagen utenfor teltet. Jeg liker teltet, og det er enkelt å sette opp i dårlig vær.

Gikk på samme smell/deal... Tenkte den var grei for de dagsturene/toppturene jeg har hvor jeg har lyst på noe varmt i høst.

PLB virker på en litt annen måte enn satellitt-apparatene da. PLB sender ut radiobølger på en måte som en walkie talkie med et nødsignal/kallesignal. Dette plukkes opp av satellitter eller radiostasjoner. I tillegg sendes det også på andre frekvenser som lyttes på av alle fly/lufttrafikkstasjoner. Ulempen med en PLB er at den ikke sier noe om hvilken nød man er i, og helikopteret tar ikke av i det man hører et nødsignal. PLB er det gode alternativet dersom man f.eks. skal ut i ødemarken på ekspedisjon/feltarbeid osv, der hvor kontakten du ev trenger med samfunnet er for å kommunisere nød. @Sovjetunionen: Om du har utvidede behov for kommunikasjon utenfor mobilnettet så er det satellitt-telefon, som iridium, som er det eneste gode alternativet. Jeg holder dog med i at dersom man vet man er i en situasjon hvor man er utsatt for å ha et utvidet behov for kommunikasjon eller nærhet til øyeblikkelig hjelp så bør man kanskje ikke dra så langt bort fra sivilisasjonen. I Sør-Norge så er det stort sett dekning på de fleste fjelltopper i relativ nærhet av bebyggelse. Dekning for mobilnett baserer seg på at man må ha "line-of-sight" til en basestasjon. Og det er rimelig mange basestasjoner. Telenor og Telia har ganske bra dekningskart på sine sider. Disse er som oftest til å stole på. Jeg tror jeg hadde spart pengene og holdt meg innenfor, eller like i nærheten av dekning.

Jeg skummet bare over de andre innleggene. Jeg vil bare si at jeg er svært fornøyd med marmot precip. De fungerer som regnbukse som kan tas av og på uten noe styr eller fare for å velte mens man febrilsk forsøker å få en våt sko gjennom et trangt hull (i regnbuksen altså). Til det andre innlegget i fremtiden: Når det gjelder lårings: jeg har lårings. Det fungerer bra under marsj. Så fremt du har en lang jakke. Det er ikke noe spesielt mindre klamt, og det er alltids en fare for at du blir våt dersom det regner slik det gjør i Bergen i dag. Men jerven sine har noen store ulemper. Det er fort gjort å ta feil ben på feil fot. Hullet er trangt, og sizer du opp for mye blir de ekstremt baggy. Og de krever at du har belte på eller til. Vekten er heller ikke noe å sende brev hjem om. Det de derimot er: Bombesikre, veldig vanntette, enkel, men god løsning for vade med høye støvler (ganske vanntett, men ikke egnet for elvefiske).

Reglene er, tro det eller ei, slik at lommekniver av alle størrelser er forbudt, mens kniver/sakser med fast blad under 6 cm er tillatt. Det er heller ikke tillatt å medbringe skrujern med lengde over 6cm, noen som helst form for tenger. Utrolig nok er det heller ikke lov å medbringe lommelykter (!!!!), men jeg er sikker på at det er ment disse store maglite-typene som politi osv benytter. Hvor strengt ting tolkes er dessverre varierende. Jeg har hørt om personer som har blitt stoppet med blåbær i sikkerhetskontrollen fordi blåbær inneholder væske. Og det er kun lov å medbringe 10 beholdere med væske (maks 100ml per beholder). Derfor kunne vedkommende ikke bringe mer enn 10 blåbær gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg er dog sikker på at Avinor har ganske spesifikke retningslinjer som de kommuniserer til dem som driver sikkerhetskontrollen.

