Prebb

Ser det nevnes temperaturforskjell dag vs natt. Tenker dere da at underlaget er blåst opp med lungene slik exped ikke anbefaler? Pumper man med pumpe eller pump bag så er temperaturforskjellen ikke så veldig stor. Fra standard atmosfære og til 0 grader (15C i forskjell) er det ikke 10% en gang. Så litt slappere, men ikke vesentlig. Underlaget er ikke utsatt for samme strålingstapet av temperatur som bakken ute på en skyfri himmel. I tillegg ligger jo det en varm person på det, og skum/snø under. Jeg pleier forresten alltid å være tydelig til butikken når jeg klager at jeg "reklamerer". Hvis de begynner å snakke om garanti etc så viser jeg bare til at dette dreier seg om reklamasjon. Du kan finne fullstendig beskrivelse av rettigheter og plikter i Forbrukerkjøpsloven

Jeg fryser også lett i soveposer og sover derfor alltid med klær på (ikke alle selvfølgelig). På vinteren ville jeg uansett anbefalt å ha noe klær på i soveposen slik at du slipper å kle deg så mye om du må ut. Dunposer får dessverre lett kuldebroer. Er du allerede kald før du legger deg i posen så tar det lengre tid å bli varm. I tillegg anbefaler jeg å bruke varmeflaske når det er kaldt. Jeg bruker av og til 2. En for beina, og en for magen. Nå sier faktisk Helsport at deres Rago X-trem (lady) er spesifikt designet for å unngå kuldebroer. T-comf på -21 og T-limit på -30 med en pose med under 1kg dun er optimistisk. Nå kjenner jeg ikke til posen eller stoffet spesifikt, men jeg tipper dette må være med klær på. For en mann. Jeg ville prøvd flere netter før jeg trakk konklusjonene. Kald rumpe pleier å være et tegn på at underlaget slipper for mye kulde igjennom. Ingen soveposer jeg har vært borti isolerer noe særlig nedover.

STS tarp-poncho? Kan ikke zippes igjen da, men det er sikker mulig å sy/lime på glidelås slik at den fungerer som fjellduk og. Det finnes også en del vindsekker som kan være aktuelle.

Har en rumpetaske fra Bergans. Hvis det er litt løping opplever jeg at rumpetasken humper. Noe som er ganske irriterende. For løping finnes det små vest-sekker med gode løsninger for f.eks drikkeflasker, vannpose og litt småsaker. Dynafit har også et drikkebelte hvis en må ha ryggen fri, men trenger å ha med mobil, drikke og ev en bar/gel.

Tror det var 19 USD i frakt, ser det er trukket like rundt 1000kr fra kontoen. Har ikke fått den enda da den enda er "i produksjon". Ender vel kanskje på rundt 1400 totalt med mva+gebyr? Borah gear er god på "custom work". Jeg ba om litt lengre glidelås og det var null problem, og dessuten gratis. Om du har spesielle behov ift hemper, løkker, bredde, etc så fikser de dette.

Jeg har bestilt meg en bivybag med glidelås. Har ikke forsøkt akkurat denne, men har sovet en del i jerven extreme. Jervenduken puster ikke, og det blir klamt om det ikke er veldig kaldt ute. Derfor har jeg bestilt en bivy med stoff som puster, og myggnetting over ansiktet. Det som har plaget meg mest når jeg har sovet uten telt er insekter, spesielt flygende, som er oppe i ansiktet mitt hver gang jeg prøver å sove. Den jeg har bestilt finnes i en utgave med glidelås over og ned langs siden, og en versjon med kun glidelås over brystet (for lettest mulig vekt). Den kan til og med lages med DCF bunn for å gjøre den enda lettere (og dyrere). Jeg bestilte L/W med glidelås nedover siden. Den er oppgitt til å veie ca 200g. http://borahgear.com/sidebivy.html

Røk visst på en hyperlight mountain gear porter 4400 ryggsekk m/ekstralomme. Skal heller skrive en liten vurdering av den når jeg har fått prøvd den på et par turer. Sekken ble bestilt gjennom packraftnorge.no til en pris som er lavere enn ved egen import (mva og gebyr medregnet), og med norsk reklamasjonsrett. Utrolig bra kundeservice hos nevnte butikk da jeg hadde 1000 spørsmål før jeg bestilte. De kan forøvrig anskaffe alt HMG selger på forespørsel.

