Luesveis

Jeg har aldri vært ved Vossaskavlen, men det ser ut som en fin, tur det er sånn terreng jeg liker meg i Tok brekurs i 1999, og det begynner å bli noen år siden siden jeg praktiserte det. Det hender jeg går over bre alene, men da er det på bre som er snøfri (slik at man kan gå utenom eventuelle sprekker), og flat (ikke bratt, slik at det ikke er fare for å skli og miste kontroll). Det virker som Stuttjukken hadde en god beskrivelse av forholdene i 2003. Sammenligner du snødybden nå med september 2003, på senorge.no, så virker det som det var så godt som snøfritt da, men at det er noe snø i området generelt i år, så jeg vil forvente at breen/fonna har mer snø nå enn da, og at fonna var mindre snødekt da, og tryggere/enklere å gå på. Men det er vanskelig å vite uten å ha vært der og sett de faktiske forholdene. Hvis du vurderer det som at det ikke er trygt å gå over fonna når du kommer dit, kan en mulighet være å gå utenom, enten på østsiden, eller sør for og så dreie nordover. Det ser ut som greit terreng å orientere i, men du må bruke kart og kompass, og om det er dårlig sikt er det mer krevende å orientere. Det er litt vanskelig å gi noen konkrete råd ute å vite hvilken erfaring du har og hva du føler deg trygg med. Men sunn fornuft og normal dødsangst er jo et grunnlag for å ta sikre beslutninger, det kjenner jeg meg igjen i

Finse er jo lett tilgjengelig med tog, det er en av mine favoritter for høsttur i høyfjellet

@Jonas1986, muligens litt sent nå, men dersom du utløser SOS, så vil GEOS-hjelpesenteret først kontakte kontaktpersonene som er ført opp. Så du bør informere kontaktpersonene til kameraten din at det er du som drar på tur med Inreach-en, hvor du drar osv. Litt kjedelig om du kommer i nød, og GEOS kontakter kameratens kontaktpersoner, som kanskje ikke vet noe..

Jeg har bare vært på én tur i Trillemarka foreløpig, men det er et område som frister til flere besøk. Hadde ca. en uke i Trillemarka i begynnelsen av juli, og det var nok feil tid på året for å besøke Trillemarka, for det var veldig mye knott og multekart :- ) Neste tur blir på våren eller høsten. Turen min startet ved Skodøltjenn, der stoppet bilveien, og mobildekningen hadde forsvunnet før det. Jeg valgte det startstedet for raskt å komme til steder jeg hadde lest var bra: Fra Skodøltjenn var det fint og lettgått skogsterreng innover Trilledalen. Nå fisker jeg ikke selv, men det vaket fint både i Vindolvannet og Danmark. Videre gikk turen sørover, forbi Vardefjell og ned til Langvatn, hvor jeg tror jeg ikke så et eneste vak. Siste teltplass før retur til sivilisasjonen var ved Bråtatjenn, som er utenfor naturreservatet, men likevel flott og uberørt skogsnatur, og tror jeg så noen vak.

Kryssing av elver er noe av det farligere man kan gjøre i fjellet, om forholdene er vanskelige: stri strøm, dypt, så dårlig sikt at man ikke ser bunnen, glatte, store eller skarpe steiner, at man er sliten, manglende erfaring for å vite hva som er trygt, osv. Min erfaring er at det begynner å bli vanskelig å krysse stri elv når vannet går over knærne, men har opplevd at det har vært vanskelig allerede med vannet midt på leggen, men da var det veldig sterk strøm. Flere har nevnt gåstaver, og det bruker jeg nesten alltid Et annet triks er å plassere støvlene mot eller mellom steiner på bunnen, så støvlene får bedre feste. Generelt er det lettere å krysse der elva er bredere, for der er strømmen mindre stri (om det da ikke er en forbasket renne i elveløpet hvor strømmen er ekstra stri ), og det er generelt lettere å krysse lengre opp i elva, før sidebekker har gjort elva stor. Et tredje råd er å gå på skrått oppover mot strømmen, som gir litt bedre kontroll. Jeg bruker nesten alltid gamasjer på fjelltur, men erfaringen er at de i seg selv ikke holder vannet ute, men det hjelper å surre pakkrem, snøre eller lignende stramt rundt gamasjene og øvre del av støvlene.

