Gå til innhold
  • Bli medlem

Espen Ørud

+Støttemedlem
  • Innlegg

    3 366
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    145

Alt skrevet av Espen Ørud

  1. Jeg har hatt Skarven som favorittsko til mitt bruk i mange år og har fortsatt et nytt par som ikke er tatt i bruk i boden til den dagen de 2 andre er utslitt. Dette er siste modell fra før Evo. Evo kjennes for meg lik ut ifht passform osv, men jeg har bare hatt de på fot i butikk (fordi jeg reservesko i boden allerede) Vær obs på at at Evo har mellomsåle i tolags polyuretan, med de utfordring dette medfører om du bruker skoene så lite at de ramler fra hverandre før du sliter dem ut. Ref:
  2. Jeg har nevnte løsning og har brukt denne masse på fjell/vidde/"spor" i Finnmark siden ca 2009. Veldig fornøyd. En fordel på "viddene" er at det gjerne er ganske fast underlag, det er noe annet når man roter seg ned mellom trærne. På viddene blåser snøen såpass mye rundt at min opplevelse er at så lenge man styrer unna de par første dagene etter større snøfall så er det ganske fremkommelig med den løsningen. Jeg har ikke noe innspill ifht bindingsvalg, men jeg har vært fornøyd med mine BC. Når det gjelder feller vs smurning så er jeg glad for å ha begge muligheter. Jeg har gått mer og mer tilbake til smurning når det er kaldt da jeg ofte går forholdsvis "flatt" og det har vært greit å smekke på kortfellene de strekkene man evt skal gå brattere. Så slipper man frustrasjonen av å måtte "gå" alle slake nedoverbakker osv. Det har i hvert fall vært min hovedmotivasjon for å gå mer på smurning igjen. Om det er rypejakt mellom trærne eller turer kort etter massive snøfall så velger jeg heller noen vesentlig bredere og hårfint kortere, men det er ikke helt den bruken som skisseres...
  3. Jeg reagerer ikke på lukt i mine uavhengig av turens lengde eller vaskeintervall. Igjen: Lukt er individuelt. Jeg har ikke noe dårligere luktopplevelse ifht syntet/bambull/ull, men vet mange skal ha det til at ull er best ifht lukt. Jeg velger å forholde meg til egne opplevelser før jeg støtter meg til den gjengse oppfatning på nett og tenker det har større verdi å presentere egne erfaringer enn å gjenta andres...
  4. Er pga allergi lite fornøyd med ull mot kroppen, men har Brynje innerst som favoritt til høyaktivitet. Hva som er utenpå er både aktivitets- og temperaturavhengig. De begynner å bli en god del år gamle, så mulig dette også var bedre før, men har ingen opplevelser av vonde masker eller knuter mot kropp. Ei heller lukt, men både kroppslukt og opplevelse av denne er svært individuelt så har sterk tro på at andre kan oppleve det anderledes enn meg.
  5. Har en annen inreach, men regner med de fungerer likt. Har hatt den siden 2016 og har aldri fått meldinger fra andre enn de jeg har på mine lister over mottakere av diverse meldinger.
  6. Søk på CO-måler osv i søkefunksjonen. Omtalt rn rekke ganger av mange i forumet... Har trolig også minst en egen tråd...
  7. HAr du behov for ekstra voksent underlag så sjekk ut XL-utgaven til Amok: https://amokequipment.no/products/fjol-sleeping-pad
  8. Nordisk Fiskeutstyr på Lysaker Brygge er en av de få jeg vet har hatt dette i butikk tidligere. Handlet UV-motstandig klær der før fluefisketurer i Karibien... De har hatt både Patagonia og Simms i butikk før i hvert fall så tipper det er et kurant sted å begynne å lete...
  9. Det gjør at man har bedre kontroll på ventilasjon via ventilene og holder evt varme bedre inne i teltet. Samtidig gjør det da at man slipper å få teltet fullt av finkornet snø når det blåser. Det gjør også at vinden ikke får tak innunder teltet om det blir mye vind. I tillegg hjelper det teltpluggene med å holde teltet godt på plass. Som du ser er det lite trær så det kan bli ganske heftig vind...
  10. Bruker også et tilpassa underlag som veksler mellom å være ståunderlag i kuldegropa og sitteunderlag i trappa. For kuldegropens fortreffelighet, se egen tråd:
  11. Her misforstår du nok. Kuldegropen graver jeg INNE i teltet. La inn link til turrapport i innlegget over for å vise litt detaljer. Du finner et par videoer der som vil oppklare evt missforståelser
