Espen Ørud

Det er derfor vi tetter rundt stormmatter eller tilsvarende og lufter minimalt på natta. Da fyrer vi ikke uansett... Vi bruker også døra "motsatt vei". Dvs at vi graver ned bunndelen og åpner fra topp. For å minimere finsnø inn. Teltet mitt har dog en fordel fremfor SL. Vi har myggnett i ventilene. Det stopper det meste av snø...

Vintermessif spiller det sikkert liten rolle. Vi pleier å gå øverste del av glidelås/dør til fortelt halvåpen uansett. Lite mygg hos oss på vinteren så lenge ikke i ismyggen angriper... 😉

Hvis du skal ha til kajakkpadling så har helt sikkert @Miamaria noen erfaringer du kan dra nytte av...

Det fungerer som de fleste andre superlette telt: Helt fint så lenge du ikke er utsatt for noe særlig vind eller tunge snøfall... Jeg hadde f.eks ikke hatt betenkeligheter med å teltet i dette i Nordmarka osv om vinteren med dette. Selv her oppe hos meg om det garantert var snill værmeding. Har hatt 2 kompiser som nabo her som bodde 2 stk og en hund i et Fjellheimen SL 2 i januar med -20 grader osv. Men det var verken meldt særlig vind den helgen og de hadde meg med litt mner ekstremtelt 2 meter unna som backup. De spadde opp snø på veggene for å tette (det stjeler litt mer plass uten stormmatter) og hadde det lunt og greit inni...

Vil ikke den ene skien gli fra den andre om du tar en av hver og dermed forårsake at man faller, tenker jeg? Jeg har ikke erfaring med dette altså, men kan teoretisk tenke meg at dette kan bli et potensielt problem...

Jeg bruker skallbuksene mine når: - Jeg er på dagstur i regnvær - På lengre turer hvor jeg ikke har kontroll på hvordan været blir hele turen. Jeg bruker de ikke til: - Dagsturer hvor det stort sett er finvær - Lengre turer hvor det er spådd pent - Forskjellige turer der det ikke er kritisk om buksa blir litt våt. F.eks dagsturer fra hytte med gode tørkemulighheter eller hjemmefra. Jeg forsøker å ikke "bruke opp" skallbekledingen når den ikke trengs i og med at den gjerne er litt kostbar. Da bruker jeg heller rimeligere, men godt tøy. Det er vurderingene som ligger til grunn for min bruk i hvert fall. Om du ønsker kan du støtte deg på det. Andre kan ha gjort helt andre vurderinger. Jeg oppfatter for øvrig skallbekledning som membranplagg som er værtett. Om de har lufting eller ikke er ikke så relevant i så mye da det varierer fra plagg til plagg. Jeg ville kalt membranplagg for skallbekledning uavhengig om de har meshfòr eller annet tynt fòr, men vet andre forbeholder uttrykket til plaggene helt uten fòr...

Antakeligvis mye lengre nord enn det er aktuelt for dere å kjøre uansett... 😉

....for øvrig har det lite med prisnivået på utstyret hvor i fred man vil være. Jeg bruker stort sett samme utstyr om jeg drar på en sosial tur eller en tur der man ønsker lade batteriene i fred. Men å oppføre seg kan man selvsagt også gjøre uavhengig av utstyret. Det samme med signaler. Sist helg teltet vi ved et "sosialt vann" der det ofte er andre vinterteltere. Utpå formiddagen lørdag ankom det noen som stoppet et stykke unna oss for å rekognosere plasser. Da hevet vi rett og slett armen i været og vinket. Et lite signal om at de var hjertelig velkommen til å komme i vår retning om de ønsket. Det skal ofte ikke veldig mye til for å orientere seg om andres ønsker og intensjoner om man vil.

Dét kan jeg være enig i... Hensikten denne gang var nok å sette fokus på at det ikke alltid er enkelt å se at man selv kan ha gjort en bommert når man setter fokus på reaksjonen til andre. I og med at det var gjort forsøk på å opplyse om dette tidligere i tråden uten at man kom frem så forsøkte jeg denne gang la det være liten liten tvil om at jeg mente det var mannen med hjelm på som hadde gått glipp av dette. Det er sikkert en vane/uvane jeg har. Første gang sier jeg gjerne fra, andre gang sier jeg fra litt klarere. Og jeg sier sjelden fra mer enn de to gangene. Fungerer godt med de man kjenner. Slår tidvis mindre heldig ut på nett 😉

