snurrehaler

Jeg trur du har en der som har svelget litt mye helium, godt den er bundet fast XD

"Søk Jakke" "søk bamse" "søk fjernkontrollen" Her leker vi gjemsel - først leker vi litt med en leke, så sier jeg "sitt, bli" og gjemmer leka på et lurt, ikke så alt for vanskelig sted. Dukker opp igjen og sier "søk". Da vet de jo på en måte hva de ser etter, så kan putte på "teddy" (om det er teddy som skal finnes) om man vil at den etterhvert skal lære seg navnet på de forskjellige tingene. Nå på sommeren så er jo svømming en skikkelig flott aktivisering om du har en hund som liker å bli våt. Da får de bygget muskler på en veldig grei måte. Om han apporterer kan du jo hive uti en ball ellerno (men om han er sånn som min som bare henter når han føler for det kan det være greit å ha bundet ei langline fast i ballen).

Var noen tidligere her som skrev at man må lære å krype før man kan gå, det liker jeg. I fjor kjøpte jeg telt og kom meg ut på hele TO enkeltovernattinger med to hunder som selskap. Første natta så la vi oss et stykke bortenfor noen hytter som det ikke var folk på, men midt på lyse (midnattsol) natta så slamra det i ei hyttedør. Da fikk jeg se hva den ene hunden min var god for, han føk nemlig opp og stod i teltåpninga og bjeffa advarende helt til jeg sa at det var ok. Den andre natta stod jeg med hodelykta og så meg om rundt teltet, plutselig så jeg rett i trynet på en ULV! Jeg døde litt på meg, men kikka bort på de to hundene mine som begge lå og gnagde på noen trepinner utenfor teltet og tenkte at "Marita, nå er du teit", kikka på ulven igjen og så at det var bare en trestamme. Ikke var vi i ulveland heller, men fantasien var kjappere enn fornuften. Så jeg kryper. Jeg tror nok at det bare blir krypeturer i år også, kanskje noen helgeturer om jeg får tid. Selv har jeg aldri møtt så mye dyreliv som etter at jeg begynte å gå tur i skogen med hunder. Om vi ikke ser de, så hører vi de eller guttene viser meg spora deres. Som oftest så ser vi bare rumpa på dyra idet de forsvinner, som oftest rådyr (men også firfisle og orm). Dyr jeg ikke liker å møte på er sau (har aldri møtt ku..), de fleste stikker når vi kommer, men så har du noen teite som absolutt skal følge etter oss.. det er gøy når man har totalt 45kg hund i beltet som har veldig lyst på lammekoteletter. Så kan virkelig anbefale deg å ha med hund på tur, det føles mye tryggere - i alle fall for meg.

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Prøvde å google meg fram til denne videoen og dette foruminnlegget var det første så kom opp. Så legger videoen her i tilfelle noen senere også prøver søke den frem:

Jeg er ganske så nybegynner på ski, dvs. sist vinter var første gang på minst 10 år jeg hadde ski på beina. Dette var lånte ski som igjen ikke hadde blitt brukt på minst 15 år og jeg er sikker på at om jeg hadde snudd meg med ryggen til i oppoverbakkene så hadde jeg sklidd opp de. Det som fikk meg til å prøve var bikkja, og han er eneste grunnen til at jeg i år har lyst på et par egne ski, for vi hadde det dritgøy! Så da kan jeg jo være ganske så spesifikk på at det jeg ønsker er ski til snørekjøring med hund. Er det noen som har noen tips å komme med til hvilke type ski som kan duge? Hva skal man se etter? Skal de være lange, korte, tykke, smale? Vil gjerne ha mulighet for litt fart, men ski-skillsa mine tilsier at jeg kommer til å tilbringe store deler av tiden kavende rundt i snøen.. om det har noe å si. Det beste er vel kanskje å stikke innom en bedrift som kan ski og få hjelp av de, det blir jeg nok å gjøre uansett. Men hadde vært veldig interessant å få vite hva dere som kanskje har erfaring innen dette og prøvd ut litt forskjellig synes. Prøvde å se om jeg fant noen tilsvarende tråder i forumet, men uten hell. Om det har vært en lik tråd her før så tar jeg gjerne imot en link til den

