Georg Ianke

Jeg pleier å ha ei pumpe i hver brennstofflaske jeg har med på (vinter)tur. Noe av grunnen til at jeg nylig bestilte min fjerde pumpe. Arctic fordi jeg ikke bruker flytende brennstoff i barmarksesongen. Da går det helst i gass, og jeg har altså to standardpumper fra før. Går flaska tom under matkok, går det raskt å tømme flaska for lufttrykk, bytte, pumpe trykk i den nye, åpne reguleringen og tenne på. Selv i sprengkulda er ny forvarming vanligvis unødvendig, noe det gjerne blir hvis jeg skal helle over brennstoff eller bytte pumpa over. I tillegg til risikoen for brennstoffsøl når du åpner en full brennstofflaske. Særlig når du er på tur, og vil ha fart på primusen igjen fortest råd, så ikke maten kjølner unødig. Er et element av sikkerhet i det også, å unngå rennende eller åpent brennstoff. Ikke minst søl på fingrene. Husker hvordan maten alltid hadde en bismak av rødsprit da jeg bukte den ombygde 111’en. Rødsprit er jo heller uskyldig. Det er ikke parafin. Ei heller bensin, selv om heptanen fort damper bort. Rødspritflaska som fulgte med hadde en grei doseringspinne innebygd, men hellekorken var dessverre ikke helt tett. Ikke med den lille flipptuten. Trangia sine hellekorker er vesentlig bedre, ja. Jeg bruker Trangia brennstofflaske med hellekork til rødspriten nå. Har i grunn sluttet med heptan/alkylat til forvarming. Vel eksplosivt. Rødspriten er roligere. Men, alle har sine vaner. Noe enes man om, andre ting står man på. Er gjerne sånn om man er mye alene på tur.

Du har visst dine ord i behold. F34 er tydeligvis 90% parafin, resten diesel og noe smøremiddel. I alle fall pr. i dag. Eller kan det tenkes at parafinkomponenten har økt betraktelig siden den gang? F34 ble vitterlig kalt diesel. Parafin brukte vi i primusen, den kunne ikke gå på annet, fikk vi høre. Altså Optimus 111. Ikke spør meg om navnet på den spesifikke varianten. Var kun en variant vi brukte. Hva Volvo felt’n angår, vil jeg ikke uttale meg med sikkerhet. Var ikke mye jeg kjørte den. Bare noen km en tur på Haslemoen. Fylte aldri drivstoff på den. Husker at den understyrte ganske mye i en venstresving langs en av småveiene rundt leiren. Hadde klampen i bånn, og doningen klarte 60km/t. Likevel skjente bilen ut av svingen helt til jeg slapp gassen. Da farten krabbet under 50 fikk dekka nok veigrep igjen til at bilen tok seg inn igjen på asfalten etter en liten tur ut på grusen. Flate veier og flatt område. Vi var tilbake i leiren etter kort tid og parkerte uten dramatikk. Bare artig å prøve, siden jeg først fikk lov.

Kjenner igjen den øverst til venstre, bortsett fra fargen på boksen. De militære var lakkert i blå. Det er også den Hiker’n jeg har observert i butikker dann og wann. Den tar imidlertid plass ja. Novaen kan du vel nesten pakke inni boksen sammen med den brenneren som hører til der. Fordelen er at du har tank og brenner sammen. Ulempen at du må helle over fra en annen dunk når tanken er tom, i steden for å bare bytte flaske.

