Espen Ørud

Har ingen preferanser annet enn om det har praktisk funksjon. Sovepose valgt ut fra alle andre spesifikasjonene enn farge. Har derfor 1 blå, en orange og en hvit. Er heller ikke glad i kamuflasje med mindre det har funksjon, så har det kun på ting som er en fordel ifht fotografering eller jakt. Så har det på fjellduk f.eks. Forsøker unngå sort på bekledning, men har en sort favorittbukse til turbruk da alle andre funksjoner enn fargen var akkurat det jeg vil ha i en bukse.

Ekspempel på 2 versjoner av bildene jeg typisk legger i "fuglegruppene" for å også få presentert detaljene til fuglen bedre Der det første er forholdsvis minimalt croppet om noe i det heletatt. Begynt med det nylig da jeg opplever at bildene ikke yter fuglene full rettferdighet på små håndholdte skjermer. Fortsatt ikke croppet mer enn at bildet kan forstørres på skjerm til tross for at størrelsen fortsatt er redusert for presentasjonen.

Hei, veldig hyggelig at du spør og kommenterer. Jeg er veldig glad i å prate om bilder også spesielt da jeg føler at å snakke om bildene både med positive og kritiske innspill er ting som gjør at man tar nye steg. En av vurderingene som ofte går igjen for all min fotografering er: Jeg cropper helst minimalt. Dvs at jeg ønsker å komme så nære sluttresultatet som mulig komposisjonsmessig allerede i opptaksøyeblikket. En av grunnene er at jeg alltid skal kunne levere et bilde noen har funnet seg hvor som helst fra meg i stort format om de forspør det. Og det skjer sånn innimellom. Da er det veldig trist å si at "dessverre, det bildet lar seg ikke lage for vegg i god kvalitet". Det begrenser kanskje litt komposisjonsmessig, men jeg har kompenser for det nylig med å handle meg et objektiv som rekker til 600mm slik at jeg kan komme enda tettere på og ha litt større spillerom i opptaksøyeblikket. Spesielt når det gjelder disse småtassene. Det er blant annet bakgrunnen for rypebildet. Det lar seg fint klippe ned til en litt tettere komposisjon som også jeg hadde foretrukket. I underkant hadde jeg ingenting å gå på pga at jeg ikke ønsket få med de mindre pene stålstrengene som enda mer hadde tatt vekk naturfølelsen for min del. Så her er jeg helt enig, min "go-to-komposisjon" hadde trukket øvre høyre hjørne en del ned i bildet slik det er nuh. Ellers er det ofte et forsøk på å finne en balanse mellom god og "gyldig" komposisjon og å presentere objektet og miljøet. Det innebærer ofte forsøk å å eliminere for mange forstyrrende objektet i bildeflaten. Noe som ikke alltid er lett med kvist og gren i alle retninger. Og da er det ofe magefølelsen som vinner frem. Jeg vet at jeg foretrekker å trekke hovedelementene litt utenfor kryssene i "det gyldne snitt" da jeg selv opplever at det skaper bedre dynamikk og bredde i komposisjonen uten at jeg nødvendigvis har rett. Jeg ved også at jeg foretrekker å få "gyldige elementer i diagonalen". (Litt slik som konglene). Jeg vet også at jeg foretrekker at linjer som går diagonalt gjerne treffer hjørnet av bildet. Typisk om det står en gren på skrå osv. Samtidig ønsker jeg ikke at det skal gå på bekostning av plasseringen av hovedmotivet og dermed opplever jeg at det faktisk er ganske vanskelig å ta "perfekte bilder" når det gjelder fuglefoto med mindre man skal "sette scenen" på forhånd og legge til rett for at fuglene lander akkurat DER på akkurat den kvisten. Jeg er faktisk også bevisst på at det i noen av bildene kan bli "litt mye miljø" og at fuglene får litt lite plass. Spesielt blir det tydelig når jeg ser egne bilder på f.eks mobil kontra de større skjermene jeg jobber på hjemme. Og derfor har jeg faktisk (fra i forrigårs, så artig at du spør nuh) begynt å legge ut 2 versjoner av bildene når jeg legger de i fuglegrupper for området i f.eks Facebook. Der presenterer jeg "mitt utsnitt" der jeg legger ut bildet og så legger jeg inn et bilde som stort sett er croppet ned til bare fuglen i kommentarfeltet for å få vist frem de flotte detaljene disse fuglene har på en bedre måte. Jeg synes det er veldig artig at du faktisk stusser litt på bilder der jeg i grunn har gjort kompromisser ut fra egne preferanser ifht komposisjon. Selv om jeg ofte legger ut bilder jeg er fornøyd med av forskjellige grunner så er det også ofte gjort kompromisser. Men en sjelden gang er det sånn at jeg nesten skjelver på hånda når utløseren skal trykkes for jeg ser allerede der at "her har vi en vinner" der både komposisjon, objekt, lys og alt faller på plass samtidig så nære "fasiten jeg har sett for meg på forhånd" som mulig. Ellers så er det en del andre ting som skal være på plass for min del på f.eks fuglebilder. Spesielt det at øyet er skarpt så man får kontakt med fulgen. Jeg har slettet mange hundre bilder opp gjennom pga bom på fokus eller at fuglen har beveget seg så øyet er uskarpt eller det er en kvist foran osv osv. Er øyet skarpt så har man seom regel ikke bommet så mye at fjærdetaljene forsvinner heller... Tillegg: En faktor til er at jeg aldri forandre fasong på bildene, med ett unntak. Kameraene mine tar bilder som har sideforhold som er 3:2 og det beholder jeg. Hovedsaklig fordi dette også er et fast format hos de fleste som produserer bilder og man slipper dermed å endre på et bilder for å få det til å passe med mediet til utskrifter. Unntaket er at det er en del som ønsker bilder i 1:1, altså kvadratiske. Noen få ganger tar jeg et bilde med det i bakhodet slik at jeg ser for meg bildet ferdig i 1:1. Andre bilder lar seg kurant croppe ned til 1:1. De fleste fuglebildene lar dette seg gjøre med uten å ødlegge dem for mye. Andre bilder igjen vil du "ødelegge" hele tanken og komposisjonen i bildet ved å forsøke å gjøre dem om til 1:1. Konglebildet f.eks