I disse tilfellene tipper jeg det er forhold som ikke taler bøtelagte tilgode. Det er (dessverre) slik at dersom man tilhører feil miljø, har en viss type omgangskrets, eller et visst type utseende, eller blir stoppet i visse situasjoner og settinger, så er det større sannsynlighet for at man både blir ransaket og ikke trodd at man har et aktverdig formål med kniven. Hvordan man også oppfører seg i forbindelse med funnet kan ha noe å si. Jeg sier ikke at jeg kjenner til noen slike opplysninger i disse sakene. Og jeg sier heller ikke at det er greit at enkelte blir singlet ut av politiet for å tas. Jeg har selv alltid en foldekniv i tursekken som ligger sammen med gnagsårteip, plaster, osv. Jeg hadde blitt rimelig paff om politiet skulle kriminalisere meg dersom de fant denne i sekken under et tilfeldig stopp. Det nevnes at det må være skjellig grunn til mistanke. Jeg tror ikke det er slik at rettsvesenet dømmer i politiets favør dersom denne grunnen var tynn. Det kan jo også nevnes at i sikkerhetskontroll på flyplass tillates det kniver med blad under 6 cm. Det er jo pussig at politiet ikke står og hanker inn folk der da. Jeg kan ikke se at å bære kniv på fly er et spesielt aktverdig formål. Kan disse knivfunnene nevnt i avisene være spesielle kniver? Friluftskniv kan jo være en samekniv eller machete.

Jeg jobber og studerer selv. Først og fremst må du bestemme deg hva som har høyest prioritet. Du kan ikke få til alt. Det er viktig å erkjenne dette. Aksepter at du kan ikke få til alt, men du kan kanskje sette av tid til noe. 1 overnatting i naturen hver måned er faktisk ganske mye. Du skriver fjellturer. Jeg går mest dagsturer på fjell. Ikke fordi jeg ikke liker å overnatte, men tiden strekker ikke alltid til. Selv bor jeg nært fjell (Bergen) og det er nok av små topper å plukke om jeg får lyst på utsikt. Det er heller ikke langt til overnattingsturer fredag-søndag hvis jeg skulle få mulighet og lyst til dette. Prøv å se muligheter i situasjonen du er i. Alle trenger ferie, og du kan ikke jobbe 100% hele året, og studiesemesterne er relativt korte. Da er det mulig å bruke 1 eller 2 av de lovpålagte 4 ukene (+1 dag) til en lengre tur hvis det er dette du absolutt vil. Eventuelt kan du nøye deg med 1, 2 og 3 dagers turer til du er ferdig å studere.

Det første jeg ville gjort var å plotte ned de tingene dere har lyst å se på et kart. Da ser du at Preikestolen og Lofoten er rimelig langt fra hverandre. Velg heller ett område dere vil dra til og opplev det. Skal dere farte mellom Preikestolen, Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane, Geiranger og Lofoten så blir dere sittende veldig mye i bilen. Hvis det er spektakulære fjell og fjorder dere vil se så er nok vestlandet eller Nord-Norge bedre enn f.eks. Hardangervidda. Tilgjengelighet med bil og spektakulær utsikt gjør at spesielt fylkene Sogn & Fjordane, og Møre og Romsdal peker seg ut. Det er også betraktelig kortere å kjøre til enn Lofoten. Områdene rundt Nordfjord, Sunnmørsalpene, og Hurrungane er forholdsvis nære, eller dere kan kjøre lengre opp i M&R.

Ikke prøvd den løsningen, men har prøvd å ha en høy vindskjerm rundt begge deler. Det funker etter en stund. Har også sett det bli brukt med en Svea123. Funker veldig bra, men det kan bli for varmt. Er gassen for kald før du begynner er det vanskelig å få gang på systemet. Det vil sannsynligvis gjelde for løsningen over også.

