steinbukk

Det er ikke bare unge menn (gutter) som har vært på Storen i ung alder. I 1989 var Ingrid Nord 8 år og hennes søster Hilde 12 år på Storen. De gikk sammen med sin far Rolf og onkel Arne. Arne har forøvrig komplett samling med 2000 metere. Steinbukk

Jeg foretok en test i går på hvilket punkt man dreier om hvis man skulle tippe rundt i en sittesele. Dette er ikke noen vitenskapelig oppsummering, men vi var to stykker som gjorde det samme med to forskjellige seler. Ved normal situasjon med oppreist kropp ligger vippepunktet i innbindingspunktet. Etter hvert som kroppen tipper bakover vil vippepunktet forflytte seg til ryggen, altså hoftebeltet på selen. Man må faktisk ha over halvparten av vekten over dette punktet før man vipper rundt. I tilfelle med barne lå hoftebeltet i brysthøyde, og vippepunktet lå dermed høyere enn normalt.

Kan ikke være uenig i noe av det du skriver RM. Det med forskjell på plassering av tyngdepunkt mellom voksne og barn, kan du utdype dette?

Jeg prøver å trekke ut essensen i innleggene og se om det er noen saklige argumenter for eller i mot det saken gjelder. Adler sitt innlegg inneholder ingen argumenter. Til det siste om at barna kan stoppe opp under nedfiring og at de dermed kan tippe rundt. Jeg kan ikke se for meg den situasjonen som særlig sannsynlig, det går an å ha stramt tau selv om barnet skulle stå på en hylle/rot. Barnet kan ikke tippe rundt før halvparten av vekten er under innbindingspunktet, og det var i dette tilfelle høyere enn normalt. Selvfølgelig kan man tenke seg at barnet gjør noe helt uventet, hopper opp eller kaste seg bakover med beina oppetter fjellveggen. Men selv da ville risikoen for å falle ut av selen være liten, all den tid jeg var påpasselig å holde stramt tau. Jeg kan opplyse om at dette er barn som er vant med et aktivt uteliv. Sjøl har jeg klatret i 30 år, har bestått kurs i høyeste klasse for industriklatring, jeg tilrettelegger utendørs klatrefelt, har vært byggeleder for stor innendørs klatrevegg, har vært klatrevakt i innendørs klatrehall, assisterer ved utstedelse av brattkort, deltar som buddy i klatrehall, rigger stadig vekk opp løypestreng for voksne og barn, rigger opp for pendelhopp på broer, tar med passasjerer i paraglider, isklatring, bratt skikjøring. Jeg er vant med å vurdere risiko og konsekvenser av ens handlinger. Jeg kan også opplyse om at jeg har fått oppleve klatringens mørke sider, ved at jeg har måttet frakte døde klatrevenner til sivilisasjonen. Dette er i seg selv ikke noe argument for at jeg hadde mitt på det tørre på Hauktjern i sommer, men det gir litt av bakgrunnen for min argumentasjon.

Ruten var Speakers Corner 4+. Ikke noen hyller å snakke om her, men en stor rot ca. 5m opp. Generelt vil jeg si at det er stor forskjell på hvilken risiko hver enkelt aksepterer. F.eks går noen Skagastølsryggen uten sikring, mens andre sikrer hele veien. Hvis man gjør noe som er utenfor det som er vanlig akseptert må man sette inn kompenserende tiltak, i dette tilfelle stramt tau hele veien. I tilfelle sikrer får black out, er vel selvlåsende taubrems det som duger. Alt mulig galt kan jo i prisippet skje når man er ute å klatrer, alt fra taubrudd til å bli stukket av hoggorm og miste konsentrasjonen. Spørsmålet er hvor er grensen for den risikoen man aksepterer i hvert enkelt tilfelle. Klatring medfører en økt risiko utover dagliglivet. Jeg tror det er vanskelig å finne et fasitsvar på denne konkrete situasjonen.

Selen som ble brukt var en Black Diamond størrelse small. Lårløkker og magebelte ble strammet maksimalt. Jeg vurderte det slik at ved konstant stramt tau var risikoen for å falle ut av selen veldig liten, så liten at jeg satte i gang klatringen. Kan opplyse at jeg har barnesele, men den var ikke med på denne turen. Av og til gjør man ting som er "off the beaten track". Min vurdering er at lårløkkene holder vekten av klatreren og magebeltet hindrer klatreren å tippe rundt, selv om dette var alt for stort for barna. Faktisk kommer innbindingspunktet høyere opp enn normalt når selen er for stor. Dette var snakk om topptau klatring med meget stramt tau hele tiden. På barn bruker jeg barnesele, dette var et unntakstilfelle.

Som en kuriositet, den tydelige rennen som ligger til venstre (øst) for Anton Berges Egg kalles av noen for Anton Berges Renne. Imidlertid har den et annet navn blant veteraner på Gulfjellet, Pilatusgjelet. Det er også en annen mindre tydelig renne nærmere Gulfjellstoppen. Om denne har et eget navn er jeg usikker på. Glumregilet med tilliggende herligheter er et fantastisk fint sted, juvelen blant Bergens fjellterreng, spør du meg. Spesielt vil jeg nevne mulighetene for bratt skikjøring her, men vær obs, terrenget er veldig utsatt for skred.