Espen Ørud

Jeg kjørte nye Crispi Skarven til rypejakta i fjor og etter ca 900.000 skritt ihht til skrittellerappen på mobilen så er jeg veldig godt fornøyd både med vanntetthet, slitestyrke og ikke minst synes jeg sålen sitter veldig godt. Overraskende godt vil jeg si for jeg hadde lest noe om at noen hadde opplevet glatt såle. (Det kan ha vært tidligere produksjon dog). De passer trolig føttene mine bra også for satte de rett på beina nye og gikk 4 timersmarsj på direkten uten noen antydning til gnaging eller lignende (det er selvsagt ikke veldig mange like føtter i Norge så dette blir veldig individuelt). Jeg har også gått en del med de med sekk opp til 35 kg og det har fungert bra. Jeg har ikke beveget meg i veldig ulendt terreng, noe jeg uansett forsøker unngå med tung sekk....

Av underlag så bør du rett og slett prøve. Avgrens senga med de målene eller noe og test. Jeg har en tendens til å flytte litt på meg og dersom du ikke prikker underlaget godt med noe antiskligreier så vil jeg måtte ligge på heeelt plant underlag for å ikke komme utenfor. Jeg er 184 og har da valgt LW fra Exped pga sovemøænster og erfaring fra andre underlag tidligere. Dette er helt individuelt og vanskelig å anbefale noe om. Noen legger seg og ligger rett som en strek til de våkner... Jeg bruker ikke dun pga allergi og jeg bruker helst 3-sesongs ned til -8 når jeg skal ha for vår og høst også (jeg oppholder meg mest i Finnmark der vi plutselig ryker på -2 i juli ). Jeg har valgt å ha 2 poser. En til ekstrem vinterbruk og en til resten. Den blir litt varm midtsommers, men da bruker jeg den mer som dyne enn pose. Jeg opplever imidlertid at jeg synes den holder seg bedre når man er mange dager på tur enn jeg synes kompisene opplever med dunpose, men dette er igjen individuelt også ahengig av hvor fuktig man blir om natten, kondens i telt osv... Teltet skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke er så glad i den telttypen med fortelt på siden. Så lenge det er opphold vil det duge. Jeg ville foretrukket noe der du kan ha kun myggnetting som dør lukket. Jeg har teltet i Finnmark når det blir fint vær og mye mygg og da blir det fort enten mye mygg i teltet eller svinvarmt. En lett tarp eller annen duk du kan spenne opp for å skygge teltet er da en god venn. Det samme er den selvsagt om det skulle regne litt og man trenger mer ly enn teltet gir. Detaljer med god lufting, men likevel myggtett er krav jeg har til det jeg bruker i Finnmak. Det fordrer gjerne store ventiler med myggnett i og/eller at hele døren til innerteltet er enten myggnetting eller todelt slik noen telt har med både myggnettdør og vanlig dør. Du vil sikkert også sette pris på tips om VAPE-bruk til de mygrike etappene. Dette er briketter som varmes opp og som "skremmer bort"/ tar livet av myggen. Kan varmes opp med telys i brusboks f.eks. i stedet for sånne varmer som normalt settes i stikkontakt. Det er ikke så lett å få tak i VAPE- lenger, men det er kommet en ok erstatning som kompis har sendt meg. Handlet på Felleskjøpet eller lignende. Har ikke tilgang til navn/produkt der jeg sitter akkurat nuh. Det redder de fleste døgn jeg har i telt i myggriket. da det stort sett gir myggfrie telt og dermed ikke summing i øret idet du holder på å sovne....

....eller har katt... (Sorry, måtte bare....)

God tur! ....og vel bekomme!