  12. Jeg setter opp der det er dypest mulig snø fordi jeg ønsker en dyp kuldegrop. Derfor har jeg med en brøytestikke jeg kan måle snødybde med. Denne fungerer også som lang teltplugg mot vinden. Vi tråkker gjerne snøen mer kompakt med ski eller truger først. Bonusen med velge dyp snø er som regel at den legger seg der det i gjennomsnitt har vært minst vind... Jeg bruker ikke noe under teltet, men har ofte med en isolert jervenduk som brukes som ekstra gulv. Eller et stort, tynt skumunderlag som er like stort som gulvet. 3 grunner til at jeg ikke bruker granbar under teltet: 1. Det er knapt trær der vi oftest ferdes 2. Jeg tenker at det ikke blir så sporløst om vi skulle samle masse granbar og legge igjen på teltplassen hver gang 3. Jeg tenker at det ikke er så heldig for teltbunnen heller... Noe mer detaljer finner du i denne turrapporten:
  13. Til gjengen min har vi brukt Exped Ul sommerstid til de voksne og noen enkle lette Klymit til de yngste til de ble såpass lange og tunge at comforten ble bedre med Exped. Vi har soveposer som aldri er i grenseland temperaturmessig for årstiden. Først når vi bikker med i minusgrader utpå høsten bytter vi til varmere underlag. Vi liker ikke underlag med mumieform da vi tenker de passer bedre for de som legger seg på rygg og ikke rører en finger i løpet av natten. I tillegg er de vanskelige å plassere så man får et mer heldekkende gulv i teltet slik man gjerne gjør med familie i telt, men ikke fullt så ofte med andre... Til alle disse har vi kombinert med vanlig lette "biltema-underlag" delt på midten. Disse har typisk blitt brukt over eller under de oppblåsbare etter behov for enten bedre varmerefleksjon eller beskyttelse mot underlaget. Ellers blir de også typisk benyttet som sitteunderlag ved bål eller ved pause. De er lange nok til å dekke den største delen av kroppen. (Hvis dere på sikt tenker å anskaffe hengekøyer ala Amok så er det nyttig å allerede nå velge kompatible underlag) Halve underlag av skumtypen tar liten plass og har stor nytteverdi for oss:
  14. Har brukt disse med hell. Fordelen er at de passer oppi f.eks 111 som er en av de jeg forvarmer med rødsprit...
  15. Det der er vel stroppeløkker, altså fester du kan tre stropper gjennom slik at posen ikke sklir av om du fester den med stropper utenpå sekk osv..? Det er en del pakkposer som kommer med slike...
  16. Har syslet med alt fra hobostoves til blytung 111 som test. Våre erfaringer er at vi gidder ikke annet enn sjokkfyre i korte tidsrom og erfaring er at en viss mengde drivstoff gir ca samme varme, men man kan f.eks velge å få mye varme på kort tid som når vi tenner et stort lokk med rødsprit nede i kuldegropa et par minutter. Det er masse måter å få litt varme over mye tid på. Alt fra stearinlys i holdere til primsu på lav fart. Imidlertid så er det slik at når vi skal tilbringe lang tid i teltet så er det soving som pågår og pga brannfare og CO-fare så lar vi det bare være når vi uansett ikke kommer til å fryse.. Dersom vi SKAL ha kosevarme i telt over tid så velger vi heller lavvo og vedovn. DA blir det lunka i teltet da!!! Men det er gjerne en annen type tur...
  17. Det selvsagtt ikke likegyldig hvor de produseres, men det har ikke nødvendigvis noe med landet å gjøre. Det produseres både dårlige og gode stenger i både Kina, Sør-Korea osv så fabrikk og oppfølging osv spiller mer inn enn landet i seg selv...
  18. Vi øker jo temperaturen i innerteltet med 5 grader med 10 minutter situps og pushups. Det kommer an på hvor mye lufting du stenger igjen. Jeg tror ofte jeg har nær 10 grader varmere i innerteltet enn ytterteltet bare ved å sove i innerteltet, så jeg tror man skal ta ymse forherligende målinger med en klype salt. Vår erfaring er at skal man ha noe trygt, fungerende og effektivt så går det såpass med drivstoff og krav til fyringsvakt at vi aldri gidder kosefyre utenom matlaging osv. Kanskje med unntak av et blaff varme når de sarteste i turfølget skal veksle mellom bekledning og sovepose. Med varm(t) sovepose/tøy blir det uansett levelig inne i teltet med nedgravde stormmatter og sparsom lufting. Man har jo som regel vært utendørs først i mer vær og mindre tøy...