Kjører i dag med Scarpa F1. Disse er hverken tunge eller stive, og er et slags kompromiss mellom vekt og kjøreegenskaper. Jeg begynner dog å slite dem ut, og jeg er ikke spesielt fan av en mekanisme som er avhengig av at bakpinnene sitter perfekt for at de skal låse i kjøremodus. Jeg er klar over at de nye F1 har manuell låsing så disse er jo selvsagt aktuelle. Jeg har også et par Salomon støvler som tar både tech inserts bindinger og vanlige alpinbindinger. Disse har gåegenskaper på høyde med nederlandske treklogger. Bruker Skitrab Supermaximo med titan vario binding m/skistoppere. Relativt lett oppsett, men ikke konkurranselett. Jeg har ikke noe problem med å kjøre ekstremt bratt, men det er sjeldent jeg gjør det. Jeg skal være rimelig sikker på snøen og ev "escape" om jeg gjør det, så da må skien lytte når jeg snakker og ikke leve sitt eget liv. Rask kjøring med randoski er sjeldent en vinner da jeg føler de ikke er stive nok for slik kjøring på raskt føre. Som en fotnote til dette er pudderskiene (F12 binding) enda dårligere til dette, men det er dem jeg bruker mest i bratta. De flaprer som et telt i stiv kuling hvis jeg kjører fort. For meg er turen opp like viktig som turen ned. Som oftest får man ikke Japan-forhold i Norge og nydelig føre begrenser seg til maks et par dager i sesongen. Det meste av kjøringen er derfor i variable forhold. Skare, papp, styresnø, sugeføre, og slush (ikke minst!! Kanskje det kjekkeste av alt: Shorts og slush) Det er med dette i tankene jeg vurderer et kjøp av en slik vanvittig spesialisert støvel. F1-støvlene duger nok en sesong til, og med litt kjærlighet kan jeg beholde disse for enkelte turer i enda flere sesonger.

Hvor stive er disse egentlig? Trenger nye randostøvler snart og det frister jo med noe så lett, men duger de nedover?

HMG spesifiserer at det er hovedrommet deres som er 4400cu (70L). Lommene er ikke medregnet i det volumet. Har lest en del reviews nå, og jeg heller mer mot porter 4400 + ekstralomme som gir like mye volum som windrider/southwest, men ingen sidelommer. Dog er stroppene på sidene kraftigere å gjerne mer egnet til den type fjellsport jeg driver med (utover bare å gå på tur). HMG porter er tilgjengelig fra norsk forhandler også (packraftnorge.no).

Ble fristet av den HMG windrider..... Så og si alle testene sier den er god å gå med, og den veier relativt lite. Kjenner det frister med en vanntett sekk også.

Jeg har prøvd flere og ikke funnet noen. Jeg bruker derfor kopp og flaske. Over tid, og spesielt med litt kroppsvarme lekker det smak over i vannet. Det er mulig denne kommer fra slangen, munnstykket eller selve posen. Man merker jo også at vann får smak av stålflasker når det står i dem over tid. Eneste gangene jeg aldri opplever usmak er når jeg bruker koppen rett i elver/bekker. Vannposen er kun med på turer hvor der å skaffe vann er vanskelig over tid. F.eks. Alpine toppturer eller vintertoppturer hvor man trenger ~2L væske.

Har den samme. Veldig fin utenpå, eller under. Tar kort til å ta på og av.