Jeg bruker ALDRI opphenger når jeg fisker kveita. Når de der (og storebrødrene) biter på så ønsker jeg at det er færrest mulig detaljer som kan gå galt. Vi bruker gjerne en "Gulp-mark" på assistkroken som er festet langt bak på jiggen. For lukt og ekstra bevegelse. Det er mindre søl med jigg og gulpmark enn agnfisk f.eks. Luktspray er ikke uvanlig til jigg det heller. Når det er sagt så fisker jeg noe innimellom med agnfiske og dertil egnet agnhode. Du får denne typen agnhode som er tilpasset spesielt for agnfisk også: ...selv om den det er bilde av er for gummijigg. Dersom du har et bra ekkolodd og kjenner det godt så ser du forskjell på hvordan bunnen tegnes dersom du stiller inn rett. Dette er erfaring over tid holdt opp mot å dunke i bunn med tunge jigger/bly/agnhoder. Med mutlifilament det meste av veien så kjenner du forskjell på gjørme, sand, fjell og steinrøys. Om man har mulighet til å sammenligne dette med hva du ser på skjermen så..... Dessuten er det en del karttjenester som tilbyr lag for bunntype:

Nei, det kan by på problemer på havfiskeutstyr i og med at man fisker såpass grovt, så der stoler jeg som regel på produsentens bruddstyrkeanvisning og stiller inn på halvparten av det. Til f.eks kveitefiske så bruker jeg såpass grov bitefortom at den nok har omtrent samme styrke som multifilamenten slik at dersom det er bunnfast så er det som regel en knute som ryker. Tatt på grov gummijigg på ca 50 meter under målrettet kveitefiske. En "grunne" på 50 meter med godt med strøm og dybder på 180-200 utenfor. Grunna ispedd større og mindre sandflekker. Klassisk kveitebiotop. Hans første kveite noen sinne. En halv time senere fulgte han opp med en som var ca 5 kilo lettere. Det er mulig han slutter å smile i slutten av neste uke en gang....

Stilte forresten inn på samme måte for en kollega som ble med ut for å fiske kveite her om dagen for første gang. Det var han glad for etterpå Han kommer til å være glad en god stund til også...

Høres ut som en plan som samsvarer med min. Og jeg ryker ALDRI (bank i bordet) med fisk på. Som sagt så tester jeg maks på bremsen mot maks av hva snøret tåler - begge deler sjekket med feste i en kraftig fiskevekt. Og maks brems stilles da på 1/2 av hva snøret tåler. Da skal du gjøre veldig mye dumt for å ryke av når det ikke er ønskelig og du har også tatt høyde for at knuter tåler mindre enn snøret osv.... Knyt gjerne snøret fast i et tre og dra til det ryker en gang eller to. For hånd. Da vet du litt mer om hva som skal til for å ryke.

Til havfiske bruker jeg en generell regel. Der er det mulig å stille inn maks for bremsen., Og så har du en spak hvor du kan justere nedover. Her har jeg normalt stilt inn maks til ca halvparten av hva snøret tåler. Du kan stramme mot en vekt for å kontrollere. Da har jeg god margin også for litt slitasje og småskader på snøret. Normalt står ikke bremsen helt på maks, men litt under. Kanskje 2/3 av maks. Det er normalinnstilling og dersom jeg aabsolutt skulle trenge det vet jeg at jeg kan stramme på 1/3 til opp til totalt halvparten av hva snøret tåler. Jeg bruker noe av det samme til letter innlandsfiske. Brems stillt inn til ca halvparten av hva snøret tåler. Sjekk mot vekt/fiskevekt. Men her har jeg prioritert å bruke sneller med såkalt fightingbrems/hurtigbrems. Dvs du har et stort hjul for "grovinnstilling" og så en spak som du kjapt kan slå til med fingeren for å stramme eller slakke litt. Denne har jeg normalt ca midt på. Når den står på maks er bremsen altså ca halvparten av hva snøret tåler. Da kan jeg kjapt slakke av litt brems i landingsfasen. Da har man kort stump med snøre ute og rykking blir mindre dempete - da er det en fordel å slakke litt... Jeg anbefaler deg å sjekke mot en vekt hvor mye snøret faktisk tåler. Du vet ikke hvor mye det tåler før du har røket noen ganger. Da vet ut også mer om hva du har å gå på de dagene du må stramme til litt mer