En sjelden gang er man fornøyd med at det er reingjerder på kryss og tvers så man slipper å lete etter rypa nede i lyngen...:

Det er en fordel med et godt teleobjektiv så man kan ta bildene på litt avstand, ja...

Hvor tenker du at nordkysten er? For den kystdelen som vender nordover er ikke akkurat rett ved vestlandet...

God vurdering! Å gjøre slike vurderinger fortløpende på tur minsker sjansen for uhell. Det hjelper jo om man kjenner forholdene og vet hvordan det ser ut der når det er bart. Er jeg ukjent og det er greie "omkjøringsmuligheter" så går jeg i hovedsak rundt. Spesielt om man er alene så er det vanskelig å sikre seg på en god måte. Vi gjorde samme vurdering under en tur på Sørøya for et par år siden. Da kollapset deler av broen mens vi stod og snakket om sikkerheten ved siden av den:

Min erfaring med turer med egne unger opp gjennom har dannet følgende erfaringsgrunnlag: Jeg planlegger ALDRI dagsetapper på forhånd. De blir til underveis. Vi (de) har på forhånd blitt enige om hvor vi skal, men noen dager går man langt, andre dager er dagsformen slik at de ønsker å slå leir tidligere enn dagen før. Ref:

Finmarksmyggen er i hvert fall ikke spesielt glad i Bugstopper/Bugsaway/InsectShield-bekledning refreshet med enten permetrin eller den Cactuz-varianten de hadde (har?) på apoteket. (Jeg har uansett il noen år til i boden) Permetrin på spruteflaske funker fint det også. Aldri merket noe på huden når vi har brukt den som finnes på Felleskjøpet.

Under helgens tur til Finnmarks nordligste furuskoger så gikk det plutselig opp et lys ifht at det ikke bare går an å ta bilder av furuskogens innbyggere, men ganske "spennede" bilder av furuskogen i seg selv...

Ja. Har brukt både Catus og Permetrin fra felleskjøpe tidligere til å friske opp "anti-bugs-bekledning" og det hra fungert utmerket begge deler...

Det kommer an på hvor man ferdes. Selv om jeg ferdes en del over tregrensa sommerstid så er det ikke så ofte vær med mye vind så vi bruker Syperlight på de aller fleste turer. Vinterstid så bruker jeg et Svea for litt mer ekstremt vær, men vinterstid er det også fare for å måtte ligge og vente ut været pga manglende sikt og whiteout og da ønsker jeg flere detaljer som kraftig telt på min side av marginene.

