Espen Ørud

En litt grå dag i påskeskogen gjorde at fuglene fikk hvile litt i fred og kameraet fikk være med til noe av skogen som gutta til Adolf ikke brant opp på 40-tallet:

Reke til forrett...?

Funksjon er viktigere enn vekt for å si det sånn. Hjelper ikke med lettvektsgreier om det ikke gjør jobben (både til tur og foto eller en kombiniasjon av de 2). Når det er sagt så kom vel EF 100–400 mm f/4.5–5.6L IS USM i 1998 og var foretrukket av flere jeg kjenner som fotograferte fugl og rådyr allerede da. Husker ikke når fastobjektiver fra 400 og oppover kom, men det var i hvert fall tidligere enn 2010 med forholdsvis god margin. De var tilgjengelig lenge før Canon gikk digitalt på speilrefleks. Selv var jeg på en Canon 30D og en 100-300 fra Sigma allerede i 2006. Det ga (sammen med en 1.4x converter) greit spillerom. (Tilleggsinfo. Extender med tredjepartsobjektiv påmontert gir ofte autofokusproblemer, spesielt om det er noe nedblendet. Sånn intilfelle noen skulle tenke at dette er den kjappe fasitløsningen til høy brennvidde)

Jeg er tilhenger av lavvo og har mange mange døgn i lavvo de siste 20 årene, men har i det siste sett nytten av flere typer moderne telt med tilnærmet rette vegger og stor takhøyde. Det gir større utnyttbar plass. Både på bakkenivå og også ifht at det er flere steder å henge ting uten at det er i veien når ting skal tørkes osv. Så blir det en vurdering ifht terreng og vær da jeg tenker at lavvoens konstruksjon og utprøving gjennom mange mange år har noe med stabilitet i vind osv å gjøre.

Det er noe eget med sånn nattstemning i fjellet og rød/gule telt som trigger lølelsene og lysta til å rekke en tur til før vintern slipper taket her nord. Her har påsken blant annet blitt brukt til å jakte på en "titting" som pleier å stikke innom på denne tiden av året på veien mot Svalbard/Grønland. De er jaggu ikke enkle for de sitter ikke stille lange tiden av gangen. I og med at som regel opptrer i flokk så er det også ganske skvetne. Litt som når rypa flokker seg på høsten. Det blir veldig mange øyne som holder vakt og det holder at en av dem skvetter så forsvinner hele gjengen. Fikk likevel et par tellende resultater og håper på flere før sesongen for disse brått er over:

Her får jeg en følelse av at du enten har spurt en AI-tjeneste eller kommentert utenfor kunnskapsområde. Jeg bruker mest en Canon 5D til min fotografering og får derfor den påtrykte brennvidden uten "noe tillegg". Jeg har en 70-200 f2,8 som jeg i de aller fleste tilfeller finner for kort til dyrefotografering. Har derfor en 60-600 som jeg utrolig nok også finner litt kort om man skal nærme nok på dyr som ikke er tamme. Bruker derfor ofte en kombinasjon av kamuflasjebekledning og/eller skjul for å kompensere for manglende brennvidde. Og enda ender jeg i en del tilfeller med å croppe bilder en del for å få den komposisjonen jeg ønsker. Eksemplevis denne rakkerfanten jeg møtte i fjor sommer (fotografert på 600mm):

Påskeaften ble to gamle parafintravere tatt i bruk for å lage nydelig utendørs middag.

Så lenge både underlag og dyne er solide isolatorer så kjør på. Jeg har tykkeste dyna du får tak i omtrent på hytta og det hender det er -30 inne når vi kommer og har lagt meg der og holdt varmen lenge før det blir lunk. Litt ullundertøy og varme sokker hjelper greit på. Også om dyna er noe i største laget... Ellers så kjenner jeg flere som har "øvet seg til" å være komfortable med sovepose ved å begynne hjemme i senga...

