Espen Ørud

Fikk en snartur innom Varangerhalvøya og møtte der en kar jeg hadde tenkt jeg antakelig aldri kom til å møte i naturen, men tilfeldighetene skulle altså ha det til at bestanden både har tatt seg opp i området og jeg var såpass i fotomodus at jeg hadde dratt med meg det største kameraet på tur. https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/oppstandelse-for-fjellreven-lengst-nord For de som leter etter nye områder å dra på tur i i åpne landskap kan Varangerhalvøya anbefales: https://www.dnt.no/dnt-der-du-er/varangerhalvoya-turlag/varangerhalvoya/

En dyktig fotograf jeg forsøkte lære litt av en gang i tiden mener at alle bilder bør ha et innslag av rødt. Så for de som er opptatt av å ta gode turbilder kan man jo ha det i bakhodet. Jeg vet jeg ikke følger dette slavisk på noe vis, men når jeg sitter og blar i egne (og andres bilder) så legger jeg ofte merke til at det helt klart har noe for seg. Nå må det ikke være hovedfargen på noe større i bildet, men det holder med en rød buff f.eks. Rød er også et blikkfang ( i likhet med f.eks lyse punkter) og kan dermed plasseres i bilder på strategiske plasser for å hjelpe komposisjonen. (Ref fotodiskusjon med meg og blant annet @tshansen i annen tråd her nylig):

Den øverste uten tvil ifht temperatur-rating til bruk om vinteren. Vet ikke om de også telter eller om det bare er hytter osv med f.eks vedfyring. Det vil spille noe rolle. Nå er de vel også en del på tur "sommerstid" i noe varmere temperaturer så et to-posesystem kan være et alternativ om du finner noe prisgunstig. Da kan man enklere ta med èn eller to poser som passer turens temperaturer best mulig og slippe å ha en alt for varm pose på sommeren. Litt avhengig av hva dere evt har fra før.

I uken som var hadde jeg plutselig noe uventet anledning til å tilbringe tid i område med mye skogshøner og fikk endelig til et par varianter av bilder i flukt som jeg har hatt på ønskelisten en stund. Tidligere har jeg blåst flere slike forsøk med dårlig håndverk (kombinasjon av feilvalg ifht lukkertid og dårlig håndholdt panorering), men nuh satt det endelig et treff som jeg er tålelig fornøyd med:

Er ikke uenige i dine vurderinger ifht "idealkomposisjonen". Hvis vi tar utgangspunkt i det bildet der, så har jeg redegjort for at jeg vil croppe minimalt. Det skaper mer plunder i opptaksøyeblikket ifht å få komponert så riktig som mulig og samtidig få fokus på rett sted. Spesielt for denne typen fotografering med høy brennvidde og smal dybdefokus. Når det gjelder det jeg selv synes er "idealkomposisjon" så kommer jeg som regel mye nærmere på "stillbildefoto" eller andre type bilder med mer statiske objekter. Det er vanskelig å få til på en del av de fjærkledde som sjelden opptrer slik man kunne ønsket seg, men ved å gjenta og forsøke og prøve og feile på samme sted en del ganger så lærer man seg f.eks hvor de pleier lande først, beveglesesmønster osv som gjør at sjansen for å få gode komposisjoner øker. Personlig så liker jeg "forstyrrende" elementer i bildet så lenge de er plassert rett. Da tenker jeg på noe i bildet som trekker til seg blikket som ikke er hovedmotivet. Det kunne f.eks vært en annen uskarp fugl, eller noe annet som f.eks er lyst. Øyet trekkes automatisk mot de lyseste feltene i et bilde. Og da ville jeg ideelt sett fått ca slik plassering på dem: Dvs hovedmotivet hårfint lengre til høyre og det andre blikkfanget diagonalt. Det tenker jeg utnytter bildeflaten bedre og skaper litt større bredde i bildet. Det tenker jeg gjør at man ikke er ferdigsett på 1 sekund. Da vil blikket gjerne vandre litt i bildeflaten. Det er også hovedgrunnen til å aldri plassere hovedmotivet midt i. Det vil gi betrakteren lengre tid med bildet. Og så vil det være vurderinger igjen ifht hvor stor andel av bildeflaten man ønsker hovedmotivet skal ha. Og jeg er som sagt enig i at jeg tenker at idealutgaven kanskje er et sted mellom de to bildene.

