Espen Ørud

Nope - blir fortsatt sag på meg noen år til

Var en fin øvelse dette for på 600mm brennvidde så har man ikke all verden å gå på i dybdeskarphet og er derfor avhengig av at fokuspunkt treffer. Og det kan faktisk gi stor forskjell ifht om fokuspunktet treffet på øyet eller på vingen eller brystet litt avhengig av hvordan de sitter. Ang bakgrunnen så er det faktisk en av grunnene til at jeg er litt bevisst på hvordan jeg sitter osv og at jeg typisk benytter klær med "vintercamo" nå og mer sommernøytrale klær senere. Bonusen er at det gjemmer deg en del for dyra også. Avstanden her er ca 6 meter og det er så nære jeg typisk kommer disse uten å lage et fotoskjul eller lignende. Da hjelper det noe med klærne nevnt over. Men da skal man også sitte rimelig rolig. Det igjen gjør at man gjerne må legge en plan for hvor de vil lande/sitte slik at man ikke må svinge kameraet for mye rundt. Det morsomme er at man blir kjent med de forskjellige artene på en nærmere måte og hvordan man må oppføre seg ifht dem. Av fuglene som er lite skvetne og ganske trygge på oss er granmeis, kjøttmeis, lavskrike osv. Så kommer grønnfink, dompap, bjørkefink osv som er typisk mer skvetne, men som også blir tryggere og tryggere. Nøtteskrike er forholdsvis skvetten, men kan også komme ganske nær om man sitter halvskjult og/eller helt rolig. Kråke/ravn/skjære er rimelig skeptiske og dukker typisk ikke opp før man har vært skjult en stund og stikker typisk avgårde på små lyder som lukkeren på kamera osv. Så objektiv er Sigma sitt Sigma 60-600mm f/4,5-6,3 som jeg blir mer og mer imponert over påmontert et Canon 5D mk IV, noe som gjør at jeg ikke får noe mer enn 600mm ut av objektivet. Det er litt uklart om det aktuelle bildet er tatt på f6,3 eller f7,1 da det ble vekslet litt underveis for å se evt forskjeller og bli bedre kjent med objektivet. Det er fortsatt ikke midtsommer her nord så det er typisk ikke så lenge med fotolys, så jeg driver med gjerne med lukkertider på 1/60 eller lengre akkurat nå så da er det stødig stativ og også bruk av "åpent speil" som gjelder da det på 600mm faktisk er merkbart at kameraet beveger seg hårfint når mekanikken til lukkeren beveger seg, derfor er denne satt ut av spill ved at jeg bruker åpent speil med de utfordringer det medbringer når det skal fokuseres kjapt og uten store bevegelser. Men man får det tilbakebetalt i detaljene, f.eks. For som Scott Kelby en gang sa: "De 3 viktigste faktorene for sylskarpe bilder er: 1. Stativ 2. Stativ 3. Stativ"

Så var det tilbake til Finnmarks furuskoger borte i Porsanger. (Kan anbefale @tshansen å trykke + på bildet et par-tre ganger for alle detaljer, ble forholdsvis skrapt og fint av hele pippipen)

Bergans har en som kanoen går oppi.... ..., men du skulle kanskje ha den oppi kanoen?

Dette er litt som med "hvor langt er et tau"? F.eks hadde jeg knapt fått med meg noe annet om jeg skulle hatt med meg min vinterpose i sekk. Jeg har overdimensjonert syntetisk pose med noe ale Clim= -25 ºC. Sp det kommer litt an på utstyret du har også Og så pleier jeg være talsperson for størst mulig sekk. Dette er basert på mye av de Tessatroll nevner over her, Jeg er alergisk mot å ha utstyr utenpå sekken og skal helst ha alt oppi. Det gjør at det er mindre sjanse for at ting plutselig har ramlet av og også at regntrekk osv normalt tilpasset sekken greit går på, Noe som kan være en utfordring når man har slengt på et par liggeunderlag, reinskinn osv utenpå sekken. Det fordrer selvsagt at den store sekken ikke har vesentlig tyngre egenvekt enn en mindre, På forholdsvis lette sekker som Osprey osv så er det ikke sekkens egenvektforskjell fra 85 til 100+ liter som velter lasset. I stedet for å ha en hel rad med sekker i boden så bruker jeg stort sett min 100+l-sekk til det meste. Også dagsturer. Så får den mye bredere bruksområde, brukes oftere og får ned pris/tur-ratioen ganske kraftig. (Når det er sagt så foretrekker jeg i 99,32% av tilfellene pulk vinterstid.)