1. Jeg ligger utmerket hele året på det hårfint tynnere Synmat 7LW så tror ikke du skal slite med komforten. Det er imidlertid viktig å slippe ut luft så du ligger sånn passe mykt til din liggestil. Det mest utfordrende er om du veksler mye mellom å ligge på rygg/mage og siden. 2. Jeg har både vanlig og UL og følgelig både med og uten integrert pumpe. Fordeler og ulemper med begge. Jeg har adapter så jeg kan bruke schnozzle bag til begge, men dersom jeg f.eks må ha i litt ekstra luft etter at jeg først har lagt meg så foretrekker jeg integrert pumpe. Spjærer schnozzle baggen så har jeg altså den integrerte og slipper å blåse opp med lungene og presse inn fukt. Det går klart raskest med schnozzle baggen selvsagt, men fin oppvarming om man er litt frossen å pumpe for hånd

Jeg tror det er lenge siden jeg har sett så seriøs og rettferdig omtale turutstyr generelt. Her er det ikke noe som muligens er useriøst i det hele tatt

Gratulerer med dagen!

Det er jeg helt enig i, derfor spørsmålsrekken. Til vintertelting i "skog og mark" som f.eks Nordmarka i Oslo, hvor jeg omtrent er vokst opp på dørterkselen, så hadde jeg våget meg selv med et superlight-telt på vinteren. Her på vidda i Finnmark vinterstid: Not so much. En annen ting er at jeg foretrekker tunnel-telt-løsningen (+camp) til vintertelting fordi det gir større kuldegrop/kjøkken. På de fleste selvstående telt blir forteltet litt minste laget for min del.

Når det gjelder valg av helårstelt så har jeg et par personlige preferanser og spørsmål. Spørsmålene først. 1. Hvor mange skal normalt på tur i teltet? 2. Hvordan terreng er det tenkt brukt i? Fjell/skog/vidde/strand/campingplass 3. Gjelder dette for både sommer og vinter? 4. Om det skal brukes mye på fjellet om sommeren, hva vet du om området dere normalt skal i med tanke på underlag? Mye stein? (Relevant i forhold til valg av selvstående telt eller ei. Av personlige preferanser så ønsker jeg normalt telt til "+2" på vinteren. Dvs 4-manns til 2 personer. Jeg kjører noen unntak med mitt største telt som har fortelt i begge ender og dermed større bagasjeplass osv. Der kan vi godt være 3 i et 4-manns. Ellers er jeg veldig fan av stormmatter på vintertelting. Både fordi det ankrer teltet godt og fordi man enklere kan tette godt og dermed optimalisere for litt fyring om det trengs. Jeg vet det er andre som ikke er like opptatt av dette, men jeg synes dette er en fordel. Det skal sies at jeg telter mye på vinteren der det ikke er skog rundt og dermed vindutsatt når det braker løs... Du skal klare å få selv de hvasseste Helsport ekstremteltene ned i 6000,- om du ikke har bråhast med å handle og kan følge med i Outleten deres sånn annenhver dag til drømmeteltet havner der

Dersom du ikke trenger den til noe annet, så fyr i vei. Dersom du trenger den til bruken den faktisk er tenkt til så hadde jeg latt det være. Aluminium rett på bål uten nedkjøling... vel.... sett en tom brusboks på bålet en stund, ved siden av en med vann i så ser du hvorfor det funker å koke vann i alukjeler gang etter gang, mens alukjele som woodstove ikke er like god idè...

Et "triks" vi har brukt noen ganger når vi har kjørt med presenning og det har vært muligheter for å kappe en busk eller to så har vi "plantet" en busk under presenningen for å slippe å få fall og vannsamling på midten. Fungerer utmerket når det ikke er noen midtfester og er forholdsvis skånsomt mot duken kontra å bruke enden av en stokk eller lignende. Dvs omtrent slik:

Hvis du velger grønn eller rosa på Jula så får du den for 199,-

Fantastisk informativt. Her skal det kopieres!

Vekt og pakkstøreise er i hvertfall innafor.