Mye har endret seg siden jeg var i Forsvaret i 1991-1992, men jeg husker godt at vi fyrte primusen (Optimus 111) kun på parafin. Vanlig parafin, ikke renset. Opptenning skjedde alltid med rødsprit. Grundig rens og vedlikehold av primusen var nødvendig etter hver øvelse pga mye sotavleiring, som med AG3’n, som også var full av kruttslam hvis vi faktisk skjøt med "rødfisen", noe vi sjelden gjorde, av nevnte årsak. Skarp 7,62 brukte vi kun på skytebanen, skulle bare mangle. Fikk også opplæring på og skjøt litt med 12,7 mitraljøse, da med blåplast på bevegelig blink med silhuett av et småfly. M72 panservernrakett, skjøt på imitasjon av stridsvogn. Var en av få på GP som faktisk traff blinken den gangen. Overrasket meg selv der. Samt P80 Glock da jeg var innom Hærens samband en periode. AG3’n er blitt byttet ut med HK417 siden den tid, hvis jeg husker rett, og mye annet stridsmateriell er også byttet ut med nytt siden min tid. Fregattene og F35 er bare de mest berømte fornyelsene. Og skandalen NH90. Mindre kjent er at vinterundertøyet i bomullsfrotté som vi brukte, siden ble byttet ut med skikkelig vinterundertøy av ull. Skulle i grunn bare mangle. Den ubrukelige 3- lags soveposen vi brukte ble visst senere byttet ut med en militær variant av Helsport Tyin Elite. Mye av dette har jeg fra noen vinterkurser i DNT, der instruktøren var en offiser i Hæren som drev mye med vinterdrill, men ikke alt. Bilene vi brukte i felt gikk imidlertid alle på F34 diesel, enten det var M6, Volvo Felt (populært kalt "Volvo Velt" for sin "fremragende sideveis stabilitet") eller Mercedes Bentz Geländewagen. Leopard stridsvogn eller M109 selvdreven felthaubitz (selvkjørende feltartillerikanon på belter med førerhus og kanontårn, litt som en stridsvogn) for den del. I Feltartilleriet hadde vi den gang to typer felthaubitz: en stor selvkjørende, og en vesentlig mindre, som ble trukket av M6’n. Tror den lille hadde betegnelsen M105. Omtrent alt med motor gikk på F34. Den gang. Bortsett fra fly og helikoptre. Mulig Forsvaret har byttet til parafin på kjøretøyene sine senere. Sikkert ikke dumt. Den F34’n var ikke videre ren. Særlig M6’n kunne kjøre på det meste, om så motorolje eller frityrolje. Men faderullan så mye den sota. Godt den ikke er i bruk lenger. Den var visst i ferd med å bli byttet ut med en nyere Scania det året jeg var i tjeneste, slik Volvo Felt’n ble bytta ut med MB’n. M6’n fikk jeg aldri "blålappen" på, men jeg kjørte både Volvo Velt’n og særlig MB Geländewagen. Både på vei og i bush’n. Fikk gleden av å trekke løs en MB som satt fast i ei gjørmete myr da vi var på kurs for å øve hjulskift under krevende feltforhold høsten det året. Noen prøvde altså å skifte hjul på MB’n mens den stod i blautmyra. Sannsynligvis etter ordre fra kursinstruktør. Det gikk som det måtte gå. Jeg satt bak rattet i en MB på fast grunn like ved, og fikk jobben med å trekke den nødstedte MB’n ut av gjørma etter at flere hadde røket slepetauet i flere mislykte forsøk. Feilen de gjorde, var nok å rykke til før slepetauet var helt stramt. Eller å prøve å trekke MB’n rolig opp, med det resultat at de selv bare ble stående og spinne på alle fire til slepetauet røk. Den belastningen tålte det ikke. Klokere av andres feil, strammet jeg i steden slepetauet langsomt, og rykket til først da det var helt stramt, med den konsekvens at den nødstedte MB’n omtrent gjorde et byks ut av gjørma den lå sunket ned i helt til cassiset. (Litt selvskryt må være lov i blant). Pussig nok var det ingen som gratulerte meg etterpå. Kanskje de var litt misunnelige. Var nok mange av mine medsoldater der som gjerne hadde prøvd seg på den jobben i mitt sted. En av dem kom bort og prøvde faktisk å jage meg ut av bilen og overta rattet. Han var av den mer konkurranseorienterte og selvhevdende typen. Alltid noen som tror de er bedre enn andre. Da så. Han søkte seg for øvrig til befalsskolen for infanteriet ved vinteropptaket, og kom visst inn der. Jeg kjente ham fra før, som medaspirant i 8 uker ved befalsskolen for feltartilleriet på Haslemoen samme sommer. Vi tjenestegjorde sammen ved MFA- batteriet på GP den høsten. Av en eller annen grunn så han visst på seg selv som en langt bedre sjåfør enn de fleste, og tydeligvis særlig meg. Sånn kan man jo ha det. Bortsett fra dette var han en bunn real fyr. Dette var for øvrig lenge før kvinnelig vernepliktige ble vanlig, så nei, ingen unge damer med på kurset som kunne la seg imponere av en brushane. Eller av meg for den del. Bare trauste unge menn som vel mest av alt ville tilbake til middag. Ble mye venting på det kurset, og de færreste av oss var spesielt entusiastisk innstilt til førstegangstjenesten i utgangspunktet, selv om vi nok syntes det å ta blålappen på MB Geländewagen var et morsomt krydder i hverdagen. Hjulskift midt ute i blautmyra? Jeg misunte ikke dem som stod uti det og prøvde for gjeves…. De jobbet tappert. Lærdommen for oss alle var nok helst at slikt er håpløst. Får anta at det var hensikten fra instruktørens side også. Utpå vinteren kjørte vi oss fast i dyp løssnø med en slik MB. Den gang var ikke jeg sjåfør. Vi hadde en løytnant i bilen som beordret oss av den brøyta veien og ut i løssnøen et sted der det skulle gå en vei. Snøen ble imidlertid alt for dyp etter en hundre meter eller så i løssnøen, og vi brukte resten av dagen på å grave bilen ut igjen av uføret. Ikke alltid offiserene heller gjorde de riktige vurderingene. Enten rekvirerte løytnanten en BV, eller så gav han vel opp å komme seg dit han skulle den dagen. Vårt neste stopp da vi omsider fikk bilen på fast grunn igjen, var garasjen i garnisonen og deretter middagen i messa. I grunn pussig at han løytnanten ikke fikk en M6 til å trekke oss ut. Kanskje det ikke var noen tilgjengelig. Ett er sikkert: militærtjenesten gav i hvert fall mange uforglemmelige minner, og det var også det året jeg for alvor ble hekta på friluftsliv. Jeg fulgte opp med et år på folkehøyskole med friluftsliv som linjefag, og siden høyskolestudier med samme tema. Siden har jeg drevet med det.