Det blir jo bare gjetninger siden man ikke får sett hunden i selve situasjonen. Det kan absolutt være det at han er usikker på fremmede som er årsaken til bjeffingen, det blir på en måte en "Hei, her er jeg! Så ikke prøv å komme inn hit, for jeg er skikkelig skummel altså! Bare hør!" Med hunder så er det gjerne slik at jo mer høylydte de er, jo mindre alvor mener de Bjeffer han på folk og dyr som passerer om du er sammen med han utendørs?

Akitaen Tanuki var klar for å gå hjem fra Store Daltjuven da vi plutselig hørte sau og han stilte seg veldig fint opp (potensiell middagsmat jo!). Kløven ble litt skjev, men sånn skjer

Stikkord: Sol i kinnan, verdens beste firbeinte venn.

Fysj, ekle insekter :s Men man skal være bra døv om man ikke hører en sånn svær fysakk komme summende opp til øyet ditt, setter seg og legger larver..

Yikes, dobbelpost... MEN! Det skal være Euro Dog Show på Varemessehallen på Lillestrøm fre-søn (oversikt over hvilke hunder som stiller hvilken dag står på nkk.no), det er et kjempefint sted for å se på forskjellige hunderaser dere er interessert i. Noen raseklubber vil også ha stand hvor de informerer om sin rase).

Det er mange hunder som kan passe dere. Kanskje ikke de mest tynnpelsa da man kan klare seg lenger uten dekken når det begynner å bli kaldt. Størrelsemessig så er det mer hva dere gjør med hunden som er viktig enn størrelsen på leiligheten: Får de nok aktivitet ute så vil de være rolige inne. Jeg har bodd med en shiba på 12kg og en akita på 30kg på en 30kvm. leilighet uten problemer.

Har ytterst lite å bidra med, men fikk lyst til å dele at jeg for noen år siden møtte en ung (vestlig) dame på vei ned Mt. Fuji i Japan... i flip-flops. Her snakker vi en vulkan med ganske skarpe steiner, hun så ikke veldig fornøyd ut. Så det er ikke bare her i Norge man møter mennesker som kanskje skulle satt seg litt mer inn i hva det vil si å gå på fjelltur. Jeg synes du skal melde deg inn, for selv om det er 99 mennesker som står å roper ulv på Besseggen, så er det plutselig 1 der som virkelig trenger det. Da er det jo greit desto mer hjelpemannskap de har, så alle slaskene ikke vil ødelegge for den ene som faktisk trenger hjelp.

Med mange som bruker halsbånd som opplever at det ikke funker viser det seg at de har festet det for slakt, det skal ligge inntil huden, ikke slapt i pelsen. Prøvde Bravecto tabletter på mine nå til sommeren sånn bare for å ha gjort det. Bor i Oslo, så er jo ikke værste trykket, men finner ofte en og annen om vi ikke bruker flåttmiddel (også er vi ganske ofte i sørnorge på besøk). Fant ikke en eneste skaumann etter å ha starta tablettene, så stakk vi til Tromsø og der gjetter jeg på at det var en helt annen grunn til at vi ikke fant noen.. ikke så mye flått å skryte av her oppe. Blir en ny runde nå når vi kommer tilbake til Oslo. Skulle gjerne sett at det fantes noe lignende preparat til mennesker.

Jeg har en shiba og en akita. De er hovedgrunnen til at jeg har fått smaken på å tusle rundt i skogen og på fjellet. Blir hovedsakelig dagsturer, men i våres røyk siste rest av lånekassepengene på et telt og en skikkelig tursekk, så nå blir det nok litt lengre turer. De er veldig glad i sau og alt annet som kryper og går, så det blir for det aller meste turer i bånd. Akitaen bruker også å hjelpe meg litt med bæringen i kløven sin. Shibaen Kuma, 5 år Akitaen Tanuki, snart tre år: