Dette var en veldig flott beskrivelse av en veldig fin tur - kanskje en av de fineste vi har?
Jeg har stor respekt for at det er vanskeligere å gå traversen når det er vått slik dere gjorde det, enn når jeg selv har gått her. Fordi mange leser denne rapporten tenkte jeg at jeg skulle legge inn et par kommentarer - og det er ikke for å kritisere (selvsagt), men for å fylle ut bildet litt:
Det er helt riktig at det er et litt ekkelt punkt til å begynne med når man skal opp på Austanbotntind S-2/2020, den sørligste 2k-toppen på sørryggen, det er det mange som har erfart. Problemet er at det er en stor rund sten man må rundt, og det er ikke noe særlig feste for fingrene, samtidig som man må trå på en hylle for å komme rundt steinen, og hyllen følger kanten på steinen. Det er da naturlig å prøve å sette føttene godt inn for å få så sikker grunn som mulig under beina. Det virker dessverre mot sin hensikt, for jo lengre inn du setter beina, jo lenger ut mot stupet kommer overkroppen (du lener deg etterhvert utover) og du får ikke støtte noe sted. Løsningen er å tråkke ut på kanten av hyllen, gjerne med hælene utenfor. Da vil du oppleve at du har fin balanse og at du kan lene deg inn mot stenen for å støtte deg. Følger du denne fremgangsmåten er punktet luftig, men lett.
Når man skal opp på pinakkelen ser det lettest ut å gå rett opp også til høyre slik dere gjorde, min erfaring er at det er lettere å holde seg på høyre siden opp. Jeg mener at du da også får du også satt bedre sikring.
Når dere gikk over svaene forstår jeg at dere sikret hele svaene med en taulengde? Det er ikke så langt - dere hadde med 60 m tau, og om man lager standplass ved begynnelsen av svaet - litt opp fra foten av pinakkelen - er det bare en taulengde over svaene. Det kan ut som at dere gjorde det litt vanskelig for dere selv ved å holde litt høyt på den siste biten. Det er enklere å holde seg litt lengre nede, bedre tak (etter min mening) i hverfall på tørt føre.... Den sikringsjobben dere gjorde som dere har tatt ned bilde fra mener jeg ikke ser forsvarlig ut, og jeg mener det var en feilvurdering om sikreren ikke var sikret på standplass. Om personen på led hadde rauset ned direkte eller sneiet innom deg kunne det endt galt, og det er hele poenget med sikringen å eliminere slike risiki. Og som Kim sier, hva om 1. sikring ikke hadde holdt og du hadde hatt 10-15 m tau ute før 2. sikring, da hadde du fått et rimelig drag nedover...? (Jeg har en oppfatning av at ulykker skjer når man avviker fra rutiner...)
Det at dere satte en fotløkke på veien opp mot V-0 er jo greit nok om dere hadde behov for det på det glatte føret, men jeg tror at dere også gjorde det litt vanskeligere for dere enn nødvendig, dere kan omgå dette punktet.
Som sagt er det vesentlig vanskeligere å klyve rundt i fjellet når det er vått - både rent praktisk, men også mentalt. Konsekvensen er - om man opptrer forsvarlig og tar hensyn til hver deltagers erfaring og psyke (slik dere gjorde) at tidforbruket øker. Dere brukte 14 timer, og jeg har brukt godt under 7 timer på tørt føre. Det er tankevekkende at en så liten gruppe som dere - med så godt vante ranglere som dere er - bruker så lang tid på denne turen. Det har fått meg til å legge inn marginer i planleggingen av helgens tur!
Ps Tusen takk for en utrolig inspirerende turrapport og for noen utrolige bilder!