peik

Havkajakk! Har både kano og havkajakk. Kajakken blir valgt på 90% av turene. Eneste fordel med kano er at man kan ta med mer last og er greiere med barn som ikke er så ivrige etter at padle mer enn et tak i ny og ne.

Jaja, han går jo rundt med kanoen i bølger som hadde vært helt greie med havkajakk, og må svømme til land. Griseflaks at kano, bag og årer driver i land på nærmeste strand og ikke blir knust til pinneved mot skjærene. Spørs om ikke kamerateamet har en fingermed i spillet...

Friluftsliv er så mangt, både en halvtimes rusletur i nærmeste skog og ukesturer i villmark. Mange som er ute i kulda om vinteren, og da trenger man varme, vindtette klær. En av debattantene her greide seg året rundt i all slags vær i en softshelljakke fra Cubus. Så hardfør er dessverre ikke jeg. Tilbringer mye tid i Valdres og der er 15-20 minus ganske normalt i desember og januar. Sitter ikke inne av den grunn...

Mye overdreven bruk av sitat gjør denne tråden ekstrem lang og tung... Ellers mange gode momenter. Bra utstyr av god kvalitet kan vare livet ut. Teltet mitt er 30 år. En kano over 40 og sekken 18 år. Det er fullt mulig å finne bra utstyr til en billig penge på bruktmarkeder (f.eks. Readys skimarked), loppemarkeder og på Finn.no. Mange som kjøper fullt utstyr de brukert par ganger før det blir liggende. Typisk for f.eks. kajakk og toppturski. At man skal bli skremt fra friluftsliv pga utstyrsjag er leit. Går sikkert an å starte i det små og kanskje låne eller leie for å finne ut om det er en aktivitet man liker eller ei.

Har ikke sett en eneste sau i Femundsmarka nasjonalpark eller i Rogens naturreservat. Bare masse tamrein. Litt ironisk med en belgisk fårehund som ikke liker nærgående sauer. Du får være glad du ikke har en alaskan malamute. De spiser vel gjerne så nærgående sauer.

Det er bra at prisene har kommet ned på edruelig nivå. Avansen har vært alt for høy. Har sett at prisene på fjellsportutstyr har ligget på mellom 50-70% av norsk nivå i Frankrike. Jeg kan ikke se noen grunn til at det skal være slik, annet enn at norske forbrukere har en lei tendens til å akseptere alt for høye priser. Det er fullt mulig å bestille fra mellomeuropeiske forretninger på nett.

Hvis friluftslivet består av noen få kilometers tur med mulighet til rask retrett til en varm hytte eller bil, har trådstarter rett, men er man på langtur og blir overrasket av storm, regn eller ekstrem kulde har ikke trådstarter rett.

Enig var på Uranostind forrige vinter. De som gikk på randonneeski slet godt de 15 kilometrene inn til toppen, men suste ned på et blunk. Åsnes Sondre Telmarkski med telemarkbindinger med helstropp fungerte som et greit kompromiss, dårligere glid enn vanlige fjellski pga dårligere spenn, men mye stødigere nedover. Både randonneegjengen og resten hadde en fantastisk naturopplevelse. Tror den ekstreme prisen på randonneeutstyr skyldes at det er forholdsvis nytt på markedet i Norge. For et par år siden fantes det knapt nok utstyr til under 20.000, men nå ser det ut til at det er mulig å få seg fullt utstyr til 10.000 på slutten av sesongen, riktignok uten feller og staver. Man trenger vel det og? Synes ikke det er noe galt i å kjøpe dyrt utstyr. Diskusjonen her gikk på om det var nødvendig. Har for eksempel to kajakker og to kanoer selv. Det er ikke "nødvendig", men som med alt annet utstyr, det lages forskjellige varianter til forskjellig bruk...

Hvis hverdagsklærne er anorakk, vindbukser, ullundertøy, ullgenser, gamasjer, vindvotter, slalåmbriller og regntøy i sekken, kan man sikkert greie seg bra i fjellet i en vinterstorm. Er for så vidt enig i at det er en overdreven fokus på utstyr. Du trenger ikke nødvendigvis randonneeutstyr til 20.000 for å bestige en topp. Et par telemarkski fra loppemarked til 150 kr kan gjøre samme nytten.

Ikke nødvendig å kunne eskimorulle. Mange havkajakker er greie å komme opp i også etter å ha falt ut av kajakken. Man snur kajakken riktig vei, åler seg opp bakfra, smyger beina ned i cockpit og lenser ut vannet med en tom isboks el l. Det er greit å ha øvd på dette før man får bruk for det. Har forøvrig aldri gått rundt på sjøen, kun ved utfordring av naturkreftene i strie elver med skikkelige stryk. Holder man seg langs land i stort sett bra vær bør ikke risikoen vær så stor med vest og overkommelig svømmedistanse til land, spesielt ikke om man er flere i følge. Og så må man selvfølgelig kle seg etter forholdene. Med spruttrekk, tett kajakkjakke og sydvest holder man stort sett varmen. Har padlet i ned mot -5 uten å fryse.

Lei en stødig havkajakk så blir du bitt av basillen.

Joda, stemmer at det er noen utedoer på Langåra. Det er øya på yttersiden av Middagsbukta og Nesøya. Skogerholmen ligger utenfor Langåra igjen og er nesten uten trær og busker. Med havkajakk er det fint å krysse over til Nesoddlandet med øyene Steilene og Ildjernet. Fint å telte på Steilene.

Om du vil padle på sjøen med kano, kan skjærgården i Oslo, Bærum og Asker være et alternativ. Her er det relativt lunt. Muligheter for telting på f.eks. Langåra og Skogerholmen i Asker. Foretrekker forøvrig kajakk på sjøen og på store innsjøer.

Finnes ingen ødemark i nærheten av Oslo. Man vil alltid se veier, folk, hytter, kraftlinjer etc. Støtter noen av de tidligere forslagene her som Langen, Setten, Fjorda. Stora Lee på grensen mellom Sverige og Norge, øst for Halden er en fin innsjø. Nordenden av Øyeren er også et fint området med Glommadeltaet ved Fetsund og muligheter for avstikkere i Nitelva, Leira og Glomma, men dette området veksler mellom urbant, industriområder og Amazonasstemning i deltaet. Vassfaret kan være villmarkspreget, men her skal det være tøffe bæringer eller trilling mellom vannene. Har ikke vært der selv. Helt nord i Nordmarka treffer man heller ikke mange. Fra Tverrsjøstallen (tar av fra Jevnaker) til Katnosa er en fin tur som kan ta et par dager. Et annet utgangspunkt er Damtjern opp fra Åsa. Her kan man padle til Storflåtan, Vesleflåtan, Heggelivann, Skamrek. Det mest villmarkspregede området jeg har vært og padlet må være Rogens naturreservat øst for Femunden. Bålreglene der var vel at det var lov å brenne bål senhøstes, men ikke lov å samle ved. Man må altså ha med ved selv. Vi løste dette ved å telte 10 m over på den norske siden av riksgrensen. Møtte ingen andre mennesker på to dager. Kun en og annen koie og noen tamrein som minnet om mennesklig aktivitet. Nok en gang vil jeg anbefale boka " Hundre padleperler" av Øystein Køhn. Masse gode forslag og turbekrivelser her.

http://www.youtube.com/watch?v=R0lNSDKBGac http://www.youtube.com/watch?v=s2SEM_6vlSY

Poenget mitt er at det finnes andre alternativer. Har man bare en helg eller noen få dager til rådighet er kajakk et greit alternativ for å få mye ut av kort tid og redusere sjansen for å bli liggende værfast. Det er ikke alltid man har en uke eller to til rådighet.

Man blir jo verdensmester i villmarksopplevelser...

Kano: plass til masse last, går sakte, farlig på åpne vann med vind Kombinasjonskajakk hav/elv: tåler masse vind og bølger, kan padle en del stryk, begrenset plass, går dobbelt så fort som kano Jeg bruker begge deler. Er på mange turer med barn, og da er kanoen det naturlige valget. Kano padlet med kajakkåre er også et greit alternativ om bare en i kanoen padler. Ellers så er det flere som legger ut på langturer i kajakk: http://knollogtottogenbadeand.blogspot.no/ http://m.youtube.com/watch?v=N9Mr3lH7L88

Kajakker av plast er så robuste at de kan slepes mellom vannene som en pulk. Slipper å gå flere turer og å pakke om. Bare å hoppe ut av kajakken og slepe til neste vann. Når det blåser frisk bris ligger man værfast med kano. Med kajakk går det som en lek.

Etter en runde i Rogens naturreservat i helgen kan jeg trygt slå fast at kajakk er et bra alternativ. På store innsjøer som Rogen er det sjelden særlig behagelig eller trygt med Ally. Med kajakk dupper man fint i bølgene og man sitter varmt og godt. En flott runde far Kæringsjøn - Krattelsjøn - Uthussjøn - Skedsbrostugan - Rogen - Reva og tilbake via Rogen. Flott i marka på høsten og ingen mygg. Eneste vi traff underveis var et par som var hyttevakter på Skedsbrostugan, og noen folk på Kæringsjøen.

Ett døgn i ekstremtempo i kajakk, to døgn i effektivt tempo, tre-fire i avlappende turtempo i kano. Det er ca 38 km om man drar korteste veien fra Kærringsjøn til Femunden (Røosen).

Et angrep fra dyr kan utløses nettopp av at man har med hund. F eks elg, ku og ulv angriper gjerne hunder. Mange hunder skaper farlige situasjoner med en provoserende og utfordrende adferd. Største trussel i så måte er andre hunder. Ellers er det gjerne de minste dyrene som er farligst, flått, malariamygg etc.

Hvis det er Røa du snakker om er det kun noen korte partier som er padlbare med en vanlig kano. Letteste er å bære hele veien fra Roasten og ned til Røsanden/Femunden.

Galskap å begi seg ut i de strykene i øv del av Trysilelva med Ally eller lignende. Dette er for godt utstyrte elvepadlere med bananformet kano med oppblåsbare flyteelementer foran og bak. Bare å ta en titt på videoen fra NTNU-gjengen. Denne type kanoer er mest egnet: http://m.youtube.com/watch?feature=related&v=G3C012SCPCs

Vanligste utgangspunkt er Käringsjön, Sverige. Du kommer dit enten via Drevsjø eller Røros. I Røa er det ikke mulig å padle særlig lange strekk annet enn for ekstremsportutøverer. "Hundre padleperler" av Øystein Køhn og "Femundens villmark" av Lars Monsen og Trond Strømdahl gir mange nyttige tips og råd om turer i Femunden. Ellers finner du mye her også ved å søke litt. Prøv å søke på Røa, Rogen, Elgå, Femunden.