whistler

Vet ikke så mye om tilgjengelighet akkurat nå, bortsett fra at de fleste har litt så som så med "sommervarer akkurat nå. Rett før vårvarene kommer inn. Ellers har jeg Osprey sin drikkeblære og syntes den er meget bra. Magnetventilen er genial. Du bare drikker og slipper å tenke på å "skru igjen krana". Følger også med en liten magnet du fester på skulderstroppen på sekken, så fester munnstykke seg der når du holder det i nærheten. Smart! Når det gjelder renhold har jeg bare kjørt gjennom den med glovarmt vann etter bruk. Har ikke sett større behov for vasking foreløpig.

Bra jobba!

Ser at du har forholdsvis mye strikk til overs. Litt snodig. Tror du kan forvente rask opprydding fra Bergans. Må være feilvare.

Har også opplevd lignende med mitt Helium Dome, men det har bare vært å trekke litt i motsatt ende for å fordele strikken mellom leddene. Jeg har opplevd at den er litt slapp i en ende og stram i en annen ende, så ved å kjapt fordele litt har det gått helt fint for min del..

Gratulerer! Et godt valg du garantert blir fornøyd med. God helg

Ikke noe problem. Brukt mitt i hele 2015, også i møkkavær på Hardangervidda. Ingen tegn til svakheter. Tørt og fint, godt lufting og stabilt i vind med tre stenger.

Takk for det! Ja, det er spennende å kjenne at man lever litt. For to måneder siden var jeg helt uerfaren med telting vinterstid på høyfjellet, men allerede nå føler jeg meg rolig og komfortabel med litt uvær og kulde. Skal si læringskurven er bratt Burgern smakte uansett fortreffelig etter noen kilometer i løssnø

Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse! Etter noen vinterturer var vi nå klare for en tøffere utfordring, turkompis @Tor-Erik-L-77 og jeg. Vi satte av helgen 19-21 Februar og planla å gå nordøstover på Hardangervidda fra Haukeliseter Fjellstue. Vi reiser oppover på fredag formiddag og ankommer Haukeliseter rundt 14.00. Planen er å prøve å nå Mannevann før det blir mørkt. Fra Haukeliseter er det en ganske tøff oppstigning for å komme opp på platået, men det er kvistet en rundløype og vi planlegger å følge denne til vi skal ta ut kursen nordover mot Mannevann. Når vi starter er været greit, men det blir etterhvert lavt skydekke, tåke og dårlig sikt. Vi følger på i den kvistede løypa og bommer litt på navigeringen slik at vi ender litt for langt vest. Det begynner å bli mørkt og vi bestemmer oss for å bare ta ut kurs litt nordover igjen og slå leir. Vel oppe en litt bratt bakke vurderer vi det slik at vi må slå leir. Sikten er ekstremt dårlig og det begynner å bli mørkt. Vi står og vurderer litt på GPSen. Ser at det er relativt slakt terreng der vi befinner oss og før jeg vet ordet av det ser jeg Tor-Erik forsvinne rett ned foran meg. Jeg kjenner jeg får puls og blir bekymret for hvor bratt det var. Vi sto rett og slett med skituppene på en snøskavel uten å se det. Det var heldigvis ikke langt ned og Tor-Erik er uskadd. Vi slår leir rett ved og tar en rolig kveld i teltet med god mat. Lørdag morgen er det fortsatt dårlig sikt og vi går først i 11-tida. Vi er ved godt mot og tar oss nordover. Været skifter veldig og det går fra god sikt til ekstremt dårlig. I perioder må vi stoppe opp og vente på at tåka skal sige bort. Det er en god del stigning og vi skjønner hvorfor folk på vi traff på Haukeliseter sa at vi kom til å bli gode og varme. Når vi kommer opp i skaret mellom 1469 og 1393 høydene er sikten dårlig, det blåser og det snør. Vi må sjekke GPSen kontinuerlig for å være sikre på trygg kurs og må i perioder nesten føle oss frem med stavene. I utgangspunktet var tanken å komme oss opp til Storhellervatnet, men vi har brukt altfor lang tid i det dårlige været. Vi kommer imidlertid trygt frem til Mannevann i god tid før det blir mørkt og setter leir på sletta noen meter fra "vannkanten" sør i Mannevann. Ingen vits i å jobbe mot været, nå er det bare å kose seg i teltet til været blir bedre. Søndag morgen våkner vi til kraftig vindvær og snø. Det har kommet en god del snø i løpet av natta og sikten er lik null. Vi får en oppdatert værmelding hjemmefra via Inreachen min og den er ikke akkurat lystig. Det er meldt 16-18 m/s vind og snø hele dagen. Vi tar umiddelbart avgjørelsen om å bli liggende denne dagen. Å ta seg videre er like sjanseløst som å komme seg trygt tilbake til Haukeliseter. Vi nyter derfor en rolig dag i teltet kun avbrutt av korte lufteturer. På turen har vi med isbor og pilkeutstyr og trosser etterhvert vind og snø for å prøve isen. Det ligger anslagsvis 1-3 meter snø ute på isen og vi finner et sted med minst mulig snø. Etter å ha gravd oss ned starter vi å bore. Overraskelsen er stor når vi borer boret helt ned uten å komme igjennom isen. Det er rett og slett mer enn halvannen meter is! Vi får imidlertid vann i hullet og fyller flasker og termoser, så slipper vi i det minste snøsmeltingen. Slukøret trekker vi inn i teltet igjen, blander oss en solbærtoddy med litt attåt, fyrer primus, spiser og koser oss. Livet værfast er igrunn ganske ålreit. Dagen går overraskende fort, været er like dårlig og det er ingen tvil om at avgjørelsen om å ligge var riktig. Mandag morgen er været definitivt bedre. Litt tåket fra morgenen, men ingen snø og mindre vind. Vi forbereder avgang og rundt halv elleve er vi klare for turen tilbake til Haukeliseter. Vi starter optimistisk, men har ikke tenkt så mye på konsekvensene av all nysnøen som er kommet. De to siste dagene har det kommet anslagsvis en snau meter med løssnø. Allerede på sletta mot stigningen opp fra Mannevann skjønner vi at dette blir tungt. Vi synker igjennom og pulken kjennes blytung i løssnøen. Vi jobber oss oppover og må tråkke sidelengs for å klare å trekke pulken oppover. Vi bruker 2 timer og 20 minutter på den første drøye kilometeren... Vekselvis er det litt mer avblåst, men det er skikkelig tungt de første tre kilometerne. Plutselig får vi øye på tre personer med pulk etter stykke fremme. Vi tror de er på vei i samme retning som oss, men etter en liten stund har vi de plutselig bak oss. De har bare gått rundt en liten høyde der vi sto ned. Livet ser vesentlig lysere ut og vi kommer oss raskt i deres spor. Antar at de følte det samme og var glad for vårt spor mot Mannevann. Nå går alt så mye greiere og vi suser nedover og treffer etterhvert på kvistet løype som vi følger tilbake til Haukeliseter. Bilen pakkes og vi trekker inn på fjellstua for mat og en kald øl på meg. Det smakte fortreffelig, selv om burgeren var i tørreste laget... Kort oppsummert: Flott tur med mye vær. Vi har lært mye, igjen, og føler oss enda mer sikre på at vi har ferdighetene og utstyr som holder i vinterfjellet. På tross av noen tunge stunder i løssnøen tilbake til Haukeliseter begynner vi allerede å sysle med ideen om å krysse Hardangervidda vinterstid.. Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse!

Alle disse teltene er for tunge etter min mening. Om tanken er stort sett solobruk eller med to personer. Etter bruken du skisserer mener jeg det er dumt å bære på et tungt telt som kanskje skal bruke på en vintertur eller to. Jeg har selv Helsport Reinsfjell 2 Superlight og kan anbefale dette på det varmeste. Lett og god plass til to, selvstående og to innganger. Ellers har MSR gode, lette telt. F.eks. Hubba Hubba. Litt rimeligere enn Helsport og Hilleberg også

Jeg vil anbefale deg å sjekke ut Norrøna Svalbard Flex. Utrolig komfortabel bukse i softshell. Bruker denne vår, sommer og høst med unntak av de varmeste sommerdagene.

