espenmh

Jeg er ikke så veldig overasket av at Monsen selger kinavarer. Jeg skulle bare ønske at han var mer transparent om det. "Designet av" gir inntrykk av at han har hatt mye mer med produksjonen enn han har. Men la oss si at han har hatt kvalitets-sjekk og testet utstyret litt da, for å gi han litt slack. Nesten alle disse kjendis-brandsene er jo sånn, og mange av utstyrs-brandsene også. Men jeg synes det er betraktelig verre at Øyo gjør det, fordi de har bygd opp et image og et brand basert på Brødrene Øyo som sto i smia og lagde kniver og økser og det var et symbol på kvalitet laget i Norge. Ekte håndtverk. Jeg trodde de lagde tingene sine selv. Øyo er jo en produsent, og det er vesentlig annerledes enn en detaljisthandel. Til sist handler dette om at man skal være litt bevisst hvor ting kommer fra. Og så skal man ikke være så naive og stole på markedsføring. "Alt" er laget i kina, og kan egentlig kjøpes på Ali for en brøkdel av prisen. Sånn er det bare. Og så skal man Verne om de lokale håndverkerne som lager solide produkter og som koster litt mer.

Ja, det er vel så godt som denne Lars Monsen selger med kraftig påslag: https://www.alibaba.com/product-detail/Titanium-Outdoor-Cup-Titanium-Water-Mug_62007284447.html

alibaba og aliexpress er fulle av akkurat disse knivene. Det er litt vanskelig å bedømme om knivene som Øyo selger er fra akkurat de produsentene jeg lenket, men man finner lett et 20-talls kniver som er støpt på den lesten. Mitt utgangspunkt var altså at jeg hadde mulighet til å studere kniven i butikken, og den er helt identisk med kniven jeg kjøpte fra Ali. Jeg hadde som sagt også et godt inntrykk av Øyo helt fram til denne her.

Jeg leste for en stund siden en tråd på dette forumet, der det ble diskutert Lars Monsens merkevare, og hvordan nesten hele sortimentet er rebrandete kinavarer fra alibaba. Ja, ok, han er en turmann og vil jo sikkert tjene noen slanter på sitt gode navn, og lisensierer det ut. De har varer fra Aclima og noen andre brands også, men de er også rebranded om til "Lars Monsen". Men greit, man kan jo ikke forvente at monsen setter seg ned og designer sammenleggbare solcelle-ladere for turfolk som må ha mobilen ladet i fjellet. "Approved by Lars Monsen" hadde kanskje vært et bedre konsept, i hvert fall lettere å forstå. Noe liknende, men med en eklere bismak, skjedde meg i dag da jeg var på Jernia for å kjøpe noe treolje til en benkeplate. Jeg gikk forbi kniv-monteren deres, og der dro jeg umiddelbart kjensel på en kniv jeg kjøpte for noen år siden: en fake damaskus kokkekniv fra aliexpress. Den i monteren hadde alle de samme feilene jeg irriterte meg over, og som gjorde at min kniv ble nedgradert til hyttekniv. Den hadde ujevnheter og skjevheter man finner i støpte kniver, laser-skjærte damaskusmønster som stopper unaturlig ved klingen. kniven er for såvidt skarp og gjør absolutt nytten på hytta, men noen damaskus-kniv er det ikke. Heldigvis kostet den bare rundt 150kr. Den jeg så nå var altså identisk, men mye dyrere. Vel, ikke helt identisk, fordi den velkjente logoen til Øyo prydet bladet. og prisen? 1500kr. I beskrivelsen kan man lese: Jeg har i det siste kjøpt både turkniver og turøks, og Øyo har vært en av de merkene jeg har vurdert. Jeg hadde et bra inntrykk av Brødrene Øyos merkevare, men nå mister de alle sine stjerner hos meg, og jeg kommer til å være skeptisk til alt de selger. Et skrekkeksempel på rebranding av kina-bulk. Er det flere som har erfaring med dette? Disclaimer: Hvis noen kan motbevise mine antakelser, skal jeg umiddelbart redigere dette innlegget og beklage. Det er jo en mulighet at Øyo har i inspirasjon av norsk natur klart å lage en perfekt replika av en kinesisk forfalskning av en japansk gyuto-kniv. lenker: https://larsmonsen.no/product/lars-monsen-nordkalotten-foldable-solar-charger-black https://www.alibaba.com/product-detail/Hot-sale-cheap-foldabe-solar-panel_1600217928453.html https://www.oeyo.no/shop/smaragd/opal-kokkekniv-195-cm/ https://www.aliexpress.com/item/32871007460.html https://www.alibaba.com/product-detail/Kitchen-Knives-VG10-Damascus-Steel-Santoku_1600146519873.html

