Espen Ørud

Det er ikke teltet, men totalen som teller.... Jeg har ikke problemer med å bære et 5kg telt alene på tur. Ikke 8 kg heller for den saks skyld, men da er det gjerne noe annet som må vike... Det er på soloturer vekt på utstyret er viktigst - da bærer du ALT fellesutstyr selv. Med bare 1 ekstra med så deler dere fellesutstyret på 2. Jeg har derfor valgt å ha flere telt. Et lett til soloturer. Til turer der det gjerne er flere med har jeg et litt større og tyngre. Jeg har vært på solotur med det før også, men jeg er lei av å bære 35 kg sekk på fjelltur så jeg har utvidet utvalget jeg har av turutstyr til å ha mye lette alternativer til alt slik at jeg kan plukke det best egnet for hver enkelt tur. (For ordens skyld: Teltet jeg bruker på soloturer veier 1,9 kg. Alt inkludert)

Jeg har overnattet ute under Hunter èn gang. Spent opp som trekant. Selv da ble det ikke veldig luftig. Det blir helst ikke flere om det ikke blir veldig nødvendig. Tror aldri jeg har vært så klam noen gang... Men det hadde nok vært verdt det om det hadde kommet nedbør på natta, noe det ikke gjorde... Kommunikasjonssvikt med kompis om hvem som tok med teltet

Det går på kanotur + når vi er oppe i Stabbursdalen på laksefiske så bruker jeg dagen før kompis kommer til å bære inn campen med lavvo osv. Det går noen timer, men er fin trim. Bruker da gjerne en 3 runder på å bære inn det meste. (Med mindre du glemmer igjen bilnøkkelen i lavvoen - da blir det 4 ) Det taes hvert år obligatorisk bilde som sendes kompis slik at han vet at campen er klar til kan kommer Stabbursdalens Sherpatjeneste A/S

Jeg bruker Helsport sine på vinteren. Med såle av liggeunderlag i. Om det er skikkelig kaldt har jeg noen fra RAB også som egentlig vel bare er telttøfler uten skikkelig såle osv, men de kan brukes i sovesposen om det er kaldt eller inne i Helsport sine. Til sommerbruk bruker jeg crocks (eller billige etterligninger) som campsko. De er også suverent lette og kan brukes til elvekryssinger osv uten å bli våte osv.

Det hjelper mot mygg. Spesielt når du camper i lyng/ulendt terreng der det ikke er så lett å få det tett ned mot bakken. Jeg bruker lavvoen min en del i Stabbursdalen om sommeren og da MED innertelt. Hovedsaklig pga myggen, men også for bedre inneklima som det nevnes. Jeg foretrekker telt på vinteren, men her blir det også mye mindre søl med snø osv om du har innertelt. Jeg syne sogså det er enklere å holde på varmen når vi fyrer i ovn med innerteltet. Det er slik jeg oppfatter det merkbart mindre rått i lavvoen selv i regnværsuker med innerlavvo Det er litt smak og behag. Mange steder er det mulig å samle masse nok stein og stokk til å legge på stormmatter osv for å tett godt mot bakken. Det gjorde vi på kysten forrige helg. Der var det ubegrenset med runde fine stein å ta av.... Sist helg var lavvoen min på tur ved sjøen og fordi innerteltet var til sy.opppdrag hos Helsport så brukte vi uten. Det gir større plass innvendig da innerteltet stjeler noe plass. Vi brukte da presenning i den delen av lavvoen som vi sov for mindre søl og klin på underlagene. (Det er i bestefall vår i Finnmark nå) Jeg klarer jo aldri la sjansen til å gå fra meg til å slenge på et bilde eller to....

Jeg har byttet ut det meste til Keith og Toaks i titan. Har etter hvert nå fått på plass såpass mange størrelser fra 0,5 liter opp til 2,8 at jeg uansett turtype kan plukke det som passer best. Og dermed blir lettest mulig ut fra forutsetningene. Har stekepanne i denne typen også, men har et par varianter med non-stick som blir med avhengig av turtype og hva som skal kokkes. Ikea har noen veldig billige lette panner som er et alternativ om du ikke skal båle dem for hardt. Vekt fra ca 270g om jeg ikke husker feil...

