Prebb

Satte meg på listen jeg og.

Kroppsvekt spiller ikke så stor rolle for alpinski som det gjør for langrennski. Det som spiller en rolle (med tanke på brukeren) er lengden på skien, og bindingen som sitter på. Svært forenklet kan man si at en lang ski er mer retningsstabil, og derfor vanskeligere å svinge, og motsatt: kort ski svinger lettere. For nybegynnere så er det vanlig å ha en ski som er litt kortere enn kroppshøyde. 180-185 er nok lengden du skal se etter. 179 kan nok gå, men du må nesten se an skien hvordan den er. Det er ikke en standard på hvordan skien måles så det kan være at 179 er for kort i en modell, og passelig i en annen. Twin tip, "jibbeski", som er laget for kjøring i park bør du unngå. Disse har ofte bindingen plassert i senter av skien slik at den skal bli lettere å kjøre baklengs. Det trenger ikke du. For kjøring i løypene er det normalt carvingski som anbefales. Disse har god innsving som hjelper deg med å svinge. Twintip som er laget for off piste trenger du forsåvidt heller ikke. Det er sjelden nybegynnere kjører baklengs første sesong. Det viktigste er dog at bindingen ikke er plassert på midten av skien. Det er kun for dem som skal kjøre i park. Randonnee-ski er laget for å gå toppturer. Her er bindingene enklere i den forstand at de fleste ikke har noe avansert system for utløsning, og ikke alle har skistoppere, slik at det fall vil føre til at skien løsner og henger fast via stropp, eller seiler til bunnen av bakken. Det er også vesentlig dyrere ski og støvler, og bortkastet om du bare skal ta heis. Rocker og camber (normalt spenn) er også noe som brukes på alpinski. Rocker er rett og slett at skien er formet mer som en banan. Det gjør at den flyter lettere på løst føre. Samtidig gjør det skien mindre fartstabil og mer krevende å svinge (uten skrens) i fart. Carvingski har som oftest normalt spenn. Da vil spennet trykke i mot i svingene og man mister ikke fart mens man svinger like lett. Bindingen er også et viktig moment for deg. 115kg betyr at du bør ha en binding som kan stilles høyere enn DIN 12. Dette angir for lett bindingen løser ut dersom fall. Man vil at bindingen skal løse ut før en skader seg, men man vil ikke at den skal falle av i fart pga et slag. Jo hardere du kjører, og jo tyngre du er, jo høyere DIN. Du kan sikkert klare deg med en binding som går til DIN12 den første sesongen, men etterhvert som ferdighetene stiger bør du sannsynligvis ha noe som går høyere. Men det er jo litt relativt. Nybegynner kan være så mangt. Jeg ville faktisk anbefalt deg å leie ski første sesongen i stedet for å kjøpe ski som du bytter neste år. Hvis du etterhvert finner ut at du vil kjøre mer utenfor løypen så vil du gjerne ha en bredere ski, med gåbinding, eller fullt randonnee-utstyr. Jeg kjøpte selv ski første sesongen og solgte det sesongen etter. Jeg kunne like godt leid ski og tapt eksakt den samme summen. Fordelen med å leie er at du får prøvd flere modeller, og flere utleiesteder har også forskjellig type ski. Både nybegynnerski og mer avanserte. I tillegg vil du få erfaring med hvilken lengde du trenger. Om du er sikker på at du ikke skal ha randonneeski på et par år så kan det være lurt å kjøpe støvler selv. Leiestøvler er ikke alltid helt optimale, og en får ikke tilpasset innerstøvelen til din fot. Jeg anbefaler også å bruke skiinstruktør. Det er langt artigere å stå på ski når du vet hvordan du skal gjøre det. Lykke til!