Det ser mer nøytralt ut i andre omgivelser

Jo, takk. Vi foretrekker å være en del utendørs og tenker at det er fint å dele dette på et eller annet vis for å forhåpentlig både kunne inspirere andre til å finne de samme gledene og/eller hjelpe så ikke alle trenger å finne helt ut av de samme tingene helt fra scratch...

Du kan velge en sånn om du skal i butikken: https://industrisom.no/produkt/seamgripwp-somforsegler-tekstillim/ Ellers så kan du halvblande klar våtromssilikon med whitespirit og påføre med f.eks pensel om du vil mekke selv.

Det kan ikke sammenlignes en gang slik jeg opplever det. Om romslighet er et kriterie så hadde jeg valgt Reinsfjell hver gang: Ringstind: Reinsfjell:

Smør inn sømmene med egnet tettemiddel så tipper jeg duger kvitt problemet

Det er ca 100 mil fra sørenden av Troms til Vardø, så du vil møte like variert underlag som i resten av landet. Når jeg har vært på tur helt ute på kysten har jeg enten med noen få snøplugger eller sørger for muligheten til å spikke noen lange plugger for jeg har en tendens til å velge teltplass ved en fin sandstrand og nær en sandstrand er det ofte mye sand i grunnen av en eller annen grunn... Jeg bruker mye Superlight i Finnmark, men tar forbehold som å følge med på værmeldinger og alternativt campe mer i le enn jeg kanskje ville gjort med f.eks ekstremteltene mine Kan på det varmeste anbefale telt med gjennomluftingsmulighet sommerstid i Nord-Norge. Selv bruker vi mye Reinsfjell. Hunder er like forskjellig som folk, men jeg kjenner folk med hund som har SL-teltene fra Helsport uten problemer. Og de har i hvert fall et litt variert utvalg av pelsdotter med seg... Illustrasjon:

Har ingen preferanser annet enn om det har praktisk funksjon. Sovepose valgt ut fra alle andre spesifikasjonene enn farge. Har derfor 1 blå, en orange og en hvit. Er heller ikke glad i kamuflasje med mindre det har funksjon, så har det kun på ting som er en fordel ifht fotografering eller jakt. Så har det på fjellduk f.eks. Forsøker unngå sort på bekledning, men har en sort favorittbukse til turbruk da alle andre funksjoner enn fargen var akkurat det jeg vil ha i en bukse.

Ekspempel på 2 versjoner av bildene jeg typisk legger i "fuglegruppene" for å også få presentert detaljene til fuglen bedre Der det første er forholdsvis minimalt croppet om noe i det heletatt. Begynt med det nylig da jeg opplever at bildene ikke yter fuglene full rettferdighet på små håndholdte skjermer. Fortsatt ikke croppet mer enn at bildet kan forstørres på skjerm til tross for at størrelsen fortsatt er redusert for presentasjonen.