Denne uskyldige syklisten blir brutalt angrepet av en parkert bil...

Jeg kjørte nye Crispi Skarven til rypejakta i fjor og etter ca 900.000 skritt ihht til skrittellerappen på mobilen så er jeg veldig godt fornøyd både med vanntetthet, slitestyrke og ikke minst synes jeg sålen sitter veldig godt. Overraskende godt vil jeg si for jeg hadde lest noe om at noen hadde opplevet glatt såle. (Det kan ha vært tidligere produksjon dog). De passer trolig føttene mine bra også for satte de rett på beina nye og gikk 4 timersmarsj på direkten uten noen antydning til gnaging eller lignende (det er selvsagt ikke veldig mange like føtter i Norge så dette blir veldig individuelt). Jeg har også gått en del med de med sekk opp til 35 kg og det har fungert bra. Jeg har ikke beveget meg i veldig ulendt terreng, noe jeg uansett forsøker unngå med tung sekk....

Av underlag så bør du rett og slett prøve. Avgrens senga med de målene eller noe og test. Jeg har en tendens til å flytte litt på meg og dersom du ikke prikker underlaget godt med noe antiskligreier så vil jeg måtte ligge på heeelt plant underlag for å ikke komme utenfor. Jeg er 184 og har da valgt LW fra Exped pga sovemøænster og erfaring fra andre underlag tidligere. Dette er helt individuelt og vanskelig å anbefale noe om. Noen legger seg og ligger rett som en strek til de våkner... Jeg bruker ikke dun pga allergi og jeg bruker helst 3-sesongs ned til -8 når jeg skal ha for vår og høst også (jeg oppholder meg mest i Finnmark der vi plutselig ryker på -2 i juli ). Jeg har valgt å ha 2 poser. En til ekstrem vinterbruk og en til resten. Den blir litt varm midtsommers, men da bruker jeg den mer som dyne enn pose. Jeg opplever imidlertid at jeg synes den holder seg bedre når man er mange dager på tur enn jeg synes kompisene opplever med dunpose, men dette er igjen individuelt også ahengig av hvor fuktig man blir om natten, kondens i telt osv... Teltet skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke er så glad i den telttypen med fortelt på siden. Så lenge det er opphold vil det duge. Jeg ville foretrukket noe der du kan ha kun myggnetting som dør lukket. Jeg har teltet i Finnmark når det blir fint vær og mye mygg og da blir det fort enten mye mygg i teltet eller svinvarmt. En lett tarp eller annen duk du kan spenne opp for å skygge teltet er da en god venn. Det samme er den selvsagt om det skulle regne litt og man trenger mer ly enn teltet gir. Detaljer med god lufting, men likevel myggtett er krav jeg har til det jeg bruker i Finnmak. Det fordrer gjerne store ventiler med myggnett i og/eller at hele døren til innerteltet er enten myggnetting eller todelt slik noen telt har med både myggnettdør og vanlig dør. Du vil sikkert også sette pris på tips om VAPE-bruk til de mygrike etappene. Dette er briketter som varmes opp og som "skremmer bort"/ tar livet av myggen. Kan varmes opp med telys i brusboks f.eks. i stedet for sånne varmer som normalt settes i stikkontakt. Det er ikke så lett å få tak i VAPE- lenger, men det er kommet en ok erstatning som kompis har sendt meg. Handlet på Felleskjøpet eller lignende. Har ikke tilgang til navn/produkt der jeg sitter akkurat nuh. Det redder de fleste døgn jeg har i telt i myggriket. da det stort sett gir myggfrie telt og dermed ikke summing i øret idet du holder på å sovne....

....eller har katt... (Sorry, måtte bare....)

God tur! ....og vel bekomme!

