Gittiamo

Icelegacy? Et prosjekt blant annet Ousland er en del av der målet er å sette søkelys på isbresmelting. Eller bare ønske om å krysse alle disse breene? Jeg vet ikke 🤷🏼‍♀️

Du svarte på ditt eget spørsmål her. De må faktisk ha en viss mediadekning pga sponsorer. Men ellers har de ligget lavt i terrenget. Ikke mange cm over havnivå faktisk 🤪 det er kun via deres sponsorer jeg har visst om denne turen fra starten av. De skulle bare ha sin siste iskryssing de. Ikke lage noe jippooppstyr. Den der mediedekningen må gå på avisenes regning. Ikke de gutta der. De har tross alt rusla rundt på havisen uten særlig anelse om hva som har foregått her.

Ville hørt med produsenten av lua jeg. De vet hva slags garvemetode som er brukt på skinnet og bør da vite hva som passer.

@Bjørn J Skille snørr fra bart? Det er forskjell på å ikke la seg imponere og å ikke bry seg. Jeg bryr meg heller ikke filla over Johaugs prestasjoner. Men jeg er imponert over styrken hennes, og jeg unner henne det. Men jeg bryr meg særdeles lite om medaljene hennes.

Bare et lite apropos. Vet du hvor pengene for de flyturene går? De går ikke i hans bukselomme. Men jeg er enig i at det å fly inn til Nordpolen er særdeles usportslig.

Men er det noe mer poeng med dine turer? Er det ikke å kaste stein i glasshus at vi her sier at en 85 dagers tur over isen ikke er imponerende, og så stamper man sjøl over Hardangervidda på fire dager og er sjukt imponert over egen bragd. Altså. Jeg skjønner ikke hvorfor folk rakker ned på/lar seg irritere/fnyser i nesa av dette. De har bare tatt den turen de vil ha og som utfordrer de. Og tilfeldigvis er de verdens råeste på polkrysning (haha Colin O’Brady kan legge seg) At pressen blåser det opp til uante høyder og folk tar så av, er ikke de gutta sin skyld. De har ikke kjørt noe særlig PR på turen. (joda jeg vet Ousland har lyst å tjene penger på eget firma. Jaggu lyst å tjene penger på egen jobb sjæl jeg)

Nei et trepinner. Vet ikke tresort.

Men gjør det noe at de er egoister da? Ingen utpå isen der som skades av dette. De gjør det for egen del og de viser jo hvor sterke fysiske vi mennesker egentlig kan være. Er dette verre enn at menigmann krysser Grønland på ski? Jeg skjønner ikke hvordan noen kan la seg irritere av at andre gjennomfører egne drømmer, som ikke går på bekostning av andre. Eller har jeg missa noe her?

Fascinerende hvor mye folk vet om noe de ikke vet noe om ja 😂 men pressedekningen har jo vært rimelig useriøs også da... Imponert over hvor hardt de har jobba. Det der er seige karer 💪🏻

Noen som har testa?

Jeg har også hatt effekt av å smøre inn enkelte betente områder med krem. En gang begge knær var begynt å bli betente. Heller det enn betennelsesdempende piller for det kan være hardt for magen.

Ja den er veldig lett å pakke i. Elsker den fleksible kengurulomma bak også. Og den har store sidelommer med god plass til Nalgene flasker. Og store lommer på hoftebelte. Hoftebeltet er også komfortabel. Men jeg synes skulderremmene er litt stive men satser på at det går seg til. Sekken er ny så kun fått testen på tre korte turer. Her er det 20 kg med telt og sovepose, vann og og mat samt klatreutstyr oppi sekken. Dette var når jeg kom hjem så det tyter litt ut her 😂

Denne panikkroken er nevnt over her. Veier litt med den er dønn solid og lett å løse ut. Virkelig verdt sin vekt om du trenger panikkrok. https://www.horze.no/stativer-og-hengere/horze-panikkrok-4-cm/55066.html?gclid=EAIaIQobChMIu7qo_rqm5gIVmqiaCh1MvgX2EAQYASABEgKHdfD_BwE

Jeg gikk fra en Bergans Trollheimen 75 l og en Arc’teryx Altra (65 l tror jeg) til Osprey Xenith 85 l. Jeg er 162 cm så større sekk en det blir for stort rett og slett. Men jeg får plass til mye. Fordelen er at det er lett å feste teltet utenpå om det skulle skjorte på plass i sekken. Likte Altra’n veldig godt men rygglengden var dessverre for lang for meg. Har du mulighet for å prøve sekken på ryggen så er det aller best. Og få den fylt opp med vektskiver og puter. Da får du en viss indikasjon på hvordan sekken funker.