Artige diskusjoner her og etter min oppfatning har mange rett i mye. Jeg har noe erfaring med både fotografering og filming og noe innblikk i læreprossesser rundt dette. Jeg tenker at det er 2 hovedlæremomener rundt dette. Og jeg tenker at man både filmer/fotografere dårligere uten noen kunnskap/opplæring/erfaring. Man kan likevel få noen lykketreff, men jeg tenker at sjansen er vesentlig mindre. Da tenker jeg på: 1. Teknisk kunnskap om lukkertid/blender/iso/brennvidder og hvordan disse påvirker hverandre og gir forskjellige effekt ønskelig eller ei. 2. Komposisjon (3. Etterbehandlig/redigering og kunnskap om hvordan tilpasse til forskjellige medier) Prisen på utstyret spiller nødvendigvis ikke noen rolle, men i ytterkantene av yteområdene vil man kunne få noen utfordringer. Med kunnskap om 1 vil man kunne lure kameraet til å gjøre det du vil i stedet for hva kameraet vil. Spesielt nyttig når forholdene kan være utfordrende. (Slik @Kristian V. er inne på over her) Med kunnskap om 2 vil man hyppigere skape severdig materiale. Med kunnskap om 2 vil man også enklere kunne skape severdig historiefortelling med bare ett bilde f.eks. som andre har vært inne på over. Dette har rett og slett med hva øyet gjerne oppfatter som slitsomt VS severdig å gjøre og kunnskap om dette. Med kunnskap om (3) vil man mye oftere kunne gjøre råopptak som ender i god produksjon uavhengig av om det er stillbilder eller levende. Så jeg tenker at dersom man tenker at man skal være en formidler på noe vis så er det nyttig å lære seg noe om dette uansett. Det er i hvert fall mye viktigere slik jeg ser det enn å måtte ha siste utgave av ethvert kamera. Det er myyyye bra kameraer på bruktmarkedet rundt om... (Og så tenker jeg at dersom man er totalt uinteressert og ønsker effektivisere noe så kan du godt hoppe over 1 og 3. Jeg kjenner flere som ikke aner bak og frem på en blenderåpning som tar gode fortellende bilder fordi de har god forståelse for fungerende komposisjoner)

Kamerahuset vil også spille en del inn her. Selv bruker jeg opp til 600mm på fullformat på ca 30 mpx. Har du hus på samme mpx, men f.eks 1.6 crop så kommer du en del nærmere med samme objektiv. Uansett vil man tenke at man ikke kommer nærme nok Så kommer det an på hvor lommeboka setter grensen for lyssterkt objektiv på 500mm+ begynner å stjele litt av hobbybudsjettet... Selv har jeg gått for budsjettversjon som ikke er så lyssterkt, men som har detaljskarphet som overgår det jeg hadde forventet. Om man bruker det riktig. Og så er det selvsagt en vurdering opp mot hva du skal bruke bildene til. For til nettbruk/skjermbruk slipper du unna med å klippe vekk ganske mye av de 30mpx f.eks. Like mye reduksjon i størrelse tåler ikke bildene om du skal opp i store skarpe utgaver for å hente på vegg.

Kjøper sekk fra Fjellpulken eller modifiserer en annen ved å feste på ringer.

Om noen trenger og husker det etter påske så tror jeg jeg har nok til alle primusene mine i 5 mannsaldre fremover og sikkert kan klippe av en bit og distribuere i posten til noen som trenger å fikse slikt på en primus eller 2...

Jeg har en Bergansbukse for vinterbruk med seler (bib) som har kneputer innebygd. Men har hatt disse 10 år+ antakelig så modellen er i neppe tilgjengelig lengre, men de har altså hatt slike i hvert fall. Ikke skallbukse, men "tolag" der innerdelen er delvis mesh slik jeg liker det egentlig og litt typsik Bergans fra den perioden i hvert fall. Ettersom kneputene er mer vanntett enn buksa så har dette reddet undertøyet fra å bli bløtt når man står på kne eller setter kneet ned i overvann eller lignede så mange ganger at jeg frostår TS sin entusiasme for denne produkttypen. Hadde ikke tid til å tråle alle buksetypene til Bergans nuh, men du kan jo kikke...

Det holder egentlig at dunbuksa har det Eller longsen: Har laget borrelåslukking i siden på en sånn fiberpels-bukse som tidvis brukes under om det blir for kaldt med med det man startet med for dagen. Fordelen med å ha hel sideåpning på alt til å ha under er at man kan slippe å ta av skoene og likevel justere antrekket bare ved å trekke ned hovedbuksa. Spesielt nyttig vinterstid synes jeg,.