Jeg bruker ALDRI opphenger når jeg fisker kveita. Når de der (og storebrødrene) biter på så ønsker jeg at det er færrest mulig detaljer som kan gå galt. Vi bruker gjerne en "Gulp-mark" på assistkroken som er festet langt bak på jiggen. For lukt og ekstra bevegelse. Det er mindre søl med jigg og gulpmark enn agnfisk f.eks. Luktspray er ikke uvanlig til jigg det heller. Når det er sagt så fisker jeg noe innimellom med agnfiske og dertil egnet agnhode. Du får denne typen agnhode som er tilpasset spesielt for agnfisk også: ...selv om den det er bilde av er for gummijigg. Dersom du har et bra ekkolodd og kjenner det godt så ser du forskjell på hvordan bunnen tegnes dersom du stiller inn rett. Dette er erfaring over tid holdt opp mot å dunke i bunn med tunge jigger/bly/agnhoder. Med mutlifilament det meste av veien så kjenner du forskjell på gjørme, sand, fjell og steinrøys. Om man har mulighet til å sammenligne dette med hva du ser på skjermen så..... Dessuten er det en del karttjenester som tilbyr lag for bunntype:

Nei, det kan by på problemer på havfiskeutstyr i og med at man fisker såpass grovt, så der stoler jeg som regel på produsentens bruddstyrkeanvisning og stiller inn på halvparten av det. Til f.eks kveitefiske så bruker jeg såpass grov bitefortom at den nok har omtrent samme styrke som multifilamenten slik at dersom det er bunnfast så er det som regel en knute som ryker. Tatt på grov gummijigg på ca 50 meter under målrettet kveitefiske. En "grunne" på 50 meter med godt med strøm og dybder på 180-200 utenfor. Grunna ispedd større og mindre sandflekker. Klassisk kveitebiotop. Hans første kveite noen sinne. En halv time senere fulgte han opp med en som var ca 5 kilo lettere. Det er mulig han slutter å smile i slutten av neste uke en gang....

Stilte forresten inn på samme måte for en kollega som ble med ut for å fiske kveite her om dagen for første gang. Det var han glad for etterpå Han kommer til å være glad en god stund til også...

Høres ut som en plan som samsvarer med min. Og jeg ryker ALDRI (bank i bordet) med fisk på. Som sagt så tester jeg maks på bremsen mot maks av hva snøret tåler - begge deler sjekket med feste i en kraftig fiskevekt. Og maks brems stilles da på 1/2 av hva snøret tåler. Da skal du gjøre veldig mye dumt for å ryke av når det ikke er ønskelig og du har også tatt høyde for at knuter tåler mindre enn snøret osv.... Knyt gjerne snøret fast i et tre og dra til det ryker en gang eller to. For hånd. Da vet du litt mer om hva som skal til for å ryke.

Til havfiske bruker jeg en generell regel. Der er det mulig å stille inn maks for bremsen., Og så har du en spak hvor du kan justere nedover. Her har jeg normalt stilt inn maks til ca halvparten av hva snøret tåler. Du kan stramme mot en vekt for å kontrollere. Da har jeg god margin også for litt slitasje og småskader på snøret. Normalt står ikke bremsen helt på maks, men litt under. Kanskje 2/3 av maks. Det er normalinnstilling og dersom jeg aabsolutt skulle trenge det vet jeg at jeg kan stramme på 1/3 til opp til totalt halvparten av hva snøret tåler. Jeg bruker noe av det samme til letter innlandsfiske. Brems stillt inn til ca halvparten av hva snøret tåler. Sjekk mot vekt/fiskevekt. Men her har jeg prioritert å bruke sneller med såkalt fightingbrems/hurtigbrems. Dvs du har et stort hjul for "grovinnstilling" og så en spak som du kjapt kan slå til med fingeren for å stramme eller slakke litt. Denne har jeg normalt ca midt på. Når den står på maks er bremsen altså ca halvparten av hva snøret tåler. Da kan jeg kjapt slakke av litt brems i landingsfasen. Da har man kort stump med snøre ute og rykking blir mindre dempete - da er det en fordel å slakke litt... Jeg anbefaler deg å sjekke mot en vekt hvor mye snøret faktisk tåler. Du vet ikke hvor mye det tåler før du har røket noen ganger. Da vet ut også mer om hva du har å gå på de dagene du må stramme til litt mer

