whistler

Jeg ville satset på en forholdsvis stor powerbank som du lader enhetene med. Powerbanken lader du mens du går med solcellepanel på sekken. Til en slik langtur ville jeg satset på anerkjent merke, f.eks. Goal Zero. De har bra greier som holder det det lover! Tenk på at du sannsynligvis ikke får gode værforhold hver dag og velg en powerbank som holder noen dager uten lading. Sjekk f.eks ut: https://www.fjellsport.no/goal-zero-sherpa-50-adventure-kit.html

Følger denne. Skal også ut å handle feller. Det jeg har fått for meg foreløpig er 45mm bredde og syntet til vått føre / grov bruk og Mohair til tørt fint føre.

Foreløpig har jeg ikke brukt skumunderlag under, men jeg har det med på vintertur i tilfelle punktering eller om Exped-underlaget skulle bli for lite. I tillegg er det kjekt å ha et skumunderlag til bruk uten for teltet og forsåvidt inne også ved siden av Expeden. Da har du lunere en lunere plass ved siden av soveplassen. Har ikke hatt kaldere forhold enn ca -15 foreløpig, men jeg tror det holder i massevis ned til -20. Skal på Dovrefjell neste helg og satser på under -20 da så jeg får enda mer erfaring med det i virkelig kalde forhold Jeg ser ikke helt poenget med 9cm utgaven, men det er smak og behag. 7LW er i utgangspunktet stort og tungt nok når man skal bære sekk. Skumunderlag veier lite og er forsåvidt greit å stroppe utenpå sekken. Jeg bruker nå pulk på vinteren og da har jeg ikke nevneverdige plassproblemer

Har bare en tur med den foreløpig, men syntes den fungerte veldig bra! Lett å børste av og kaste inn i teltet. Sparer tid når det er surt og kaldt. @AK74:Det er veldig god plass i beddingen. Jeg får Exped Downmat 7LW, Mammut Tyin Exp, stor du jakke og bukse og mye mer inne i trekket. I tillegg er det god plass i lommene på utsiden (HD utgave).

Støtter opp om Helsport Reinsfjell Superlight. Har brukt dette mye det siste året, også på høyfjellet i dårlig vær. Ellers må jeg si jeg sikler litt på MSR Hubba NX (Nye enmannsutgaven) og vurderer det sterkt til soloturer i 2016, men jeg er usikker på om det kan bli i luftigste laget i dårlig vær på høyfjellet..

Litt svett blir man uansett. Poenget var at om man skal på langtur i kulda er det smart å prøve å ikke gå seg svettere enn nødvendig. Om du har telt med tørkeloft og bruker brenner i teltet er det mulig å få en viss tørk men det tar lang tid. Et annet alternativ er å putte dem i soveposen, men da flytter du i utgangspunktet bare fuktigheten til soveposen. Jeg er ikke særlig fan av den løsningen, men på korte turer kan det jo fungere. Brynje har også en woolnet-variant jeg syntes fungerer meget godt til aktivitet, så er det nevnt

Kan trygt anbefale Mammut Tyin Exp ihvertfall. Denne posen er for varm når det er varmere enn -10. Jeg ligger ihvertfall godt og varmt i denne uten ullundertøy eller sokker ned til -20. Særlig mer sovepose for cirka 2000,- mener jeg det er vanskelig å få tak i. Riktignok er den volumiøs og tung, men det spiller liten rolle så lenge du ikke skal pakke den ned i sekk

Bare å komme seg ut Dagali er veldig ålreit område for å teste seg litt. Massevis av muligheter i alle retninger og forholdsvis flatt som passer fra for meg som ikke hadde så mye erfaring med å trekke (forholdsvis) tung pulk.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger!

Breheimen er en suveren bukse, syntes jeg. Jeg har hatt to-lagsbuksa i sikkert 10 år og brukt den mye året rundt, men etterhvert som jeg har fått flere bukser, blant annet Norrøna Svalbard Flex1 er Bergans buksa stort sett i bruk i den kalde årstida. Til det bruket syntes jeg fortsatt den er meget god.