Jeg er veldig fan av "nudging". Spesielt interesserte kan jo ta en titt på boken til R. Thaler, & C. Sunstein: "Nudge - Improving Decisions About Health, Wealth and Happiness", (2008). Det er en kunst å finne riktig "nudge". Skilt som på Trolltunga er bra, men ikke hvis dem som leser dem tenker at det ikke gjelder for dem. Jeg kjenner meg godt igjen i det. Spesielt etter å ha sett slike forsøk på nudge i utlandet hvor de går ut i fra at alle er i dårlig form og idioter. F.eks. ved at de mener at en 8km tur tar 4-5t i enkelt terreng. Da kan de heller skrive hvor langt det er, slik som de gjør på Trolltunga. Det er også lurt å legge med enkle begrunnelser for hvorfor en bør ha med ekstra klær osv: "Fog may drift in from the sea", "Temperature can suddenly drop by 10 degrees Celsius", osv. En annen ting er å legge til rette for bruk av guide. God tilgjengelighet, og ev prissponsing fra myndigheter vil kanskje bidra til reduserte SAR-kostnader, slik at det ikke nødvendigvis er subsidiering av turisme (på bekostning av støtte lokalbefolkning). Nettsider med gode beskrivelser for turister (ut.no er ikke en slik side). Her kan passende myndighet gjerne sørge for at sidene kommer høyt på treff i google.

Jeg var og redd knitrelyden, men mine to xtherm lager omtrent like lite (ev mye) lyd som exped-underlagene jeg har. Jeg beveger meg mye om natten, men jeg har aldri våknet av knitring fra eget underlag. Mulig jeg har holdt andre i leiren våken da. Det jeg heller våkner av er ryper, eller andre bråkete fugler som skal gaule utenfor teltet om natten/kvelden.

Synes at diskusjonen ikke er fullkommen før man har laget en stråmann. Man ruller ikke av underlaget fordi det har tverrgående kanaler. Det er det dummeste jeg har hørt! Da ligger du gal vei! Snu teltet eller gå hjem! Lik og del.

Jeg kan slå et slag for TaR neoair xtherm. Verdt prisen. Kjøp Large.

Nå er ikke jeg noen ekspert akkurat, men RAW-filer er jo helt overlegne å redigere i lightroom da. Du har ikke i nærheten av det samme spillerommet i komprimerte format. Har et RX100mk3, og det jeg kanskje savner på det er støtte for automatisk overføring av filene via wifi. Det går på nyere modeller, men såvidt jeg ser får jeg ikke lagt inn den appen i kamera. Og jeg vil påstå at selv om mobiltelefoner duger til å ta greie bilder, så er det stor forskjell på bildene tatt med et kamera og en mobil. Spesielt når det er snakk om bilder som er kjørt gjennom etterbehandling. Så lenge det meste annet er riktig (komposisjon, osv) så kan man justere eksponering, farger, og liv i bildet i ettertid. Med mobiltelefon er dette ofte begrenset. Jeg merker selv at etter jeg byttet til en billigmobil har bildekvaliteten gått vesentlig ned, og jeg har derfor børstet støv av lightroom-abonnementet og funnet frem kompaktkamera. Nå skal det nevnes at noen mobiltelefoner er langt bedre enn andre til å ta bilder i utfordrende situasjoner som dårlig lys, motlys, eller med lang eksponering. Kanskje bedre enn noen dårlige kompaktkamera.

Må det være en originalspenne? XXL har et utvalg av løse hurtigspenner i forskjellige størrelser. Mener det er sea to summit, men er ikke sikker. Fant bare 50mm på nettsiden til XXL.

Hadde de tatt med tarp hadde de nok fått en koseligere tur tilbake til bussen dagen etter. Jeg tror kanskje de blir lurt av alle hengekøyebildene på insta hvor ingen tar bilde av køye med tarpen godt snurpet rundt køya. Isolasjon under hadde nok fjernet tipset deres om å "ta mer med klær enn du tror..." Nei, som oftest blir ekstra klær værende i sekken dersom du har med deg tilstrekkelig utstyr. Hadde de gjort litt bedre research hadde de nok fått med seg at en alltid må ha isolasjon under seg, enten det er i køye eller i telt. Jeg liker å sove i hengekøye selv, men det er ofte snaut med trær på fjellet. Og det er ca 20x mer knot å tisse om natten. Spesielt om en skal inn og ut av en amok (som jeg har).