Måtte sjekke raskt for 2-manns da vårt 3-manns oppleves som veldig lang liggelengde da jeg på 184cm som oftest har sekken i fotenden og fortsatt ikke skaller i motsatt ende, og ja; 2-mannsutgaven er også lang innvendig: Pro-utgaven er i fullpris bare en 1000-lapp billigere enn superligt, men til gjengjeld ca 1,2 kg tyngre. Den tusenlappen hadde jeg personlig ofret. Ville dog uansett sjekket ut kampanje rundt om før telthandler i den prisklassen. Selv 20% monner godt på totalen. Jeg har etter å ha sverget til tunnell-telt i årevis konvertert til Reinsfjell sommerstid da muligheten for åpen dør på hver side gjør noe med gjennomluftingen og sovekomforten sommerstid. Spesielt for oss som bor i midnattsolens rike der det stedvis er vrient å gjemme seg for sol på teltet det meste av døgnet....

Alukano i forhold der du kan treffe stein på bunn i stryk osv er direkte farlig. Har sett flerer tilfeller av det ved padling i elv. Alu "biter seg fast" i stein med de ulemper det medfører. Har sett 2 tilfeller der Ally har gått i bunn og man bare gynger seg over steinen så kanoen bare sklir over, mens alu-kano bråstopper. Faren er da at den f.eks dras ned bak. Var et tilfelle i Alta-elven der alu-kanoen stopper på en stein der andre bare sklei over, blir trukket ned bak og bare bretter seg rundt steinen. Passasjerer og bagasje forsvant bare nedover med strømmen.

Jeg har trålet en del nett uten å komme nærmere svar enn: Total gramvekt per metervare: 230 g/m² Men jeg aner ikke hvor mange kvadratmeter en jakke normalt er

Et lite minus jeg har oppdaget med å henge ting utenpå sekken er at ting har en tendens til å forsvinne under vandring i mye større grad enn om man har ting inne i sekken. Derfor pleier jeg å unngå ha ha ting hengende utenpå sekken. Det spiller ikke så mye rolle om man er på en kveldstur 10 minutter bak hjemmet. Det er litt kjipere når man går 3 mil om dagen og man ikke skal tilbake samme veien...

"Med god lastekapasitet får du med deg hele familien inkludert bagasje, og det du trenger for en lengre tur" Jeg tror de og jeg er forholdsvis uenige om hva som er en famile/god lastekapasitet/lengre tur/bagasje. Jeg tipper den er kurant til tiltenkt bruk, men ikke tenk at dere har god plass. Selv foretrekker jeg en Ally 16.5 til tilsvarende. Da har jeg god plass og veldig stødig kano, dog med egenlagde seter om man ønsker komfort.

Dere har gakkgakk sørpå også ser jeg

Må krype til korset og innrømme at jeg hadde glemt at vi også har gakkgakk:

For vår del så er det lite som slår et kuppeltelt med dør på hver side (helst med myggnett på begge) og full gjennomtrekk under slike forhold. Så vil også alle andre avbøtende tiltak selvsagt også ha en viss effekt. Som vanlig må man gjøre noen vurderinger rundt vekt vs nytteverdi. Og noen vurderinger rundt hvordan man tenker innfesting osv skal foregå slik at man ikke har nytte av det bare en halv natt

Fisken er heller ikk glad i strerk strøm og grumsete vann, så fisk der det er roligere og klart vann...

Innimellom de fjærkledde i skogen bor det også noen småtasser med pels. Jeg har en plan for noen bilder med disse til høsten om jeg i løpet av sommeren blir såpass fortrolig med dem at jeg får dem til å stikke innom der jeg ønsker. Foreløpig får jeg nøye meg med å fotografere dem der de selv velger å dukke opp:

For de som evt ble nysgjerrige på hvordan en "Snøspurv i vinterdrakt" ser ut så er det omtrent sånn. Dessverre gjemte den seg bak den greina som dekket føttene helt til den fløy videre:

Sjelden! Men så kommer det an på hva man fisker etter og med hva. Men så er det slik at det uansett er den fordel om snella er skikkelig fylt opp. Og da får man gjerne på noen meter ekstra.

Da ble det helgtur i skogen igjen. Fikk et par nye fuglearter festet på brikke, men ikke spesielt spennede bilder da de ble "nødfotografert" for å dokumentere arten. Snøspurv i vinterdrakt var kanskje det mest spennende møtet. Dompapene var derimot mye mer samarbeidsvillige. Kanskje har vi fått etablert et godt tillitsforhold eller så kan det hende jeg er vanskeligere å få øye på nå som bakken ikke er helt hvit lengre. Det ble i hvertfall et par "tellende" bilder av arten...