Selv om jeg har vært på sporadiske vinterturer tidligere har jeg aldri tatt steget ut og prøvd meg på telting over tregrensen vinterstid. Tanken har imidlertid modnet en del det siste året og jeg bestemte meg i høst for at denne vinteren skulle det bli flere turer, såfremt jeg syntes det var ålreit og taklet kulden greit. Fant derfor ut før Jul at jeg ville ta en testtur rett over nyttår for å finne ut om kunnskapene og utstyret jeg hadde holdt mål. Jeg kikket litt rundt etter egnede områder og det var ikke så mye å velge i når kritieriene var over tregrensa og nok snø til å gå på ski med pulk uten å kjøre landet rundt. Jeg satt til slutt igjen med Dagalifjell og Haukelifjell. Valget falt på Dagalifjell der jeg har vært på hytte noen ganger før og er litt kjent. Dagalifjell ligger øverst i Numedal i Buskerud fylke og grenser til Hardangervidda Nasjonalparks østre del. Dagalifjells høyeste topp er Fjellbunuten (1340 moh.) mens det meste av platået ellers ligger på 1000-1100 meter. Det er cirka 3 timer å kjøre fra Vestfold, så det passet bra. Planen var å finne et sted noen få kilometer fra bilen for å kunne ha forholdsvis enkel mulighet til å avbryte om været skulle bli for dårlig. Samtidig ønsket vi oss litt vær slik at vi fikk testet oss og utstyret skikkelig. Vi fikk alt vi hadde håpet på! Fredag 1. Januar reiste jeg og Tor Erik oppover Numedalen. Jeg plukket opp Tor-Erik på Hvittingfoss rundt 11.00 etter å ha kjørt en ekstratur tilbake til Tønsberg for å hente det glemte pulkdraget (gratulerer til meg). Rundt 14.00 sto vi klare på parkeringen litt nord for Ånevannet. Planen var å følge skiløypene litt innover for så å ta en avstikker ut av løypene for å finne en rolig camp uten for mye folk forbi. Når vi starter er været brukbart med lite vind og lettskyet. Jeg bruker barnepulken som transportpulk og merker at det er uvant at den er såpass tung, men det går igrunn overraskende greit. Venner meg raskt til den og finner et greit tempo som fungerer uten for mye rykk og napp. Feste er det imidlertid så som så med. Jeg har satt på kortfeller og det viser seg snart at limet ikke er all verdens lenger. Fellene løsner stadig vekk, særlig når jeg må ta fiskebein i motbakkene. Stopper innimellom og setter dem på igjen, men det varer sjelden mer enn 500 meter. Vi kommer oss imidlertid til Hovdeseterbakken og jeg setter ut bakken med friskt mot. Like over toppen kommer pulken som et prosjektil og drar meg ned for full telling. Det setter imidlertid ingen demper på stemningen og jeg er raskt på beina igjen. I bunn av bakken bryter vi ut av skiløypene og går videre vestover. Etter kort tid finner vi en fin leirplass rett før det lille 1074. vannet sør for Perstulhovda. Vi kommer frem litt før det begynner å skumre og setter raskt opp teltene. Vi har med hvert vårt telt på denne turen da begge ønsker å teste dem i litt tøffere omgivelser. Jeg har et Bergans Helium Dome som jeg forsåvidt har testet en del før, men ikke der det hører hjemme, i høyfjellet vinterstid. Tor-Erik har et nyinnkjøpt Husky Fighter han er spent på å teste så da har vi hvert vårt. Det er ofte greit å ha hvert sitt telt uansett så lenge man ikke skal gå langt. Da slipper man eventuelle gnisninger når det kommer til leggetider og rot fra turkompisen. Med teltene vel oppe rigget vi oss en liten sitteplass ute i mellom teltene. Enda var det rolige vindforhold og bare 7-8 kuldegrader. Det ble tilberedt Tor-Eriks hjemmelagde pytt i panne, bestående av poteter, bacon, flesk og bacon og litt mer bacon. Smakte fortreffelig! Etter maten dro han jammen opp en liten kaffepresse og lagde nypresset kaffe av egenmalte bønner. Nesten i grenseland på tur og særlig i vinterfjellet, men du verden så god kaffe. Vi satt ute litt, prøvde etterhvert å ta noen «telt i mørket» bilder med litt varierende hell. Det var et lite slør på himmelen som gjorde at det ikke ble de mest spektakulære bildene. Vi begynner etterhvert å bli kalde og trekker inn i teltet mitt for litt ljuging og prat om turer og utstyr. I 10-tida går vi hvert til vårt og finner etterhvert soveposen. Jeg har i et par år hatt en Mammut Tyin Expedition pose til vinterbruk og hver gang jeg har brukt den har jeg syntes den har vært for varm. På denne turen tenkte at jeg skulle få testet den skikkelig og tror kanskje det er kaldere enn det faktisk er denne natta. Legger meg i tynt ullundertøy