Barents har lagt ut oppdatering fra Randulf sin tur med bilder av teltet på sin Facebookside forresten....

Dette er vel ganske typisk for økonomitelt fra f.eks aliexpress osv der du får økonomikopier av blant annet MSR-telt. Noe sted spares det jo inn og et typisk sted er å la kunden sømforsegle selv. Søl noen dråper silkon/whitespirit-blanding på gulvet også om duken oppleves glatt mot undelagene dine

Min er vel 2,9x3 meter om jeg ikke husker det feil. Jeg har byttet ut de fleste bardunene og strammerne ja, men så skal det også sies at jeg allerede har en stor rull med bardunsnor stående etter å ha reparert og modifisert oppsett for flere tarper, telt og lavvoer. Ellers så er ofte bakken dårligere enn pluggen sånn festemessig for de fleste oppsett. Derfor spikker jeg ofte en solid treplugg spiss i en ende og banker ned i bakken om noe skal forankres skikkelig. Og/eller legger solid med stein på festene:

Vindstyrken vil avgjøre dette. Et midtfeste vil klart avlaste ifht å få seil-effekt. Jeg har hatt en DD SuperLight Tarp hengende sammenhengende i 3 mnd to år på rad som tak over en bålplass før den tak kvelden (trolig som følge av et en gren eller kvist traff den ved et feste i hjørnet) så selv de tynne tåler mer enn man skulle tro. Dette var såpass imponerende ifht at jeg hadde trodd den skulle ryke i vind lenge før det at jeg umiddelbart kjøpte en ny. Den er førstevalget til teltturer som skal kombineres med tarp på noe vis for min del.

Det hjelper å sette de på skrå, ja - derfor vi gjør det, men vinden er ikke alltid så snill at den ikke skifter retning. F.eks ble min satt opp for en tørr frokost utenfor, men tatt ned igjen før kvelden. Den hadde nok forsvunnet om vi ikke hadde gjort det da vinden både økte og snudde. Så mange ideer som kan virke gode i teorien er ikke alltid like gode/enkle i praksis. At vi snakker om mye vindfang i stor tarp = de blir store seil = de blir utsatt for mye krefter. Selv ved moderat/lite vind var det bra løft i den riggen jeg har bilde av over. Og det er spikket tykke treplugger (synes så vidt i nærmeste hjørnet av mitt første bilde) som er banket ned med en stokk for å holde det hele på plass. Og her var det egnet underlag som holdt godt på plugger. På sandgrunn f.eks er det enda mer utfordrende. Derfor er anbefalingen min normalt mot en mindre og lettere tarp - både fordi sekken blir lettere og fordi det er mindre utfordring pga størrelsen på flaten. Det er derfor jeg presiserer at eksempelbildene mine viser en noe større tarp enn jeg normalt ville lagt til formålet, men at det er bilder som viser godt nytten av et midtfeste og riggmetode Men så kommer det også an på hvilke(t) bruksområder man skal ha tarpen til. Jeg har som nevnt et greit utvalg og de største er i utgangspunktet valgt som hengekøyetak da man ved litt regn og vind er avhengig av litt størrelse for å sikre at det ikke blåser vann inn i hengekøya. Men da har man typisk både trær å forankre tarpen i og i tillegg midtline så selve riggingen blir ganske anderledes: Ved telting i skog vil du jo kunne dra samme nytte av mer håndfaste greier å feste tarp og barduner i. Det er mer i åpne flater som både mine og Marius sine eksempler viser at det er vanskeligere å forankret det hele på en sikker måte... Men som nevnt over så er det mot nedbør eller sol jeg normalt skjermer. Vin har jeg uansett god ly for inne i forteltet. Spesielt om man legger en sekk eller lignende for å dekke det som evt vil snike seg inn under duken.