Aha nei da bør nok den kokken finne seg noe annet å gjøre den dagen 😂 Men å bli servert et skikkelig måltid ute blir skikkelig kos. Det viktigste er jo tid sammen. Og god mat 😁

Hyre inn en kokk? Så det blir en helaften med god mat og drikke.

Spent selv på dette. Reinsdyrpels burde isolere mer enn sau siden hårene er bygd opp litt grovere og med mer luft. Jeg har mye plass under foten, så tror den delen skal gå bra. Mest spent på om de røyter mye og om pelsen er skjært så «hardt» at det kan stikke 🤔 men jeg har trua. Kosta ikke så mye heller. Frakt er inkludert 👌🏻

Alt går med litt kommunikasjon 👍 jeg har bare snørekjørt med en bc som er vant å gjete hester og folk. I starten skulle han samle flokken om vi var flere på tur. Det gikk sånn passe bra 😂 men nå går han som en kule (bare han slipper å dra for mye i oppoverbakke for det mener han vi kan fikse sjæl). Utrolig moro for alle parter 😀

Impulsshoppa reinsdyrskinnsåler. Det må jo være ekstra godt og varmt https://www.topaz.no/butikk/saler/reinsdyrsaler/ Skulle ha nye varme såler uansett og satser på at disse er varmere enn sau.

Det var en gang? Kan man starte historien slik? Føles så feil å starte den med «da jeg var ung». Men det er jo egentlig det denne historien gjør. Det starta når jeg var i begynnelsen av 20-åra og levde hele vinterhalvåret i buldrerommet på Villmarkshuset og Cafe Sara i Oslo. På Cafe Sara ble alle store og små klatreskrønehistorier delt. Den ene ruta hardere enn den andre. Selv var jeg en svoren klipperotte så når de kule gutta snakka med store ord om Hurrungane, Turtagrø og Elvis (Storen) så var det så totalt fremmed for meg. Disse gutta var allerede da legender og hadde dette stedet som sitt eget lille mekka. De skrøt hemningsløs over harde og lange ruter i ekstreme værforhold. Noe som gjorde at jeg slo fra meg slik klatring. Det hørtes bare slitsomt, kaldt og vått ut. Jeg fikk heller holde meg til solskinnsklatring på klippene på Hankø og buldring innendørs. Men årene gikk og det gjorde en skulder også. Noe som gjorde at jeg ga meg helt med klatring. Jeg ville aldri komme tilbake på samme nivå noen gang. Så jeg ga litt opp det der med klatring. Men det var alltid savnet. Og ikke bare klatringen men alle nettene utendørs for å makse ut tilgjengelig klatretid. Og siden savner murra i bakhodet lenge, og skulderen ble trent opp, så måtte jeg se om jeg kunne ta opp klatringen igjen. Samtidig måtte jeg endre fokus og heller prøve en litt annen vinkling på klatringen. Så da begynte tanken forsiktig om tinderangling å ta form. Samtidig så jeg at en av de mest urbane mennesker jeg vet om, klatra Austabotntind. Og kan hun så kan i hvert fall jeg. Og vips hadde jeg kun ett fokus. Store Austabotntind. Jeg var nesten besatt. Et drøyt halvår i forveien ble dato satt og guide booka. Siden jeg er uerfaren på slik klatring og jeg ville klatre på mine premisser når jeg har tid, så er guide helt gull. Da slipper jeg å mase på andre også. Tiden fremover ble brukt på å trene både i terreng og klatrehallen. Men et par dager før turen så ble det hele avlyst da min klatrepartner smalt i veggen og brakk noen ribben 🙈 så da ble dagen brukt til å sitte på toppen av Store Dyrhaugstind og se bort på den fine profilen til Store Austabotntind. Men jeg ga meg ikke med det, så da ble det booka en hel fjellsportuke sommeren etter. En uke med to topper og litt lek og læring og sosialt dagene mellom. Som oppvarming til Store Austabotntind så fikk vi en tur over Uranostraversen fra syd. Og for en dag. Vi var helt alene i fjellet. Været var varmt og godt og det var helt vindstille. Gruppa var helt super og vi lo og fleipa i alle de 14 timene turen tok. For vi fikk med oss 8 km strafferunde pga store mengder snø over veien inn. Et par dager etter skulle vi endelig opp Store Austabotntind. Været var ikke like bra men vi tok sjansen. Og selv om det var midt i juli så snødde det. Akkurat nok snø til å dekke over steinrøysa, men allikevel ikke nok til å holde deg over steinen. Så på vei opp datt vi igjennom gang på gang. Jeg så ut som en dalmatiner på beina etter denne turen pga alle blåmerkene. Og sikt var det heller ikke mye av. På vestreste ved rappellen ned til eggen så skjedde diverse hendelser med et annet team, som gjorde at jeg snudde sammen med to andre damer på tur. Og det var jeg glad for. Ergo nådde jeg ikke Store Austabotntind den sommeren heller. Men selv om det ikke var noen krise å snu før toppen, så gir man seg ikke. To år skulle det gå for tredje forsøk. På forhånd hadde jeg lurt med meg en venninne som ikke har noe klatreefaring. Men siden hun er født og oppvokst i en steinrøys så var jeg ikke bekymra for henne. Natta ble tilbragt på bandet i en campingbil i stiv kuling. Det rista i hele bilen og søvn ble det lita av. Vi starta å gå fem om morgenen også. Men hey. Jeg var på tur med en av mine favoritt turmennesker og selv om vinden var sterk, så hadde ingen knekte ribben og det snødde ikke heller. Turen gikk faktisk som en lek selv om min venninne en stund lurte på hva i alle dager jeg hadde dratt henne med på 😂 men så fort vi var i tau så var alt bare fryd og gammen. Vi storkoste oss hver eneste meter av hele turen. Vi gikk også i le for kulingen som herja men siste stykket opp mot toppen så kjente vi vinden godt. Det var en liten stund usikkert om det var mulig å gå helt opp på toppvarden, men i det vi nærmet oss, så stoppet vinden opp og alle skyer forsvant på et blunk. Altså kan man få en bedre tur? 😍 Toppen ble feiret med rømmegrøt og Olsokfeiring på Fondsbu etterpå. Noe som virkelig toppet dagen. Så det tredje forsøket ble perfekt på så uendelig mange måter 😍 den som venter på noe godt osv. Det er noe i det.