Jeg er veldig fornøyd med Mountain Equipment sine bukser. Om du skal ha en like kraftig softshell som Svalbard HD så er det "Mission pant" som er modellen som er likest. Om du vil ha noe enda kraftigere så er det "G2", men den har innebygde bukseseler. Disse buksene er laget for å klare alpin klatring så de gir helt uovertruffen bevegelsesfrihet, samtidig som de har windstopper-stoff. De blir våte i regn, men tørker veldig fort. De har en litt tynnere kalt Kinesis som er lett isolert, og en tynnere kalt Ibex. Buksene har innebygget belte som ikke feiler like lett som Norrøna sin talentløse borrelås (Har svalbard HD selv, og sliter med at borrelåsen i livet løsner).

Det er tydeligvis ikke ikke en definisjon på høydemeter gått, men selve høydemeter er høyden på en stigning målt fra et punkt. Så hvis et toppen på en bakke er 100m over der en måler fra så er det 100 høydemeter. Det engelske ordet for dette er vel "Elevation". Ordet eksisterer nok for å skille mellom distanse bortover og distanse oppover. Strengt tatt går man de samme høydemeterne opp og ned om man følger samme rute frem og tilbake, men det nok mest vanlig å oppgi kun høydemeter opp når en snakker om antall høydemeter i en tur. Jeg er også enig at akkumulert høydemeter på en tur er en sum av alle stigningene man går uavhengig av om en går nedover i deler av ruten.

Norrøna Tamok er også ganske lang.

Jeg har en jerven extreme som er enda tyngre, og jeg har den stort sett alltid med på overnattingsturer utenom midt på sommeren. Bruker den både som soveposeforsterker og som klær jeg sitter i på kvelden eller morgenen. Er det kjølig sitter jeg i den under pauser også. Jeg synes den er verdt vekten. Den kan brukes på omtrent alle underlag tåler det meste utenom ild. Veldig vanntett, og veldig varm. Har tilbragt mange netter i den som en slags bivy. Jeg har også en jerven original. Den er brukt ekstremt lite. Da tar jeg heller med en vindsekk som veier under en tredjedel. < Vindsekk er et must på vinterfjellet, men trekker du pulk er det ingen tvil om at jervenduken er kjekkere å ha. Skal du på toppturer så velger du noe lettere.

Bør kanskje også nevnes at det meste sitter dårlig på vått fjell, men det avhenger noe av hvilken type bergart det er. En bør aldri satse livet sitt på at man får feste på vått fjell uansett sko. En bør alltid prøve seg litt frem og gå med lette steg. Dette er kanskje selvsagt for de fleste, men det er jo greit sånn dersom denne tråden dukker opp i et google-søk

Jeg klør ikke av merinoull, men jeg bruker ofte syntet-materiale innerst allikevel. Riktignok ikke polyester. Brynje sine netting-klær finnes blant annet i polypropylen. Jeg synes det fungerer rimelig bra, Det tar ikke opp noe fuktighet i seg selv, men måten trådene er laget gjør at de absorberer og frakter væske på en ganske bra måte. I tillegg tørker det veldig fort. I utgangspunktet så skal ikke bakterier trives så godt i PP, men jeg synes likevel det lukter litt fortere enn ull. Men det tørker som sagt fort, så det er ikke noe stress å vaske det på tur og få det tørt igjen. Jeg har ikke prøvd akkurat den kombinasjonen til vrtbr, men det finnes blant annet hybridprodukter som kombinerer ull og silke. Jeg har en trøye fra klättermusen som er slik. Det kan kanskje også være et alternativ.