Vel, takk for ytterligere info. Skal ta en googlerunde. Har nok ikke vært fullt så engasjert i den gamle 111’en. Synes i grunn MSR har et greit alternativ i Whisperlite, selv om jeg altså valgte å bygge den om. Skulle Katadyn klare å gjøre noe med problemene knyttet til sine nyere Optimuser, kunne det hende jeg vurderte en Nova eller Polaris igjen. Den "blå boksen" er for meg fin nostalgi og en lærerik historie fra førstegangstjenesten i sin tid, men noe stor å drasse på, selv i pulk. Alltid nok som skal med likevel. Hender imidlertid jeg savner den ombygde 111’en jeg kjøpte fra KAP i sin tid. Ble den ikke stjålet, hadde jeg sikkert brukt den ennå. Whisperlite er en god erstatning. Både Novaene, Polarisen, og ikke minst XGK EX’n, må ha en god silencer, skal de være mulig å bruke for min del. Har forsåvidt det på min egen XGK EX, men synes fortsatt den er litt for mye av en råtass på blusset. Blir fort ustabil og slukker lett når den skrues helt ned i lengre tid. Det er sjelden for lite effekt på slike multifuelprimuser. Den "blå boksen" var godt avstemt slik, og Whisperlite er likeså. Evne til god stabilitet på laveste bluss er vel så vesentlig som høy effekt for min del. Hadde for øvrig vært fint om du la ved noen bilder av de primusene du snakker om. Jeg kjenner ikke til alle de variantene av Optimus 111 som du nevner. Den nye Hiker+ høres for meg i grunn ut som en modernisert variant av gamle Optimus 111. Modernisering er ikke alltid til det bedre.