Har Keron 3. Er veldig fornøyd med det. I vind vill det alltid være litt lyd i et telt. Vet ikke helt hvor stor forskjell det blir i lyd, men jeg synes ikke stormmattene gjorde noe annet enn å være forstyrrende om sommeren/høsten. Størrelsen innvendig er vesentlig forskjellig. Rette endevegger har mye å si!

Naturlig vann smaker ganske mye bedre enn smeltet snø... Bra det tipset med søkestang. Jeg blir nok ikke å anskaffe meg isbor, men jeg har ofte med søkestang.

Jeg løper i disse. Jeg er veldig fornøyd, men som med alle sko er det ganske individuelt hva som passer, og mange opplever at de tykke sålene er ubehagelige. Det gjør ikke jeg.

Er det det at dunet kollapser og den ikke holder varmen som er problemet, eller flekker fra fuktigheten?

Tilgjengelig jammeutstyr rammer i aller høyeste grad tredjepart. Du mener kanskje de ikke er uskyldige? Jeg har selv opplevelser med dette, og det har også vært kjørt en sak i BT om problematikken. https://www.bt.no/nyheter/i/On5yyO/Luftambulansen-mistet-navigasjonssystemet-pa-vei-til-pasient-Arsaken-sto-i-sigarettenneren-til-en-bil Hva Israel driver med kjenner ikke jeg til, men per dags dato finnes det ikke utstyr hos norske (sivile) myndigheter for å selektivt jamme uønsket (drone) aktivitet. Enten jammer man alle, eller ingen innenfor den båndbredden man jammer.

Jammeutstyr rammer også uskyldige tredjeparter som sivil lufttrafikk og ambulanser (både flygende og kjørende) og er følgelig strengt forbudt. Å skyte ned droner vil sannsynligvis være et brudd på våpenloven og selvtekt. Meld det heller til politiet. Særlig viktig er det å melde fra dersom ferdsel med ubemannet luftfartøy observeres nærmere enn 5KM fra en lufthavn, og det antas at nødvendige tillatelser ikke er innhentet. Jeg har ingenting i mot droner. De tar noen fantastiske bilder. Jeg forventer dog at fotograf og pilot forholder seg til lover og regler, og har satt seg inn i disse. Spesielt viktig er dette i nærheten av byer med flyplass som er omringet av fjell. Her er det gråsoner i regelverket hvor man tilsynelatende kan fly droner opp i høyder hvor sivil lufttrafikk beveger seg. Et eksempel på dette er området rundt Ulriken i Bergen hvor det flyr mye småfly og luftambulanser. Beveger man seg 120M opp fra Ulriken vil man også være inne i luftrom hvor rutefly beveger seg på finværsdager.

Marker kingpin er også et alternativ. Merk at mange av disse tech-bindingene ikke har så høy DIN-verdi (er ikke 100% gitt at du alltid skal bruke den samme innstilling på tvers av ski/merke). Så dersom du normalt kjører med DIN over 13 så er det ikke så mange alternativer. Jeg kjører ofte med litt høyere DIN steder hvor det å miste skien er fullstendig katastrofe, men det er jo en litt større risk for at kneet ryker i tilfelle brutalt fall.

Norrøna Tamok. Egentlig en ski-jakke, men den er lang nok til å gå over rumpen.