Har vært på tur et par ganger med dårlig vær slik @mariuslarsn beskriver. Min erfaring er at jeg blir våt i gore-tex uansett. Hvis det ikke er fra nedbøren så er det fra egen svette. På topptur har jeg i de senere årene alltid hatt med meg en tørr trøye til jeg skifter til ved siste rast/toppen (litt avhengig av vind/kulde/etc). Erfaring nummer to er at dersom det regner så er føret så elendig at det nesten ikke er vits å stå på ski. Regnmettet snø = sugeføre. Dersom det er kaldere oppe så er jo det stor sjanse for at det er nysnø der, som er vesentlig bedre å kjøre på, men da får en liksom ikke utnyttet godt en dyr skallbukse. Jeg har brukt goretex-bukser for det meste, og luftet godt på vei opp, men det er ganske klamt, og de færreste goretexbukser gir meg den bevegeligheten jeg ønsker. Jeg trenger et par nye bukser i år, og jeg er veldig fristet av enten full softshell fra ME (fått anbefalinger om både epic og spectre), samt hybridbuksen i Lyngen-serien til Norrøna. Sistnevnte har avzipp-bar bib.

Jeg hadde noen salomon ett eller annet før. Skoen var god å ha på, men sålen var helt elendig på vått fjell. Det er mulig at de har en dyrere modell med en gummiblanding som har bedre grep, men det jeg lærte meg var å passe meg for sko som ikke bruker anerkjente såler F. Eks fra Vibram. Selv med Vibram bør en være oppmerksom. De billigeste skoene har ofte billige såler med dårligere grep. En vibramsåle jeg foreløpig har god erfaring med er Vibram mulaz, men det finnes nok andre som er vel så gode. Husk å spesifiser at du ønsker godt grep på stein når du leter etter sko. Typiske (fjell)klatre- og approachsko har ofte slike såler.

Ikke for å kuppe tråden, men jeg er i letemodus selv. Jeg har brukt et Sony RX100 iii og synes det tar bra bilder, men jeg har fått indikasjoner på at mitt bruk av det spesifikke kameraet skal nå opphøre så jeg lurer litt på det samme selv. Vurderte å spandere på meg Sony rx100 V, men jeg tenker også at det er ikke veldig stor størrelses-forskjell opp til et speilløst systemkamera? Vil en større bildebrikke som APS-C gjøre de samme bildene (tenkt at man tar bort faktorer som fotograf/innstillinger/motiv etc) kvalitativ bedre til å forsvare prisforskjellen når primærbruken er friluftsliv/ski/sport/etc?

Da er det også viktig å huske at LT har definert droner som modellfly. Så om det står nevnt modellfly i vernebestemmelsen så omfatter det også droner. Seriøse RPAS operatører som opererer kommersielt ber om tillatelse dersom det ikke er helt tydelig at det er tillatt. En kan jo selvsagt hevde sin rett med den konsekvens at man risikerer lisensen inndratt. Det kan være dumt hvis det er det man lever av til vanlig. Legger man da ut videoer på internett så stiller man seg også laglig til for hogg. Når det gjelder regelverk for droner/RPAS etc så forholder de seg til EASA. Mener det har vært en høring om det nylig som vil ev bli tatt inn i forskriften når det er klart.

Folka i VPG har jeg bare gode erfaringer med. De har også veldig mye kunnskap om produktene de selger.

Dette er jo bare en form for "tu quoque"-argumentasjon. Er det greit med litt sovevoldtekt fordi man kjører 10 over og da? (Og det er forresten ikke ulovlig å kjøre på gult lys.)

Det bør jo også presiseres at disse som "brenner av iver etter å dele naturopplevelsene" ofte bryter de generelle bestemmelsene ved å ikke ta hensyn til at maksimal høyde over terrenget er 120M (der annet ikke er angitt). Flyr du ut fra en fjelltopp. F.eks. Slogen (som det finnes eksempler på overalt) så må dronen senkes i takt med terrenget. Ofte flyr den horisontalt ut fra toppen og er således langt over 120M fra terrenget. En skal også holde seg 150M fra personer. Det er ikke lett om det er mange andre i området. Forøvrig bør det henvises til https://luftfartstilsynet.no/dronelek/ for fremtidige lesere av tråden.