Jeg tror jeg misforsto deg i sted: at du tenkte å knyte sammen bardunparene. Om du bytter ut bardunparene med enkel bardun festet i to punkter i teltet, så får du færre muligheter for forankring og stabilitet.

Medmindre du kutter i bardunene, eller knyter dem sammen med en knute som du ikke kan løsne, så har du ikke gjort noe irreversibelt, altså utelukker du ikke muligheten for senere å feste bardunene separat. Knyter du bardunene sammen, så kan du ikke snurre øvre bardun rundt stanga for økt vindstabilitet, ihvertfall ikke enkelt. Muligheten for å feste bardunene separat er noe jeg liker ved Soulo, og har brukt det når bakken har vært løs.

Apropos hundebånd: av og til ser jeg i Nordmarka hunder som har et veldig langt (10-20 m?) bånd i kraftig farge, som eieren ikke holder i. Hva er poenget med slike bånd? Det virker som et slags kompromiss: hunden får løpe litt, og eieren har en følelse av kontroll. Men har eieren faktisk kontroll? Blir det så mye friksjon mot lyng og annet at hunden ikke kan løpe langt og fort? Eller at båndet er så langt og så lett og se, at eieren kan ta tak i det når noe er i utvikling?

Fine bilder fra et fint område Var på tur der selv i 2007.

Jeg har bare gassbrenner, som ikke trengs forvarmes og gir ganske forutsigbar flamme. Stort sett tenker jeg ikke på det, men det har hendt at jeg har løsnet et par av innerteltsfestene for å trekke unna innerteltet, slik at brenneren kan settes lenger unna ytterteltet. Det har da vært om bakken har gjort det umulig å sette brenneren der den ideelt sett burde stått. Eller jeg har lagt ting mot ytterteltet for å unngå at ytterteltet kan blåse mot brenneren, dersom teltet har vært litt slapt og det er vind.

Jeg har både Akto og Soulo: Aktoen i et par år, og Souloen siden forsommeren i år. Aktoen er om ikke klaustrofobisk, så ihvertfall betraktelig trangere enn Souloen, for meg som er 185 høy. I Souloen kan jeg sitte oppreist midt i teltet, det kan jeg ikke i Aktoen, og må krøke meg mer sammen for å komme inn og ut av Aktoen. Vet ikke om dette har noe å si for deg, men jeg fikk en positiv overraskelse med Souloen: det er et venstrehåndstelt Når jeg lager mat i teltet, så gjør jeg det liggende. I Souloen kan jeg ligge på høyre side, og ha venstrearmen fri til matlaging. Det er noe som har irritert meg meg Aktoen, og det har hendt at jeg har lagt meg motsatt i teltet for å kunne bruke venstrearmen. (Satser på at Hilleberg tenkte på oss venstrehendte da de designet Soulo, og at det ikke var et arbeidsuhell )

Hilleberg Unna er et solo kuppeltelt med veldig god mulighet for utsikt: du kan rulle vekk hele den ene langsiden på teltet. Nå vet jeg ikke hvor stor hund du har, men det er folk her inne som får plass til både mann og hund i Unna. Hilleberg Unna veier 2.2 kg, som er ganske mye mindre enn 3.5 kg for Bergans Trysil 3. Ellers har du Hilleberg Rogen, som er et slags hybrid-kuppeltelt for to personer, dette er Hillebergs Red Label, som betyr 3 sesongs telt med lettere og ikke så slitesterke materialer som Red Label, som Unna er.

Heh, virker som du prøver å finne opp kruttet til kaloribomber Prøv bjørnebrød! Oppskriften nedenfor er for en stor langpanne, så det blir mye, men "brødene" kan fint oppbevares i fryseren. Jeg har hatt med bjørnebrød på to ukers tur i sommer-høyfjellet, uten at det var noe problem med holdbarheten. https://www.utemagasinet.no/Magasin/Kalde-kaloribomber

Og jeg som trodde jeg hadde mye overlapp i bruksområdene for teltene mine... - Hilleberg Akto, primært til bruk på soloturer i lavlandet. Har netting-innertelt til dette, som er en fin kombo med tarp i insektsesongen - Hilleberg Soulo. Til soloturer i høyfjellet - Hilleberg Nammatj 2 med stormmatter. Gammel-teltet, litt tung allrounder.