Her blir bildet "hjulpet" av at elementet skiller seg ut med lyse grener i det mørke. Komposisjonsplasserte elementer i motivet bør skille seg ut for å trekke blikk. Da bidrar de til komposisjonen. De kan gjøre dette på forskjellige måter. Her er det lyse grener mot det mørke som gjør det, det kan også være fasong, farge, lysstyrke, kontrast eller annet som gjør at de skiller seg ut og trekker blikk.

På bildet over (altså kanalbildet) blir du i stedet "hjulpet" av samme effekt. Der har du lyst punkt nede til venstre og lyst punkt ute i himmelen i enden av kanalen. Dette hjelper øynene med å flytte frem og tilbake langs kanalen og er derfor bidragsyter til dybden man opplever i bildet...

...men her er det flere elementer som spiller inn. DU har egentlig en linje som peker oppe fra venstre og inn i bildet og en linje som peker fra midt venstre og inn mot samme punkt, odden langt inne. Disse linjene blir imidlertid "drept" av at de lyseste og tydeligste elementene er båter midt i bildet. Dermed søker øynene dit og bildet er "ferdigsett" Dette er hovedproblemet man støter på ved å plassere et motiv midt i bildet. Her er det egentlig ikke hovedmotivet som er midt i bildet, men øynene søker automatisk mot det lyseste i et bilde og når dette i tillegg er midt i så forsvinner det meste av det som gjør at øynene vandrer rundt eller innover i bildet. Det er ofte et problem ved fotografering utendørs på alt fra landskap til macro. Jeg har ofte drevet med f.eks nærbilder av mygg eller annet der man får gjenskinn i en vanndråpe eller noe som lager et lyst punkt i bildet. Dette ødelegger for betrakters fokus og planlagt komposisjon og ofte må jeg rett og slett fjerne det i etterbehandling for å ikke "ødelegge" bildet dersom det ikke lar seg ta fra en vinkel som eliminerer refleksen.

Det er mange parametere som ligger bak slike vurderinger. Ut fra kun ett bilde er det vanskelig å si noe konkret. Jeg synes heller ikke du skal laste ned bilder fra nett og legge dem ut her. Det er rett og slett ikke tillatt og du risikerer regning fra fotografen. Det holder lenge å linke til bildet der det allerede finnes på nett: http://www.panoramio.com/photo/69472672

Jeg bruker 30 cm på selve teltet og 51 cm på bardunene. Teltet forankres uansett med snø på stormmattene som klappes/tråkkes til. Det komprimere seg/setter seg ganske fort, men jeg forstår trådstarter. Det vanskeligste er mye løssnø + vind når man setter opp - da er man avhengig av at det sitter fort. Og det kan ta litt tid. Litt avhengig av tykkelsen på snølaget så kan det hende man må spa av det øverste topplaget før man finner bedre feste. Da kan en eller flere pakkposer eller soveposetrekk med snø i på de viktigste festene hjelpe til man får feste på de andre... Her er de fleste av bardunene demontert og de løkkene i toppen er greie for både å trekke opp med + å lokalisere de i snøen. Vet flere sprayer de med orange merkespray osv for samme effekt... Jeg pleier også ha med to brøytestikker som er ca like lange som lengden på pulken. Dvs ca 170. De bruker jeg på vindsiden under oppsett for sikker ankring av teltet. De brukes også til å søke i snøen med så jeg er sikker på at jeg setter teltet på dyp nok snø til å grave nesten meteren med kuldegrop. Tidligere har jeg brukt skiene som søkestav, men var redd for å splitte de om man var uheldig å treffe feil type stein. I tillegg så er det refleks på dem. Det hjelper hovedsaklig mot å få en snøskuter som har kjørt seg bort inn i teltet i den mørke årstiden...

Dehydrering + vakuumpakking lager lang levetid på en rekke matvarer selv i litt temperatur. Det finnes mye å lese om emnet for den interesserte som vil redusere matvekten på tur. Tror jeg lar det være med det i fall Tiur3 mener dette er utenfor hva TS har ønsket svar om... Selv synes jeg der er morsomt å kunne overraske turfølget med foliebakt kveite ved bålet etter å ha hatt med frosne stykker pakket i aviser og rullet i soveposen en dag eller to. For noen er mat like mye opplevelse som næring om det gjøres riktig...