og sokker og merker med engang at det ikke nytter. Av med alt sammen, allikevel svetter jeg i posen. Må vedkjenne at jeg ikke hadde trodd jeg skulle ligge å svette i soveposen på Dagalifjell i Januar, men det er altså under 10 kuldegrader. Natta blir litt oppstykket da jeg stadig våkner våt av svette. For første gang skulle jeg ønske meg noen flere kuldegrader.. Når jeg våkner morgenen etter har været som var meldt slått til og det snør og blåser ganske kraftig i kastene. Slapper en stund av i posen men må etterhvert ut å gjøre det man gjerne må på morgenkvisten. Det blir en forholdsvis kald opplevelse å gå fra den (i overkant) varme soveposen til snøføyke og 10-12 sekundmeter vind. Trekker raskt inn i teltet igjen og fyrer igang brenneren. Litt varm solbærtoddy og noen ostesmørbrød, samt en pakke med bacon går med. Vi avventer litt og i 12 tida tar vi oss sammen, får på oss skia og tar ut for å få luftet oss litt. Vi begynner med en liten tur rundt kammen på Perstulhovda og tar oss bort til toppen av Dagali Skisenter. Noen ivrige alpinister kommer opp med heisen og suser like fort ned igjen. Vi snur og begir oss mot Hovdeseter igjen. Her tar vi skiløypene mot Torsetlia og kjenner snøen piske mot ansiktet. Friskt og deilig når man får gått seg litt varm på ski. Fra Torsetlia går vi mot parkeringen der bilen står for å plukke med oss litt mer fuel til primusen og tar skiløypene tilbake samme vei som vi gikk inn fredag ettermiddag. Det ble en fin liten runde på 10-12 lette kilometer, uten pulk eller sekk. Vel tilbake ved teltene finner vi fort ut at det blåser for mye til å sitte ute og kose seg. Det kommer noen skikkelige kast og jeg kjenner jeg må ha mat etter skituren. Vi trekker inn i hvert vårt telt og får opp varmen med primus og lager oss litt mat. En REAL-pose og en melkerull går ned på høykant før jeg trekker over til Tor-Erik for å sjekke ut Husky-teltet fra innsiden. Her sitter Tor-Erik og tester litt på brenneren sin. Når den blir varm starter den å pulsere, som om fueltrykket varierer voldsomt og effekten blir derfor lav. Han finner imidlertid ikke ut hva det skyldes og det må nok testes mer hjemme på benken. Været holder seg stabilt ganske dårlig og det er vi egentlig ganske fornøyde med, siden vi ønsket å få testet oss og utstyret i litt tøffe omgivelser før vi begir oss ut på lengre vinterturer. Fortsatt ikke særlig fristende å være ute så vi trekker over i teltet mitt for et slag poker og litt snacks. Etter noen runder har nok Tor-Erik noen flere vinnerhender enn meg, uten at noen av oss teller veldig nøye. Kvelden kommer og vi slapper av litt hver for oss før det er natta. Jeg sitter og leser litt og koser meg med varmen fra brenneren. Temperaturen ute har droppet en god del og det syntes jeg er helt topp. Da slipper jeg forhåpentlig å svette meg gjennom en natt til. Taktikken i kveld er å gå ut en siste tur litt tynnkledd for å være litt smågrøssen når jeg går i posen.. Høres merkelig ut, men det funket bra! Litt motsatt av det man vanligvis gjør, men sånn er det når posen er ment for temperaturer godt under 20 minus! Søndag morgen våkner jeg ikke før halv ni og har sovet mye bedre. Temperaturen er nok rundt 15 kuldegrader ute. Inne måler jeg drøye 10 før jeg fyrer brenneren. Det er litt mindre vind men det snør ganske kraftig. Etter å ha mannet meg opp en halvtimes tid kommer jeg meg ut for å gjøre det nødvendige ærend. Jeg finner raskt veien tilbake til teltet og tar en solbærtoddy og slapper av litt før jeg begynner så smått å pakke sammen. Jeg pakker alt klart i teltet før jeg lemper det ut i pulken og tar ned teltet. Jeg fikk en såkalt «Arctic bedding» til jul. Denne viser seg å fungere svært bra. Poenget med denne er at liggeunderlag og sovepose ligger ferdig inne i trekket og man kan bare lempe det ut og inn av teltet og stroppe fast på pulken. Dette vil garantert være knallkjekt når man skal sette opp teltet i skikkelig ruskevær . Man lemper inn alt man trenger i ett kolli og kan krype ned i posen på rekordtid! I tillegg har beddingen lommer på toppen som gjør det enkelt å ha tilgang til viktige ting underveis. Terningkast 6! En kort skitur senere er vi tilbake ved bilen og konkluderer allerede med en særdeles vellykket tur. Takk for turen, Tor-Erik! Les turrapporten på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/arets-forste-tur-dagalifjell-1-3-januar/