Blir du å gå mest alene så vil du uansett ikke gå så mye topper pga snøskredfare. Da er det tryggere med turski/langrenn. Noe som også er en billigere start. Men jeg begynte min skikarriere med topptur/randone 🤪 tre turer i bakke og så rett til fjells. Gikk sånn passe bra 😂

Ja jeg vet. Den heter også Repair. Det er en barrierekrem men ikke kuldekrem. Så den er super å bruke etter kuldepåkjenning for å behandle/reparere. Og så kjøper jeg den nye kuldekremen som har kommet på markedet nå. For bruk i kulda.

Om du ikke får vekk merkene, kan du teste med plasterfjerner. Norrøna sin sydame ga meg det tipset når jeg fikk beis på en bukse. Funka helt supert.

Jeg var deg for to år siden. Begynte med nedoverski for fire år siden. Ikke stått mye randone men har ski som funker veldig bra til meg. De er litt lettere og litt mykere enn bakkeskiene, og det er derfor mer nervøse ski å stå på. Men de er mye stivere enn Falketind. De reagerer kjappere også. Trives ikke så godt med det i preppa bakke. Må trene mer på det der. Men de er supre oppover og også i skogen og i løsere snø pga rockeren. Så de er dedikert all skikjøring utenfor preppa bakke. Kanskje de egentlig ikke skulle vært en tur i preppa skispor for langrenn, men det er en annen sak 😂 synes du har fått flere gode tips her btw. Lykke til med jakten på ski og topptur. PS: Slettins er en super start. Parker på grensa mellom Buskerud og S og F. Og start turen ved bilen.

Vær klar over at slike kremer går ut på dato. De harskner og blir egentlig rene bakteriebomber. Solfaktoren holder heller ikke. Kuldekremen som et anbefalt her har også gått ut av produksjon og er erstattet med en annen krem. Ikke kjøpt enda. Antar dagens krem er en forbedring av Ceridal. Men enn så lenge så styrker og reparerer jeg med Locobase Repair.