Tusen takk for gode svar! Jeg endte opp med SGN Jostedalen med Marker Alpinist 12 og Dalbello Lupo AX. Jeg bor i Trondheim, og må innse at klimaet her innbyr mer til toppturer sent i sesongen med tyngre snø og skare enn pudderbonansa. siden jeg fikk en veldig bra pris på Skiene (5000,- fra MOH i Hemsedal), ble valget litt lettere. Dalbello-skoene er mer av et kompromiss. Det er en litt knotete sko, som med litt fikling (forhåpentlig) funker veldig bra både opp og ned. Skoen er litt tung, men har avtagbar yttertunge (1670g med tunge 1500 uten), og bra gåutslag. Siden jeg må bytte ut de gamle bakkeskoene (Salomon Ghost, de tar inn snø under tungen), og disse funker 100% også i bakke og er kompatible med bakkebindingene mine, ble valget her også ganske lett. Håper jeg. nå gjenstår det bare å prøve pakken

takk for svar. Jeg har sett at du har postet den figuren tidligere, @Terka, og den er en veldig fin indikator, og artikkelen til ccbc er topp. tusen takk. Jeg tenker det er lurt å gå for en mest mulig allrounder som min første toppturski. så kan jeg heller spesialisere når jeg finner ut at livet mitt nå har blitt en randoboms senere. Ut i fra figuren til @Terka så ser det ut som 100mm er midt i sweetspoten for nedfarten. så dermed heller jeg mer over mot Hurrungane. spm: Hurrungane med sine 1610g, regnes de som tunge, eller er de fortsatt innenfor lette randoski? jeg snuser også på disse shift-bindingene til salomon. er det verdt å ha muligheten til å skifte til klassisk alpinsnute til nedfarten, eller er det bare hype?

Jeg har lenge tenkt på å kjøpe randonnee, og har nå bestemt meg for å gjennomføre. Jeg liker å støtte norsk industri, og synes skiene til SGN ser veldig bra ut og får gode skussmål. De jeg har siktet meg mest inn på er Jostedalen og Hurrungane. Jostedalen er lettere og smalere, Hurrungane er tyngre og bredere. Jeg har stått mye i bakke og skogis tidligere, og jeg går mye på topptur til fots, og tenker at toppturski må være genialt, og kommer til å trives både oppover og nedover, men er usikker på hva jeg bør velge. Jeg er 180cm høy og veier 85kg. jeg sikter meg inn på ski som er ca 175cm. Blir Jostedalen for lette for en god nedfart? vil de ikke kunne flyte godt i pudder og puter? er Hurrungane et bedre valg selv om de veier mer? Hva er egentlig forskjellen mellom dem? Hva bør jeg tenke på når jeg kjøper sko og bindinger til dem? Jeg setter pris på alt av input!

Vi brukte ganske nøyaktig 6 timer på hele turen. Overnattet i telt på Maurvangen rett ved. Etter turen kjørte vi rett til Brimi Sæter for kald øl og kattunger Video fra turen:

Vel, det ble tur! turrapport her: Jeg vil si at senorge.no ga en ganske god pekepinn på snømengdene.