Støtter @tronn på forslaget om Skrim. Perfekt for en slik type tur!

Når det er såpass kaldt ville jeg nok hatt et skumunderlag under. Da tror jeg du ville fått en helt annen opplevelse. Når det er sagt er Downmat suveren når det blir skikkelig kaldt. Jeg har svært gode erfaringer med Downmat så langt. Senest i helga hadde jeg nattetemperaturer ned mot -20 og underlaget var akkurat like godt og varmt. Har med bamseunderlag i backup i tilfelle punktering, men det har sålangt fått ligge ved siden av

Randsonene rundt Hardangervidda har muligheter. F.eks. Dagali eller Haukeli?

Har skrevet et lite innlegg om mine erfaringer med Exped Downmat 7LW etter lengre tids bruk. Kanskje nyttig for noen som er i markedet for nytt liggeunderlag? Hvorfor har ingen sagt det før? Jeg har ligget vondt i årevis uten at noen har sagt at det faktisk finnes svært gode, oppblåsbare alternativer. Jeg har levd i den tro at oppblåsbare underlag var kalde og ubrukelige. Det var inntil jeg ble tipset om Exped Downmat. Exped Downmat er som navnet indikerer isolert med dun. Dun har den store fordelen at det gir mye isolasjon i forhold til vekt og Downmat kan brukes selv på de aller kaldeste dagene. Det er lett å være skeptisk til en luftfylt madrass. Vil den holde? Jeg har opp gjennom årene prøvd flere såkalte «selvoppblåsbare» underlag som har gått lekk relativt fort. Etter lengre tids bruk er Exped-underlaget fortsatt tett og det viser ingen tegn på svakhet. Har absolutt ikke vært forsiktig med det og bikkja både går over det og ligger på det uten at det har gjort noe. Materiale virker rett og slett svært robust. Dette er etter min mening god nok grunn for å ikke gå for ultralight varianten. Mange som kjøper denne ender allikevel opp med et ekstra trekk for å beskytte underlaget og da går vinninga opp i spinninga vektmessig, mener jeg. Apropos vektmessig. Dette er ikke noen lettvekter. I LW utgave som jeg har veier det ca 1100 gram. Jeg mener allikevel at vekta forsvares på grunn av den ekstreme komforten den tilfører teltlivet. Med dette underlaget sover man godt og våkner uthvilt og klar for en ny dag. Bruk Underlaget er forholdsvis kompakt nedpakket, men posen er i minste laget. Når man pakker det sammen er dunene ganske «fluffy» og det tar litt tid å pakke det godt nok til at det går ned i oppbevaringsposen. Å pumpe opp underlaget gjøres ved å benytte hendene på en innebygget «håndpumpe». I praksis et kammer med skumgummi der man med håndbaken tetter ventilen når man trykker ned og presser luften inn i underlaget. Det tar litt tid å pumpe opp på denne måten, men er man litt kald er det en fin aktivitet for å få opp varmen. Jeg bruker 4-5 minutter på å pumpe det opp på denne måten. Underlaget kan selvfølgelig også blåses opp med munnen men det anbefales ikke da man blåser fuktig luft inn som kan kondensere og få dunene til å «kollapse». Exped leverer en pumpesekk som nok er et bedre alternativ men det har jeg ikke kjøpt og testet enda. Når underlaget er pumpet opp og du legger deg på det kjenner du med engang forskjellen. Det kjennes ut som du «får» varme fra underlaget. Isolasjonen er virkelig noe eget. Man ligger utrolig godt og underlaget er med på å jevne ut små ujevnheter som gjør at du ligger godt. For meg som er 190cm høy er LW akkurat passe. De fleste vanlige underlagt er ca 180cm lange og gjør at beina blir liggende utenfor. Dette underlaget er 197cm langt og 65cm bredt. Bredden gjør at armene kan hvile på siden av kroppen uten å «dette ned» på bakken. Det syntes jeg er undervurdert og gjør at jeg ligger bedre. En annen viktig ting som jeg syntes er verdt å nevne er selve designet med langsgående luftkanaler istedet for tverrgående kanaler som er mer vanlig. Når et underlag får en viss høyde, som det faktisk er med 7-9 centimeter er det alltid en fare for å skli av og bli liggende utenfor i løpet av natten. Underlag som for eksempel Therm-a-rest sine syntes jeg blir ustabile å ligge på og det er fort gjort å skli av. På Expedunderlaget syntes jeg dette problemet er eliminert da de langsgående ytterste kanalene gjør at man holdes innenfor selv om man flytter litt på seg i løpet av natten. Chair Kit. Som tilbehør fra Exped får du et såkalt chair-kit. Dette kitet gjør leirlivet enda mer komfortabelt. Mange vil sikkert le av det, men det får de bare gjøre. Chair-kitet gjør om underlaget til en suveren stol som gjør at du sitter godt. Særlig ålreit syntes jeg det er å bruke det inne i teltet når det er dårlig vær. Om man skal oppholde seg over lenger tid i teltet er det ikke særlig behagelig å ligge hele dagen. Med chair-kitet kan du sitte behagelig oppreist å lese kart, bøker eller spise. Er du ute etter den beste turkomforten, året rundt er dette definitivt underlaget for deg. Sammen med en god sovepose er dette det som virkelig gir deg god komfort på tur. Innlegget på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/langtidstest-av-exped-downmat-7lw/