Hei, veldig hyggelig at du spør og kommenterer. Jeg er veldig glad i å prate om bilder også spesielt da jeg føler at å snakke om bildene både med positive og kritiske innspill er ting som gjør at man tar nye steg. En av vurderingene som ofte går igjen for all min fotografering er: Jeg cropper helst minimalt. Dvs at jeg ønsker å komme så nære sluttresultatet som mulig komposisjonsmessig allerede i opptaksøyeblikket. En av grunnene er at jeg alltid skal kunne levere et bilde noen har funnet seg hvor som helst fra meg i stort format om de forspør det. Og det skjer sånn innimellom. Da er det veldig trist å si at "dessverre, det bildet lar seg ikke lage for vegg i god kvalitet". Det begrenser kanskje litt komposisjonsmessig, men jeg har kompenser for det nylig med å handle meg et objektiv som rekker til 600mm slik at jeg kan komme enda tettere på og ha litt større spillerom i opptaksøyeblikket. Spesielt når det gjelder disse småtassene. Det er blant annet bakgrunnen for rypebildet. Det lar seg fint klippe ned til en litt tettere komposisjon som også jeg hadde foretrukket. I underkant hadde jeg ingenting å gå på pga at jeg ikke ønsket få med de mindre pene stålstrengene som enda mer hadde tatt vekk naturfølelsen for min del. Så her er jeg helt enig, min "go-to-komposisjon" hadde trukket øvre høyre hjørne en del ned i bildet slik det er nuh. Ellers er det ofte et forsøk på å finne en balanse mellom god og "gyldig" komposisjon og å presentere objektet og miljøet. Det innebærer ofte forsøk å å eliminere for mange forstyrrende objektet i bildeflaten. Noe som ikke alltid er lett med kvist og gren i alle retninger. Og da er det ofe magefølelsen som vinner frem. Jeg vet at jeg foretrekker å trekke hovedelementene litt utenfor kryssene i "det gyldne snitt" da jeg selv opplever at det skaper bedre dynamikk og bredde i komposisjonen uten at jeg nødvendigvis har rett. Jeg ved også at jeg foretrekker å få "gyldige elementer i diagonalen". (Litt slik som konglene). Jeg vet også at jeg foretrekker at linjer som går diagonalt gjerne treffer hjørnet av bildet. Typisk om det står en gren på skrå osv. Samtidig ønsker jeg ikke at det skal gå på bekostning av plasseringen av hovedmotivet og dermed opplever jeg at det faktisk er ganske vanskelig å ta "perfekte bilder" når det gjelder fuglefoto med mindre man skal "sette scenen" på forhånd og legge til rett for at fuglene lander akkurat DER på akkurat den kvisten. Jeg er faktisk også bevisst på at det i noen av bildene kan bli "litt mye miljø" og at fuglene får litt lite plass. Spesielt blir det tydelig når jeg ser egne bilder på f.eks mobil kontra de større skjermene jeg jobber på hjemme. Og derfor har jeg faktisk (fra i forrigårs, så artig at du spør nuh) begynt å legge ut 2 versjoner av bildene når jeg legger de i fuglegrupper for området i f.eks Facebook. Der presenterer jeg "mitt utsnitt" der jeg legger ut bildet og så legger jeg inn et bilde som stort sett er croppet ned til bare fuglen i kommentarfeltet for å få vist frem de flotte detaljene disse fuglene har på en bedre måte. Jeg synes det er veldig artig at du faktisk stusser litt på bilder der jeg i grunn har gjort kompromisser ut fra egne preferanser ifht komposisjon. Selv om jeg ofte legger ut bilder jeg er fornøyd med av forskjellige grunner så er det også ofte gjort kompromisser. Men en sjelden gang er det sånn at jeg nesten skjelver på hånda når utløseren skal trykkes for jeg ser allerede der at "her har vi en vinner" der både komposisjon, objekt, lys og alt faller på plass samtidig så nære "fasiten jeg har sett for meg på forhånd" som mulig. Ellers så er det en del andre ting som skal være på plass for min del på f.eks fuglebilder. Spesielt det at øyet er skarpt så man får kontakt med fulgen. Jeg har slettet mange hundre bilder opp gjennom pga bom på fokus eller at fuglen har beveget seg så øyet er uskarpt eller det er en kvist foran osv osv. Er øyet skarpt så har man seom regel ikke bommet så mye at fjærdetaljene forsvinner heller... Tillegg: En faktor til er at jeg aldri forandre fasong på bildene, med ett unntak. Kameraene mine tar bilder som har sideforhold som er 3:2 og det beholder jeg. Hovedsaklig fordi dette også er et fast format hos de fleste som produserer bilder og man slipper dermed å endre på et bilder for å få det til å passe med mediet til utskrifter. Unntaket er at det er en del som ønsker bilder i 1:1, altså kvadratiske. Noen få ganger tar jeg et bilde med det i bakhodet slik at jeg ser for meg bildet ferdig i 1:1. Andre bilder lar seg kurant croppe ned til 1:1. De fleste fuglebildene lar dette seg gjøre med uten å ødlegge dem for mye. Andre bilder igjen vil du "ødelegge" hele tanken og komposisjonen i bildet ved å forsøke å gjøre dem om til 1:1. Konglebildet f.eks

En sjelden gang er man fornøyd med at det er reingjerder på kryss og tvers så man slipper å lete etter rypa nede i lyngen...:

Det er en fordel med et godt teleobjektiv så man kan ta bildene på litt avstand, ja...