At annet problem som såvidt nevnes er sikkerhet for dem som er ombord i et luftfartøy. Jeg er ansatt i en virksomhet som stadig får kjenne dette på kroppen fordi regelverket er utydelig. Jeg kan ta et eksempel. Forbud mot å operere RPAS (remotely piloted aircraft system) gjelder innenfor 5KM fra lufthavn. Maksimal flygehøyde alle andre steder (utenom definerte forbudssoner) er 120M AGL (above ground level). I tillegg kommer bestemmelsene med flygning i nærheten av bygninger, personer, folkemasser, etc. Akkurat det er ikke relevant for det jeg tar opp. Innenfor disse bestemmelsene kan man altså fly 120M over enhver fjelltopp dersom den ikke er dekket av en annen vernebestemmelse (j.f det over). Dersom man stiller seg på f.eks. Bergens stolthet Ulriken og flyr 120M over høyeste punkt i området så berører man det som defineres som "kontrollert luftrom". Dette er luftrom hvor alle andre som ferdes må ha en klarering fra lufttrafikktjenesten. I dette spesifikke tilfellet er det innflygningskontrollen til Flesland. Nå er dette såpass nært bakken at rutefly sjeldent ferdes akkurat 120M over høyeste punkt her, men det hender rett som det er dersom det er pent vær. Og når det er pent vær så er det gjerne RPAS-operatører ute og ferdes. I tillegg er Ulriken svært nær Haukeland sykehus som har en del operasjoner med både redningshelikopter og legehelikopter. Hvorfor skal det da være en RPAS-operatør sin rett til å kunne ferdes der alle andre må ha tillatelse? Det er for meg veldig merkelig. Nå er ikke akkurat dette punktet unikt for Bergen. Rundt her er det flere fjelltopper som er så nært kontrollert luft at 120M over penetrerer denne grensen. Jeg vil tippe at dette er vel så vanlig rundt f.eks. Tromsø og andre byer med flyplass og fjell.

Droner er av Luftfartstilsynet definert som "modellfly" dersom de flys som hobby, eller fritidsaktivitet. Dersom det flys i virksomhet er det delt i flere kategorier basert på vekt og størrelse. Kameradrone defineres ikke som a). Hvis du leser forskriften, som er utgitt i 2015 så ser du at dette ikke spesifikt nevnes. Det er kun delt i to: Kommersielt, eller fritid/sport/etc https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-11-30-1404 At de er støyfri er nok ikke helt riktig heller. Støyen kommer ikke fra motorene. Den kommer fra (tuppen av) rotorbladene. Jeg kan sitte inne i boligen min og høre når naboen 50-100m unna flyr sin flunkende nye DJI-drone. Det er ikke vanskelig å høre.

Mulig det skyldes kroppsbygning, eller at jeg hadde på meg en størrelse for liten. Jeg prøvde ikke L. Følte uansett at M var mer enn lang nok. Nå er det skibaluba til helgen så jeg får se hva som dukker opp der.

Da har jeg forsøkt Tupilak. Min konklusjon er at denne buksen ikke egner seg for ski-alpinisme. Den er laget av, for det meste, gore-tex pro og er fryktelig stiv. I str. M som var passelig for meg i både lengde og bredde så kunne jeg ikke sette meg ned (knebøy) helt. Siden det er en vanntett isklatrebukse har den heller ingen lommer (ikke overrasket over dette altså), men den har heller ingen lufting. Da må en i så fall bruke glidelåsen på siden og zippe av fra toppen. Den henger riktignok igjen på en puslete knapp. Fordelen med dette er jo selvsagt drop-seat-funksjonen. Bredden rundt ankelen er nok tilstrekkelig for en litt smal rando-sko, men har man veldig kjøreorienterte sko så kan det bli et problem. Denne buksen er nok litt for spesialisert for å kunne ha et bra all-around potensial. Jeg vet at denne tråden ikke spesifikt handler om ski-alpinisme, men siden det er nevnt tenkte jeg kort å oppsummere mine betraktninger for andre besøkende til tråden: Pros: - Drop seat - Gode bukseseler - Høy i livet: Du får ikke snø i buksen så lett. - Innebygd gamasjer/snølås på beina som kan zippes av. Cons: - Ingen lommer - Lufting er kun mulig med å zippe av helt fra toppen. Sårbart når du er i bevegelse. - Ingen fleksibilitet i stoffet. Relativt smal passform gjør det vanskelig å bevege seg i buksen. Spesielt knebøy/squat, høye knær, etc. - Noe smal nederst. Bør prøves over din støvel. Nøytral: - Buksen kan tas lett av og på uten å ta av sko. Om formålet er skialpinisme/topptur så ble jeg anbefalt å sjekke ut Mountain Equipment sine bukser som er laget for dette formålet: Spectre i softshell, eller vanntett Diamir. De har også noen bukser uten seler, men de har jeg ikke tatt med her.