Jeg er veldig interessert i den for Nova. Sender deg en PM

Helt suverent! Kjenner det dirrer i kroppen

Jeg tror dessverre ikke kravene dine er enkle å innfri. Gjør som mange andre har endt opp: Ett lett tresesongstelt og et mer robust vintertelt. Jeg har et Reinsfjell SL som er jeg er meget godt fornøyd med, men hadde ikke brukt det på vinteren. Til det er det for "luftig" og lett.

Veldig bra! Dine fortellerevner står ikke tilbake for Monsen Får lyst til å lage video neste tur selv!

Jeg kjører den i første omgang som den er, uten sete og vindskjerm. Sjekk hos Fjellpulken så har de et kit, men jeg mener det koster nesten 1500,- og da kjøper jeg heller et Transporter 155 brett og bruker draget jeg har.

Helt suverent! Fortsett å lage film Må bare nevne underlaget ditt ikke inneholder dun, men syntetisk fyll. Uansett, suverent underlagt

Min treåring fikk i våres en Bergans Kids Komfort som vi har vært veldig fornøyd med. Har fungert veldig bra også i temperaturer rundt 0. Mye sovepose for en rimelig penge. Mener jeg ga rundt 500,- for den.

Reinsfjell X-trem 2 skal visstnok komme i 2016 etter det jeg har lest. Ser veldig spennende ut, men "overlapper" litt med Storsylen etter det jeg kan skjønne. Mulig denne modellen skal erstatte Storsylen. Ellers kan jeg varmt anbefale Reinsfjell SL til tresesongsbruk, men det var jo ikke det du spurte etter

Viking Boa Constrictor kan være verdt å sjekke ut. Gode, forholdsvis lette og varme støvler.

Dette er faktisk et undervurdert telt og det er faktisk aggresivt priset fra Bergans. Vet ikke om noen andre telt med tilsvarende egenskaper til den prisen. Jeg mener jeg ga rett over 5000,- for et år siden. Da var det et brukbart tilbud. Teltet har ventilasjon både oppe og nede. Dørene er "doble" slik at du kan regulere ventilasjonen der også og unngå snøfokk inn når du setter det opp. Stormmattene er forøvrig enorme!