Trådstarter snakker om store dråper oppe på soveposen, jeg kan ikke se for meg noe annet enn at dette er kondens i tak innvendig som drypper ned i løpet av natten. Jeg svetter i hvert fall aldri så hardt at jeg får dråper utenpå posen!! Tiltak: 1. Bedre lufting. Jeg vet ikke hvor TS vintertelter, men selv i sprengkulde har jeg som regel ikke lukket de øverste 20-30 cm av døren til innerteltet. Det gir ganske stor åpning. Med mindre det er stor fare for snøføyke inn så er ventiler osv som åpne å regne. 2. Stramt oppsett og bardunering av ytterteltet. Dette gir mindre bevegelse også i innerteltet og vil redusere regnet fra evt kondensdråper i taket. 3. Ha -25 i innerteltet. Ved -15 og nedover opplever vi stort sett at det er rim i innertaket og ikke dråper. Rimet skraper vi bare av når vi våkner og før det blir lunk i teltet og det blir fare for at det smelter....

Det er tørka og røkt reinhjerte som skal i kaffen. Alt annet må komme av misforståelser eller feil i oversetting

Som sagt så fungerer det OK med barnepulk med omdefinert bruksområde, men siden det finnes billigere, lettere og bedre alternativer så er det ikke der jeg ville lagt igjen sparepengene. Jeg nevnte vel at jeg byttet ut min så fort yngste gikk på ski selv? Rakk likevel både dagsturer og helgeturer med den først og måtte sjekke nuh om minnet sviktet meg for jeg hadde et minne av at den ALLTID var full uavhengig av tur og et filmminne fra da jeg hadde tid til å tulle rundt med kamera samtidig med at jeg var på tur hinter om at jeg hadde rett:

Det er grunn til at jeg byttet barnepulken i en skikkelig pulk så fort ungene var vokst ut av den. Trangt, dårlig plass og upraktisk. Da er det vesentlig billigere med en parispulk og presenning eller fjellduk å pakke i...

Om du får de nærme nok hverandre så kan du feste dem med tau eller hva som helst egentlig. F.eks har vi bare brukket draget på midten (standard fjellpulkendrag) og lagt dette over den fremste og hektet fast et par stropper ved et par anledninger. Det enkle og raske er ofte det beste.

Du skulle sjekket utstyrsliste på Gearchecker først vettu.... 😉 Ah, nei det stemmer. De tenker ikke at vekt er så viktig og skal dessuten basere seg på hva produsent og butikk oppgir...

Grunnen til at de fleste av oss som tenker litt på hva utstyret i sekken veier til sammen har veid det selv og har egne excelark er hovedutfordringen dere kommer til å få når dere skal inkludere vekt. Det er så mange eksempler på at oppgitt vekt for et produkt i nettbutikk ikke stemmer med faktisk vekt. Derfor veier vi selv. For mange produkter i turkategorien er produktet delt opp i enheter. Og man kan selv velge hvilke av disse som er med på hver enkelt tur. F.eks telt. For flere telt og lavvoer har jeg typisk pakkeliste delt opp i: Stenger/sommerplugger/vinterplugger/innertelt/yttertelt. Fordi det er varierende hva man har med. Pga dette vil dere aldri få velfungerende sider/lister ved automatisk uthenting av vekt. Pakkeliste har 2 hovedfunksjoner: 1. Sørg for at du ikke glemmer noe viktig 2. Sjekk hvilke vekt du må bære/trekke Sånn jeg opplever det har dere ingen av de 2 hovedfunksjonene en pakkeliste skal dekke. Det dere har er derfor et helt annet produkt som ikke har noe med pakkeliste for tur å gjøre. Det dere har er et prisjaktverktøy for den lille delen av kommersiell handel som dreier seg om turutstyr. Dersom det er pakkeliste dere ønsker å lage har dere begynt i feil ende. (Foruten å ha arbeid som dreier seg å finne feil og logiske brister har jeg også en del erfaring med logistikk og sortering av mengdeinfo, bygging og drifting av nettsider og er ofte på tur. Har også en innbygget trang til å si fra straks man ser logiske feil som man sjelden klarer å fortrenge)

Testet alle linkene jeg fant oppover og de lastet kurant ned som Word-dokumenter her... Blant annet denne: (Dette er bare en bildedokumentasjon av at filen fungerer / link til selve filen ligger mye lengre opp)

Ja, det kunne man. Vi prioriterer det ikke. Vi har i så fall en tarp over en uteplass som ikke er direkte knyttet mot lavvoen. Så kan vi sitte der om vi vil være ute. Om vi først vil være inne prioriterer vi sjelden å sitte med døra åpen likevel.

Nå spørs det hva du tenker på ifht varmekilden. Skal du få noe særlig strålevarme fra en lavvoovn må du fyre såpass hardt at den blir rødglødende. Jeg hsddebikke giddet å bruke dette. Vi bruker mye flat bålpanne med rist som kanter eller solostove på hytte/platting/hagen og det er førstevalget i de aller fleste tilfeller det skal nytes litt varme. Dersom du bare skal ha varmekilden til å koke/steke så vil lavvoen fungere ok. (Har både lavvoovn, ca 10 primuser, 2 størrelser solostove og 3 varianter av bålpanne så har litt erfaring med diverse)