Jeg er tilhenger av kortfell og bruker dette selv, men på mine ski (amundsen) er det slik at med fell på så kan man omtrent ikke skli på skien fremover. Man får ikke like bra flyt som på langrennski. Om man vil ha dette, men bare en bredere ski med stålkanter, så er det viktig å finne en modell som er laget for ditt spenn med smørelomme. Det går forsåvidt fint an å smøre de fleste kortfellski, men mange fjellski har ikke så bra spenn. Spesielt gjelder dette de bredeste variantene ment for fjell og nedkjøring. Ski til et slikt formål kan man trygt utstyre med 75mm binding slik at man får litt mer kontroll på skien i svinger. Staver: Jeg bruker samme staver til topptur og fjellski. Mest fordi jeg ikke gidder å ha så mange forskjellige staver. Jeg har et par komperdell carbon-et eller annet med skum under skaftet. Har også et par black diamond traverse i reserve. Jeg har Alpina Alaska BC. Det viktigste med sko til BC-binding er vridningstivhet i sålen. Jeg hadde et par før som var myke og ekstremt deilige å ha på. Så lenge jeg gikk fremover gikk det greit, men i nedoverbakker, selv de slakkeste, så hadde jeg null kontroll. Null. Det nest viktigste er at skoen er behagelig på foten. Hvis den trykker noe steder, eller gnager, så må du finne en annen sko.

Det som funker i de fleste forhold er 2-lagssystemet kjent fra blant annet Forsvaret. Vindvott + innervott i ull. Jeg har brukt en rekke varianter opp gjennom årene. Både i bomull, polyester+skinn, og med membran. Akkurat nå bruker jeg en vindvott (faktisk vanntett) fra Black Diamond og hjemmestrikkede votter à la Selbuvott. Vindvotten kan brukes med tynnere hansker inni i den varmere delen av sesongen eller dunvotter den kaldere. Uansett hvilken vott jeg velger kan jeg justere med å velge å ha på eller av yttervotten. Bruksområde for meg er alt fra topptur til pulktur. Står også en del på alpinski generelt. Derfor har jeg valgt vanntett. Om du ikke er så mye borti snøen eller ikke opplever sludd så ofte så kan du gå for en i bomull. Så må en velge om en vil ha en svær størrelse for å få plass til dunvott i om man skal bruke den når det er veldig kaldt, eller en mindre som passer best med noen softshellhansker. En fordel med tolags-system er at det ikke blir så kaldt å ta av yttervotten når man skal drive med fiklearbeid. Skibinding, primus, etc Det som trekker litt ned med vottene fra BD er at de ikke har noe system for å kunne feste votten i deg selv slik at den ikke blåser bort om du tar den av.

Tja. Det er den vanligste måten å bruke det. Ordet betyr bokstavelig "under vakuum", antakelig fordi det tradisjonelt ble gjort i vakuumposer. Egentlig er fordelen med teknikken at en kan få mer nøyaktig kontroll over temperaturen i lengre tid. Posen vil forhindre uttørring, men det betyr ikke at kjøttstykket slipper vesentlig mindre væske. Den bare fordamper ikke. Temperaturen for at kjøttet skal være trygg er ikke én fast temperatur, men en kurve. Jo lengre tid, jo lavere temperatur (inntil en grense). Dette kan leses av i tabeller. På den måten kan en trygt spise svinekjøtt som er både 55 og 60 grader bare det har fått tilstrekkelig tid. Temperaturen 71 grader er antakeligvis den temperaturen hvor kjøttet akkurat er trygt på få sekunder. Temperatur vil også forandre konsistensen på kjøttet. Svinekjøtt vil med lav temperatur få en mer elastisk tekstur, og antageligvis seig når tørket. 75-80 grader vil gi en mer "pulled pork" konsistens på kjøttet, og gjøre det lettere å tygge når tørket. Dette vil selvfølgelig variere med hvilket stykke det er snakk om. Konsistens-eksemplene mine er basert på svinenakke. Som er et stykke med en del bindevev i. Høyere temperatur vil bryte ned bindevevet bedre.

Det er ikke fryktelig mange av de relativt lette isolasjonsjakkene med høy isolasjonsevne. Hvis du ikke finner noe så kan en kombinasjon av 2 jakker være en grei løsning. Feks en lodden fleece, og en primaloftjakke. Jeg har Houdini mr.dunfri og er veldig fornøyd med den. Relativt varm og fluffy, men den er ikke i nærheten av like varm og fluffy som en større dunjakke jeg har.