  19. Du trenger ikke søke. Med unntak av et fåtall håndlagde splitcane-stenger så produseres ingen fluestenger i Norge. Nå er for så vidt 98.7% av alle stenger produsert i "Kina" om det er fellesbetegnelsen for stangproduksjon i Østen. Prisnivået på stenger gjenspeiler som oftest nivået av kvalitetskontroll, oppfølging og dermed jevnhet blant stenger med samme type/navn/betegnelse. Ulempen er at man sjelden vet hva man får og at det for den uerfarne er tryggere å få noen til å sette sammen stang/snøre som er velfungerende og lettsaltet til formålet. Det får man som regel om man henvender seg til seriøse forhandlere av fluefiskeutstyr. (Og ikke fullt så ofte av en lørdagshjelp på XXL)
  20. Jeg har i hvertfall løftet den ut av bilen med ca 80 kg lastevekt i flere ganger og det tyngste er alltid bak. Det kan jo hende den er brettet rundt tilbake rundt det båndet også, men var vanskelig å se. Fikk bare kjent på innersiden med fingrene, men den lå i vertfall ikke på innsiden. Der var bare popnagle. Klarye ikke kjende enden av bpndet på undersiden av listen heller. Skal se om jeg kan finne bedre ut av det bare jeg får fjernet alt som er i veien så jeg får den ut av boden...
  21. Revir har disse for de som har gangavstand til butikkene. https://www.revir.no/products/magisk-camplykt Jeg har en som fungerer utmerket og opplevelsene av lystid samsvarer foreløpig med TS sine opplevelser. Vi er mye i Skoganvarre på tur for tiden og der er det tidvis minus 30-40, men har foreløpig bare fått testet den i mildvær ned til -10 ca. Bedre, tettere og mer beskyttet løsning enn andre stringer med "InstaLights" som jeg har testet før... Kan komme tilbake når den er litt mer hardeste i kulda.
  22. Klemt i mellom ytterlist og pulkskrog og gjennomgående popnagle
  23. Jeg har den idelle turbuksen for meg sommerstid i Finnmark. Produseres dessverre ikke lengre, men fikk tak i en ekstra så jeg er dekket en stund til, men den siste av dem holder nok ikke mer enn et år eller 2 til. Må legge til at dette er av typen "vanlig turbukse" som jeg bruker i 90% av tilfellene. Bare når jeg er på tur uten særlig tørkemulighet over mange dager så prioriteres bruk av tett skallbukse. Min favorittbukse har: 1: Dobbelt stoff slik at den har noe isolasjonseffekt, men mesh bak knær og andre steder man typisk blir klam. På denne måten blir jeg sjelden klam og buksen er vesentlig varmere enn ettlags bukse og hindrer også myggen å stikke gjennom. (Noe myggen faktisk gjør på de tynneste tubuksene mine) 2. 2-veis glidelås fra hofta og ned. Gjør lufting til en lek de få dagene den faktisk er for varm i Finnmark eller man har høy aktivitet i bratte lier. Liker ikke glidelåer som går helt opp i linningen. 3. Stramming i topp med type "trekk og fest på borrelås" - dette gjør at det er en hel "smøyestol" omtrent fra hofte til hofte. Dette gjør at man ikke får sånn "sikksakkbukse" bak om beltestramming og bukse ikke spiller på lag sånn enkelte bukser gjør. Det lar seg gjøre å tre turbeltet hele veiene gjennom denne. 4. Snøskjørt med krok. Buksen er egentlig en radonee-bukse så den har snøskjørt og krok. Gjør at jeg aldri får rusk/rask/vann i skoene ved rasing rundt i lyng, kratt og myr og gjør at jeg ikke trenger å bruke gamasjer der jeg gjerne ville gjort det på andre bukser. 5. Skråstilte sidelommer med "tett" glidelås. Har forsåvidt også en lårlomme på ene beinet som aldri er i bruk slik som trådstarter nevner også. Lommene er i litt "loddent stoff" som opplever varmende med hendene i lomma i motsetning til en del lommer som er mer "plastaktig" innvendig. 6. Romslig passform. Hater tighte bukser. 7. Ingen lårlomme. Har aldri funnet behov for lomme på siden av låret7kneet på noen form for bukse foruten snekkerbuksa...
  24. Rab har et solid spenn i utvalg av denne typen fottøy (om det ikke er nevnt over) Vi har brukt en blanding og/eller kombinasjon av Rab og Helsport sine. I tillegg til såler av liggeunderlag i bu n har de håndtert det meste ev vinter i Finnmark til nå. Eneste ulempen er gåcomforten. Trikset til Mareng er i så måte smart. Vi har vurdert å sy på en skistropp, men det er so. Regel ikke lengre turer i camp enn til toalettavdelingen...
  25. Det finnes en egen tråd for kuldegrop der dette er diskutert utførlig. Der har jeg også postet en rekke målinger. Det blir ikke noe varmere i selve teltet, men det er vesentlig kaldere enn i resten av teltet. Veldig fordel for maten på varme vårturer f.eks. skal søke opp tråden for deg når jeg har 2 sec bedre tid....
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.