Jeg ville i hvert fall holdt meg et godt stykke sør for oss... 😉

Etter en vinter som over hodet ikke har samarbeidet så fikk jeg omsider til en tur i teltet igjen. I vinter har det stort sett vært Murphys Lov og stang ut. Enten har det vært uvær, sneras, stengte veier, sykdom, jobb eller annet som har kommet i veien for alle turhelger. Denne halgen klaffet det heldigvis. Været var også spådd sånn passe. Maks vind på 8-9 m/s, minimalt med nedbør og temperaturer på ned til -4 var det Yr påstod på forhånd. De foreslo riktignok minimalt med sol, men vi ville være fornøyd om vi så den i løpet av helgen så det fikk gå. FIkk med meg en kompis og hunden hans som jeg har fått glede av å høste noen ryper for i høst. Til tross for at jeg er allergisk for det aller meste med pels så kommer jeg veldig godt over ens med denne pelskledde skapningen. Såpass at jeg ville la det stå sin prøve med en helg i samme telt. Det skulle vise seg å gå helt greit hva allergien gjelder. Kompis var skeptisk til vintertelting da forrige vinterovernatting var en frysehistorie gjennom 2 netter. Så vi helgarderte og tok han sommerpose i min Hyperlamina Torch. Det skulle vise seg å holde med solid margin all den tid det ikke ble noe særlig mer enn -4 til -6 om natten. Utendørs. Temperaturen i teltet lå nok noe over der med to voksne og en pelskledd varmekilde. For å komme unna det meste av skuterlyd siktet vi oss inn på dette området: https://kart.finn.no/?lng=23.84218&lat=70.26285&zoom=12&mapType=normap Det er noe skutertrafikk her når vi kommer ut i mai da reinflytting gjerne foregår noe innenfor her, men enn så lenge så er det så å si umulig å få hørt en skuter i løpet av helgen. Halvveis inn fikk ekvipasjen med hund overta den tyngste pulken: På kvelden var det klar for noe nostalgi og noe moderne på kokefronten: Vi prioriterte pastakoking på 111 og sausen i den litt mindre kraftige Omnilite Ti. Det var grei skuring og ingen fastbrenning denne gang. Men det krever litt røring. Maten ble i hvertfall utmerket. Tilbehøret var heller ikke så verst: Lørdangen var en skikkelig gråværsdag, så det ble prioritert trening med hund og avslapning. PopQuiz på DAB-radio er fast turinnslag på lørdagsformiddagen om det er slik at man ikke er under forflytning. Denne gang ble det hele nydt i chairkittet til Exped i teltet: Det ble gjort en bitteliten innsats på isfisket på ettermiddagen uten at det ga så mye å skrive hjem om til tross for at det det ble en og annen fisk. Første natten hadde det også vært litt vind, men ikke mer enn at vi sov mer enn trygt. Sporene om morgenen tydet faktisk på at det hadde blåst mer enn vi hadde registrert, men i og med at vi hadde stolt på værmeldingen så var vi ikke spesielt begymret og sov godt hele natten: Søndagen startet også grått og vi valgte litt hundetrening før jeg satt meg på isen og kompis fortsatte treningen. Det ble etterhvert såpass fint at det ble mer enn middels lunk i teltet og kjøling måtte iverksettes. Etter hvert ble det riktig så flott både på isen og i teltet: En og annen fisk fikk også kikke på finværet: På hjemturen gikk det såpass unna på skareføret at vi måtte etablere spoiler på parispulken: Det går overraskende greit selv med litt høy last når tyngden er lagt i bunn: Nesten nede på veiene igjen registrerte vi at det antakelig er snø nok til en tur til eller to i år: Så forhåpentlig er Murphy-kvoten oppbrukt for i år og vi kan få til noen fine vårturer fremover...

Jeg synes du er inne på noe her. Ut fra hvor høyt jeg bærer kameraet når jeg fester inn snutebagen på brystet så ser det ut for meg som du enda kan heve den litt opp. Dersom du ikke forringer sikten til hvor du setter bena ut over det du nevner over. Jeg trodde først jeg skulle bli ukomfortabel med tungt kamera festet inn foran på brystet, men jeg finner faktisk at det kjennes ut som det er med på å balansere børen mer - til tross for at det jo ikke er kjempetungt. Så min opplevelse er at det faktisk er helt kurant å bære noe av vekten på fronten.