Noe sier meg at den 111’en jeg snakker om er en vesentlig eldre variant enn de du nevner. Nyere 111 er utstyrt med en brøkebrenner type Nova. Den bråker styggmye ja. 111’en jeg snakker om er forløperen til den mer moderne "111’en" du antakelig snakker om, og gikk ut av produksjon for mange år siden, før Novaene kom på markedet. 111’en jeg snakker om gikk dessuten kun på parafin. Var aldri aktuelt å kjøre den på annet brennstoff, slik du ofte kan med de langt nyere brøkebrennerne, som bl. a. Novaene, og sikkert nyere 111. Gamle 111 hadde dessuten et forgasserrør som gjorde den velegnet hele året, noe nye 111 antakelig ikke har, og derfor er best om sommeren. Begynner å bli "gæmlis" jeg, ser’u. Nesten 50. Til våren faktisk. De moderne novabrennerne kan vanskelig sammenlignes med gamle 111 i bruk og vedlikehold. Vi må vite hva vi snakker om, ellers oppstår fort misforståelser.

Slapp av. Jeg har hatt nok med 111’en å gjøre til å vite hva jeg snakker om. Men med den, som med det meste annet i livet: kjennskap og øvelse gjør mester. Kjenn din brenner før du begynner å bruke den. 111’en krever noe mer kunnskap og trening enn moderne varianter, men samtlige primuser krever øvelse i bruk. Ikke minst dem som går på flytende drivstoff som må tykksettes i ei egnet flaske. Det er nok en vesentlig årsak til at Forsvaret i sin tid hadde inngående instruksjon på 111’en, samt påfølgende standpunktprøver som måtte bestås, før noen fikk bruke den. Prosedyrene på 111 var ganske strenge. Likevel var det nok mye slendrian på øvelsene, for jeg satte i stand en rekke mishandlede 111’er ila det året jeg var i Forsvaret. Jeg kjøpte også min egen noen år etter militærtjenesten, en ombygget variant fra Kiruna Arktiska Produkter til bruk i Trangia vindskjerm. Den ideen fikk jeg som student på praksis med Sogndal folkehøyskole, på telttur med en gruppe elever i Jotunheimen februar 1996. Dessverre ble KAP avviklet for mange år siden. Primusen forsvant i et innbrudd i kjellerboden den gang for ca. 20 år siden, og da jeg ville prøve å få tak i en ny, viste det seg at KAP ikke lenger fantes. Fyren hadde sluttet å sveise disse variantene. Dermed var det tilbake til Trangias rødspritbrenner noen år før jeg kjøpte en Nova+. Den blå boksen Forsvaret brukte var jeg ikke særlig fristet på, mye pga. størrelsen. Både den blå boksen med intern tank og min ombygde variant med ekstern flaske var imidlertid ekstremt driftssikre og stillegående.

Hvilke år definerer du som Novas beste? Mine novaer var nok noen år senere enn 2000. Rundt 2010. Første var en Nova+, som viste seg å være reklamasjonsvare. Fikk byttet den i en Nova. Kjøpte siden en Nova til, men ingen av dem var noe særlig i temp kaldere enn -15°. Solgte dem og kjøpte Optimus Polaris. Skrukoblingen på den fungerte bra, gjenger som på gassbokser. Stabiliteten var imidlertid som på Novaene: dårlig. Slukket fort på lavt bluss i -20°. Whisperlite er langt bedre der. Noe sier meg at de gamle primusene gjerne også er de beste, f. eks. Optimus 111. Noe mer krevende vedlikehold og bruk, men du verden hvor stabil og pålitelig.

Bruker vindskjermen på XGK’n, men vil nok skru underlaget fast på finerplata den primusen skal stå på under bruk. På Whisperlite’n bruker jeg heller Trangia vindskjerm og adapter på brenneren. Gir vesentlig bedre stabilitet og effekt. Underlagsplata har jeg også der skrudd fast på finerplata primusen står på under bruk. XGK’n egner seg ikke særlig til montering i Trangia adapter. Krevende nok med Whisperlite, men det funker bra. Trangia adapteret passer imidlertid bra på de fleste multifueler av typen Optimus eller Primus, men er altså mer krevende på MSR sine. Lettvindskjermen tåler ellers temmelig mye bretting, og er også å få som reserve i ulike sportsbutikker, både fysiske og på nett. På sommerturer bruker jeg en liten gassprimus (GSI Pinnacle) med lett vindskjerm og ei lita finerplate som underlag. Veldig hendig, og har god effekt også i -10° med helårsgass. Hender jo at det kan krype noen grader under null i fjellet også sommerstid.