Planlegger en lettere sommer og har bestilt følgende: - MSR Freelite 2 - RAB Neutrino 200 - Exped Synmat Hyperlite LW

Ikke uventet dette. Kom kanskje litt senere og med et større hopp en jeg ville trodd. Legger spesielt merke til at Helsport har justert ganske kraftig.

Støtter flertallet på forslaget om Inreach. Har hatt min et års tid og har (heldigvis) ikke hatt behov for SOS-funksjonen, men det å kunne sende en beskjed hjem om at alt er bra og få f.eks. værmelding tilbake er helt suverent. Har aldri hatt problemer med den. Iridium har visstnok også vesentlig bedre dekning og kapasitet enn Globalstar som Spot bruker.

Ja, -25 er men comfort limit slik jeg har forstått det. Jeg har selv denne posen og jeg kan si at den garantert holder deg varm i -25 forutsatt at du har et godt underlag. Jeg bruker Exped Downmat og når det er varmere enn -15 syntes jeg posen nesten er i varmeste laget.

Om du skal ha dunpose med komfortemp på rundt -20 må du nok noe opp i pris. Bruker du pulk eller sekk på vinteren? Om du bruker pulk er det helt kurant med en mer volumiøs kunstfiberpose. Tåler mer fuktighet og er mye billigere. F.eks. Mammut Tyin EXP 5 season er et meget godt kjøp, spør du meg.

Bra jobba!

Takker for tips! Holmasjøen hadde vi sett oss ut allerede, så det var konge å få bekreftet at det er fin Ørret der.

Sjekk ut GSI Outdoors stekepanne. Fås i 8" og 10". Råeste panna jeg har eid. Sprer varmen utrolig bra og belegget virker svært solid. Ikke de letteste på markedet men skal man steike funker rett og slett ikke de letteste alupannene. https://www.fjellsport.no/gsi-pinnacle-10-frypan-10.html

Hei! Neste helg planlegger jeg og @Tor-Erik-L-77 en kosetur med utgangspunkt Haukeliseter. Planen er å lage en liten rundtur av det. Vi kommer opp midt på dagen på fredag og må hjem igjen på mandag. Vi håper å kunne prøve pilkestikka litt underveis. Veit det er som å spørre en same om hvor mange rein han har på vidda, men noen som har tips å dele med seg? Vi har sett for oss omtrent noe slik som vist på kartet under: Alle innspill og tips tas imot med takk

Kjør opp til Blestua. Da har du alle muligheter.

Har Helium selv. Vært både på Dovrefjell og Dagalifjell i vinter og det har fungert strålende. Neste helg bærer det til Hardangervidda fra Haukeli og teltet stoler jeg 100% på. Luftingen er meget god. Bedre enn de fleste andre telt da det har to store ventiler helt oppe som kan regulereres / lukkes innenfra.

Har ikke opplevd problemer med dette

Usikker på om Helium er mer stabilt da jeg ikke har førstehåndskjennskap til Svalbard, men Helium er et dønn stabilt telt takket være fire kryssende stenger og egen stang for å holde ut forteltet. De to "ekstra" stengene bidrar til å holde duken ute slik at det alltid er stramt og fint. Jeg har til gode å oppleve at det blir presset noe særlig inn i vind slik tunnelltelt har en tendens til.

På min Helsport-lavvo legger jeg bare topphatten rundt pipa. På piperøret som skal være i gjennomføringen i toppen er det et rør som skrus rundt pipa for å hindre varmgang til duken.

Til det bruket du skisserer støtter jeg deg på Svalbard. Bergans Helium Dome kan også være verdt å ta en titt på. Litt mer knot å få opp, men det får du igjen på stabilitet og innvendig romfølelse. Så lenge du ikke går lange turer med lange dagsmarsjer alene der det er viktig å få teltet opp så fort som mulig, i all slags vær ville jeg holdt meg unna de små, lave tunnellteltene.