1. Jeg ligger utmerket hele året på det hårfint tynnere Synmat 7LW så tror ikke du skal slite med komforten. Det er imidlertid viktig å slippe ut luft så du ligger sånn passe mykt til din liggestil. Det mest utfordrende er om du veksler mye mellom å ligge på rygg/mage og siden. 2. Jeg har både vanlig og UL og følgelig både med og uten integrert pumpe. Fordeler og ulemper med begge. Jeg har adapter så jeg kan bruke schnozzle bag til begge, men dersom jeg f.eks må ha i litt ekstra luft etter at jeg først har lagt meg så foretrekker jeg integrert pumpe. Spjærer schnozzle baggen så har jeg altså den integrerte og slipper å blåse opp med lungene og presse inn fukt. Det går klart raskest med schnozzle baggen selvsagt, men fin oppvarming om man er litt frossen å pumpe for hånd

Jeg tror det er lenge siden jeg har sett så seriøs og rettferdig omtale turutstyr generelt. Her er det ikke noe som muligens er useriøst i det hele tatt

Gratulerer med dagen!

Det er jeg helt enig i, derfor spørsmålsrekken. Til vintertelting i "skog og mark" som f.eks Nordmarka i Oslo, hvor jeg omtrent er vokst opp på dørterkselen, så hadde jeg våget meg selv med et superlight-telt på vinteren. Her på vidda i Finnmark vinterstid: Not so much. En annen ting er at jeg foretrekker tunnel-telt-løsningen (+camp) til vintertelting fordi det gir større kuldegrop/kjøkken. På de fleste selvstående telt blir forteltet litt minste laget for min del.

Når det gjelder valg av helårstelt så har jeg et par personlige preferanser og spørsmål. Spørsmålene først. 1. Hvor mange skal normalt på tur i teltet? 2. Hvordan terreng er det tenkt brukt i? Fjell/skog/vidde/strand/campingplass 3. Gjelder dette for både sommer og vinter? 4. Om det skal brukes mye på fjellet om sommeren, hva vet du om området dere normalt skal i med tanke på underlag? Mye stein? (Relevant i forhold til valg av selvstående telt eller ei. Av personlige preferanser så ønsker jeg normalt telt til "+2" på vinteren. Dvs 4-manns til 2 personer. Jeg kjører noen unntak med mitt største telt som har fortelt i begge ender og dermed større bagasjeplass osv. Der kan vi godt være 3 i et 4-manns. Ellers er jeg veldig fan av stormmatter på vintertelting. Både fordi det ankrer teltet godt og fordi man enklere kan tette godt og dermed optimalisere for litt fyring om det trengs. Jeg vet det er andre som ikke er like opptatt av dette, men jeg synes dette er en fordel. Det skal sies at jeg telter mye på vinteren der det ikke er skog rundt og dermed vindutsatt når det braker løs... Du skal klare å få selv de hvasseste Helsport ekstremteltene ned i 6000,- om du ikke har bråhast med å handle og kan følge med i Outleten deres sånn annenhver dag til drømmeteltet havner der

Dersom du ikke trenger den til noe annet, så fyr i vei. Dersom du trenger den til bruken den faktisk er tenkt til så hadde jeg latt det være. Aluminium rett på bål uten nedkjøling... vel.... sett en tom brusboks på bålet en stund, ved siden av en med vann i så ser du hvorfor det funker å koke vann i alukjeler gang etter gang, mens alukjele som woodstove ikke er like god idè...

Et "triks" vi har brukt noen ganger når vi har kjørt med presenning og det har vært muligheter for å kappe en busk eller to så har vi "plantet" en busk under presenningen for å slippe å få fall og vannsamling på midten. Fungerer utmerket når det ikke er noen midtfester og er forholdsvis skånsomt mot duken kontra å bruke enden av en stokk eller lignende. Dvs omtrent slik:

Hvis du velger grønn eller rosa på Jula så får du den for 199,-

Fantastisk informativt. Her skal det kopieres!