Hvor tenker du at nordkysten er? For den kystdelen som vender nordover er ikke akkurat rett ved vestlandet...

God vurdering! Å gjøre slike vurderinger fortløpende på tur minsker sjansen for uhell. Det hjelper jo om man kjenner forholdene og vet hvordan det ser ut der når det er bart. Er jeg ukjent og det er greie "omkjøringsmuligheter" så går jeg i hovedsak rundt. Spesielt om man er alene så er det vanskelig å sikre seg på en god måte. Vi gjorde samme vurdering under en tur på Sørøya for et par år siden. Da kollapset deler av broen mens vi stod og snakket om sikkerheten ved siden av den:

Min erfaring med turer med egne unger opp gjennom har dannet følgende erfaringsgrunnlag: Jeg planlegger ALDRI dagsetapper på forhånd. De blir til underveis. Vi (de) har på forhånd blitt enige om hvor vi skal, men noen dager går man langt, andre dager er dagsformen slik at de ønsker å slå leir tidligere enn dagen før. Ref:

Finmarksmyggen er i hvert fall ikke spesielt glad i Bugstopper/Bugsaway/InsectShield-bekledning refreshet med enten permetrin eller den Cactuz-varianten de hadde (har?) på apoteket. (Jeg har uansett il noen år til i boden) Permetrin på spruteflaske funker fint det også. Aldri merket noe på huden når vi har brukt den som finnes på Felleskjøpet.

Under helgens tur til Finnmarks nordligste furuskoger så gikk det plutselig opp et lys ifht at det ikke bare går an å ta bilder av furuskogens innbyggere, men ganske "spennede" bilder av furuskogen i seg selv...

Ja. Har brukt både Catus og Permetrin fra felleskjøpe tidligere til å friske opp "anti-bugs-bekledning" og det hra fungert utmerket begge deler...

Det kommer an på hvor man ferdes. Selv om jeg ferdes en del over tregrensa sommerstid så er det ikke så ofte vær med mye vind så vi bruker Syperlight på de aller fleste turer. Vinterstid så bruker jeg et Svea for litt mer ekstremt vær, men vinterstid er det også fare for å måtte ligge og vente ut været pga manglende sikt og whiteout og da ønsker jeg flere detaljer som kraftig telt på min side av marginene.

Måtte sjekke raskt for 2-manns da vårt 3-manns oppleves som veldig lang liggelengde da jeg på 184cm som oftest har sekken i fotenden og fortsatt ikke skaller i motsatt ende, og ja; 2-mannsutgaven er også lang innvendig: Pro-utgaven er i fullpris bare en 1000-lapp billigere enn superligt, men til gjengjeld ca 1,2 kg tyngre. Den tusenlappen hadde jeg personlig ofret. Ville dog uansett sjekket ut kampanje rundt om før telthandler i den prisklassen. Selv 20% monner godt på totalen. Jeg har etter å ha sverget til tunnell-telt i årevis konvertert til Reinsfjell sommerstid da muligheten for åpen dør på hver side gjør noe med gjennomluftingen og sovekomforten sommerstid. Spesielt for oss som bor i midnattsolens rike der det stedvis er vrient å gjemme seg for sol på teltet det meste av døgnet....

Alukano i forhold der du kan treffe stein på bunn i stryk osv er direkte farlig. Har sett flerer tilfeller av det ved padling i elv. Alu "biter seg fast" i stein med de ulemper det medfører. Har sett 2 tilfeller der Ally har gått i bunn og man bare gynger seg over steinen så kanoen bare sklir over, mens alu-kano bråstopper. Faren er da at den f.eks dras ned bak. Var et tilfelle i Alta-elven der alu-kanoen stopper på en stein der andre bare sklei over, blir trukket ned bak og bare bretter seg rundt steinen. Passasjerer og bagasje forsvant bare nedover med strømmen.