Jeg vurderte smørefett pga kuldeegenskapene, ikke pga konsistensen. Finnes smørefett som tåler -55°C, men slikt er til industrielt bruk, og tydeligvis vanskelig å få tak i i butikk. Felleskjøpet har smørefett som tåler -30°C, men ser ikke poenget hvis MSR sin mineralolje likevel tåler slik temperatur, og kanskje enda kaldere også. Så slipper jeg å ha en 400g fettpatron til stående. Har allerede en som jeg bruker til sykkelpedaler og hjulbolter, og har hatt den i årevis. Som du skjønner, så bruker jeg svært lite smørefett. Det samme gjelder motorolje. For noen år tilbake hadde jeg behov for å ha motorolje stående. Den bilen er nå historie, etter lang og tro tjeneste på mang en langtur året rundt.

Dette blir litt langt men…. Vanskelig å finne denne info på MSR sine sider. Klarte å finne noe om pump cup oil på MSR FAQ , men denne sida virker å være utløpt. Fant dessuten ut at MSR i 2001 ble kjøpt opp av Cascade Designs, og det er til deres nettsider jeg blir dirigert når jeg søker produktinfo hos MSR. Får opp flere artikkelforslag når jeg søker hos Cascade Designs, men intet nyttig. Går heller ikke an å klikke på dem for å få opp artikkelen. Fikk dog bekreftet på et generelt søk med Google: MSR pump cup oil skal være mineralolje. Fant ellers det samme som deg etter noe leting, sammenligning av Viton og Nitril o- ringer. Er en del interessant info der. Later til at MSR Arctic pump er designet for bruk ned til ca. -40°, fordi nitril o- ringer skal kunne holde fasongen ned til slik temperatur, bedre enn viton- ringer, som dog er mer slitesterke. Nitril o- ringer skal også være laget i blå fargekode, noe som stemmer med fargen på o- ringene i Arctic Pump, i alle fall den jeg har. Later til at det også kan gjelde funksjonaliteten til mineraloljen til MSR, delvis basert på ditt vitnemål. Det burde jo holde for de aller fleste, bortsett fra kanskje Vegard Ulvang og co, da de kitet seg gjennom tundraen i nord- Canada, i temperaturer mellom -40 og -50°. De sa selv i etterkant at det var "j… kaldt". Jeg har ingen problemer med å tro dem. Jeg leste et sted for noen år siden at menneskekroppen kan klare seg ned til -30° i lengre tid. I lavere temperatur vil tapet av kroppsvarme gjennom åndedrettet uansett være større enn produksjonen gjennom stoffskiftet over tid. Mao. vil vi langsomt slite oss ut og fryse ihjel ved langvarig opphold i så kalde omgivelser uten anledning til å oppsøke mer tempererte soner for tilstrekkelig restitusjon, f. eks. ved avkobling og hvile/matinntak i et godt oppvarmet telt eller ditto hytte/hus eller annen innkvartering. En bemannet ekspedisjon til Mars vil jo måtte ta hensyn til dette (I tillegg til mye annet. Er litt romfartsnerd også). Temperaturen på Mars’ overflate er jo rundt -70°. Vil anta at Ulvang og co brukte en del brensel bare på teltvarme på den Canadaekspedisjonen. Sikkert i Sibir også. De brukte for øvrig MSR Whisperlite. I alle fall i Canada. Sannsynligvis med standard pumpe, men kan jo hende de modifiserte pumpa for den ekspedisjonen. Det var vel før MSR begynte med Arctic Pump. For min del har jeg sovet ute i -30 ei natt ved Katnosdammen i Nordmarka. Elveosen der var åpen, så frostrøyken derfra beit godt i nesa den natta. Matkok og opphold ellers foregikk inne på hytta, bortsett fra noen turer i nærområdet de dagene vi var der. Temperaturen lå stabilt på -25- -30° noen dager den gangen, også på dagtid. Jeg har teltet i -25° noen netter av gangen. Påsken 2013 i Langsua nasjonalpark var kald. -10 på dagtid, stort sett -20 på natta. -25 første natta. Det var for øvrig den natta jeg fikk trøbbel med å koble brennstoffslangen på Optimus Nova til pumpa på flasken. Første tur med den primusen i slik kulde. På tidligere turer i slik kulde hadde jeg Trangia rødspritbrenner å hjelpe meg med. Tidkrevende men dog problemfri. Novaen var kul umulig, og det overrasket meg. Jeg ble sittende småkald og sliten og håndvarme slangestussen og pumpa en halvtime før jeg klarte å presse dem sammen, ikke uten smerter i fingertuppene. Da det først var gjort, gikk resten relativt greit, selv om primusen fort slukket på lavbluss. Ila. den påsken var jeg påpasselig med å slå leir og sette opp primusen før solnedgang og markant temperaturfall i lufta. Prøvde igjen da jeg kom hjem en uke senere. La brenner og pumpe i dypfryseren noen