Det du nevner der er faktisk et godt poeng, @Tor-Erik-L-77! Sportsbrille til hard aktivitet med blålig glass gjør ikke så mye, men når en skal ha det på veldig lenge så foretrekker jeg selv gul-bruning av lyset (altså fjerne mye av det blå spekteret). Selv føler jeg at jeg blir gladere av å se i en varmere kontrast. Ulempen er at blått lys (i øynene) er det som hemmer produksjon av melotonin, og justerer den interne klokken. Som en kuriositet kan det nevnes at briller med oransje glass (som blokkerer blått lys) brukes i behandling av blant annet døgnrytmeforstyrrelser, demens, og bipolar lidelse. Skal brillene brukes på bre, eller sne, så kan det fort bli mye lys og en må ta det med i regnestykket. Ble hissig solbrent på nesetippen en dag i mai da jeg var på topptur i tåke. Så ikke solen et øyeblikk en gang. Uten solbriller hadde jeg nok blitt snøblind.

Jeg bruker Julbo Explorer 2.0. De har sideflapper i plast, men disse fjernes med enkelhet. Brillene har store linser og det følger med snor til å stramme dem fast tilfelle du ferdes et sted du ikke vil miste dem. Jeg har "chameleon"-linsene som er fotokromatiske. De skal justere lysinnslippet mellom kategori 2 og 4. Linsene er også er polariserte. De er laget for fjellferdsel, og egner seg ikke til kjøring med bil. Med linsene jeg har er de i samme prisklasse som Oakley, men du kan velge linser som ikke er fotokromatiske til en lavere pris.

Problemet med slike skilt er at mange ignorerer dem fordi de vet bedre. Av erfaring fra turer i utlandet har jeg lagt merke til at mange steder roper ulv ulv. Var på en tur i Italia for et par år siden som var skiltet som krevende, og beregnet tid var 4t+ Ruten var under 10km så jeg reagerte litt på dette, men jeg ville ikke drite meg ut så jeg pakket ned 2L væske per person, sitteunderlag, stor matpakke, osv. Vi brukte 1,5t og terrenget var omtrent like krevende som å gå oppå østre del av Hardangervidda. Hvis mange går ut i fra at skiltene overdriver så får de seg en massiv overraskelse. Det deles også flittig bilder fra fjellet. Spesielt når det viser seg fra sin beste side. Dessverre er det slik at det man lett klarer å huske går man ut i fra skjer oftere (tilgjengelighetsheuristikken). Da er det lett å tro at fjellet alltid er snilt og at man ikke er tilstrekkelig utrustet eller kledd for en 20km+ tur i utsatt terreng. Turisme i fjellet trenger ikke være noe problem samtidig som allemannsretten ivaretas. Det går an å være proaktiv å sørge for at forsøpling straffes, eller at opprydning belønnes. En kan f.eks. bruke varianter av det som brukes i blant annet Nepal: Søppeldepositum som betales tilbake dersom en leverer tilbake en gitt mengde søppel når en returnerer. Selv om en kan ferdes hvor en vil kan informasjon om at ferdsel bør skje i led/sti anbefales for å ta vare på naturen. Det kan opprettes veldedige fond som reisende oppfordres til å donere penger til (via vipps/paypal/etc) for å utruste/trygge områdene. Å legge til rette parkeringsplasser for innfartsårer kan også være fornuftig. Da styrer man strømmen av folk der man vil, og samtidig kan man ilegge et fornuftig, men godt, gebyr for å parkere. Det kan også gjøres tydelig og kreves at SAR må bekostes den enkelte dersom de ikke er forsikret eller er medlem av folketrygden.