Jeg mente det på ingen som helst måte nedsettende, men det er påfallende mange hipster-typer på instagram som er med opptatt av en pent pakket sekk med en mengde verktøy en slett ikke trenger for å overleve, og underlegent, gammeldags soveutstyr, og samtidig emneknagger innlegget sitt med #survival og lignende. Jeg kikker selv aldri etter nødly. På turer har jeg alltid med meg noe som kan brukes som nødly. Enten telt, vindsekk eller fjellduk. Dette vil jo selvfølgelig avhenge av forhold og type tur. Jeg er selv aldri på turer så langt fra folk at jeg trenger nødly som kan hjelpe meg i flere dager, eller i ekstremvær. Det tror jeg er langt viktigere på vinteren hvor selv trivielle skader kan være kritisk.

Jeg er ikke fan av bushcraft-navnet selv. Jeg ser bare for meg skjeggete amerikanske menn som har med seg en gammeldags sekk (eller en sekk med molle-fester), øks, sag, kniv, tennstål og et ullteppe. For å ikke glemme hatt! Ekte bushcraftere har en solid bushhatt. Men basert på det jeg har sett om dette kurset (f.eks. fra @Dilly sin insta) er at det ikke skiller seg vesentlig fra hva jeg lærte i Forsvaret. Vi bygget også gapahuk av granbar, lage OP med pinner og mose, fyrte bål uten fyrstikker, sov uten sovepose, spise lite og prøve å finne mat (for ordensskyld så gav de oss en svær fisk vi kunne ete da. Hvis vi fikk tilberedt den. Rå fisk var ikke helt "in" da). Nå er kanskje dette kurset enda mer fokusert på moderne friluftsliv og ikke bare overlevelse og rømning som det var i Forsvaret.

Trenger ny bukse til topptur selv. Hvor tykk er denne egentlig? Har en Klättermusen Freke, men den er altfor varm på topptur, og den veier altfor mye. Den er mer egnet til andre friluftslivaktiviteter.

Beklager avsporingen. Jeg brukte dette én gang. Det blir forferdelig mye røyk i teltet sammenlignet med en ovn. Lavvoen har fått permanent røyklukt.

Det er de egnet til. Mye lommer. Plass til radio. Hvis det er en ting jeg ikke liker med jakken er det at halsen er litt trang. Når jeg tar glidelåsen helt opp får jeg ikke haken nedi. Jeg regner med dette er en feature, og ikke en feil. Varmt blir det i alle fall.

Den er helt annerledes. Jerven Mountain Man er mer jaktklær. Jakken veier sannsynligvis mer, og egner seg ikke for veldig sportslige aktiviteter. Den er dog veldig, veldig vanntett (den puster ikke). Jeg ville ikke brukt Jervenjakken min på toppturer, eller til klatring. Til det er Arcteryx-jakken sannsynligvis bedre egnet. Trenger du mange lommer så er Jervenklærne mer for deg. Merk at regnbuksen ikke er en regnbukse, men to løse buksebein (lårings) som du fester i beltet. Ventilerer godt, men det er sårbart for fukt hvis du ikke bruker skjørtet på jakken.