Nei, jeg reagerte mer på at du generaliserte og hadde behov for å spesifisere dialekt. Jeg kjenner en god porsjon Finnmarkinger som hadde reagert omtrent på samme måte om de hadde blitt påtvunget en skuter opp i teltduken når de har valgt å gå på ski vekk fra skuterløype. Som sagt: Normal folkeskikk kan være så mangt. Noen vil endog påstå det ikke er god folkeskikk å tvinge skuteren sin helt bort i teltet til en som åpenbart ikke er på skutertur eller å legge føringer for hva andre vil oppfatte som fantastiske naturopplevelser. Noen vil kanskje til og med mene det er mangel på respekt. Det kan kanskje være litt vanskelig å se med hjelm på...

Bommet med link, så tar den bort da @Memento mori har helt rett. (Linken pekte av en eller annen grunn mot Omnilite-utgaven) Det er ikke av de eldste for der var hele pumpehuset i aluminium om jeg ikke husker veldig feil. Husker ikke når pumpehuset kom i sort...

Jeg har 20-ish buffer. De er førstevalget til de fleste normale situasjoner som krever lue. Utvalget består av alt fra "vanlige" buffer til kombinasjon av "vanlig" og fleece, hele fleecebuffer i forskjellige tykkelser. Det er normale buffer som det oftest går i som hodeplagg... Etter det kommer hjemmeheklede luer høyt på listen. Etter et veddemål for et par år siden der jeg veddet på at det tok 10 minutter på YouTube å lære seg å hekle lue så har jeg sikkert heklet sånn 20-ish luer også. På høsten og våren går det gjerne i en variant av disse i bomull. Instakontoen forsøker å si meg at den lysegrønne har vært mest brukt i årv: De er sånn passe luftige. På kaldere dager går det gjerne i en tilsvarende i ull. På de kjøligere dagene går det i en i ull med isydd fleecefòr. Favoritten blant ull-luene er "MagicMoments-lua": Ellers så er jeg veldig fornøyd med en lue som er sånn som Dæhli-lua over - dvs passe tykk osv som er vindtett uten å bli klam, men som har mer sånn "vanlig lue look". Den har desverre forsvunnet så foreløpig er den erstattet av buff på skiturer der den naturlig ville blitt brukt. Ellers er det på vinteren alltid med en skinnlue med kanin inni: Jeg er normalt allergisk for det meste av dyrmed pels, men akkurat den lua har gått greit så lenge jeg bruker en buff inni. Jeg har gjerne med lite ekstra tøy på tur, men jeg kan gjerne ha 3-4 forskjellige løsninger med luer og buffer i sekken. Lueoman?

Uten å forsvare mannen som æreskjelte deg etter noter: Jeg bor også i Finnmark pga naturen og mulighetene den gir. Jeg snakker østlandsdialekt helt flytende. Å generalisere over viddefarende på bakgrunn av dialekt tror jeg ikke er så mange hakk bedre enn å generalisere over folks valg av fremkomstmiddel.... Så får vi vel bare beklage at det er lite støtte å hente hos fjellfolk der majoriteten er ute etter naturopplevelser og brorbarten nok ikke setter pris på å bli oppsøkt av motoriserte farkoster helt oppe i teltveggen når man har valgt å ta skiene fatt godt uten for skuterløypenettet...

Jakter også det perfekte turutstyr. For meg. Tidligere handlet jeg etter økonomimetoden for å etablere det utstyret jeg trengte for å faktisk komme på turer. Etterhvert er jeg over på å utvide/gå over til mer spesifikt utstyr. Dette innebærer dog at man sitter på mer enn nødvendig for å komme seg på turer, men man er nærmere det perfekte utvalg til hver enkelttur. Dette gjør at jeg kan velge minimalistisk lettvektsutstyr til f.eks fuglejakt slik at jeg kan holde ut med lett sekk i timevis. Det gjør at jeg kan velge å dra på vintertelttur selv om det er meldt 15m/s+ og kan ha med både brenner og 2 backupalternativer som sikkerhet. Det gjør at jeg kan velge lett utstyr når jeg trenger ha med mer og tyngre kamerautstyr. Osv osv... Så for meg er mengden/utvalg noe av det som begynner å ligne perfekt turutstyr. Men for å vite hva dette utvalget skal bestå av så tror jeg det har vært viktig å begynne i den enden jeg har gjort: Fått samlet sammen nok utstyr til å komme igang og så gjøre egne vurderinger gjennom erfaring for å justere...

Hvis du har sittet en helg ved et vann langs en skuterløype eller ved enden av en skuterløype så er jeg ganske sikker på at du skifter mening om stillheten og naturfreden de kommer til å oppleve etter å ha stanset EGEN skuter....