For noen år siden startet jeg en Reinheimen-tur fra Stamsætra på Skjåk-siden. Tror det var på Dønfoss jeg gikk av ekspressbussen og ble plukket opp av taxi. Veien var så dårlig at taxien måtte gi seg et lite stykke fra setra, under 100 høydemeter unna, mener jeg å huske, så jeg startet på rundt 750 moh. En annen mulighet kan være å ta taxi til Heggebottsætra, det ser ut som det er kjørbar vei til 860 moh. Ellers har jeg startet og sluttet noen Reinheimen-turer på Billingen, der er det ekspressbuss-stopp.

Breheimen er utrolig flott og variert, og om du ikke har vært der før, må du få med deg variasjonene, fra det rene/golde med stein, snø og vann og minimal vegetasjon, til de frodige dalene. Hvis du skal ha med deg alt dette, så er Skjolden et bra sted å starte og stoppe, siden det ligger på havnivå, og du kan få med deg Mørkrisdalen. Et annet godt sted å starte og ende opp er Sota sæter, men det er kollektivmulighetene veldig begrenset. Om du hovedsaklig skal følge T-merkede stier, så er det ikke særlig mye å tenke på, for da kan du bruke broer, og proviantere på hyttene. Det er mange steder utenom T-stiene det går an å gå (tilogmed veldig fint å gå ), unntatt der det er for bratt og ulendt, der det er bre, eller det er elver som er farlige å krysse. Det ser ut som det er relativt lite snø i Breheimen i år, som kan bety mindre vann i elvene, men om det regner mye og lenge, så kan elvene bli store. Hvis du har tenkt å krysse elver, så anbefaler jeg å bruke staver. Det er stort sett enklere å krysse elver lenger opp i terrenget og nærmere kildene, der vannføringen er mindre. Det skal være mulig å få en skikkelig fin telttur på 1-2 uker. Selv har jeg vært på rundt 20 turer i Breheimen, og det er fortsatt steder og ruter jeg har lyst til å finne ut av. Jeg anbefaler deg å se på kartet på ut.no, og finne ut hva du har lyst til.

Det er ikke Allak du tenker på? Det er tomanns/-dames kuppeltelt med kerlon 1200. Jeg kjøpte mitt tredje Hilleberg-telt i forrige uke, et rødt Soulo, og er strålende fornøyd

Får håpe det, men jeg vet ikke. I år har indre kanaler sprukket for meg både i en Downmat og en Synmat UL. Downmat-en kjøpte jeg i fjor, og synmat-en for noen år siden. Downmat-en fikk jeg kjapt byttet hos Fjellsport, mens synmat-en har jeg ikke kvittering for. For noen år siden sprakk også noen indre kanaler i en Synmat UL. Og jeg holder meg til Exped, av treghet eller gammel vane

Norrøna har anorakker i bomull. Skikkelig favorittplagg. https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/svalbard/svalbard-cotton-anorakw/

Ja, du kan se slik på det, men det er jo mulig å gå mange steder nord og vest for Skurvenosi. Mens fra Mørkri til Åsetvannet er det så bratt og ulendt at du må følge T-stien, det samme fra Austra og ned i Mørkrisdalen.

Det er mange fine turmuligheter utenom stier og hytter i Breheimen, men man blir begrenset av hvor det er breer eller for bratt til å gå. Du kan få en rundtur med utgangspunkt i Mørkri: gå opp til Åsetvannet, videre oppover mot Austratjønna-området hvor det er veldig fint, det er også fint videre oppover i Rausdalen. Avslutningen kan tas gjennom Mørkrisdalen, og derfra er det bare et lite stykke på vei tilbake til Mørkri. Du kan også få til flere rundturer med utgangspunkt i Sota sæter. For eksempel er det er fint i området Søvertjønne-Vasstverrtjønna, starte med å gå opp langs Søvra, mulighet for retur/nedgang ved Vasstverra ned i Muysubyttdalen, eller gå videre nordvestover i høyden til Blankberget/Blankbergtjønne, og retur i Mysubyttdalen. Det vil være snø i høyden på turen.