Midtfestepunkt på tarpen er til min bruk veldig nyttig. Jeg bruker tarpen ofte uten mulighet for "ridgeline" (midt-line) og da er det veldig nyttig med feste på midten. F.eks slik (det står et Helsport Fjellheimen 2 under tarpen der : Dette var rigging for å få skygge fra midnattsola. Samme tur slo det om til litt nedbør og det ble rigget om til tørt uteområde foran inngang: Dette er Revir Oslo sin tarp Hegn på 3*4 meter. Den er noe større og tyngre enn jeg normalt ville tatt med til ren telttur da det skal barduneres og plugges ganske kraftig for å holde den størrelsen på plass om det blåser litt. Jeg ville uansett ikke prioritert tarp for å lage le-vegg. Du har le bak teltet uansett. Tarp for min del prioriteres enten for skygge eller nedbør. Når det er sagt så skal det nevnes at Hegn Tarp har pleid å være mye tarp for pengene og jeg har 3 som jevnlig er i bruk til at fra hengekøyetur til tak ala det over her når turene i inkluderer alt for lang bæring. (Og så er jeg såpass "heldig" at jeg har vel totalt ca 6 forskjellige tarper og kan velge litt etter hva som passer best til hver enkelt tur)

Det er for øvrig utrolig hva som går på et paris-brett bare det ikke er for kronglete forhold. Tror vi bare veltet 1 gang med denne lasten...

Jeg har Helsport sin ovn, men har kompiser som har stor Winnerwell i samme vektklasse og hadde nok valgt den i dag pga den ekstra kosen/lyset med vinduer, MEN pga vinduene krever de også at du er mer forsiktig med dem under transport osv. Tipper jeg totalt har fyrt opp ekvivalenten til 50-100 sekker ved i min ovn så har litt erfaring. Har også testet lette titanovner. Ideelt sett skulle jeg hatt 1 lett titan og 1 solid (Helsport/Winnerwell) for å ha muligheten til fyring også når det er litt lengre bæring osv. Erfaringen fra diverse ovner sier: Skal du ha varme om natta så må du putte i jevnt og trutt. Det eneste som gjør at du til noe grad kan fyre sjeldnere er om du pakker inn ovnen i solide klebersteinsplater eller lignenede, noe du uansett ikke orker å drasse med. (Jeg kjenner et jaktlag som ligger samme sted langt innpå fjellet hvert år som har fått fraktet inn dette og sier det hjelper noe, men at de aldri hadde giddet for enkeltturer eller om det bare hadde vært for et par år) Størrelse på ovnen har lite å si ifht om du må fyre oftere eller lignende fordi du uansett ikke kan fylle en større ovn med ved. Det vil nemlig med nesten 100% sikkerhet gi deg et hoppende rødglødende monster av en ovn og badstue i taltet/lavvoen. Så ikke la deg lede til å tro at en større ovn vil gi deg mer fred om natta. Det en større ovn gir er mer kokkeplass på toppen og mer varm flate, men disse flatene blir like fort kalde når fyringen dør ut som en mindre ovn. Her ville jeg normalt postet et par illustrasjonsbilder av både kos i lavvoen og en rødglødende ovn, men jeg holder akkurat nuh på å omorganisere ca 120.000 bilder og filorganiseringen deres til skybasert løsning så får ikke tilgang til dem akkurat nuh før de er ferdig synkronisert med sky. Får nøye meg med et fra Insta så lenge i stedet: Eller se tidligere tråd:

Tau/stivt - kommer veldig an på terrenget. I flere av mine turområder hvor det er flatt så holder det greit med tau. I områder der det er lengre nedkjøringer osv foretrekker jeg stivt. Det er spesielt ved lange eller bratte nedkjøringer jeg ikke kan fordra å bruke tau. Du kan for så vidt lage "stivt drag" selv ved hjelp av f.eks elektrikerrør og tau i en noe mer økonomisk variant enn de ferdige: https://www.fjellfedre.no/2018/02/guide-diy-paris-expedition-pulk-fjellfedre-edition/ Jeg opplever at du kan laste mer med Transport enn Paris, men når det skal sies så har jeg tynt bra last opp i en Paris også om det ikke er for kupert eller for lange strekk...

I turberedskapens navn tørket vi 38 bananer i går. Det ble 1072 gram ferdig tørket. Lagt til lageret for tur og andre uforutsette hendelser... Dagen før speket, tørket og røyket vi 64 reinsdyrhjerter. Også dette til lageret for tur og andre uforutsette hendelser. Kjekt med eget røykeri...

Kan kanskje legges i "Youtube-tråden" det alle andre slike anbefalinger ligger?