For Seilandinfo og utleieIeinfo om Hønseby er det ikke dumt å kontakte disse gutta: https://www.facebook.com/seiland.explore/ Butikken i Hønseby: https://www.facebook.com/andre.larssen (det er for øvrig samme mann som driver fiskecampen i Hønseby) Om du får tak i f.eks Randulf Valle så tror jeg du skal kunne vri ut litt turtips om Seiland...

Det er mulig og de aller fleste er ikke fremmed for å møte andre i marka, men f.eks her... ...så har du litt over 21000 kvadratkilometer å ta av og da synes jeg ikke det er alt for mye forlangt at man skal kunne finne seg en pytt og forvente at man slipper å få en motorisert farkost inn i teltet. Og da har man i grunn bare skravert ut en del av Vest-Finnmark. Det er minst like mye plass å ta av østover...

.....sa han som kjører skuter.... Andre velger bort skuter fordi det gir ting man setter pris på. Som trim, stillhet og naturopplevelse... Støyforurensning er ikke noe mindre irriterende enn annen forurensning. Jeg velger hovedsaklig å bruke ski på beina når jeg skal på isen for å fiske eller telte på vidda. En av fordelene med dette er at jeg kan velge å gå bort fra løypenettet som skuterne benytter. Dermed kan jeg også fiske i fred på isen uten et noen på død og liv skal kjøre opp i hullet ditt med skuter for å slå av en prat og dermed potensielt ødelegget fisket. Jeg har mye mer enn ett eksempel på at fisket er bra helt til det er skutertrafikk på isen eller rundt hullet. En av fordelene er altså at jeg kan velge stillheten og villmarksfølelsen eller jeg kan velge et mer sosialt og støyende alternativ ved å dra ved eller i skuterløypene. Når man da blir forstyrret fordi folk som f.eks kjører på disp også tror de har disp til å ødelegge naturopplevelsen for andre når de kjører utenfor løypenettet så har jeg forståelse for at folk blir irritert når de har valgt stillheten fordi skuterbruken normalt er henvist til løypenettet. Det er mer enn en måte å vise hensyn på. Det er f.eks ikke en folkerett å kjøre ut på vann der noen sitter i ro og fred, selv om man har disp. Det går f.eks an å parkere på land, på andre enden av vannet osv når man vet at man er utenfor etablert løypenett. Som sagt: Folkeskikk kan være så mangt.... (Forøvrig har jeg et sånn der rødt og gult ekstremtelt som ser pent og veldig nytt ut. Det er godt brukt over flere år, men ser helt nytt ut. Sånn som ting kan holde seg om du tar godt vare på dem vettu... Og for ordens skyld: Jeg bor "her oppe")

Pakkposer i sekk kombinert med regntrekk til sekk er en kombinajson som fungerer i overraskende dårlig vær for meg... Under transport i dårlig vær foretrekker jeg ovennevnte sammen med skallbekledning og vanntette sko/støvler veldig langt fremfor pocholøsninger eller jervendukløsning. Men så HAR jeg jo slik bekledning. Uttesting av tøy, sekk og turutstyr i nærmiljøet slik Epletre gjør er noe jeg applauderer. Da blir man fortere kjent med utstyret sitt, hva som fungerer, hva som ikke fungerer, hva som kan justeres osv. Det har mye mer for seg å finne av slikt før turer enn under turer. Det øker som regel både sikkerhet og turopplevelsene...

Neste vintersesong er NÅ. Vi har masse fine turhelger igjen. Senest i går:

Kanskje jeg skal gå for denne så kan vi droppe hele lavvoen... https://www.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=77600485

Ikke akkurat dagens bilde, men det er dagens bilde fra 20. april 2014 i følge mine "Facebook-minner". Vi hadde ligget et par dager allerede på Sennalandet i Finnmark da vinden dreide både i retning og styrke. Så på natten fikk vi vinden rett inn fra siden. Nærmeste vindmåler (jeg har tilgang til Statens Vegvesens målestasjoner via en app via jobb) viste 26 m/s som steady vind med vesentlig hardere utslag i kastene. Så da ble det ut på natten og forsterke barduneringen og så satt vi opp borg for å ta unna. Borgen tok unna trykket så etter det ble det bare intens blafring som følge av turbulensen. Men det var det helt greit å sove til når man følte seg trygg på at ikke teltet skulle kollapse. Fototeknisk ikke all verden da mobilen ikke var all verdens god på kamera, men det ble grei dokumentasjon på innsatsen som ble gjort for en roligere natt...