timer, tok ut igjen og prøvde å koble. Like umulig. Måtte tine en 20-30 min. i nesten romtemp. før de kunne kobles. Da var det slutt på Optimus Nova for min del. Novaene fungerer best ned til -10- -12° er min erfaring. MSR har jo forsåvidt samme koblingsproblemet med sine primuser, men der løser det seg altså med litt olje på slangestussen før du kobler. Dessuten er Whisperlite vesentlig mer stabil i slik temperatur, er min erfaring. For min del satser jeg ellers på god bekledning, sovepose og underlag, og fyrer kun til mat/vann/oppvask. Har da også tilgode å telte i -30° og kaldere. I militæret var vi jo på vinterøvelse i -25° og slikt i Finnmark en uke av gangen. Stasjonert på GP 17 km fra Lakselv. Vi hadde imidlertid vedovn i teltet i tillegg til 111’en, og rikelig med ved, parafin og rødsprit, men vedfyring da kun tillatt etter mørkets frembrudd. Befalet var ellers generelt opptatt av å unngå frostskader. Forsvaret har hatt en del leie historier med slikt opp gjennom, mye pga manglende kunnskap, sløvhet og noe overdreven macho holdning. Selvsagt kan man oppbevare pumpa innafor dunjakka mens man setter opp telt etc, noen gjør dette med gassbokser også, men er det kaldt, vil pumpa/gassboksen fort kunne bli for kald under bruk likevel. Det motsatte kan gjerne tyde på en ineffektiv brenner som gir mer varme horisontalt enn vertikalt. Whisperlite er litt sånn originalt. Den smelter mye snø rundt seg der den står, uansett plate. Det var noe av årsaken til at jeg fjernet støttebeina, bygde om med Trangia adapter og satte den inn i en Trangia vindskjerm. Det gir en skorsteinseffekt der brenneren trekker kald luft fra omgivelsene inn gjennom underdelen av vindskjermen og sender varmlufta opp mellom vindskjermen og gryta. Null snøsmelting rundt, og mer varme til gryta. Plata under brenneren er faktisk kald selv under bruk av brenneren. Krever imidlertid ei pumpe som takler forholdene. Den andre årsaken til ombyggingen er vesentlig bedre stabilitet på brenneren ved bruk av pumpa/reguleringen. Var på en av mange turer med ungdomsgruppa i DNT Oslo for mange år siden. Første natta den turen var i telt på et jorde. 26 kuldegrader. Turlederne hadde tatt med seg gassbokser og dertil brennere. Det varte og rakk selvsagt med den middagen. Vi endte med å spise den lunken. Årsaken til valget av gass, var enklere bruk sammenlignet med primus med flytende drivstoff. Dette var tross alt ungdomsgruppa. Jeg svarte med å anbefale Trangia stormkjøkken med rødspritbrenner. Idiotsikkert og fungerer greit også i slik kulde, selv om det tar sin tid å smelte snø og koke middagen. Da ble det tyst i teltet. Tror de tok poenget. På senere turer hadde de utstyrt seg med egne multifuelbrennere av typen Optimus Nova. Vi slo dessuten leir før mørkets frembrudd, så jeg tror ikke de oppdaget de latente koblingsproblemene. Når det gjelder pumpekoppens tetteegenskaper, og dermed effektivitet når du pumper trykk i flaska, er vel smøringens viktigste hensikt å holde læret pumpekoppen er laget av fleksibelt og mykt også i sprengkulda, ved å hindre at læret trekker fukt fra lufta og derned fryser, i tillegg til at olja i seg selv gjør læret fleksibelt. Fleksibiliteten gir pumpekoppen mulighet til å ekspandere når du trykker inn stempelet, og krympe når du trekker stempelet ut igjen. En tørr pumpekopp i lær har ikke den flekse- egenskapen, og blir derfor ineffektiv. Det samme gjelder en pumpekopp i gummi, som lett blir stiv i kulda, og derfor opplevde jeg dårlig effekt av pumpingen i 20 blå. Derfor har Arctic pump pumpekopp i lær. Det samme gjelder Optimusene. Det er med andre ord ikke smøringen som tetter. Ikke direkte. En så tynn olje som den MSR bruker, vil heller ikke kunne stoppe en luftlekkasje rundt pumpekoppen. Det er kanskje mulig at en godt oljet gummikopp likevel vil være noe mer fleksibel enn en tørr, siden noen påstår at det hjelper å smøre gummikoppen, men olje på en gummikopp handler vel mer om å minimere slitasje på kanten av koppen, der den gnukker mot pumpesylinderen for hvert pumpeslag. Gummi er jo i utgangspunktet ikke veldig fleksibelt i kulda, og jeg vil tro MSR ikke bruker pumpekopp i nitril, slitasjeutsatt som den er. Gummikoppen er da også sort, ikke blå, i alle fall på mine standardpumper. Ellers takk for gode tips. Har du andre erfaringer, leser jeg gjerne.