Svært sugen på å få startet sesongen for sommerturer, så jeg etter en passelig lang og høy tur i nærhet til Trondheim. Valget falt på Stor-Skarven i Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Det er litt tidlig å spasere opp over 1000m, faren for snø er stor. Jeg spurte forumet om noen kjente snølforholdene, og ble tipset om senorge.no sine snødybdekart. Kartet viste en del snø på toppen, men stemte det egentlig da? det har jo vært mange dager med temperaturer nær 20grader og dataene senorge baserer seg på er historiske data og målestasjoner som ligger ganske langt unna. Vi prøver! Jeg fikk med meg en turkompis, og vi kjørte utover. Akkurat denne dagen var det meldt vind og regn i perioder. Vi starter derfor litt sent på dagen for å unngå de værste regnskurene, og tråkker stien først kl 12:30. Det er mye myr og veldig vått. Akkurat det er derimot ikke et problem, for det er lagt ned et imponerende arbeid i plankestier som tar oss over alle myrene opp til snaufjellet. Det går unna. Oppe på snaufjellet blir snømengdene mer tydelig, og det er flekkvis ganske mye snø. Snøen er råtten og vi går igjennom flere ganger og tråkker ned i vannmengdene som renner under snøen. Stort sett ikke noe stort problem, turen gås ganske lett og vi klarer ofte å gå rundt snøflekkene eller de er grunne og harde nok til at vi kan gå over de. Helt oppe på toppen er det snøfritt og lett å gå. Fra Stor-Skarven går den en rygg over til Litj-Skarven (den er bare 2m lavere enn storebror). Denne ryggen var dekket med store snøskavler og framstod som rimelig ufremkommelig i sommersko. Totalt brukte vi ca 6 timer inkludert spisepause og rast.

stilig, jeg visste ikke om senorge.no Veldig kult hvis dataene er pålitelige. De sier ikke noe annet enn at det er interpolert, observasjonsbasert data.

Er det kjentfolk som har vært i området rundt Stor-Skarven i det siste og som vet om det fortsatt ligger snø? Vurderer topptur med barn, men det er ikke sikkert de lar seg friste hvis de må forsere snøskavler

Flott! tusen takk

Kunne gjerne tenkt meg å redigere tittelen på denne posten, men jeg finner ikke ut hvordan

I to dager på rad har jeg gått til toppen av Jervfejllet Turen dit er en perfekt halvdagstur. Rett etter jobb pakker jeg sekken og kjører 35min opp forbi Jonsavnnet i Tronhdeim, og begir meg oppover. hele turen tar gjerne 3 timer inkludert litt rasting, litt slingring avhengig av hvem som er med meg, og om vi vil utforske Finn Pål-Stuggu. Finn Pål-Stuggu er en fascinerende helle-hule. Det er ikke en "ekte" hule, men en hule laget av en diger helle som har lagt seg slik at det bli et hulrom under, Det ligger en kiste ved inngangen som inneholder en del historiske dokumenter som utreder litt om historien om hvem Finn Pål var og om hvordan Milorg brukte hulen under andre verdenskrig som del av motstandsbevegelsen. Turen er variert, vi går opp og ned igjen i myr og skog til vi klatrer opp og kommer til snaufjellet, med en flott utsikt over Jonsvannet, Fosen, Trollheimen og Sylan, Vi starter etter jobb, og er tilbake igjen i 21-tiden på kvelden. litt salige og litt takknemlige over at det finnes slike turmuligheter rett i nærhten av Trondheim. Jeg anbefaler denne turen på det sterkeste til topptur-hungrige trondheimere som ikke finner tiden til å dra på de store toppene. På de to turene jeg har hatt har jeg vært heldig å sett to rever på kloss hold, en elg, og heiloer som ivrig beskytter sine små.