Spørsmålet er ikke så mye hvilken brenner du har brukt i denne sammenhengen, men temperaturen du har brukt den i, og hvorvidt brennstoffpumpa til brenneren din har lærkopp på stempelet. Det er det mange brennere/brennertyper som har. MSR byttet lærkoppen ut med gummi for en del år siden. Gudene vet hvorfor. Gummikopp er såpass upraktisk i skikkelig kulde, at MSR de senere år har begynt å lage Arctic Pump, som altså er utstyrt med en proper lærkopp på pumpestempelet. Den lærkoppen må jo da smøres med noe passende og kuldebestandig. For øvrig hender det jo at fossilt drevne biler ikke starter fordi motorolja er blitt for seig i kulda. Da snakker vi ekstrem kulde. Så ekstrem at bilbatteriet sannsynligvis har paja for lengst. De fleste motoroljer vil sikkert fungere utmerket under mer normal vintertelting. Jeg er imidlertid ikke videre lysten på å bruke såpass tyktflytende olje. Det begynner dessuten å bli noen år siden nå, at jeg hadde behov for å ha en dunk motorolje stående. MSR sin mineralolje virker fin, men jeg var usikker på toleransen for temperaturer nærmere -30°. Etter noen tips her inne er jeg blitt overbevist nok til å gi den en sjanse. Jeg har dessuten noen slike tuber, så jeg går vel ikke tom med det aller første. Ellers takk for tips.

Vi får anta at de o- ringene som følger med primus og pumper er egnet til formålet, selv om heller ikke jeg ser hensikten med å male o- ringene med en maling som helt greit tørkes av med et tørk dopapir. Undres hva MSR tenker i så måte. Uansett tror jeg mer på pumpekopp i impregnert lær i streng kulde, slik MSR Arctic er utstyrt med, framfor gummi, som de bruker på standardpumpene sine. Alle de nyere Optimusvariantene har pumpekopp av lær, slik 111’en hadde. I alle fall da jeg prøvde dem. Begynner å bli en del år siden nå. Synd de alle mangler det forgasserrøret de skulle hatt. Det hadde gjort dem så mye bedre og mer stabile når temeraturen synker under -20°. Samme gjelder nok brøkebrennerne til Primus. Om "mineralolja" til MSR faktisk er mineralolje er et godt spørsmål. På mine tuber står det "MSR pump cup oil". Intet om mineralolje. Jeg har også noen tuber med silikonfett fra Optimus. Olja til MSR er såpass mye mer tyntflytende at det i alle fall er vesentlig lettere å impregnere med den, enn med fettet til Optimus. Hva som smører best i sprengkulda vet jeg ikke. Shimano bruker mineralolje (påstår de) i sine hydrauliske skivebremser for sykkel. Denne skal visst tåle temmelig streng kulde uten problem. Den er nesten like tyntflytende som vann. Jeg bruker den på min sykkel, og 10-12 kuldegrader har ikke vært noe problem. Nå er jo ikke 10-12 kuldegrader det jeg kaller "streng kulde". Hva fossilt drevne biler angår, fikk jeg høre av mekanikeren som holdt min utgamle Golf i live for mange år siden, at helsyntetisk motorolje er best i kulda. Jo kaldere, jo viktigere å bruke helsyntet på motoren. Nevnte mekaniker var pensjonert fra et langt yrkesliv i Møller- konsernet, og hadde skrudd på Volkswagen hele livet. Men kanskje nettopp derfor var han vant til at syntetisk olje er best i kulda? Kan dette ha endret seg de senere år? Jeg kan ikke gi noe klart svar på hva som er best, bortsett fra at jeg ikke kommer til å prøve vaselin igjen på noe som skal fungere friksjonsfritt i kulda. Nå gir jeg MSR pump cup oil en sjanse. Om silikonfettet til Optimus/Katadyn er bedre, vet jeg ikke. Er ikke alltid produsentene treffer innertier de heller, men det får tida vise. Kanskje jeg prøver Optimus silikonfett på den nye MSR Arctic pump jeg har bestilt, så har jeg en av hver til sammenligning.

Har titta nærmere på eget materiell: Min Whisperlite universal, som jeg kjøpte ny for ca. 7 år siden nå, har to små medfølgende ekstra o- ringer til reguleringspinnen, og en større til sylinderen der brennstoffslangen skal kobles. Alle tre sorte. Dessuten tuben med mineralolje og universalverktøyet. Og en ekstra kobling for gassbokser, samt ekstra dyser for ulike brennstoff: totalt tre dyser for hhv. gass, parafin og blank bensin (heptan eller alkylat). Standardpumpen (som fulgte med) har rødmalte o- ringer. Malingen lot seg greit tørke vekk med litt dopapir. Smurte opp o- ringene igjen før montering. Pumpekoppen er i sort gummi. XGK’n hadde to rødmalte ekstra o- ringer. Begge til koblingen til brennstoffslangen. O- ringene i den medfølgende pumpen (standard pumpe) er også rødmalte. Tørket vekk rødmalingen på alle o- ringene med litt dopapir, smurte dem opp igjen og monterte dem igjen. Også denne pumpen har sort pumpekopp i gummi. Kjøpte denne primusen ny for halvannet år siden. O- ringene i Arctic pumpa jeg kjøpte for et par år siden er derimot begge blå, ikke malt. Gikk i alle fall ikke an å tørke vekk blåfargen. Fulgte verken ekstra o- ringer eller vindskjerm med den pumpa. Pumpekoppen på denne pumpa er av lær. Impregnerte læret med mineralolja til MSR, så får jeg se om jeg får prøvd pumpa i egnet temperatur noen gang. Er dessverre ikke hverdagskost med skikkelige vintre i norske høyfjell heller i vår tid. Særlig ikke temperaturer ned mot -30°. Spent på den Arctic pumpa jeg nylig bestilte. Ser ut til at Fjellsport.no får mange bestillinger om dagen, for jeg har ennå ikke mottatt e- post om at bestillingen er levert på posten. Kun mottatt ordrebekreftelse. Bestilte på torsdag. Takker ellers for alle tips og råd så langt, og får gjerne tilbakemeldinger og kommentarer på det jeg har skrevet her i denne kommentaren.

Har nettopp bestilt en ny arctic. Skal demontere både den og de jeg har fra før og se over👍🏻